Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Mikrobiologi > Introduksjon > Flashcards

Introduksjon Flashcards

1
Q

Hva slags type organisme er bakterier?

A

Prokaryote organismer som er unicellulære og som ikke har nuklær membran, mitokondrier, Golgilegeme og endoplasmatisk retikulum, og de reproduserer seg aseksuelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan kan man skille mellom ulike typer bakterier?

A

Ved hjelp av Gram-farging.
- Gram-positiv celle har en vegg som inneholder et tykt lag med peptidoglykan = lilla/blå
- Gram-negativ celle har en cegg som inneholder et tynt lag med peptidoglykan = rosa/rød

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

På hvilken måte kan man klassifiserer ulike bakterier?

A

Ved hjelp av:
- Gram-farging
- Størrelsen (1 til 20 mikrometer)
- Form (sfærer [kokker], staver og spiraler)
- Spatial arrangering (encellet, par, kjeder eller kløster)
- Aerobisk (trenger oksygen), anaerobisk (trenger ikke okysgen) eller fakulative anaerober (kan leve i både med og uten oksygen).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er viktig ved en infeksjon?

A

Sammenhengen mellom klinikken og den bakterien man mistenker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilken type gramfarging og utseende har disse bakteriene?
1. Staphylococcus aureus
2. Streptococcus pyogenes (GAS)
3. Eshceria coli
4. Streptococcus pneumoniae
5. Neisseria meningitidis
6. Haemophilus influenza

A
  1. Grampositiv kokker i hauger
  2. Grampositive kokker i kjeder
  3. Gramnegative staver
  4. Grampositive diplokokker
  5. Gramnegative diplokokker
  6. Gramnegative (små) staver
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva slags typisk klinisk bildet gir disse bakteriene ved infeksjon?
1. S.aureus
2. S.pyogenes
3. E.coli
4. S.pneumoniae
5. Neisseria meningtidis
6. Haemophilus influenza

A
  1. Bulløs impetigo (brennkopper)
  2. Nekrotiserende fascitt og akutt tonsilitt
  3. Urinveisinfeksjoner
  4. Øvre og nedre luftveisinfeksjoner
  5. Meningitt
  6. Luftveisinfeksjoner og meningitt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er spesielt med McConkey agar?

A

Selektiv for Enterobacterales p.g.a. gallesalter som hemmer vekst av gram-positive bakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er spesielt med Gentiana Violett (GV) agar?

A

Her skal ikke stafylokokker vokse og beta-hemolytiske streptokokker skal få hemolyse (beta-hemolyse)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva mener man med “ulik grad av patogenisitet?

A

Man skiller mellom bakterier som ikke er farlige for mennesker, bakterier som er i mikrobiomet, humanpatogene og høypatogene bakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvorfor er enkelte bakterier patogene for mennesker?

A
  • Evnen til å passere kroppens smittebarrier (evt. bakterier som er tilstede når en barriere brytes)
  • Evnen til å kolonisere, adhere, invadere
  • Evnen til å forårsake vevsdestruksjon
  • Evnen til å danne toksiner; endo- og eksotoksiner, superantigener
  • Evnen til å forårsake inflammasjon
  • Evne til å unngå vertens forsvarsmekanismer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Nevn noen av de viktigste bakteriene som danner infeksjoner i kroppen og hvor de gjør dette.

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke bakterier er en del av vår normalflora, og hvor sitter de?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Gi en svært forenkelt (gramfarging) oversikt over humanpatogene bakterier.

A

Gram-positive bakterier:
- Stafylokokker
- Streptokokker (inkl. pneumokokker)
- Enterokokker
- Listeria

Gram-negative bakterier:
- Enterobakterier
- Neisseria
- Haemophilus
- Pseudomonas

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er de viktigste forskjellene mellom kapselen mellom de gram-positive og de gram-negative bakteriene?

A

Gram-positive:
- Peptidoglykan lag.

Gram-negativ:
- Lipopolysakkarid (LPS) eller endotoksin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke arter er viktigs når det gjelder stafylokokker?

A

Staphylococcus aureus
- Viktigste humanpatogene stafylokokk
- Normalflora på slimhinner/hud (20-50%)
- = “gule stafylokokker

Koagulasenegative stafylokokker (KNS)
- Normalflora på hud hos alle
- Forårsaker særlig infeksjon ved å danne biofilm på fremmede implantater/kateter etc…
- Flere arter der s.epidermidis og s.saprophyticus er de viktigste humanpatogene
- =”hvite stafylokokker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan vil en stafylokokkbakterie arte seg på blodagar?

A
  • S.aureus vil ha store, glatte (“smooth) kolonier med (kan ha) gult pigment og kan ha B-hemolyse
  • KNS vil ofte ha mindre kolonier og hvitt-grått pigment
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan skiller mans.aureus fra andre stafylokokker?

A
  • Koagulasetest –> positiv
  • Massespektrometri (MALDI-TOF MS)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke type sykdomsmanifestasjoner (overflatiske) gir s.aureus?

A
  • Impetigo (brennkopper): pussfylte vesikler, bulløs vs. ikke-bulløs (ektyma, kruster)
  • Follikulitt: infeksjon i hårsekk
  • Furunkel: øm abscess i hud eller underhud, ofte utgående fra folikulitt
  • Karbunkel: Større enn furunkel, resultat av at multiple karbunkler har smeltet sammen
  • Sårinfeksjoner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke dypere infeksjoner kan skyldes s.aureus?

A

Gir pyogene hudinfeksjoner
- Celluitt (og erysipelas [rosen]): bakteriell infeksjon i hud og underhud
- Abscess: pussfylt hulrom, som og kan dannes i dypt vev/dype organer (psoasabscess, abscess i ryggvirvel)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke systemiske sykdomsmanifestasjoner kan s.aureus gi?

A
  • Endokarditt
  • Osteomyelitt
  • Spondylodiskitt
  • Artritt
  • Sepsis
  • Empyem
  • Pneumoni
  • UVI
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke toksinmedierte manifestasjoner kan s.aureus gi?

A
  • Hud: Staphylococcal scalded skin syndrome (SSSS)
  • Gastrointestinale: Matforgiftning
  • Systemiske: Toksis sjokk syndrom (TSS)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke virulensfaktorer har stafylokokker?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke sykdomsmanifestasjoner har KNS?

A

Fremmedlegemeinfeksjoner (biofilm)
- Endokarditt
- Kateter-, shunt-, proteseinfeksjoner

S.epididermidis er vanligst
- Økende sepsis hos immunsupprimerte

Urinveisinfeksjon: S.saprophyticus –> hos yngre kvinner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er biofilm?

A

Er stoffer som bakteriene skille ut for deretter å danne et matrix som de kan gjemme seg i.
- Gjør det vanskelig for A.B. å trenge inn til bakterien
- Setter seg på fremmede objekter (f.eks. kateter, proteser etc.).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva slags type antibiotikaresistens har s.aureus?

A

Beta-laktamase: Ca. 70-80% produserer penicillinase (=betalaktamase)
- Lokalisert på overførbare plasmider

Meticillinresistent S.aureus (=MRSA)
- Genet mecA koder for penicillin bindende protein (PBP) 2a
- Gjør alle betalaktamantibiotika uvirksomme
- Påvisning skjer ved koagulasetest, MALDI-TOF og PCR for genet PBP 2a

Vancomycinresistens er foreløpig sjeldent

26
Q

Hvor høy er forekomsten av MRSA i Norge (2019)?

A

MRSA i sårprøver: ca. 1.3%
MRSA i blodkultur: < 0.8%

27
Q

Hvilken type antibiotikabehandling brukes mot s.aureus?

A

Viktig med resistensbestemmelse:
- Betalaktamasestabile penicilliner; dikloksacillin, kloksacillin
- MRSA er ofte multiresistente internasjonalt, men sjelden i NORGE
- Vancomycin er ofte nødvendig ved alvorlige MRSA infeksjoner.

28
Q

Hvordan klassifiseres streptokokker?

A

Klassifisering basert på hemolyse:
- Betahemolyse = fullstendig hemolyse
- Alfahemolyse = Grønn
- Gammahemolyse = Ingen

29
Q

Hvordan klassifiserer man betahemolytiske streptokokker?

A

Lancefield:
- Lancefield gruppe A, B, C, G, etc.
- =GAS, GBS, GCS, GGS
- Basert på overflate polysakkarider

30
Q

Nevn noen eksempler på viktige B-hemolytiske streptokokker?

A

Bakteriearter:
- Streptococcus pyogenes (GAS)
- Streptococcus agalactiae (GBS
- Streptococcus dysgalaciae (GCS eller GGS)

31
Q

Hvordan diagnostiserer man streptokokker?

A

På legekontoret:
- Hurtigtest for gruppe A streptokokk-antigen

På mikrobiologisk avdeling:
- Mikroskopi
- Dyrkning
- Lancefieldgruppe (A, B, C) identifiseres med gruppespesifikke antistoff
- MALDI-TOF
- Antistoffpåvisning i blod (serologi) ved mistanke om rheumatisk feber, akutt glomerulonefritt:
-Anti-streptolysin O
-Anti-DNase B

32
Q

Hvor finner man streptokokker?

A

GAS (S.pyogenes)
- Bærerskap i hals hos barn (10-20%)
- Forbigående hudkolonisering

GGS, GCS (s.dysdalactiae)
- Normalflora i tarm

GBS (S.agalactiae)
- Normalflora i tarm

Viridansstreptokokker
- Normalflora i munn, tarm

33
Q

Hva slags klinikk og patogenese vil GAS kunne gi?

A
  • Skarlagensfeber
  • Erysipelas (Rosen)
  • Tonsilitt
  • Nekrotiserende fasciitt
  • Poststreptokokkglomerulonefritt

Suppurativ = Pussdannende

34
Q

Hvordan behandler man infeksjoner som skyldes GAS?

A

Antibiotikabehandling:
- Penicillin (GAS er alltid følsom)
- Ved allergi; erytromycin
Noe resistens, nyere makrolider neppe mer effektive
- Ved nekrotiserende fasciitt kombineres penicillin med clindamycin for å hemme toksinproduksjon

35
Q

Hvilken klinikk kan øvirge B-hemolytiske streptokokker gi?

A

S.agalactiae (GBS)
- Nyfødtsepsis, sepsis hos eldre voksne

S.dysgalactiae (GCS eller GGS)
- Kan gi like alvorlig sykdom som GAS

S.anginosus (“milleristreptokokker”)
- Små kolonier, langsomvoksende
- Kan være betahemolyserende
- Tendens til å danne “abscesser”

36
Q

Hva er viktig å vite om viridans-streptokokker?

A

De er en heterogen gruppe og varierer mht penicillin-følsomhet og må resistenstestes ved behov for terapi.

37
Q

Hvilke er de viktigste kliniske konteksten når det gjelder viridans-streptokokker?

A
  • Karies/tann-infeksjoner
  • Endokarditt (på skadde hjerteklaffer)
  • Hjerneabscess
  • Empyem
38
Q

Hvilke sykdomsmanifestasjoner gir S.pneumoniae (Pneumokokker)?

A
  • Øvre og nedre luftveisinfeksjoner
  • Sepsis, meningitt
  • Hematogent lokaliserte infeksjoner
    ~~~
    OBS: høy risiko for sepsis hos splenektomerte pasienter
    ~~~
39
Q

Hvordan inndeler man s.pneumoniae?

A

Inndeles i serotyper (> 90) etter kapsel, basis for vaksiner
- Enkelte mangler kapsel –> mindre virulente

40
Q

Hvor kan man finne pneumokokker?

A

Vanlig bærertilstand i nasofarynks (varierer 5-75%, hyppigst i barnealder)
- Akapsulært vanligst ved bærerskap (avirulente)

41
Q

Hva slags virulensfaktorer har pneumokokker?

A

Polysakkaridkapsel
- Antifagocytær effekt
- Binding til celler
- Stimulerer lokal inflammatorisk prosess

Toksiner:
- Pneumolysin (cytotoksisk for ciliert epitel og fagocytter)

Enzymer:
- Sekretorisk IgA protease

42
Q

Hvordan stiller man en pneumokokkinfeksjon diagnostisk?

A

Mikroskopi:
- Gram-positive diplokokker

Dyrkning:
- Alfahemolytiske kolonier

Identifikasjon:
- Alfa-hemolytisk og optochin-følsom
- Evt. agglutinasjonstest for overflateantigen

Serologi:
- Brukes for å monitorere immuniteten hos vaksinerte (f.eks. splenektomerte)

43
Q

Hvordan behandler man en pneumokokkinfeksjon og hva må man være obs på?

A

Antibiotikabehandling:
- Penicillin, alternativt med erytromycin
- Cefalosporiner

Resistensproblematikk:
- Internasjonalt er penicillin-resistens et betydlig problem
- I Norge er det foreløpig liten resistens (< 1%), men 5-10% har intermediær følsomhet p.g.a. endret PBP.

44
Q

Hvordan kan man forebygge pneumokokkinfeksjoner/resistens?

A

Vaksiner:
- Konjugatvaksine (13 serotyper) barnevaksine --> 95% beskyttelse mot sykdom
- Polysakkaridvaksine (23 serotyper) voksne risikogrupper (inkl. eldre) 50-80% beskyttelse mot sykdom

45
Q

Tegn opp en figur som viser hva slags bakterier (innenfor stafylokokker, streptokokker, enterokokker og pneumokokker) som gir infeksjonene:
- Hud/bløtvev
- Endokarditt
- UVI
- Osteomyelitt
- Artritt
- Hjerneabscess
- Empyem
- Øvre luftveisinfeksjoner
- Nedre luftveisinfeksjoner
- Menigitt

A
46
Q

Hva er karakteristisk med enterobakterier (enterbacterales)?

A

Meget heterogen gruppe definert ved biokjemiske og genetiske karakteristika.
- Finnes en rekke slekter og hundrevis av arter
- Finnes utbredt i jord, vann og vegetasjon, og i tarmflora hos dyr og mennesker

47
Q

Hvilken enterobakterie er den vanligste årsaken til infeksjon, og hva slags infeksjon/er gir denne?

A

Escherichia coli er en av de vanligste bakterielle årsakene til infeksjonssykdommer som:
- UVI
- Diaré (patogene grupper EHEC, EPEC, ETEC, EIEC, EAEC)
- Sepsis
- Meningitt (hos nyfødte)

Andre typer kan og gi alvorlige infeksjoner, men er ikke så vanlige

48
Q

Hva slags struktur har enterobakterier?

A

+/- polysakkaridkapsel
+/- bevegelige flageller

Lipopolysakkarid (LPS endotoksin)
- O-polysakkarid
- Kjernepolysakkarid (Enterobacterial antigen/ECA)
- Lipid A

49
Q

Hvordan klassifiserer vi enterobakterier serologisk?

A

Serologisk klassifiskasjon ut fra følegende antigener:
- O-polysakkarider (O-antigen)
- Flagelle-proteiner (H-antigen)
- Kapsel (K-) antigen (protein eller polysakkarid)

Eks:
- E.coli O157:H7

50
Q

Nevn andre enterobakterier som kan gi infeksjoner

A
  • Salmonella, Shigella, Yersinia –> tarminfeksjoner
  • Klebisella, Proteus, Enterobacter –> UVI, systemiske, ofte “opportunister
51
Q

Hvilke resistensforhold har enterobakterier?

A

Stor variasjon med mye overførbar resistens
Ekstendert spektrum betalaktamaser (ESBL)
Karbapenemaser
Viktig:
- Å overvåke utviklingen av AB-resistens
- Oppdatere retningslinjer for empirisk AB-behandling
- Gjøre resistenstesting og optimalisere AV-behandlingen basert på resistensprofil

52
Q

Hvilke viktige virulensfaktorer har enterobakterier?

A
  • Lipid A endotoksin (i LPS)
  • Hydrofil kapsel
  • Antibiotikaresistens

E.coli
- Adhesiner (mange!)
- Eksotoksiner (mange!): Varmestabile [ST], vamelabile [LT, shigatoksin (verotoksin
- Invasjonsfaktorer

53
Q

Hvilke humanpatogene Neisseria arter finnes, og hvilke sykdomsmanifestasjoner har de?

A

N.meningitidis (meningokokker)
- Meningitt
- Sepsis
- Sjeldent: div. invasive (inkl. pneumoni, artritt)-

N.gonorrhoeae (gonokokker)
- Gonoré

54
Q

Hvordan diagnostiserer man menigokokker?

A

Dyrkning:
- Krever rike medier og økt CO2
- Oxidase-positive
- Skilles fra andre Neisseria ved spalting av glukose og maltose

Antigenpåvisning
PCR
- Fra oppvekstkultur

55
Q

Hvilken antibiotikabehandling gir man ved menigokokkinfeksjon? Er det resistensproblematikk?

A

Penicillin dersom følsom (lav MIC)
3.generasjons cefalosporin ved høy MIC

Ja!
- Penicillinresistens vanligst p.g.a. endret PBP, men betalaktamase er og beskrevet
- Sjeldent i Norge

56
Q

Hvordan kan man forhindre menigokokkinfeksjon?

A

Vaksine
- Tetravalent vaksine for serotyper A, C, W og Y. Egen vaksine for serotype B OBS! Viktig ved miltmangel/defekt, komplementdefekt, ved utburdd/nærkontakter/risikogrupper

57
Q

Hvilken bakterie innenfor slekten Haemophilus er humanpatogen?

A

Haemophilus influenza

58
Q

Hvor finner man Haemophilus influenza, og hvordan får man diagnosen?

A

Finnes i slimhinner (hals og nasofarynx)
- Oftest akapsulære typer –> lite virulent

Diagnostikk:
- Mikroskopi: Pleomorfe små gram-negative staver
- Dyrkning: Krever faktor X og V for å vokse (sjokoladeagar)
- Serotype kan bestemmes ved immunologisk teknikk: Mange stammer har polysakkarid-kapsel som er basis for seks ulike serotyper (a-f); f.eks. HIB

59
Q

Hvilken type infeksjoner er vanligst ved H.influenza?

A

Luftveisinfeksjoner
- Otitt
- Sinusitt
- Pneumoni

Konjunktivitt
Eksaserbasjon ved kronisk bronkitt - akapsulære stammer
Invasive infeksjoner:
- Sjelden etter at Hib-vaksine ble inført
- Meningitt, epiglotitt, artritt

60
Q

Hvilken antibiotikabehandling gis ved H.influenza infeksjoner?

A

Ampicillin
3.generasjons cefalosporiner
- Ved alvorlige/invasive infeksjoner

61
Q

Hvordan er det med resistensutviklingen hos H.influenza og hva er et viktig trinn i forebyggingen av den?

A

15-20% har B-laktamase produksjon
- Plasmidmedisert eller kromosomal

Forbygging kan skje ved vaksinasjon
- Hib-vaksine har nesten eliminert meningitt

Mikrobiologi (13 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions