Integrert undervisning i obstruktive lungesykdommer Flashcards
Hvordan er den anatomiske inndelingen av det respiratoriske organet?
Øvre luftveier:
- Nesekaviteten
- Paranase kaviteter
- Nasopharynx
Nedre luftveier:
- Larynx
- Trachea
- Tracheobronkiale treet
- Respiratoriske “rom” (compartments)
Hvordan er anatomien lagt opp rundt bronkier og alveoler?
Hva er astma?
Astma kan beskrives ut fra patologiske, kliniske og fysiologiske karakteristika:
Patologiske karakteristika:
- Kronisk inflammatorisk sykdom i luftveiene hvor mange celler og cellulære elementer har betydning
- Inflammasjonen er assosiert med hyperaktivitet i luftveiene som gir visse kliniske karakteristika
Kliniske karakteristika:
- Gjentatte episoder med bronkial obstruksjon og symptmer som:- Pipende pust; stridor
- Tungpusthet; dyspné
- Tetthet i brystet
- Hoste
- Hosten er ofte uttalt om natten, tidlig og morgenen eller etter fysisk aktivitet
Fysiologiske karakteristika:
- Kan påvises bronkial obstruksjon, oftest reversibel spontant eller etter behandling
Hvordan er patofysiologien ved astma?
Astma er en inflammatorisk lidelse som drives av Th2-celler som er tilstede i individer med en genetisk predisposisjon
Følger tre patofysiologiske prosesser:
Bronkial hyperresponsivitet (1)
Bronkial inflammasjon (2):
- Symptomer skyldes hovedsakelig inflammasjon av de terminale bronkiolene, som inneholder glatt muskulatur, men mangler brusk som man finner i de større luftveiene.
- Overuttrykk av Th2-celler => inhalasjon av antigen som resulterer i produksjon av cytokiner (IL- 3, IL-4, IL-5, IL-13) => aktivering av eosinofile og induksjon av cellulær respons (B-celle IgE produksjon) => bronkial ødem og glatt muskulatur kontraksjon i submukosa => bronkal “kollaps”
Endobronkial obstruksjon som skyldes (3):
- Økt parasymaptikus tonus
- Reversibel bronkospasme
- Økt slimproduksjon
- Mukøst ødem og leukocytt infiltrasjon inn i mukosa med hyperplasi av begerceller (“gobletcells”)
- Hypertrofi av glatt muskulatur
Hvilke diagnostiske verktøy har man for å finne årsak til sykdom i allmennpraksis?
Anamnese
Klinisk undersøkelse
Lab. prøver
Hvilke viktige spørsmål må man stille hvis man mistenker obrstruktiv lungesykdom i allmennpraksis?
Familieanamnese:
- Eksem
- Astma
- Allergi
Yrkesanamnese
Stimulantia:
- Eksponert for aktiv eller passiv røyking
Astmasymptomer vha. “Astmakontrolltest”
Hvilke klinisk us. er viktig ved mistanke om obstrukiv lungesykdom i allmennpraksis?
Hvilket utstyr er relevant?
Bruk syn og hørsel!
- Inspeksjon
- Klinisk us.; respirasjonslydens styrke og fremmedlyder:- Pipelyder
- Knatrelyder
Utstyr:
- Stetoskop
- Spirometer
- PEF måler; langvarig reversibilitetstest hjemme
- Pulsoksymeter
Hvilken fasong på kurven er karakteristisk for obstruktive lidelser?
Hvilke 3 viktige mål er man interresert i ved OLS?
Kurvfasong har form som en “hengekøye”:
- “Blikkdiagnose”
Tre viktige mål:
- Forsert vital kapasitet (FVC)
- Forsert ekspiratorisk volum etter 1 sek. (FEV1)
- FEV1/FVC
Hva mener man med nedre normale grenseverdi (LLN)?
Hva er Z-skår?
Beregnet ur fra fordelingen av lungefunksjon hos friske aldri-røykere:
- LLN settes til nedre 5%, dvs. 5-persentilen
Bruker GLI-2012 som referanseverdi:
- 5-95 år
- 5 etnisiteter
Z-skår:
- Hvor mange standardavvik man er fra gjennomsnittet
Hvordan gjøres bronkodilatatortest?
Man tar en utgangsspirometri
- Gir deretter 400 𝜇g 𝛽-2 agonist (salbutamol); 4 doser a 100 𝜇g på inhalasjonskammer:- En dose av gangen
Venter 15 minutter før man tar en ny spirometri
Hva er målene på en reversibel obstruksjon?
FEV1 øker med 12% og minst 200 mL
Hvordan kan man bruke PEF målinger til å bekrefte en evt. astmadiagnose?
Beregne 100 x (PEF maks - PEF min)/(PEFmin)
- Dersom to eller flere dager har variabilitet på 20% kan det bekrefte astmadiagnosen
Hvordan kan man gjøre en allergiutredning?
Teste for spesifikt IgE i serum:
- Phadiatop, inhalasjonsallergener
Hudprikktest; grunnpanel:
- Husstøvmidd
- Katt
- Hund
- Hest
- Bjørk
- Timotei
- Burot
- Cladosporium; muggsopp
Hvordan er den medikamentelle behandlingen av astma?
Hvilke effekter har de ulike astmamedikamentene?
B2-agonister; f.eks. salbutamol:
- Relakserer bronkial glatt muskulatur og induserer bronkodilatasjon
Teofyllin:
- Inhiberer fosfodiesterase (PDE) og omdannelsen av syklisk-AMP til AMP, som fører til anti-inflammatorisk effekt og bronkodilatasjon
Mepolizumab; monoklonalt antistoff:
- Binder seg til IL-5 og hindrer dermed binding av IL-5 til eosinofile celler, som fører til redusert eosinofil aktivering
Omalizumab; monoklonalt antistoff:
- Inhiberer binding av IgE, og dermed aktiveringen av mastceller, basofile og dendrittiske celler
Mastcelle stabilisatorer; f.eks. kromoglikat (cromolyn sodium), nedokromil:
- Blokkerer IgE-reseptoren på mastcellene, hindrer degranulering og histaminfrigjøring
Muskarin antagonister; f.eks. ipratropium bromid):
- Inhiberer, via konkurranse, postganglionære reseptorer i bronkial glatt muskulatur som resulterer i bronkodilatasjon
Leukotriene reseptor antagonister; f.eks. montelukast:
- Hindrer den proinflammatoriske effekten til leukotriener via å blokkere leukotrien reseptoren på bronkial glatt muskulatur
Inhalerte/orale kortikosterioder; f.eks. prednisolon:
- Inhiberer transkripsjonsfaktorer (f.eks.: NF-kB), som fører til en anti-inflammatorisk effekt
Zileuton; ikke-kjent i Norge:
Inhiberer 5-lipooksygenase, som reduserer dannelsen av leukotriener