Funksjonsundersøkelse 2.4 Flashcards
Hvilke elementer inngår i standardtester ved funksjonsundersøkelser?
- Inspeksjon
- Aktive bevegelser
- Passive bevegelser
- Isometriske bevegelser
- Palpasjon
Hvorfor kommer palpasjon sist i rekkefølgen av momenter ved standard funksjonsundersøkelser?
Det kan provosere frem smerte og påvirke de andre momentene, øke grad av smertepåvirkning ved bevegelsestester.
Hvilke tre overhengende momenter ser man etter ved funksjonsundersøkelser?
- Funn som ved klinisk us. er gjenkjennbare og typiske for en spesifikk lidelse i bevegelsesapparatet
- Basert på anamnese og den gjennomførte kliniske us. prøve å finne et klinisk mønster som “best mulig” kan beskrive pasientens tilstand
- Basert på hvilke tester som er positive og hvilke som er negative, og ut fra en samlet vurdering, trekke en slutning om hvilke diagnose som er “mest sannsynlig” i det enkelte tilfellet.
Før man gjør en funksjonsundersøkelse, hva bør du vite om pasienten?
- Hvilke typiske plager som foreligger i ulike alders- og yrkesgrupper
- Prevalens av smerter i ulike deler av bevegelsesapparatet
- OBS; grønne, gule og røde flagg
- Om det foreligger traume i sykehistorien
- Om smertene er belastningsutløst
- Om det er mistanke om nevorlogiske utfall
- Om det er mistanke om revmatologisk sykdom
- Om det er mistanke om infeksiøs tilstand
Hva inngår generelt i inspeksjon ved funksjonsundersøkelse?
Å se etter hevelser, feilstillinger, akser, kurver, symmetri.
(Samt også sår, arr, rødme, utslett) - sier ofte mer om hudstatus enn bevegelsesapparatet, men hører med.
Hva inngår generelt ved aktive bevegelsestester av bevegelsesapparatet?
Vilje og evne til å bevege det smertefulle området, observerer bevegelsesutslag - og begrensninger, smertefulle vinkler og arker.
Hva inngår generelt ved passive bevegelsestester av bevegelsesapparatet?
Passive bevegelser stresser ikke-kontraktilt vev, som leddkapsler, ligamenter, nerver og bursa (slimpose i forbindelse med ledd; synovil bursa).
Noterer maksimalt bevegelsesutslag og endefølelse.
Hva inngår i isometriske bevegelsestester ved undersøkelse av bevegelsesapparatet?
Dette er krafttester, der pasient utøver muskelarbeid mot en motstand; legen.
Stresser kontraktilt vev (muskler og sener), gir en ide om kraftprestasjon og smerter.
Hva undersøker man ved palpasjon under en funksjonsundersøkelse av bevegelsesapparatet?
Konsistens og spenninger i muskulatur, triggerpunkter i muskulatur, leddhevelse og evt. varme.
Hva skiller standardundersøkelser fra spesialtester?
Generelt; anamnesen gir en arbeidshypotese - en testbar problemstilling for funksjonsundersøkelser.
- Standard us. er undersøkelser mtp. tentative diagnoser, i populasjoner med lav prevalens av sykdommen - f.eks. i allmennpraksis.
- Fort “screening” for problemer.
- Inspeksjon, bevegelsestester, palpasjon
- Gir gjenkjennbart klinisk bilde/ mønster
- Gir mulighet for å sette opp tentative diagnoser sortert etter sannsynlighet for en tilstand
- Åpner for behandlingsmuligheter i allmennpraksis
- Spesialtester er undersøkelser mtp. bekreftelse av en spesifikk diagnose, i populasjoner med høy prevalens av sykdommen, f.eks. på en ortopedisk poliklinikk.
- Bekreftelsestester, diagnostiske tester
- Styrker eller svekker sannsynlighet for en tentativ diagnose (større krav til ferdigheter og testegenskaper)
- Danner beslutningsgrunnlag for videre utredning, for eksempel med billeddiagnostikk
- Danner beslutningsgrunnlag for videre behandling, f.eks. operasjon
Hvordan tolker du følgende funn ved en isometrisk kraftundersøkelse?
- Sterk og smertefri
- Sterk og smertefull
- Svak og smertefri
- Svak og smertefull
- Sterk og smertefri
- Ingen patologi i muskel-sene komplekset
- Sterk og smertefull
- Liten skade i muskel-sene komplekset (muskelbrist eller senebetennelse)
- Svak og smertefri
- Komplett ruptur i muskel-sene komplekset eller patologi i nerveforsyningen til muskelen
- Svak og smertefull
- Mulig alvorlig skade!
Hvordan graderer du muskelkraft kvalitativt ved isometrisk bevegelsestest?
0 = null kraft
- Ingen observerbar eller palpabel kontraksjon i muskelen
1 = En anelse kraft
- Mulig å observere noen kontraksjoner i muskulaturen, men kontraksjonene er ikke sterke nok til å sørge for bevegelse
2 = Dårlig kraft
- Pas. klarer å bevege i horisontalplanet når det ikke er noen motstand, men ikke mot gravitasjonen
3 = Ganske bra kraft
- Pas. klarer å bevege mot gravitasjon og kanskje mot en helt lett motstand fra undersøker, minst 60-70 % svakere ift. normal kraft
4 = God kraft
- Pas. klarer ikke å holde imot undersøkerens kraft som bryter muskelmotstanden, pas. gir etter
- (indikativt for nedsatt motorisk innervasjon opp til 50%, til muskelen/muskelgruppen som testes)
5 = Normal kraft
- Pas. er i stand til å holde imot og undersøkeren klarer ikke å bryte pasientens motstand (obs. styrkeforskjell mellom lege og pas.)
Plasser følgende muskler og sener på figurene:
- m. Sternocleidomastoideus
- m. achilles tendon
- m. deltoideus
- m. pectoralis
- m. biceps
- m. gluteus maximus
- m. triceps
- m. latissimus dorsi
- m. sartorius
- m. rectus abdominis
- m. rectus femoris
- m. anterior tibial
- m. vastus lateralis
- m. vastus medialis
- m. trapezius
- m. gluteus maximus
- m. biceps femoris
- m. gastrocnemius
Noen kan benyttes flere ganger
Til venstre:
- m. sternocleidomastoideus
- m. deltoideus
- m. pectoralis
- m. biceps (brachii)
- m. rectus abdominis
- m. Sartorius
- m. Rectus femoris
- m. Vastus lateralis
- m. Vastus medialis
- m. tibialis anterior
Til høyre:
- m. Trapezius
- m. Deltoideus
- m. Triceps (brachii)
- m. Latissimus dorsi
- m. Gluteus maximus
- m. Biceps femoris
- m. Gastrocnemius
- Achillessenen
Sett navn på strukturene 1-10.
Til venstre:
- m. sternocleidomastoideus
- m. deltoideus
- m. pectoralis
- m. biceps (brachii)
- m. rectus abdominis
- m. Sartorius
- m. Rectus femoris
- m. Vastus lateralis
- m. Vastus medialis
- m. tibialis anterior
Sett navn på strukturene 1-8
Til høyre:
- m. Trapezius
- m. Deltoideus
- m. Triceps (brachii)
- m. Latissimus dorsi
- m. Gluteus maximus
- m. Biceps femoris
- m. Gastrocnemius
- Achillessenen
Hvilke fire muskler inngår i rotatorcuffen?
Det er fire muskler i rotatorcuffen. Disse kan huskes som “Liten TISS”:
- Teres minor (liten T - minor)
- Infraspinatus (I)
- Subscapularis (S)
- Innadrotator
- Innervert av C5-7 (N. subscapularis et inferior)
- Supraspinatus (S)
