Eksamen Diverse: allmennmedisin, primærmedisin, psykiatri

Question 1

Nina 45 år kommer på legekontoret og lurer på hvorfor hun er så sliten. Nina jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Nina er gift med Per som skadet seg i ryggen for ni måneder siden. Hun forteller at de snakker lite sammen, at de krangler om småting, og hun er bekymret over at Per har mye smerter. Hun gråter når hun snakker om forholdet til Per. Barnehagen har de siste årene fått en mer anstrengt økonomi, og de tar ikke lenger inn vikar ved sykdom hos de ansatte. Nina må derfor oftere trå til inne på avdelingen, og hun får mindre tid til utviklingsarbeid og oppfølgning av de ansatte. Hun føler ofte at dagene ikke strekker til hverken på jobb eller hjemme. For å få sove tar hun et par glass rødvin om kvelden. Hun lurer på om hun er deprimert.

Du oppfatter henne som depressiv og velger å gjøre en MADRS for å vurdere hvor alvorlig depresjonen er.

Nevn minst 6 symptomer eller tegn som etterspørres i testen.

Answer 1

MADRS –Montgomery and Aasberg Depresssion Rating Scale –består av 10 emner; 1 er legeobservert og 9 er spørsmål som legen stiller.

1. Synlig tristhet –legeobservert
2. Tristhet
3. Indre spenning
4. Redusert nattesøvn
5. Svekket appetitt
6. Konsentrasjonsvansker
7. Initiativløshet
8. Svekkede følelsesmessige reaksjoner
9. Depressivt tankeinnhold
10. Suicidaltanker
    * Riktig svar: minst 6 av 10 riktige.*
    * Disse 6 svarene kan være hvilke som helst av de 10 punktene. Vi godtar også dersom begrepet ”energiløshet” brukes, da det er sentralt for diagnosen depresjon.*

Question 2

Nina 45 år kommer på legekontoret og lurer på hvorfor hun er så sliten. Nina jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Nina er gift med Per som skadet seg i ryggen for ni måneder siden. Hun forteller at de snakker lite sammen, at de krangler om småting, og hun er bekymret over at Per har mye smerter. Hun gråter når hun snakker om forholdet til Per. Barnehagen har de siste årene fått en mer anstrengt økonomi, og de tar ikke lenger inn vikar ved sykdom hos de ansatte. Nina må derfor oftere trå til inne på avdelingen, og hun får mindre tid til utviklingsarbeid og oppfølgning av de ansatte. Hun føler ofte at dagene ikke strekker til hverken på jobb eller hjemme. For å få sove tar hun et par glass rødvin om kvelden. Hun lurer på om hun er deprimert.

Nina forteller at hun har vært sliten spesielt de siste 4 ukene og trenger en pause. Hun spør om hun kan få sykemelding.

Hvilke formelle vilkår må være oppfylt for at du skal kunne sykemelde henne?

Answer 2

Det må foreligge arbeidsuførhet som klart skyldes sykdom

Question 3

Nina 45 år kommer på legekontoret og lurer på hvorfor hun er så sliten. Nina jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Nina er gift med Per som skadet seg i ryggen for ni måneder siden. Hun forteller at de snakker lite sammen, at de krangler om småting, og hun er bekymret over at Per har mye smerter. Hun gråter når hun snakker om forholdet til Per. Barnehagen har de siste årene fått en mer anstrengt økonomi, og de tar ikke lenger inn vikar ved sykdom hos de ansatte. Nina må derfor oftere trå til inne på avdelingen, og hun får mindre tid til utviklingsarbeid og oppfølgning av de ansatte. Hun føler ofte at dagene ikke strekker til hverken på jobb eller hjemme. For å få sove tar hun et par glass rødvin om kvelden. Hun lurer på om hun er deprimert.

Nina forteller at hun har vært sliten spesielt de siste 4 ukene og trenger en pause. Hun spør om hun kan få sykemelding.

Hvilke andre typer sykemelding enn full sykemelding kan være aktuell her ut fra trygdelovgivningen? Forklar vilkårene for disse.

Answer 3

Avventende sykmelding, kan benyttes i arbeidsgiverperiode dersom det kan være mulig med arbeidsaktivitet dersom arbeidet tilrettelegges.

Gradert sykmelding: Dersom hun kan gjøre noe arbeid, delvis arbeidsufør.

Question 4

Nina 45 år kommer på legekontoret og lurer på hvorfor hun er så sliten. Nina jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Nina er gift med Per som skadet seg i ryggen for ni måneder siden. Hun forteller at de snakker lite sammen, at de krangler om småting, og hun er bekymret over at Per har mye smerter. Hun gråter når hun snakker om forholdet til Per. Barnehagen har de siste årene fått en mer anstrengt økonomi, og de tar ikke lenger inn vikar ved sykdom hos de ansatte. Nina må derfor oftere trå til inne på avdelingen, og hun får mindre tid til utviklingsarbeid og oppfølgning av de ansatte. Hun føler ofte at dagene ikke strekker til hverken på jobb eller hjemme. For å få sove tar hun et par glass rødvin om kvelden. Hun lurer på om hun er deprimert.

Nina forteller at hun har vært sliten spesielt de siste 4 ukene og trenger en pause. Hun spør om hun kan få sykemelding.

Hun har ikke klart å gå på jobb siste uka og spør om du ikke kan tilbakedatere sykmelding til mandag for fire dager siden.

Hvilket av de fem alternativene er riktigst. Begrunn svaret.

1. Du svarer at du ikke har anledning til å tilbakedatere ettersom det har gått over 2 dager siden første fraværsdag.
2. Du svarer at tilbakedatering er aktuelt hvis det kan dokumenteres at hun faktisk har vært syk i 10 dager.
3. Du svarer at tilbakedatering kun er aktuelt hvis hun har vært så syk at hun ikke var i stand til hverken gå på arbeid eller kontakte lege for å få sykmelding.
4. Du svarer at tilbake datering er uaktuelt ettersom hun ikke har vært undersøkt av noen lege.
5. Du svarer at tilbake datering ikke er mulig i arbeidsgiverperioden.

Answer 4

c. Du svarer at tilbakedatering kun er aktuelt hvis hun har vært så syk at hun ikke var i stand til hverken gå på arbeid eller kontakte lege for å få sykmelding.

Sykmelding kan som hovedregel ikke godtas for tidsrom før pasienten ble undersøkt av sykmelder. For å kunne gi unntak fra dette må to vilkår være oppfylt:

1. pasienten har vært forhindret fra å få kontakt med sykmelder (eksempelvis et par dagers ventetid, legestreik eller psykiatriske pasienter som på grunn av manglende sykdomsinnsikt har unnlatt å søke lege)
2. det må kunne godtgjøres at pasienten har vært arbeidsufør fra en tidligere dato.

A er feil, da det finnes unntak der tilbake datering kan være aktuelt. I svar B og D fremgår det ikke at begge hovedvilkårene må være oppfylt.

Question 5

Nina, 45 år, drikker vin hver kveld.

Hvilke spørsmål bør stilles for å få fram om Nina er avhengig av alkohol? Nevn minimum 4 spørsmål

Answer 5

Svar: Enten:

Kriterier etter ICD-10:

• Generelt: Alkohol har høyere PRIORITET enn andre aktiviteter + TRANG TIL Å DRIKKE ALKOHOL. ·
• Definisjon av avhengighet: 3 eller flere av punktene er erfart/vist ila det siste året
  
  1. Sterk trang til å innta alkohol
  2. Problem med å kontrollere adferd knyttet til inntak: start –avslutning –mengde
  3. Fysiologisk abstinens når inntaket reduseres eller stoppes
  4. Toleranseutvikling; økt dose alkohol for å oppnå samme effekt som tidligere lavere dose ga
  5. Forsømmer gleder og interesser pga alkoholbruk og bruker mer tid på å skaffe alkohol /innta alkohol/ komme seg etter virkningen av alkohol
  6. Fortsatt inntak av alkohol selv om det er klare tegn til åpenbare skadeli
• Riktig svar: Bollepunkt 1 (høyere prioritet eller trang til, nok med ett av begrepene) pluss tre av underpunktene under bollepunkt 2.

Eller CAGE-spørsmålene:

1. Har du tenkt på å redusere alkoholforbruket ditt?
2. Hender det at andre kritiserer ditt drikkemønster?
3. Har du noen gang skyldfølelse på grunn av alkoholbruken din?
4. Tar du noen gang en drink for å komme i gang om morgenen etter at du har drukket?

Eller: AUDIT-spørreskjemaet.

Minimum: minst ett av de tre hjelpemidlene over

Question 6

Du er turnuslege og deltar i interkommunal legevakt med to nabokommuner. Du har vakt nyttårsaften og blir oppringt av familien til en 78 år gammel mann i nabokommunen.

Han har en tid hatt økende smerter i korsryggen og har vært behandlet med Paracetamol av sin lege. Smertene tiltok noen dager før jul, og han ble satt på tramadol i tillegg til paracetamol.

Fra tredje juledag har han fått økende problemer med å tømme urinblæren skikkelig og har blitt kateterisert flere ganger med en residualurin på ca 300 ml. Han føler ikke spreng over urinblæren. De siste dagene har han også fått problemer med å holde på avføringen. Fastlegen har oppfattet dette som en bivirkning av Tramadol. Medikamentet er blitt seponert, og det er nå lagt opp et regime der pasienten skal kateteriseres to ganger daglig. Familien kjenner ikke til om det er lagt noen plan for videre utredning eller behandling.

Det er ikke personale på vakt i hjemstedskommunen nyttårsaften som er kompetent til å kateterisere han. Du har ikke tilgang til journalen i hjemstedskommunen og har ingen laboratoriedata eller andre kliniske opplysninger om pasienten.

Hva bør gjøres? Velg alternativet som er mest riktig, og gi en kort begrunnelse av valget.

1. Du kan ta pasienten på kontoret og imøtekomme de pårørendes ønske om kateterisering og sende pasienten hjem igjen
2. Du kan ta pasienten på kontoret og legge inn permanent kateter, lage et journalnotat som pasienten får kopi av, og be han ta kontakt med sin fastlege over nyttårshelgen.
3. Du kan trekke fastlegens tentative diagnose om tramadolreaksjon i tvil og foreta en klinisk undersøkelse og vurdering av pasientens tilstand og behov for videre behandling.
4. Du kan ta kontakt med sykehjemmet i kommunen og be en sykepleier der kateterisere pasienten nyttårsaften og første nyttårsdag, og så ta kontakt med fastlegen første virkedag etter nyttår.
5. Du kan velge å la pasienten bli værende hjemme uten kateterisering og be han ta kontakt med sin fastlege andre nyttårsdag

Answer 6

c. Du kan trekke fastlegens tentative diagnose om tramadolreaksjon i tvil og foreta en klinisk undersøkelse og vurdering av pasientens tilstand og behov for videre behandling.

Begrunnelsen er at pasienten synes diagnostisk uavklart. Organsymptomene må settes inn i en større sammenheng. En langt alvorligere tilstand som krever rask behandling på et høyere nivå kan ligge bak

Question 7

Du er turnuslege og deltar i interkommunal legevakt med to nabokommuner. Du har vakt nyttårsaften og blir oppringt av familien til en 78 år gammel mann i nabokommunen.

Han har en tid hatt økende smerter i korsryggen og har vært behandlet med Paracetamol av sin lege. Smertene tiltok noen dager før jul, og han ble satt på tramadol i tillegg til paracetamol.

Fra tredje juledag har han fått økende problemer med å tømme urinblæren skikkelig og har blitt kateterisert flere ganger med en residualurin på ca 300 ml. Han føler ikke spreng over urinblæren. De siste dagene har han også fått problemer med å holde på avføringen. Fastlegen har oppfattet dette som en bivirkning av Tramadol. Medikamentet er blitt seponert, og det er nå lagt opp et regime der pasienten skal kateteriseres to ganger daglig. Familien kjenner ikke til om det er lagt noen plan for videre utredning eller behandling.

Det er ikke personale på vakt i hjemstedskommunen nyttårsaften som er kompetent til å kateterisere han. Du har ikke tilgang til journalen i hjemstedskommunen og har ingen laboratoriedata eller andre kliniske opplysninger om pasienten.

Hva vil være det viktigste og alvorligste differensialdiagnostiske alternativet hos denne pasienten? Det skal krysses av for kun ett alternativ.

1. Akutt cystitt
2. Akutt prostatitt
3. Allergisk reaksjon
4. Prostatahyperplasi
5. Spinal stenose/cauda equina syndrom

Answer 7

e. Spinal stenose/cauda equina syndrom

fordi det krever en umiddelbar innleggelse og operasjon for å få dekomprimert nerverøttene

Question 8

Per, 48 år gammel, kommer på legekontoret. Han har daglige smerter i korsryggen etter at han brakk ryggen for ni måneder siden under fjellklatring sammen med klassen.

Han var en entusiastisk og engasjert gymlærer, mens hverdagen nå består av daglige ryggsmerter, mye tid på sofaen og en følelse av å ikke ha kontroll over livet. Han har også dårlig samvittighet for at han bidrar mindre overfor familien. I det siste har han hatt noen ubehagelige episoder med hjertebank og pustevansker.

Per har nå vært sykemeldt i 9 mnd. Du har fylt ut utfyllende vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding flere ganger.

På neste konsultasjon for forlengelse av sykmelding forteller Per at han synes han har blitt mer slapp, gått 10 kg opp i vekt siste halvår, er ofte tørst og fått hyppigere vannlating.

Skriv et kort journalnotat for denne konsultasjonen etter malen for PSOAP med de problemstillinger og undersøkelser og tiltak som bør være med.

Answer 8

• PSOAP står for problem, subjektivt, objektivt, analyse, plan. Notatet skal være kortfattet og følge denne malen.*
• Forslag:*
• Problem: Pasient er en 48 år gammel mann som påpeker slapphet, økt tørste og hyppigere vannlating. Mener å ha gått 10 kg opp i vekt siste halve året.
• Subjektivt: Økt tørste, hyppigere vannlating og økt slapphet.
• Objektivt: Pasient er veid og funnet å ha gått opp i vekt forenlig med hva som er fortalt. Et kjapt fatigue-skjema (f.eks. CFQ) angir en fatigue som er tilstede. Depresjon ikke vurdert. Pasient oppgir å drikke mer og late vannet oftere enn det som er normalt for vedkommende.
• Analyse: Vurderer symptomene som forenlig med en mulig diabetes mellitus type 2 i første omgang.
• Plan: Måler fastende blodsukker snarest, måler langtidsblodsukker i dag. Vurderer ytterligere vitalia (BT, hud, syn, puls) og blodprøver for metabolsk status (lipider, TG, evt. leverprøver) for å vurdere metabolsk status mtp. langtidsoppfølging.

Question 9

Hva er de diagnostiske kriteriene for diabetes mellitus?

Answer 9

1. HbA1c ≥48 mmol/mol (≥6,5 %) og/eller
2. Fastende glukose ≥ 7,0 mmol/l og/eller
3. Glukose ≥ 11,1 mmol/l to timer etter glukosebelastningstest

Alle tre elementene må med.

Question 10

Vurdering av samtykkekompetanse er svært viktig i eldreomsorgen, særlig i sykehjemsmedisinen der vel 80 % av pasientene antas å ha demens.

Det er nå utarbeidet et verktøy til hjelp i vurderingen av samtykkekompetanse.

Nevn de fire elementene som inngår i kriteriene for vurdering av samtykkekompetanse

Answer 10

FARV-kriteriene (Hoffmann)

Forstå:

• Evne til å forstå informasjon om helsehjelp

Anerkjenne:

• Evne til å knytte denne informasjonen til sin egen situasjon

Resonnere:

• Evne til å resonere med informasjonen som er gitt for å ta et valg

Velge:

• Evne til å uttrykke et valg

Question 11

En 62 år gammel mann på din fastlegeliste kommer på kontoret og ber om en helsesjekk. Forrige kontroll var for ett år siden. Han har vært storrøyker i snart 40 år, hoster og har tykt slimet oppspytt, av og til med enkelte blodspor. Han har også merket noe tyngre pust ved anstrengelser de siste månedene.

For 5 år siden ble han operert for arteriosklerose i begge iliaca-karene, og for to år siden fikk han gjort perkutan koronar intervensjon (PCI) på venstre koronararterie.

Bortsett fra hoste og oppspytt har han følt seg frisk etter dette. Han røyker fortsatt. Han har ikke vært til røntgen av lungene på flere år. Han bruker en del medikamenter, blant annet et statin og en blodplatehemmer.

Med denne sykehistorien som bakgrunn og med pasientens subjektive plager, hva er de to viktigste og alvorligste mulige diagnoser bør avklares først?

Answer 11

KOLS og lungekreft

Question 12

Du er i distrikts turnus, kommer fra et møte på rådhuset og er på tur tilbake til legekontoret. Du er i øyeblikket eneste legen på kontoret og har ingen pasienter oppsatt resten av dagen. Det er lang vei til legekontoret i nabokommunen. Selv har du ikke legevakt. Sekretæren din har rutinearbeid på kontoret og har ingen pasientavtaler. Du vet at pasientmottaket mot venterommet er ubemannet. Hele kontoret er stengt for pasienter i dag.

På avstand ser du en eldre mann som er på vei ned rullestolrampen fra kontoret. Han virker litt medtatt, halter og støttes av en annen person. Dere kjenner ikke hverandre. Du tenker raskt: Angår dette meg?

Sett at du valgte å gå forbi mannen uten å ta kontakt. Dagen etter er du og din kollega på felles morgenmøte. Han har hatt nattvakt og er ganske opprømt over at kontoret var stengt i går. På morgenkvisten før vaktslutt ble en eldre mann brakt inn med ambulansen.

Han hadde forsøkt å komme seg til lege dagen før grunnet feber og raskt økende knesmerter, men kontoret var stengt. I løpet av natten hadde han fått økende feber og frostanfall. I ambulansen ble temperaturen målt til 40,1 og BT 96/50. Han var medtatt og hadde store smerter i venstre kne. Kneet var fra før operert med totalprotese. Det var nå hovent og varmt og svært smertefullt. CRP > 200.

Du forstår at det er samme pasienten du gikk forbi dagen før uten å yte bistand. Drøft kort hvordan din handling dagen i forveien må vurderes etter Helsepersonell-loven, ut fra det loven sier om øyeblikkelig hjelp, forsvarlighet og omsorgsfull helsehjelp

Answer 12

Helsepersonell loven § 4.Forsvarlighet

• Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell loven § 7.Øyeblikkelig hjelp

• Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.
• Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.

Min.: Det som er understreket, men det kreves ikke eksakt samme ordvalg. Både forsvarlighetsbegrepet og ø.hjelps-plikten må inngå i godkjent svar.

Question 13

Nevn tre (og kun tre) symptomer hvorav minst ett må være til stede for at det skal foreligge en depressiv episode, ifølge ICD-10 kriteriene

Answer 13

1. senket stemningsleie.
2. Interesse- og gledeløshet.
3. Energitap/økt trettbarhet.

Minimum = 2 korrekte svar

Question 14

Nevn to (og kun to) symptomer hvorav ett må være tilstede for at det skal foreligge en manisk/hypoman episode, ifølge ICD-10 kriteriene

Answer 14

1. hevet/ekspansivt/euforisk stemningsleie.
2. Irritabilitet.

Question 15

Det er flere typer symptomer som gjør at en pasient kan få diagnostisert schizofreni.

Hvilke symptomer er det som kalles for negative symptomer i denne sammenhengen?

Answer 15

Med negative symptomer refereres til:

1. nedsatt følelsesmessig reaksjonsevne
2. nedsatt motivasjon
3. sosial apati (manglende sosial interesse)
4. anhedoni (manglende evne til å føle glede)

Minimum = 2 av 4

Question 16

Nevn og beskriv en bivirkning/et syndrom som kan inntre ved behandling med lamotrigin og som nødvendiggjør langsom opptrapping?

Answer 16

Steven-Johnson syndrom

SJ-syndrom er en sjelden, alvorlig akutt tilstand med utbredte utslett, sår og blemmedannelser i minst to slimhinneområder, feber og nedsatt allmenntilstand

Minimum = understreket

Question 17

Hvorfor bør ikke Valproat gis til yngre kvinner?

Answer 17

Fordi de kan utvikle polycystiske ovarier

Question 18

Hvilke somatiske parametere (kliniske og blodprøver) er det viktig å følge ved behandling med nye antipsykotika for å unngå somatiske komplikasjoner?

Answer 18

• Vektøkning

og forverring av

• lipidverdier,
• BT
• eller blodsukkerverdier

(Leponex (klozapin) kan gi leukopeni, som også er korrekt),

minimum 3/5

Question 19

Nevn minst tre somatiske sykdommer som kan overses hvis det også foreligger psykiatriske symptomer.

Answer 19

1. Endokrinologiske sykdommer
   
   • (f. eks. hypo- og hypertyreose. Cushings eller Addisons syndrom, parathyreoidisme)
2. Epilepsi uten klassiske kramper
3. Genetiske sykdommer
4. Cancer
   
   • (tumor, paraneoplastiske syndromer)
5. Infeksjoner

Minimum = 3 riktige eksempler

Question 20

Hvilket av følgende psykiske symptomer/symptomkombinasjoner gir sterkest indikasjon på underliggende somatisk sykdom? (Velg det riktigste alterntivet)

1. Synshallusinasjoner og forvirring
2. Hørsels- og lukthallusinasjoner
3. Paranoide vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner
4. Mani og hørselshallusinasjoner

Answer 20

a. Synshallusinasjoner og forvirring

Question 21

Hva er hovedkriteriet som må være oppfylt for at en pasient skal begjæres innlagt på tvang etter psykisk helsevernloven pgf 3-3?

1. Pasienten må være til fare for seg selv eller andre
2. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse.
3. Pasienten vil med stor sannsynlighet i nær framtid få sin tilstand vesentlig forverret.
4. Pasienten ønsker selv å legges inn på tvang

Answer 21

b. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse.

Question 22

Hva sier lov om psykisk helsevern om innleggelse av barn og ungdom under 18 år?

1. Ungdommer som er under 16 år kan legges inn mot sin vilje etter psykiskhelsevernslovens paragraf 3-2 (tvungen observasjon).
2. Ungdommer som er under 16 år samtykker selv til frivillig innleggelse, paragraf 2- 1 etter psykiske helsevernloven.
3. Ungdommer under 16 år kan legges inn i henhold til paragraf 2-1 i henhold til psykisk helsevernloven, etter foreldrenes samtykke, uavhengig av ungdommens ønske.
4. For ungdommer som er mellom 16 og 18 år skal både ungdommen og foreldre samtykke til frivillig innleggelse etter paragraf 2-1 i psykisk helsevernloven

Answer 22

C. Ungdommer under 16 år kan legges inn i henhold til paragraf 2-1 i henhold til psykisk helsevernloven, etter foreldrenes samtykke, uavhengig av ungdommens ønske.

• Se lovverket. Ingen under 16 år kan legges inn på tvang. De kan heller ikke samtykke til innleggelse, det må omsorgspersoner.
• Er man over 16 år samtykker man selv til frivillig innleggelse.
• D er ikke korrekt fordi foreldrene må ikke samtykke til innleggelse for de over 16 år. Det gjør de over 16 år selv alene.

Question 23

Du er medisinstudent på 5 året, og er med legen på vakt på legevakta.

Lege-ambulanse alarmen går. Det meldes hjertestans, og dere rykker ut sammen med to på ambulansen. Pårørende er i gang med hjerte-lunge redning når dere kommer frem. Pasienten er livløs, og ligger på gulvet på badet.

Etter innledende undersøkelse som viser at pasienten ikke har pust og puls tas et EKG som viser (bildet).

I henhold til retningslinjer for AHLR, hvilken medikamentell behandling kan være aktuell i denne situasjonen?

1. Amiodarone 300 mg og adrenalin 1 mg
2. Adrenalin 1 mg
3. Amiodarone 150 mg
4. Morfin 5 mg
5. Atropin 3 mg

Answer 23

b. Adrenalin 1 mg

PEA befinner seg i den høyre, ikke-sjokkbare AHLR sløyfen. Gi adrenalin i det første minuttet av sløyfen.

Question 24

Bonus:

Hva står huskeregelen “WETFAG” for, og hvilke anledninger benyttes den til?

Answer 24

WETFAG står for

1. Weight
   
   1. Gjennomsnittsvekt, (alder i år +4) x 2 = _ kg.
2. Energy
   
   1. Antall joule ved hjertestans, 4 per kg
3. Tube
   
   1. Diameter på intubasjonstube, (alder/ 4) + 4 i diameter.
4. Fluid
   
   1. Væskeboluser med isoton væske (NaCl 0.9%). 20 ml/kg.
   2. Kan gjentas, kan gis over et minutt eller flere minutter, avhengig av barnets tilstand.
5. Adrenalin
   
   1. 0.01 mg/kg, ved hjertestans
6. Glukose
   
   1. 5 mL/kg (10% glukose)

Huskeregelen finnes blant annet på pediatrikort og benyttes til vurdering av den akutt syke pediatriske pasient, evt. ved AHLR for barn.

Den er aktuell for 1-10 år gamle barn.

Question 25

Hva inngår i Glasgow Coma Scale (GCS)?

1. Muskelkraft, verbal latenstid, reflekser.
2. Motorisk respons, øyeåpning og verbal respons
3. Muskelkraft, øyeåpning og verbal respons
4. Traumetype, motorisk respons og verbal respons.

Answer 25

b. Motorisk respons, øyeåpning og verbal respons

Question 26

Hva er det som betegnes «defibrillerbar rytme» i behandlingsalgoritmen for akutt hjertestans (hos en livløs pasient)?

1. Asystole, ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi
2. Atrieflimmer og ventrikkelflimmer
3. Asystole og ventrikkeltakykardi
4. Ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi

Answer 26

d. Ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi

Question 27

Du er 5 års student som er med på vakt på legevakta. Den neste pasienten er en mann på 49 år. Han har blitt kjørt hit av kona.

Han forteller at han satt og så på TV da han fikk akutte smerter i ve side av brystet, og utstråling til venstre arm. Han er fra tidligere frisk, røyker 20 sigaretter daglig. Hans far fikk hjerteinfarkt 52 år gammel. Han kjenner fortsatt smertene mens han ligger på akuttrommet på legevakta. BT måles til 150/85.

Du tar et EKG som viser: Hva er beste beskrivelse av dette EKG (bildet)?

1. Sinusrytme, normal akse, ST elevasjoner i fremre vegg
2. Atrieflimmer, normal akse, ingen ST endringer
3. Atrieflimmer, venstreforskjøvet akse, ingen ST endringer
4. Sinusrytme, normal akse, ingen ST endringer
5. Sinusrytme, normal akse, ST depresjoner i nedre vegg

Answer 27

d. Sinusrytme, normal akse, ingen ST endringer

Question 28

Du er 5 års student som er med på vakt på legevakta. Den neste pasienten er en mann på 49 år. Han har blitt kjørt hit av kona.

Han forteller at han satt og så på TV da han fikk akutte smerter i ve side av brystet, og utstråling til venstre arm. Han er fra tidligere frisk, røyker 20 sigaretter daglig. Hans far fikk hjerteinfarkt 52 år gammel. Han kjenner fortsatt smertene mens han ligger på akuttrommet på legevakta. BT måles til 150/85.

Du tar et EKG som viser (bildet).

Ut fra sykehistorien og dette EKG, hvilket tiltak er mest hensiktsmessig?

1. Sende pasienten hjem med resept på syrenøytraliserende medisiner på mistanke dyspepsi.
2. Innlegge pasienten akutt i medisinsk avdeling.
3. Sende pasienten hjem med NSAIDS på mistanke interkostale muskelsmerter.
4. Henvise pasienten elektivt til medisinsk avdeling for A-EKG.
5. Henvise pasienten som halv øhj til medisinsk avdeling for elektrokonvertering.

Answer 28

b. Innlegge pasienten akutt i medisinsk avdeling.

Question 29

Du er 5 års student som er med på vakt på legevakta. Den neste pasienten er en mann på 49 år. Han har blitt kjørt hit av kona. Han forteller at han satt og så på TV da han fikk akutte smerter i ve side av brystet, og utstråling til venstre arm. Han er fra tidligere frisk, røyker 20 sigaretter daglig. Hans far fikk hjerteinfarkt 52 år gammel. Han kjenner fortsatt smertene mens han ligger på akuttrommet på legevakta. BT måles til 150/85. Du tar et EKG som viser sinusrytme, normal akse og ingen ST forandringer.

10 år senere faller denne pasienten om hjemme. Kona ser at han ligger på gulvet, og at han har blitt blå i fjeset. Kona, som er sykepleier, ringer 113 og starter hjerte-lunge redning. Da lege og ambulanse kommer til etter 10 minutter finner de følgende rytme (bildet):

Hva er det mest riktige neste steg å gjøre for legen og ambulansepersonellet?

1. Fortsette hjerte-lungeredning og gi adrenalin
2. Gi støt og fortsette hjerte-lungeredning
3. Fortsette hjerte-lungeredning og gi amiodaron
4. Gi ett støt, og om det ikke er respons, avslutte behandling

Answer 29

1. Fortsette hjerte-lungeredning og gi adrenalin

Question 30

Du er fastlege, og blir oppringt av en bekymret far som forteller at hans sønn på 15 år var i en hodeduell da han spilte fotball for 8 timer siden. Sønnen var bevisstløs et par minutter, men kviknet til igjen.

Nå har sønnen imidlertid fått tiltakende hodepine og kvalme, og han virker sløv og desorientert. Han ligger med lukkede øyne og svarer på tiltale med ord, men de gir ingen mening. Han åpner øynene på tiltale og beveger armer og ben på kommando.

Hva er mest sannsynlige diagnose?

1. Epidural blødning
2. Subdural blødning
3. Subaraknoidal blødning
4. Apoplexia

Answer 30

1. Epidural blødning
   * Pasienten har typisk vært kortvarig bevisstløs i skadeøyeblikket. Dette kan imidlertid være en farlig skade fordi pasienten kan føle seg i rimelig fin form den første tiden etter skaden. Etter noen timer kan imidlertid den voksende blodansamlingen fylle opp i den grad at hjernen blir trykket sammen. Det kan opptre symptomer som kvalme, hodepine, bevissthetssvekkelse, kraftløshet i armen og benet på den motsatt side av blødningen og pupillutvidelse på samme side. Noen ganger opptrer bevisstløshet raskt og døden kan inntre fordi hjernestammen med sine livsviktige sentre kommer under trykk.*

https://www.healthline.com/health/extradural-hemorrhage#type

Question 31

Du har legevakt på et større tettsted. En kvinne ringer legevakta kl 1900, da hennes 73 år gamle ektemann er blitt syk. Han fryser og har fått et rødlig utslett på store deler av huden i løpet av siste 2 dager.

Hun har målt temperaturen hans rektalt til 39,8 grader celsius. Han var utskrevet fra medisinsk avdeling for 11 dager siden etter behandling for en KOLS eksaserbasjon. Han fikk da doxycyclin 100 mg x1 og prednisolon 40 mg x1 i til sammen 10 dager. Behandlingen ble avsluttet for 6 dager siden og han var da i fin form inntil for 2-3 dager siden. Han har i tillegg til KOLS kjent psoriasis, hypertensjon og diabetes type 2.

Kvinnen lurer på om ikke han må legges inn igjen på medisinsk avdeling. Hva bør du gjøre som lege?

1. Rekvirere ambulanse og sender han til akuttmottaket på lokalsykehuset til videre undersøkelse
2. Gir han time undersøkelse på legekontoret i morgen før lunsj
3. Kontakte medisinsk avdeling for reinnleggelse
4. Tar han inn til undersøkelse på legevakta nå i kveld

Answer 31

d. Tar han inn til undersøkelse på legevakta nå i kveld

Question 32

En melkebonde på 42 år har vært uheldig, og blitt dyttet overende av ei ku som senere tråkket henne på leggen. Etter å ha vært innom legevakta ble hun henvist til akuttmottaket ved lokalsykehuset knapt to timer kjøretur unna. Ektemannen kjørte henne.

Røntgen viste en tibiafraktur i god stilling, og legen på sykehuset fant upåfallende distal status. Etter husets prosedyre ble det lagt en høy gipslaske og hun fikk med seg krykker. Videre fikk hun en resept på pinex forte før hun fikk reise hjem med planlagt kontroll om en uke. På kvelden ringer ektemannen legevakta fordi hans kone har fått økende smerter i leggen der skaden er. et har ikke hjulpet nevneverdig med pinex forte.

Kona ligger nå i senga og gråter av smerter. Hva er mest hensiktsmessig å gjøre nå?

1. Be pasienten løsne på den elastiske bandasjen som holder på plass gipslasken, og dra til sykehuset påfølgende dag
2. Be pasienten forsøke med mer pinex forte, og ringe tilbake hvis det ikke hjelper
3. Fortelle pasienten at det er normal å ha vondt i leggen etter et brudd
4. Be pasienten løsne på den elastiske bandasjen rundt gipslasken, og rekvirere ambulansetransport til sykehuset

Answer 32

d. Be pasienten løsne på den elastiske bandasjen rundt gipslasken, og rekvirere ambulansetransport til sykehuset

Question 33

Du har helgevakt i distrikt. I løpet av helga ringer fire ulike foreldre fordi de er bekymret for at barnet deres er sykt. Du kommer som vanlig til å stille flere sjekk-spørsmål tilpasset det enkelte tilfelle.

Hvilket av barna nedenfor vil du i utgangspunktet være mest bekymret for, med tanke på at sykdommen kan være alvorlig?

1. Telefon klokka 16.50: En ettåring som muligens har “litegranne” feber. Er slapp og blek. Mor mener hun ikke får skikkelig kontakt med barnet
2. Telefon klokka 21.30: En treåring med 40,3 i feber. Puster litt fort og “hjertet slår kjempefort”. Drikker godt. Er litt medtatt, men grei å få kontakt med
3. Telefon klokka 02.15: En toåring med «veldig høy» feber, tykt snørr, var irritabel i hele går, har våknet flere ganger nå i løpet av natta.
4. Telefon 09.20: En treåring som har vært litt slapp og muligens hatt litt feber i et par dager. Har idag fått noen store, røde flekker på kinnene og også et par steder ellers på kroppen. Er lite medtatt, grei å få kontakt med.

Answer 33

a. Telefon klokka 16.50: En ettåring som muligens har “litegranne” feber. Er slapp og blek. Mor mener hun ikke får skikkelig kontakt med barnet

Question 34

En 80 år gammel kvinne kommer til legevakta fordi hun føler seg slapp og svimmel. Plagene blir verre når hun anstrenger seg, og bedre i hvile.

Hun har fra tidligere hypertensjon som behandles med kandesartan 8 mg x 1. Ved klinisk undersøkelse er det systolisk bilyd grad 2 med punkt max over aortastedet, og puls på 40. Lungene har latt knatring basalt bilateralt. Blodtrykk 128/78. Ekg vedlagt.

Hvilken tilstand kan forklare pasients plager?

1. AV blokk grad 3
2. Non-stemi infarkt
3. Atrieflutter
4. AV blokk grad 2 type II

Answer 34

a. AV blokk grad 3

Question 35

En 58 år gammel mann kommer til legevakt ga akutt svimmelhet med ledsagende hodepine, kvalme og nedsatt almentilstand. Han har vanskeligheter med å styre høyre hånd, og ved undersøkelse registrerer du blant annet vertikal nystagmus og invertert høyre plantarrefleks.

Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

1. Venstresidig vestibulsarisnevritt
2. Høyresidig vestbularisnevritt
3. Høyresidig lillehjerneinfarkt
4. Venstresidig lillehjerneinfarkt

Answer 35

c. Høyresidig lillehjerneinfarkt

• Lillehjerne og hjernestammelesjoner gir som regel ipsilaterale, samsidige funn.*
• Cerebrale lesjoner gir kontralaterale funn.*

Question 36

Neste pasient på legevakta er lille Anders på 2 år. Han har hatt feber i 3 dager, og mor har målt temperaturen til rundt 39 rektalt alle tre dagene. Han har hostet kraftig fra i dag, noen ganger sånn at han brekker seg, og spyr opp rikelige mengder slim.

Når du undersøker Anders sitter han på fanget til mor og snur hodet vekk fra deg. Han har på seg bare strømpebukse. Du legger merke til at han puster med en frekvens på 42. Du legger merke til interkostale inndragninger.

Hvilken differensialdiagnose er mest sannsynlig på bakgrunn av sykehistorie og observasjon?

1. Norovirusinfeksjon
2. Meningitt
3. Pneumoni
4. Epiglotitt
5. Forkjølelse

Answer 36

c. Pneumoni

Question 37

Kåre på 62 har KOLS. Han kommer nå til legevakta fordi han har blitt så tett i brystet. Han har hatt det slik i et par dager, og det går ikke over. Han har ikke noe særlig feber, men puster raskt og ved hjelp av aksessorisk muskulatur. Han hoster, med noe seigt, grønt ekspektorat. Du finner ekspiratoriske pipelyder, ingen dempning og crp 22.

Han ber om behandling for det både han og du mener er KOLS forverring.

Hvordan bør du behandle Kåre?

1. Prednisolon tabletter og fenoksymetylpenicillin tabletter
2. Ventoline på forstøver og fenoksymetylpenicillin tabletter
3. Doble flutikason inhalasjonsdosen og amoxicillin tabletter.
4. Prednisolon tabletter og amoxicillin tabletter
5. Doble flutikasjon inhalasjonsdosen og ventoline på forstøver

Answer 37

d. Prednisolon tabletter og amoxicillin tabletter

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/luftveisinfeksjoner-nedre/kols-forverring

Standardbehandling: Amoksicillin 500 mg x 3 oral

https://relis.no/sporsmal_og_svar/4-5230?source=relisdb

KONKLUSJON
Alle pasienter med KOLS-eksaserbasjon bør få inhalasjonbehandling med kortvirkende bronkodilatatorer og systemisk glukokokortikoidbehandling i doser på 40-60 mg en gang daglig i 5-14 dager, avhengig av alvorlighetsgraden og tidligere behandlingsrespons. Dosen og varigheten påvirker risikoen for bivirkninger. Antibiotika er indisert ved KOLS-eksaserbasjoner med økt hoste og (økende) purulent ekspektorat.

Question 38

En 58 år gammel rørlegger kommer til deg ved fastlegekontoret. For to uker siden fikk han sykmelding på grunn av ryggsmerter hos en kollega av deg. Han beskriver ryggsmerter det siste halvåret, disse har økt på tross sykmelding og smertestillende i form av paracetamol og ibuprofen.

Etter den kliniske undersøkelsen konkluderer du med at han ikke har isjias.

Hvilken differensialdiagnose er det viktigst å tenke på hos denne pasienten?

1. Muskulære ryggsmerter
2. Morbus Bechterew.
3. Cancer prostata
4. Nyrestein

Answer 38

c. Cancer prostata

1. Muskulære ryggsmerter
   
   • Lite sannsynlig. Ville forvente bedring av hvile og smertestillende siste to ukene
2. Morbus Bechterew.
   
   • Lite sannsynlig ut fra alder og sykehistorie
3. Cancer prostata
   
   • Han er i aldersgruppen hvor man må mistenke at hans ryggsmerter kan ha underliggende alvorlig årsak.
   • Cancer prostata er ofte en hissig sykdom i denne aldersgruppen og smertene kan skyldes skjelettmetastaser.
4. Nyrestein
   
   • Lite sannsynlig da smertene vil være mer i form av anfall med stråling fra rygg og ofte til lyske.
   • Nyrestein arter seg svært sjelden som kroniske ryggsmerter!

Question 39

En 60 år gammel kvinne oppsøker deg som fastlege med forverring av KOLS. Hun har hatt økt hoste og tung pust i tre dager.

Hvilket funn og/eller opplysninger kan indikere behov for antibiotikabehandling?

1. Det høres inspiratoriske knatrelyder basalt bilateralt
2. Forverringen startet med snue og sår hals
3. Det måles CRP 20 mg/L
4. Hun hoster opp grønt slim

Answer 39

d. Hun hoster opp grønt slim

Begrunnelse: Purulent oppspytt sammen med økt tungpust gir indikasjon for antibiotikabehandling i følge GOLD (basert på Anthonisen-kriterier), de andre tre alternativene kan ikke tillegges vekt

Question 40

Du har legevakt og behandler fortløpende

• En 14 måneder gammel gutt, tidligere frisk, med hoste og feber opp mot 39,5 grader i 3 dager. Funn: Blankt slim fra nesa, enkelte inspiratoriske pipelyder, respirasjonsfrekvens 30/min, god matlyst, puls 105/min. CRP 35.
• 65 år gammel menn med kjent kols og økende tungpust. Han har ikke observert farget oppspytt. Det høres pipelyder i ekspiriet og inspiratoriske knatrelyder basalt bilateralt. Respirasjonsfrekvens 22/min. CRP 35.
• 40 år gammel mann med hoste og feber i en uke. Ingen kjent lunge eller hjertesykdom. Temperatur på 39,5 grader rektalt i går kveld. Pulm u.a. Respirasjonsfrekvens 22/min. CRP 35.
• 30 år gammel kvinne, som ellers er lungefrisk, og som har hatt en plagsom hoste i 2 uker. Har målt øretemperatur mellom 37,5 og 40 grader noen kvelder siste uke. Pulm u.a., respirasjonsfrekvens 20/min. CRP 35.

Hos hvilken av de 4 pasientene ville det være mest aktuelt å ta en nasofarynksprøve med henblikk på Mycoplasma pneumoniae, Chlamydophila pneumoniae og Bordetella pertussis?

1. Den 14 måneder gamle gutten
2. Den 65 år gamle mannen med kols
3. Den 40 år gamle mannen med hoste og feber
4. Den 30 år gamle kvinnen med hoste og vekslende feber

Answer 40

d. Den 30 år gamle kvinnen med hoste og vekslende feber

Begrunnelse: Sykehistorie som kan være forenlig med atypisk pneumoni, siden CRP er forhøyet etter 2 ukers sykdom. Kikhoste er også en mulighet, men mindre sannsynlig. Kan sjekkes i samme nasofarynksprøve. De oppgitte agens er mindre sannsynlige for alternativ 1-3.

Question 41

Du er LIS1 på et legekontor. Neste pasient er en 3 år gammel tidligere frisk gutt.

Han har de siste dagene fått et utslett i munnviken. Det startet med å være rødt, deretter ble det blemmer, for så å få en skorpe slik du ser på bildet under. Klør litt, men gjør ikke vondt. Gutten er ellers frisk, og leker som normalt. Han er afebril.

Hva er mest sannsynlige diagnose?

1. Ikke-bulløs impetigo /Brennkopper
2. Kontakteksem
3. Herpes simplex infeksjon
4. Varicella zoster infeksjon / Vannkopper

Answer 41

a. Ikke-bulløs impetigo /Brennkopper

1. Ikke-bulløs impetigo /Brennkopper
   
   • Pasienten er i god allmenntilstand, og har et utslett med typisk lokalisasjon og utseende av impetigo.
2. Kontakteksem
   
   • Gir erytem og kløe, og kan gi vesikler.
   • Men pasientens alder, lokalisasjon og særlig utseende med gule skorper taler mot kontakteksem.
3. Herpes simplex infeksjon
   
   • Herpes simplex gir utvikling av vesikler i klaser på en erytematøs bakgrunn.
   • Ulcerasjonene og de påfølgende krustene har et annet utseende enn hos denne pasienten.
   • Utslettet ved herpes simplex er som regel vondt/ømt, og ved primærinfeksjon kan pasienten være allment utilpass og ha feber.
4. Varicella zoster infeksjon / Vannkopper
   
   • Varicella zoster infeksjon/vannkopper har et annet utseende. Utslettet starter som papler, som går over til vesikler.
   • Starter typisk i ansikt/trunkus og sprer seg til ekstremitetene. Mer spredte lesjoner.
   • Pasienten er som regel syk med feber i dagene før utbruddet.

Question 42

I forbindelse med annen utredning på fastlegekontoret, har du følgende utslag på urinstix hos en 34 år gammel kvinne: Nitritt +. Leukocytter 2+.

Kvinnen har ingen symptomer fra urinveiene. Hun er feberfri og er uten allmennsymptomer.

Hva er det mest korrekte tiltaket med hensyn til symptomer/funn fra urinveiene?

1. Ingen behandling
2. Skrive ut vent-og-se resept på nitrofurantoin, pivmecillinam eller trimetoprim
3. Skrive ut éndosebehandling med trimetoprim
4. Skrive ut tredagers kur med nitrofurantoin, pivmecillinam eller trimetoprim

Answer 42

a. Ingen behandling

pasient har ikke symptomer på UVI og skal derfor ikke behandles.

Question 43

Du jobber som fastlege. En 18 måneder gammel gutt var hos deg for noen dager siden med symptomer og funn forenelig med akutt otitis media. Han ble deretter spontant bedre i løpet av noen dager.

Hva er riktigste oppfølging av denne pasienten?

1. Henvise ØNH-lege for vurdering av drensinnleggelse.
2. Kontroll med otoskopi hos fastlege om 8 uker
3. Kontroll med otoskopi hos fastlege om 1 år.
4. Ingen kontroll. Rekontakt lege ved behov.

Answer 43

b. Kontroll med otoskopi hos fastlege om 8 uker

1. Henvise ØNH-lege for vurdering av drensinnleggelse.
   
   1. ØNH-henvisning er aktuelt hos «ørebarn»
   2. (+ ved manglende effekt av antibiotikabehandling (etter bytte), mistanke om mastoiditt).
2. Kontroll med otoskopi hos fastlege om 8 uker
   
   • Kontrollotoskopi 8 uker etter gjennomgått AOM, og fram til mellomøret er luftfylt og trommehinnen er normal
3. Kontroll med otoskopi hos fastlege om 1 år.
   
   • Anbefalingen er 8 uker
4. Ingen kontroll. Rekontakt lege ved behov.
   
   1. Også feil.

Question 44

En av dine faste pasienter oppsøker deg fordi hun for to uker siden fikk fjernet høyre bryst på grunn av brystkreft, og onkologen har anbefalt cellegift og stråling.

Pasienten ønsker imidlertid verken stråling eller cellegift. Derimot ønsker hun å bruke haibrusk og misteltein som hun har lest om skal hemme kreftutvikling. Da overlegen sa at han ikke kunne ta ansvaret for en slik behandling skrev hun seg ut fra sykehuset. Pasienten oppsøker deg som sin allmennlege og ønsker å ha deg med i vurderingen av hennes behandlingsvalg.

Hvordan bør behandlende lege forholde seg i en slik situasjon ?

1. En onkolog har anledning til å fraskrive seg behandleransvaret, når en pasient velger å prøve alternativ behandling
2. Din oppgave som fastlege er alltid å understøtte foreslått behandling på sykehus
3. Du som fastlege bør være pasientens advokat og alltid støtte pasientens behandlingsvalg.
4. Kreftpasienter på sykehus kan gjøre frie behandlingsvalg, inklusiv bruk av alternativ behandling, men kan ikke forlange at sykehuset gjennomfører behandlingen.

Answer 44

d. Kreftpasienter på sykehus kan gjøre frie behandlingsvalg, inklusiv bruk av alternativ behandling, men kan ikke forlange at sykehuset gjennomfører behandlingen.

Studier viser at pasientens fremtoning og væremåte kan være hemmende for kommunikasjonen med legen og i noen tilfeller behandlingstilbud. En onkolog har imidlertid uansett ikke anledning til å fraskrive seg behandlingsansvaret der pasienten ønsker å prøve alternativ behandling.

En viktig rolle for fastlegen er å være en samtalepartner for pasienten, og fastlegen bør ikke ødelegge tilliten ved ensidig å overtale pasienten til behandling foreslått på sykehuset. Pasienten skal selvsagt informeres, men pasienten har et fritt valg av behandling som også kan innebære bruk av alternativ behandling.

Hun er allerede pålagt et betydelig press fra sykehuset og det er lite trolig at du som fastlege kan endre pasientens valg.

Question 45

Med autorisasjon som lege følger en rett til å skrive resept og rekvirere legemidler.

Er det noen begrensninger i legers rekvisisjonsrett?

1. Nei, leger kan rekvirere legemidler til både mennesker og dyr
2. Ja, leger kan ikke rekvirere legemidler i reseptgruppe A og B til barn
3. Ja, leger kan ikke rekvirere legemidler i reseptgruppe A og B til seg selv
4. Ja, leger kan kun rekvirere legemidler til mennesker
5. Kun om de er blitt pålagt sanksjoner (f.eks. mot å skrive ut A preparater).

Answer 45

d. Ja, leger kan kun rekvirere legemidler til mennesker

Ja, leger kan kun rekvirere legemidler til mennesker, (foreskrivnings og utleveringsbestemmelsen for det aktuelle legemiddel må følges og det er særregler /forskrifter for foreskrivning av metadon og LAR-midler og spritholdige legemidler)

e. er bonusalternativ jeg la til for shits n giggles.

Question 46

En kvinne på 45 år har ved tre ulike anledninger fått målt et lett forhøyet blodtrykk på legekontoret (154/96, 150/94, 146/92).

Hvordan bør hun ifølge norske retningslinjer følges opp videre?

1. Pasienten bør starte med blodtrykkssenkende legemiddelbehandling.
2. Pasientens levevaner og øvrige risikofaktorer for hjertekarsykdom bør kartlegges.
3. På grunn av kjønn, alder og kun lett forhøyet blodtrykk er ikke videre oppfølging nødvendig.
4. Pasienten bør få råd om endring av levevaner og komme til kontroll om et halvt år.

Answer 46

B. Pasientens levevaner og øvrige risikofaktorer for hjertekarsykdom bør kartlegges.

Vignetten inneholder kun opplysninger om pasientens kjønn, alder og tre ulike blodtrykksmålinger.

I følge norske retningslinjer https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-ogkarsykdom kan utredning av mild hypertensjon foregå over flere måneder. Eventuell legemiddelbehandling bør vurderes ut fra pasientens totale risiko for kardiovaskulære hendelser de neste ti år.

Vignetten inneholder ikke nok opplysninger for å gjøre en slik beregning, og kartlegging er derfor nødvendig. I likhet med legemiddelbehandling bør råd om endring av levevaner bygge på kartlegging av dagens levevaner og pasientens preferanser. Svaralternativ B er det mest korrekte.

Ved svaralternativene A, C og D er det manglende klinisk grunnlag for beslutningen om videre oppfølging.

Question 47

Hvilke strukturer er affisert ved pseudokrupp?

1. Bronkier, tonsiller, epiglottis.
2. Stemmebånd, epiglottis, bronkier.
3. Trachea, larynx, tonsiller.
4. Bronkier, trachea og larynx.

Answer 47

d. Bronkier, trachea og larynx.

Question 48

En 40 år kvinne har falt og pådradd seg lukket mandibulafraktur.

Hvor lenge kan en slik ansiktsskade maksimalt vente på operasjon og fiksering?

1. Seks timer.
2. Ei uke.
3. Ett døgn.
4. Tre døgn.

Answer 48

B. Ei uke.

Question 49

Du er allmenlege og undersøker en pasient på 65 år som hører dårlig på sitt venstre øre. Han har drevet mye med skyting, så du mistenker at dette dreier seg om en støyskade. Orienterende hørselsprøve bekrefter at han har noe nedsatt hørsel på dette øret. Du supplerer med stemmegaffelprøver.

Hvordan vil resultatet være ved en støyskade når du bruker en gaffel som tilsvarer frekvensområdet for slike skader?

1. Weber lateraliserer mot høyre og Rinne er negativ på venstre
2. Weber lateraliserer mot venstre og Rinne er positiv på høyre side
3. Weber lateraliserer mot høyre og Rinne er positiv på venstre side
4. Weber lateraliserer mot venstre og Rinne er negativ på venstre side

Answer 49

C. Weber lateraliserer mot høyre og Rinne er positiv på venstre side

Question 50

En god venn henvender seg til deg privat fordi du er lege, og forteller at han de siste ukene har følt seg nedfor og uten energi. Han sier ikke så mye, men du blir bekymret for ham og vurderer å snakke med kona hans for å finne ut hvordan han egentlig har det.

Er taushetsplikten til hinder for at du kan kontakte kona hans?

1. Du kan kontakte kona hans siden du ikke er hans behandlende lege
2. Du kan kontakte kona hans, men bare hvis du har spurt ham og han har samtykket til det
3. Du kan ikke kontakte kona hans fordi du ikke har lov til å diskutere med tredjepart hvis du ikke er behandlende lege
4. Du kan ikke kontakte kona hans fordi du alltid har taushetsplikt selv om spørsmålet framkommer i en privat sammenheng

Answer 50

B. Du kan kontakte kona hans, men bare hvis du har spurt ham og han har samtykket til det

Question 51

Du kjører legevakt og er på hjemmebesøk hos en gutt på 15 år som har sagt at han ønsker å ta sitt eget liv.

Etter å ha snakket med gutten og foreldrene vurderer du å legge ham inn akutt, men dette ønsker han ikke. Foreldrene mener innleggelse er riktig.

Kan du legge ham inn selv om han ikke ønsker dette?

1. Nei, for ungdommer som er under 16 år må både ungdommen og foreldrene samtykke.
2. Ja, ungdommer under 16 år kan legges inn mot sin vilje hvis begge foreldrene samtykker.
3. Ja, ungdommer som er under 16 år kan legges inn mot sin vilje etter psykisk helsevernlovens paragraf 3-2 eller 3-3.
4. Nei, ungdommer som er under 16 år må samtykke til frivillig innleggelse, psykisk helsevernlovens paragraf 2-1.

Answer 51

B. Ja, ungdommer under 16 år kan legges inn mot sin vilje hvis begge foreldrene samtykker.

Question 52

En 45 år gammel kvinne kommer til deg, som vikar for hennes fastlege, for kontroll av en velregulert diabetes type 2. Hun forteller at hun har hatt generalisert angstlidelse i mange år og synes at hun med tiden har blitt mer hemmet av plagsom bekymring.

Hun har forsøkt samtalebehandling hos psykolog tidligere, som virket en kort stund. Hun vil nå prøve medisinering.

Hvilket råd bør gis om hva som kan hjelpe henne best?

1. Prøve Litium
2. Prøve olanzapin
3. Ikke anbefale medisinering fordi det ikke er dokumentert effekt, men henvise til ny behandling hos psykolog
4. Prøve en selektiv serotonin reopptakshemmer, SSRI (for eksempel citalopram, ecitalopram, eertralin)

Answer 52

D. Prøve en selektiv serotonin reopptakshemmer, SSRI (for eksempel citalopram, ecitalopram, eertralin)

Question 53

En 44 år gammel kvinne kontakter deg som fastlege fordi hun har de siste årene vært plaget med rødme og brenning i ansiktet. Hun føler at huden er tørr og stiv og hun bruker mye fet fuktighetskrem. Ved mye sol får hun også gule pustler rundt nesen. Ved undersøkelse finner du fortykket erythematøs hud med papler og enkeltstående teleangiektasier på kinn. Der er ingen komedoner.

Hvilken tilstand er mest sannsynlig og hvilken behandling anbefaler du?

1. Hun har rosacea og du anbefaler tyntflytende fuktighetskrem, samt lokalbehandling med ivermectin eller metronidazol
2. Hun har vedvarende akne og du forskriver isotretinoin.
3. Hun har seboreisk dermatitt og du anbefaler lokale gruppe 2 steroider i perioder og fortsatt fet fuktighetskrem
4. Teleangiektasiene kan forklare symptomene med brenning og rødme. Henvises derfor til hudlege for laserbehandling.

Answer 53

A. Hun har rosacea og du anbefaler tyntflytende fuktighetskrem, samt lokalbehandling med ivermectin eller metronidazol

Question 54

En 20 år gammel kvinne kommer til fastlegekontoret med ønske om å bli testet for seksuelt overførbar infeksjon da hun har fått ny fast partner for 2 måneder siden. Hun har hatt ubeskyttet sex med 3 andre partnere siste 6 måneder.

Hun er frisk og har ingen symptomer. Hva bør du gjøre?

1. Du anbefaler selvtest fra vagina til analyse på chlamydia
2. Du anbefaler kun urinprøve – førstestråle til analyse på chlamydia
3. Du anbefaler en selvtest fra vagina til analyse på chlamydia, gonoré og mycoplasma.
4. Du gjør en full gynekologisk undersøkelse med prøvetaking fra uretra og cervix for analyse på chlamydia, mycoplasma og gonoré.

Answer 54

A. Du anbefaler selvtest fra vagina til analyse på chlamydia

Question 55

En kvinne på 32 år har vært på hyttetur i helgen. Hun fikk et kløende utslett på høyre underam søndag morgen, og lurer på om hun kan ha blitt bitt av noe.

Hun kontakter derfor fastlegen mandag morgen. Hun er i god allmentilstand, ingen feber, bruker ingen faste medisiner, har ingen kjente allergier og har ikke tidligere hatt hudplager. Ved undersøkelse finner du lokalisert på dorsalsiden av høyre underarm 5 erythematøse, store papler hvorav enkelte ser ut til å være ekskorierte. Det er et par cm mellomrom mellom hver papel, og normal hud omkring paplene. Du finner ingen vesikler, ingen kruster, ingen skjelling og forøvrig normal hudstatus.

Hva slags behandlingsråd bør du som hennes fastlege gi?

1. Du ber henne kjøpe permetrin krem (Nix) og smøre inn hele kroppen (fra ørene og ned), og gjenta det hele igjen etter en uke
2. Du gir råd om kløelindrende behandling, og beroliger pasienten med at dette går over av seg selv
3. Du rekvirerer borrelia-serologi, og foreskriver en resept på penicillin
4. Du tar en prøve fra en av de ekskorierte paplene til virus-diagnostikk (PCR), og gir en kur med Valacyclovir (Valtrex)

Answer 55

B. Du gir råd om kløelindrende behandling, og beroliger pasienten med at dette går over av seg selv

Question 56

En 80 år gammel mann oppsøker deg som fastlege, ettersom han i løpet av sommeren har utviklet blemmer som sprekker lett og etterlater erosjoner og kruster på begge håndrygger. Huden på resten av kroppen er uaffisert. Han har ingen kløe. Han har et stort alkoholforbruk gjennom flere år. Urinen har vært mørkere siste måneder enn tidligere.

Hva bør du gjøre?

1. Jeg mistenker håndeksem og gir råd om bruk av lokale steroider og henviser han til epikutantest.
2. Jeg mistenker porfyri og ber om morgenurinprøve.
3. Jeg mistenker skabb og ser etter skabbganger mellom fingre og i håndflaten.
4. Jeg mistenker impetigo og tar bakteriologisk prøve til dyrkning før jeg starter behandling med dikloksacillin.

Answer 56

B. Jeg mistenker porfyri og ber om morgenurinprøve.

Question 57

En 48 år gammel kvinne henvender seg på fastlegekontoret fordi hun de siste månedene har følt seg veldig sliten og har smerter i nakke, rygg og begge ben. Smertene gjør at hun sover dårlig. Hun opplyser også at hun har magesmerter. Hun forteller at hun er enslig og jobber på kontor der hun trives tross travle dager. Den siste uka har hun tatt egenmelding og ber nå om sykmelding. Laboratorieprøver tatt på kontoret viser normal hemoglobin og senkning. Du foretar en klinisk undersøkelse hvor du ved palpasjon finner øm muskulatur i nakke, skulder, hofte og knær.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Hypothyreose.
2. Polymyalgia revmatika.
3. Fibromyalgi.
4. Myalgi

Answer 57

C. Fibromyalgi.

Question 58

Mann på 33 år, samboer med 2 barn, jobber som bussjåfør. Stort sett frisk, men ryggsmerter i perioder, BMI på 33. Han har brukt SSRI i 1 år pga plagsom og hemmende bekymringsangst (GAD) som har vedvart siden ungdomsskolealder. Han har hatt flere behandlingsperioder med psykoterapi ved DPS tidligere med begrenset effekt. Har heller ikke hatt noen merkbar effekt av SSRI.

Han oppsøker deg, som fastlegevikar, og lurer på om det er andre medikamenter han kan prøve.

Hva er det riktigst å anbefale?

1. Benzodiazepin
2. Venlafaxin (SNRI)
3. Mirtazapin
4. Fortsette med SSRI, effekten kommer gitt mer tid

Answer 58

B. Venlafaxin (SNRI)

Question 59

Nivået av C-reaktivt protein (CRP) i blodet stiger ofte ved virusinfeksjoner.

Hvor mange dager etter symptomdebut ved ukomplisert infeksjon med luftveis-virus når CRP-verdien sitt høyeste nivå?

1. Etter 7-10 dager
2. Etter 1-2 dager
3. Etter 3-6 dager
4. Etter 9-11 dager

Answer 59

C. Etter 3-6 dager

Question 60

Du er fastlege og har siste halvåret fulgt opp en 35 år gammel trebarnsmor som «møtte veggen» i sitt arbeid i hjemmesykepleien. Etter tre måneder med full sykmelding, har ho gradvis trappet opp i jobb, og klarer nå halvparten av forventet daglige besøk når hun får bruke 6 timer på runden.

Ho kommer til avtalt samtale og forteller ho har fått en mulighet til 14 dager på Gran Canaria med en venninne fra helga. Dere er enig om at dette vil gjøre ho godt og drøfter videre sykmelding for denne perioden.

Hva vil være mest riktig med hensyn til sykmelding i den perioden ho reiser til Gran Canaria?

1. Dette er å anse som ferie og da vil det være riktig å friskmelde henne i henhold til ferieloven
2. Ho ville klart å utføre halvparten av forventet jobb så det vil være riktig å forlenge 50% sykmelding
3. Ho ville klart å arbeide 6 timers dag så det vil være riktig å forlenge 25% sykmelding
4. Da ho forventes ha god effekt vil det være riktig å sykmelde 100 %.

Answer 60

B. Ho ville klart å utføre halvparten av forventet jobb så det vil være riktig å forlenge 50% sykmelding

Question 61

Hvor lenge er en resept gyldig?

1. Resept på vanlige legemidler er gyldig i 12 måneder, med unntak A og B resepter som kun er gyldig 3 måneder
2. Resept på vanlige legemidler er gyldig i 12 måneder med unntak hormonelle antikonseptiva som er gyldig 3 år
3. Resept på vanlige legemidler som ikke er reiterert er gyldig i 3 måneder
4. Resept på vanlige legemidler som ikke er reiterert er gyldig i 6 måneder

Answer 61

B. Resept på vanlige legemidler er gyldig i 12 måneder med unntak hormonelle antikonseptiva som er gyldig 3 år

Question 62

Du er fastlege for en mann på 57 år som nylig har vært utredet for høyt blodtrykk. Du har stilt diagnosen moderat essensiell hypertensjon og funnet indikasjon for antihypertensiv behandling basert på hans totale kardiovaskulære risikoprofil. Han er ellers ganske frisk, men har Raynauds sykdom, en idiopatisk tilstand med episodisk smertefull sirkulasjonssvikt i fingre og tær, som kan være ganske plagsom. Tiden har nå kommet for å velge blodtrykksmedikament.

Blant de ulike klassene blodtrykkssenkende midler er det en type som ikke bør velges hos denne pasienten. Hvilken?

1. Alfablokker (f.eks. doksazosin)
2. ACE-hemmer (f.eks. lisinopril)
3. Betablokker (f.eks. metoprolol)
4. Kalsiumblokker (f.eks. nifedipin)

Answer 62

C. Betablokker (f.eks. metoprolol)

Question 63

En 53 år gammel mann med høyt blodtrykk, behandlet med tiazid, kommer til legevakten og forteller at han siste døgnet har opplevd dobbeltsyn til og fra.

Han klarer ikke å se noe spesielt mønster for når dette oppstår. Han synes også at han har følt seg noe mer ustø, men tilskriver dette synet. Han har ikke merket noe annet påfallende, og har følt seg i fin form den siste tiden. Ved klinisk undersøkelse ses nystagmus på høyre øye ved blikkretning mot høyre, og noe nedsatt følgebevegelse av venstre øye. Han oppgir også dobbeltsyn ved blikkretning mot høyre. Blikkretning mot venstre er normal og øvrig nevrologisk undersøkelse er normal.

Hva er mest sannsynlig diagnose?

1. Vestibularisnevritt
2. Abducensparese
3. Internukleær oftalmoplegi
4. Schwannom

Answer 63

C. Internukleær oftalmoplegi

Internukleær oftalmoplegi (INO) er en lidelse der samkjørt sidesyn forstyrres. The affiserte øyet har redusert evne til adduksjon - å se kontralateralt ift. øyet det gjelder (venstre for høyre øye).

Når denne sidebevegelsen forsøkes vil det affiserte øyet knapt, om i det hele tatt, addusere.

Det motsatte øyet vil addusere, men få nystagmus.

(Dette er forøvrig en måte MS kan debutere på).

Question 64

En 62 år gammel tidligere frisk mann kommer til legevakten på formiddagen med sin kone som har observert at han har en hengende munnvik på høyre side som har vedvart fire timer. Han er ellers i fin form, og har ikke selv merket noe spesielt annet enn at han synes frokosten ikke smakte noe.

Ved klinisk undersøkelse finnes høyresidig nedsatt evne til å rynke panna. Sidelik og normal sensibilitet i ansiktet. Høyresidig nedsatt evne til voluntært smil.

Ved testing av øyebevegelighet er det ingen nystagmus, men det høyre øvre øyelokket synes å ikke lukke seg over øyet. Øvrig nevrologisk undersøkelse er normal.

Hva er mest sannsynlig diagnose?

1. Perifer facialis parese
2. Guillain-Barres syndrom
3. Transittorisk ischemisk attack
4. Abducensparese

Answer 64

A. Perifer facialis parese

Question 65

Du er fastlege for en 67 år gammel mann, som fra tidligere har en KOLS-diagnose med følgende spirometriverdier ved siste kontroll for 2 måneder siden: FEV1/FVC = 0,67 og FEV1 68% av forventet og saturasjon 95% på romluft.

Han bor hjemme sammen med oppegående kone. Pasienten kommer inn med 4 dagers sykehistorie med hoste med brungrønt ekspektorat, følelse av noe økt tungpust og noe redusert allmenntildtand. Ved undersøkelse finner du følgende:BT 144/87, saturasjon 93% på romluft, puls 80, RR 26, temperatur 37,9, ikke cyanotisk, ikke bruk av aksesorisk pustemuskulatur.

Auskultasjon cor regelmessig aksjon, ingen pulsdeficit, ingen bilyder. Auskultasjon pulm med forlenget ekspirium, ekspiratoriske pipelyder over begge lungeflater og inspiratoriske knatrelyder basalt bilateralt. Ingen perifere ødemer. CRP 42. Du starter med å øke bronkodialterende medikasjon.

Hvilken annen videre behandling er mest riktig?

1. Fenoksymetylpenicillin, systemiske steroider og prednisolon, sendes hjem, kontroll hos deg om en uke
2. Innleggelse i sykehus for akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV)
3. Systemiske steroider, amoksicillin, sendes hjem, kontroll hos deg om 1 uke
4. Systemiske steroider, O2 på maske, sendes hjem, kontroll hos deg om 1 uke

Answer 65

C. Systemiske steroider, amoksicillin, sendes hjem, kontroll hos deg om 1 uke

Question 66

WHOs rammeverk ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health), er en forståelsesmodell for funksjon, funksjonshemning og helse. Modellen består av fem ulike områder.

Hvilke to områder i modellen beskriver pasientens kontekstuelle faktorer?

1. Miljøfaktorer og personlige faktorer
2. Deltakelse og personlige faktorer
3. Kroppsfunksjoner og aktiviteter
4. Aktiviteter og deltakelse

Answer 66

A. Miljøfaktorer og personlige faktorer

Question 67

En kvinne på 30 år oppsøker deg i allmennpraksis. Hun har de siste ukene hatt smerter i korsryggen og etterhvert har hun fått utstrålende smerter til høyre ben nedenfor kneet. Grønne, gule og røde flagg viser til en forståelse av korsryggsmerter i forhold til mulig underliggende årsak og forløp.

Ta stilling til hvilket av utsagnene nedenfor som er mest rett.

1. Røde flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
2. Gule flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
3. Gule flagg indikerer at dette er en ufarlig og forbigående tilstand
4. Røde flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig

Answer 67

A. Røde flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom

Question 68

En 21 år gammel kvinne kommer til fastlegen fordi hun har migrene med kraftige anfall der hun blir kvalm og sengeliggende et døgn. Ved ca halvparten av anfallene har hun visuell aura med varighet opptil 30 minutter.

Disse anfallene kommer nå stadig oftere, siste måned etter at hun begynte i ny jobb har de kommet ukentlig, og hun har måttet være en del borte fra jobb. Hun røyker, har prøvd å slutte et par ganger uten å lykkes, men har kommet ned til et forbruk på ca 10 sigaretter om dagen. Hun har i ett års tid brukt østrogenholdige p-piller.

Som ett av flere tiltak mener legen at pasienten må slutte med P-pillene.

Hva er viktigste grunn til at legen gir dette rådet?

1. P-piller og røyking forverrer migrene med aura hos unge kvinner
2. P-piller og røyking kan ikke kombineres med anfallsmedisiner (triptaner) for migrene
3. P-piller og røyking gjør at man ikke kan bruke beta-blokker som forebyggende migrenemedisin
4. P-piller og røyking øker risikoen for hjerneslag hos pasienter som har migrene med aura

Answer 68

D. P-piller og røyking øker risikoen for hjerneslag hos pasienter som har migrene med aura

Question 69

En mannlig student på 24 år har siden barndommen hatt diabetes, som har vært velregulert med insulin. Han har også hatt en del angstplager i oppveksten.

Han oppsøker nå sin fastlege fordi han gjentatte ganger har følt seg svimmel. Under en forelesning nylig hadde han besvimt, og da ble det bestilt en cerebral MR som ikke viste noe galt.

Det har vært helt normalt blodtrykk, nevrologisk status, hørsel og Dix-Hallpikes test. Man fant ikke noe utløsende årsak til besvimelsen annet at han hadde følt seg generelt utilpass. Svimmelheten arter seg som at omgivelsene begynner å gynge rundt ham.

Det kommer særlig når han er sammen med mange mennesker, har ingen relasjon til måltider eller insulinsprøyter, og de varer gjerne bare noen sekunder men kan gjenta seg. Han blir engstelig for å besvime, og må ofte gå for seg selv og sette seg.

Hva er mest sannsynlige diagnose for hans svimmelhetsanfall?

1. Benign paroksysmal posisjonsvertigo
2. Hypoglykemianfall
3. Fobisk postural vertigo
4. Menieres sykdom

Answer 69

C. Fobisk postural vertigo

Question 70

Hvilket legemiddel reduserer hudens talgproduksjon ved akne?

1. Vitamin A-analoger
2. Tetrasykliner
3. Benzoylperoksid
4. Kalsineurinhemmere

Answer 70

A. Vitamin A-analoger

Question 71

En 22 år gammel kvinne kommer til fastlegen for å få fornyet resepten på p-piller. Hun føler seg i god form, trener regelmessig og jobber i barnehage. Fastlegen måler BT til 160/100.

Hva bør fastlegen gjøre?

1. Seponere p-piller umiddelbart.
2. Starte behandling med en kalsiumantagonist og ta henne til ny kontroll om en uke.
3. Ta henne tilbake til ny blodtrykksmåling samt blodprøver og urinprøve om noen dager.
4. Ta henne tilbake til kontroll om noen dager med 24 timers blodtrykksmåling.

Answer 71

C. Ta henne tilbake til kontroll om noen dager med 24 timers blodtrykksmåling.

Question 72

«Registeret for utøvere av alternativ behandling» er en del av Brønnøysundregistrene, og har som hensikt å bidra til økt pasientsikkerhet og forbrukerrettigheter for de som oppsøker alternativ behandling.

En av dine pasienter ønsker å bruke en alternativ behandler som står oppført i registeret. Pasienten spør deg som lege hva det betyr at en alternativ behandler er registrert hos Brønnøysundregistrene.

Hva bør du svare pasienten?

1. En registrert behandler har forretningsmessig ordnede forhold og pasientforsikring.
2. Oppføring i registeret innebærer at behandlingen har vært faglig eller kvalitetsmessig vurdert.
3. Behandlingsutgiftene refunderes gjennom trygdesystemet eller refusjonsordningen.
4. Behandling fra en registrert behandler gir deg automatisk juridisk vern etter Pasientskadeloven.

Answer 72

A. En registrert behandler har forretningsmessig ordnede forhold og pasientforsikring.

Question 73

En 73 år gammel mann kommer til legevakten onsdag morgen. Han forteller om svelgvansker som startet kl 21 kvelden før mens han satt og så på TV. Han har fremdeles vansker med å svelge spyttet. Han er derfor sulten siden han ikke har klart å spise, men han føler seg ellers bra. Du legger merke til en tydelig dysartri, men finner forøvrig ingen andre fokale nevrologiske utfall.

Hva er riktig håndtering videre?

1. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille MR av caput. Innleggelse ved Slagenheten.
2. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille blodprøver. Innleggelse ved observasjonsposten.
3. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille CT av hode og hals. Innleggelse ved ØNH-avdeling.
4. Legge pasienten til observasjon over natten på legevakten med null per os.

Answer 73

A. Gi pasienten væske intravenøst og null per os og bestille MR av caput. Innleggelse ved Slagenheten.

Question 74

En 4 år gammel gutt har de siste dagene fått et kløende utslett som startet i ansiktet og nå har spredt seg til trunkus og ekstremiteter. Utslettet var små røde prikker i starten, men ble raskt vesikler. Noen av vesiklene er nå tørket inn til skorper. Gutten har vært litt slapp. Mange barn i barnehagen har hatt lignende utslett. Gutten har fulgt det norske vaksinasjonsprogrammet.

Hva er mest sannsynlige agens?

1. Varicella zoster virus.
2. Herpesvirus 6
3. Herpes simplex virus
4. Morbillivirus

Answer 74

A. Varicella zoster virus.

Question 75

Du kjører legevakt og blir tilkalt til arresten for å vurdere en mann på 30 år for innleggelse i psykiatrisk sykehus. Han har blitt innbrakt da han laget mye bråk i og utenfor sin leilighet. Naboene ble skremt og kontaktet politiet. Han satte seg til motverge da politiet prøvde å roe ham ned, det ble basketak, og han ble innbrakt i arresten.

På cella er han rolig, klart psykotisk med forestillinger om stråling og “atmosfæriske” påvirkninger i leilighetens lufteanlegg, gjennomført av svenske nynazister. Han har en schizofren lidelse, har sluttet med medisinene for 4-5 måneder siden og har nå ingen kontakt med helsevesenet.

Du vurderer at han har samtykkekompetanse. Han er skeptisk, men ikke uvillig når du foreslår innleggelse i psykiatrisk sykehus. Spesielt ønsker han å få en lege der som han kjenner fra før av, og at de svenske nynazistene også kan bli innlagt, men på en annen avdeling.

Etter hvilken lovhjemmel kan du legge inn pasienten?

1. Lov om psykisk helseverns §2-1 (frivillig)
2. Lov om psykisk helseverns §2-2 (frivillig tvang)
3. Lov om psykisk helseverns §3-3 (tvungent psykisk helsevern)
4. Lov om psykisk helseverns § 3-2 (tvungen observasjon)

Answer 75

A. Lov om psykisk helseverns §2-1 (frivillig)

Question 76

En 22 år gammel mann kommer på legevakten en ettermiddag pga. sykdomsfølelse og feber 38.5. Han er kvalm og har kastet opp. Tre dager tidligere ble han utskrevet fra sykehuset etter en operasjon for Crohns sykdom i tynntarm.

Hva er beste strategi for denne pasienten?

1. Man legger ham inn i sykehuset til videre utredning
2. Tar blodprøve og urinprøve og skriver ut resept på antibiotika på mistanke om infeksjon
3. Skriver ut antibiotika og bestiller rtg. thorax og UL abdomen til neste dag
4. Man auskulterer lungene og sjekker operasjonssåret mht. infeksjon og skriver ut antibiotika

Answer 76

A. Man legger ham inn i sykehuset til videre utredning

Question 77

Som vakthavende legevaktslege rykker du umiddelbart ut til en person som har falt om på gaten. Person er bevisstløs og puster ikke. Ambulansepersonalet har startet hjerte-lungeredning (HLR) og du kobler til defibrillatoren.

På monitoren kan du se personens hjerterytme og du skal avgjøre om et sjokk er indisert.

Hvilke hjerterytmer (se bilde: A-F) er sjokkbare?

1. Rytme B, C, D og F
2. Ingen av rytmene
3. Rytme A og E
4. Alle rytmene

Answer 77

A. Rytme B, C, D og F

Question 78

Medisinsk uforklarte symptomer (MUS) er en samlebetegnelse som brukes om en rekke medisinske tilstander hvor det ikke foreligger en klar eller konsistent organisk patologi.

Hva er den største utfordring for fastlegen når det gjelder denne type tilstander?

1. At denne pasientgruppen hovedsakelig består av kvinner
2. At slike symptomer sjelden opptrer i allmennpraksis
3. At dette angår plager som sorterer under flere kliniske spesialiteter
4. At årsakene til pasientens plager er uklare eller ukjente

Answer 78

D. At årsakene til pasientens plager er uklare eller ukjente

Question 79

Hva er en særlig viktig ferdighet hos legen i møtet med pasienter hvor man tenker problemstillingen er Medisinsk uforklarte symptomer (MUS)?

1. Å kunne beherske et størst mulig register av aktuelle intervensjoner
2. Å kunne takle angsten for å overse en alvorlig sykdom
3. Å kunne skille tydelig mellom psykiske og somatiske symptomer
4. Å kunne beherske tilstedeværelse, lytting og empati

Answer 79

D. Å kunne beherske tilstedeværelse, lytting og empati

Question 80

Du er i 5. års praksis på et legekontor. Neste pasient er en 17 år gammel gutt. Han har to dagers sykehistorie med halsvondt og feberfølelse. Han har svelgsmerter, men klarer å drikke. Han benekter andre forkjølelsessymptomer.

Ved undersøkelse ser du tydelig forstørrede, røde tonsiller med pusspropper bilateralt. Du palperer forstørrede og ømme glandler på hals. Temperatur 38,7 rektalt.

Vil det her være riktig å gi behandling med penicillin?

1. Ved pusspropper og hovne glandler på hals bør mononukleose utelukkes med hurtigtest (= monospot) før behandling med penicillin
2. Basert på det kliniske bildet er det grunnlag for å behandle med penicillin
3. Det bør alltid tas streptokokk hurtigtest før behandling med penicillin ved halsbetennelse
4. Bare dersom CRP er > 60 vil det være indikasjon for å behandle med penicillin

Answer 80

2. Basert på det kliniske bildet er det grunnlag for å behandle med penicillin

Question 81

Du er på jobb på legevakten og blir sent på kvelden kl 23.00 bedt om å ringe foreldrene til en 2,5 måned gammel baby som har feber. Mor opplyser at hun har målt temeparturen til 38, 5 grader celsius og at babyen er litt slapp og ikke vil ta brystet som før. Mor har ikke registrert andre symptomer, men ønsker råd om hva de skal gjøre.

Hvilket råd er det beste?

1. Du anbefaler mor om å avvente situasjonen til neste dag og ta kontakt med fastlegen for undersøkelse
2. Du ber foreldrene ta med barnet til legevakten for undersøkelse
3. Du anbefaler mor om å forsøke å gi paracet mot feberen og se det an til neste dag
4. Du anbefaler at barnet legges direkte inn i barneavdeling, ringer og melder barnet i mottaket

Answer 81

2. Du ber foreldrene ta med barnet til legevakten for undersøkelse

Question 82

Du er fastlege. Dagens første pasient er en 25 år gammel kvinne med 2 døgns sykehistorie med svie ved vannlating og hyppig vannlating. Hun har forsøkt å drikke rikelig og har det siste døgnet tatt Ibux (ibuprofen) regelmessig. Det er tatt en urinstix før hun kommer inn til timen, og den viser positiv nitritt og leuk 1+. Du ser i journalen at hun har vært hos fastlege to ganger tidligere med UVI - én gang for 6 måneder siden og én gang for 1,5 år siden. Begge gangene fikk hun Selexid (Pivmecillinam) med rask tilbakegang av symptomer.

Hva er mest riktig antibiotikavalg?

1. Ciprofloksacin
2. Amoksicillin
3. Trimetoprim
4. Pivmecillinam

Answer 82

3. Trimetoprim

Question 83

Du er fastlege. En 50 år gammel mann kommer på grunn av smerter og rødme i venstre legg siste 3 dager. Han har begynt å følte seg i dårlig form. Han var operert for en ankelfraktur i samme legg for 2 år siden, ellers er han frisk fra tidligere.

Ved undersøkelse er ve. legg tykkere enn hø., ingen økte venetegninger. På ve. side er det pitting ødem, og bakside legg er palpasjonsøm. Leggomkrets er hhv 37 cm og 35 cm for ve. og hø. legg. Temp 38,1. Han er svært bekymret for at det skal være blodpropp, fordi brorens hans nylig hadde det.

For å vurdere risiko for DVT brukes Wells score.

Wells scoringssystem vedlagt nederst. Hva er Wells score hos denne mannen?

1. 1
2. 2
3. 4
4. 3

Answer 83

1. 1

Question 84

Du er LIS1 på et legekontor. En 46 år gammel kvinne har skuldersmerter og ønsker resept på smertestillende. Hun har brukt ibuprofen og paracetamol uten effekt. Hun skal til time hos ortoped om 2 uker for vurdering av indikasjon for kirurgisk behandling. Hun forteller at skuldersmertene er særlig ille på natta. Du bestemmer deg for å skrive resept på paracetamol med kodein til bruk om kvelden fram til vurdering hos ortoped. Du ser i Felleskatalogen at preparatet finnes i pakninger på 10, 20, 50 og 100 tabletter.

Hvilken av forskrivningsalternativene er mest riktig?

1. Rp: Paralgin Forte (Paracetamol, kodein), tbl, 400/30 mg, No 20. Dssn: 1 tablett inntil x 1 daglig mot sterke smerter. Reit: 0.
2. Rp: Paralgin Forte (Paracetamol, kodein), tbl, 400/30 mg, No 20. Dssn: 1 tablett inntil x 1 daglig mot sterke smerter. Blåresept.
3. Rp: Paralgin Forte (Paracetamol, kodein), tbl, 400/30 mg, No 10. Dssn: 1 tablett inntil x 1 daglig mot sterke smerter. Reit: 0.
4. Rp: Paralgin Forte (Paracetamol, kodein), tbl, 400/30 mg, No 10. Dssn: 1 tablett inntil x 1 daglig mot sterke smerter. Reit: 1.

Answer 84

1. Rp: Paralgin Forte (Paracetamol, kodein), tbl, 400/30 mg, No 20. Dssn: 1 tablett inntil x 1 daglig mot sterke smerter. Reit: 0.

Question 85

Du er LIS1 på et legekontor. Neste pasient er en 20 år gammel kvinne. Hun kommer til time fordi hun ønsker resept på allergimedisin. Du ser i journalen at hun for flere år siden fikk påvist allergi mot hund og katt. Dersom hun besøker noen som har hund eller katt, blir hun plaget av kløende og rennende øyne. Hun har ikke husdyr hjemme hos seg selv, og har heller ingen familiemedlemmer eller nære venner med husdyr.

Hittil har hun kjøpt cetirizin reseptfritt på apotek. Hun har god effekt av dette, men synes det er dyrt. Hun anslår et forbruk av cetirizin på ca 10-15 tabletter i året. Hun spør om det finnes noen refusjonsordning for legemiddelet.

Kan hun få cetirizin på blåresept?

1. Hun kan ikke få blåresept fordi hun har kortvarig behandlingsbehov
2. Hun kan få blåresept fordi cetirizin står på refusjonslisten over forhåndsgodkjente legemidler
3. Hun kan få blåresept fordi hun har en sykdom i langvarig fase
4. Hun kan ikke få blåresept fordi hun ikke har et helårlig kontinuerlig behandlingsbehov

Answer 85

1. Hun kan ikke få blåresept fordi hun har kortvarig behandlingsbehov

Question 86

En tidligere frisk mann på 55 år kontakter legevakta på grunn av smerter mellom skulderbladene. Smertene startet etter snømåking for tre timer siden. Undersøkelse viser BT 135/85. Auskultasjon av hjerte og lunger er normalt. Palpasjon av muskulatur thorax foran og bak fremprovoserer smerter, særlig mellom skulderbladene. Det tas også en EKG.

Hva viser EKG?

1. Venstre grenblokk med bredt QRS-kompleks (0,13 sek)
2. Normalt EKG med normal PQ-tid (0,16 sek)
3. Akutt nedreveggsinfarkt med lang PQ-tid (0,32 sek)
4. Akutt oppstått høyre grenblokk med bredt QRS-kompleks (0,14 sek)

Answer 86

3. Akutt nedreveggsinfarkt med lang PQ-tid (0,32 sek)

Question 87

Du har legevakt. En 36 år gammel mann kommer på grunn av svære svelgvansker, sterke smerter i halsens venstre side, får ikke i seg verken mat eller drikke. Temperatur 39 gr. Han har tidligere hatt hyppige halsbetennelser. Ved undersøkelse ser du forhold som på vedlagt bilde. CRP 99.

Hva er mest sannsynlig diagnose?

1. Peritonsillær absess
2. Mononukleose
3. Difteri
4. Tonsillecancer

Answer 87

1. Peritonsillær absess

Question 88

En medarbeider på legekontoret der du jobber er uheldig og får en dråpe etsende væske på øyet. Du befinner deg like i nærheten.

Hvilket av følgende tiltak er det best at du gjør?

1. Du tar medarbeideren med på kontoret og farger øyet med fluorescein for å se om det er skade av hornhinna og behov for tiltak.
2. Du tar medarbeideren med på kontoret, drypper en dråpe lokalbedøvelse på øyet for å unngå kniping og så skyller du med sterilt fysiologisk saltvann.
3. Du henter øyeskylleflaske med øyeskyllevæske på «labben» et stykke borti gangen for å kunne starte øyeskylling med optimalt utstyr.
4. Du tar umiddelbart medarbeideren bort til handvasken i samme rom og skyller øyet med vann derfra

Answer 88

4. Du tar umiddelbart medarbeideren bort til handvasken i samme rom og skyller øyet med vann derfra

Question 89

Du er LIS 1 i allmennmedisin og skal henvise en pasient til spesialisthelsetjenesten.

Hvem vurderer om pasienten har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

1. Fastlegen
2. Lege i spesialisthelsetjenesten
3. Fylkeslegen
4. Henvisende lege

Answer 89

2. Lege i spesialisthelsetjenesten

Question 90

Hva kjennetegner en god pasientsikkerhetskultur?

1. Lavt antall avvik og ingen uønskede hendelser.
2. Medarbeidere som synes det er lett å snakke om risiko og uønskede hendelser, jobber i team og opplever støtte for å prioritere trygg pasientbehandling.
3. Alle medarbeidere følger prosedyrene og melder avvik når noe går galt.
4. Man kan si fra til ledelsen om manglende prosedyrer, og prosedyrer endres som følge av feil i behandlingen.

Answer 90

2. Medarbeidere som synes det er lett å snakke om risiko og uønskede hendelser, jobber i team og opplever støtte for å prioritere trygg pasientbehandling.

Question 91

Hva er riktig definisjon på en pasientskade?

1. En uønsket hendelse som har oppstått som resultat av medisinsk behandling og som gir langvarig skade eller varig men.
2. Utilsiktet fysisk skade som har oppstått som et resultat av medisinsk behandling og som har dødelig utgang.
3. Utilsiktet fysisk skade som har oppstått som et resultat av medisinsk behandling eller som behandlingen har bidratt til, som krever ytterligere overvåking, behandling eller sykehusinnleggelse, eller som har dødelig utgang.
4. Utilsiktet fysisk skade som har oppstått som et resultat av medisinsk behandling eller som behandlingen har bidratt til. Dette gjelder ikke skader som er kjent risiko ved inngrep eller sykdom.

Answer 91

3. Utilsiktet fysisk skade som har oppstått som et resultat av medisinsk behandling eller som behandlingen har bidratt til, som krever ytterligere overvåking, behandling eller sykehusinnleggelse, eller som har dødelig utgang.

Question 92

Kvinne 65 år faller på isen og får et komplisert brudd i hoften. Hun opereres og får innsatt hemiprotese. Etter utskrivelser er hun på rehabilitering, hvor det oppstår overfladisk sårinfeksjon, og pasienten må til slutt reinnlegges for antibiotikabehandling. Etter en uke skrives pasienten ut til hjemmet.

Foreligger det en pasientskade, og i så fall hva er riktig begrunnelse?

1. Nei, dette er en vanlig komplikasjon. Pasienten fikk behandling og ble skrevet ut frisk til hjemmet.
2. Ja, det er en pasientskade fordi pasienten ble reinnlagt og fikk antibiotikabehandling som følge av behandlingen for hoftebruddet
3. Ja, det er en pasientskade fordi pasienten fikk en infeksjon
4. Nei, overfladiske infeksjoner er en kjent komplikasjon til denne operasjonen. Dette regnes ikke som pasientskade, men som en uønsket hendelse.

Answer 92

1. Nei, dette er en vanlig komplikasjon. Pasienten fikk behandling og ble skrevet ut frisk til hjemmet.

Question 93

Du er fastlege. Neste pasient er en 45 år gammel kvinne. Hun er tidligere frisk og bruker ingen faste medisiner. Røyker ikke. For én uke siden var hun på helsesjekk hos bedriftslegen, og fikk da målt et blodtrykk på 160/95. Det ble også tatt blodprøver (inkludert kolesterol og HbA1c) med verdier innenfor normalområde. Hun kommer til time hos deg idag for blodtrykkskontroll. Du måler blodtrykk 3 ganger, og får et gjennomsnitt av de to siste målinger på 150/90.

Hva er mest riktig tiltak?

1. Henvise til hjertemedisinsk utredning med bl.a. ecco cor for å utelukke ventrikkelhypertrofi
2. Livsstilsintervensjon. Kontrolltime med blodtrykksmåling om 3 måneder.
3. Starte medikamentell behandling mot hypertensjon. Kontrolltime med blodtrykksmåling om 3 måneder
4. Livsstilsintervensjon og oppstart av medikamentell behandling. Kontroll med blodtrykksmåling om 3 måneder.

Answer 93

2. Livsstilsintervensjon. Kontrolltime med blodtrykksmåling om 3 måneder.

Question 94

Du er i 5. årspraksis på et legekontor. Neste pasient er en 67 år gammel kvinne. Hun forteller at hun det siste halve året har vært plaget av trykkende brystsmerter og tungpust ved hard fysisk anstrengelse – fjellturer og skiturer i bratt terreng. Særlig plagsomt i kaldt vær. Smertene forsvinner alltid etter et par minutters hvile. Hun har ikke hatt noen smerter i hvile. Ved undersøkelse er det normale funn over hjerte og lunger. BT 145/90. Puls er regelmessig på 75. Du tar et EKG, som ikke viser tegn til akutt iskemi.

Hva er mest riktig første tiltak?

1. Henvise til elektiv angiografi
2. Gi prehospital behandling med lavmolekylært heparin og rekvirere CT lungeemboliprotokoll som ø-hjelp
3. Forskrive behovsdose glyceroltrinitrat, utføre NORRISK-screening og henvise til elektiv hjertemedisinsk utredning
4. Starte M(O)NA-behandling og deretter ø-hjelps innleggelse på hjertemedisinsk avdeling 0

Answer 94

3. Forskrive behovsdose glyceroltrinitrat, utføre NORRISK-screening og henvise til elektiv hjertemedisinsk utredning

Question 95

Du jobber på allmennlegekontor og tar imot en tidligere frisk kvinne på 67 år som du kjenner fra før til en hastetime. Hun forteller at for fire dager siden døde hennes mann plutselig og uventet. I tillegg til sorgen over tapet må hun ta seg av en masse praktiske ting og formalia i forbindelse med dødsfallet og begravelsen, som er om fire dager. Kombinasjonen av alt dette har gjort henne ute av stand til å sove om natten. Hun beskriver uttalte vansker både med innsovning og med å opprettholde søvnen gjennom hele natten. Hun føler at denne søvnløsheten går ut over funksjonsevnen på dagtid og er en stor tilleggsbelastning, og ønsker resept på sovemedisin.

Hva er det mest adekvate valget i denne situasjonen?

1. Forklare for pasienten at det ikke er indikasjon for forskrivning av sovemedisin ved midlertidig søvnløshet ved livsbelastninger, at faren for avhengighet er stor, og at medisiner uansett ikke vil hjelpe i denne situasjonen
2. Gi en kortvarig (ca. 1 uke) forskrivning av alimemazin (et 1. generasjons antihistamin) 10-20 mg, med instruksjon om å ta tabletten 2 t før sengetid, ikke kombinere med alkohol og la være å kjøre bil før kl. 12 neste dag
3. Gi en kortvarig (ca. 1 uke) forskrivning av nitrazepam (et benzodiazepin) 10 mg, med instruksjon om å ta tabletten like før sengetid, ikke kombinere med alkohol og la være å kjøre bil før kl. 12 neste dag
4. Gi en kortvarig (ca. 1 uke) forskrivning av zopiklon (et Z-hypnotikum) 5 mg, med instruksjon om å ta tabletten kort tid før sengetid, ikke kombinere med alkohol og la være å kjøre bil før kl. 12 neste dag

Answer 95

4. Gi en kortvarig (ca. 1 uke) forskrivning av zopiklon (et Z-hypnotikum) 5 mg, med instruksjon om å ta tabletten kort tid før sengetid, ikke kombinere med alkohol og la være å kjøre bil før kl. 12 neste dag

Question 96

Du er fastlege. Neste pasient er en 70 år gammel kvinne som for en uke siden var innlagt på sykehus grunnet ankelfraktur som ble gipset. Hun forteller at hun de to siste dagene har følt seg tyngre i pusten. Hun har også følelse av hjertebank og en plagsom tørrhoste. Tidligere i dag hostet hun opp litt blodtilblandet spytt. Ved undersøkelse finner du regelmessig puls på 105, BT 115/85, RF 19, SpO2 96%, temp 37,6 rektalt. Normale funn ved auskultasjon av hjerte og lunger. CRP 15.

Hva er mest sannsynlige diagnose?

1. Lungeemboli
2. Bronkitt
3. Atrieflimmer
4. Pneumoni

Answer 96

1. Lungeemboli

Question 97

Du har legevakt og blir oppsøkt av en 63 år gammel kvinne som tidligere har hatt et hjerteinfarkt og har kjent KOLS. Hun klager over tung pust, hodepine, og synes hun har blitt hoven i ansiktet i løpet av de siste ukene. Ved undersøkelse finner du at hun er i god allmenntilstand, puls 94 regelmessig, BT 170/100, respirasjonsfrekvens 22/min. Det er normale respirasjonslyder over venstre lunge, på høyre side finner du klart nedsatt respirasjonslyd. Auskultasjon av hjertet er normalt. Leveren er ikke palpabel, hun har slanke underekstremiteter. Hun har helt lette ødemer i fingrene, det er halsvenestase og periorbitale ødemer. I tillegg har hun tydelige venetegninger på øvre del av thorax og proksimalt i høyre overekstremitet.

Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

1. Pasienten har akutt lungeemboli
2. Pasienten har vena cava superior syndrom
3. Pasienten har utviklet cor pulmonale på grunn av KOLS
4. Pasienten har utviklet post-infarkt hjertesvikt

Answer 97

2. Pasienten har vena cava superior syndrom

Question 98

Du er LIS1 på et legekontor. Neste pasient er en 46 år gammel kvinne. Hun var for 3 uker siden på time hos deg, og fikk da resept på Paralgin Forte (paracetamol, kodein) mot sterke skuldersmerter. På resepten skrev du “1 tablett inntil x1 daglig mot sterke smerter”. Legemiddelet kunne etter planen brukes fram til avtalt time hos ortoped for en uke siden. Hun forteller at sykehuset avlyste timen, men at hun har fått ny time om 2 uker fra idag. Hun er nå fri for Paralgin Forte, og ønsker fornyet resept i påvente av vurdering hos ortoped. Hun sier hun har brukt 1 tablett hver kveld for å få sove på natta. Datasystemet på kontoret låser seg, og du bestemmer deg for å ringe til apoteket og angi forskrivning. I Felleskatalogen finner du at Paralgin Forte kommer i pakninger på 10, 20, 50 eller 100 tabletter.

Hvilket forskrivning er mest riktig?

1. Rp: Paralgin Forte (paracetamol, kodein), tbl, 400/30 mg, No 10. Dssn: 1 tablett inntil x 1 daglig. Reit: 0
2. Rp: Paralgin Forte (paracetamol, kodein), tbl, 400/30 mg, No 20. Dssn: 1 tablett inntil x 1 daglig. Reit: 0
3. Rp: Paralgin Forte (paracetamol, kodein), tbl, 400/30 mg, No 10. Dssn: 1 tablett inntil x 1 daglig. Reit: 1
4. Rp: Paralgin Forte (paracetamol, kodein), tbl, 400/30 mg, No 14. Dssn: 1 tablett inntil x 1 daglig. Reit: 0

Answer 98

1. Rp: Paralgin Forte (paracetamol, kodein), tbl, 400/30 mg, No 10. Dssn: 1 tablett inntil x 1 daglig. Reit: 0

Question 99

En 65 år gammel mann oppsøker lege etter at han siste måned har følt seg slapp med mindre arbeidskapasitet enn før. Han har vært plaget med angina-lignende brystsmerter ved oppstart av aktivitet, men har blitt bedre i det siste. Det er normal organstatus.

Hva viser EKG ? (50 mm/sek, 10 mm/mV)

1. Gjennomgått nedreveggsinfarkt
2. Hypertrofi av høyre ventrikkel
3. Inkomplett høyre grenblokk
4. Høyre grenblokk

Answer 99

1. Gjennomgått nedreveggsinfarkt

Question 100

En kvinne på 55 år har nettopp fått diagnostisert revmatoid artritt etter et besøk hos revmatolog. Hun kommer til kontroll hos fastlegen.

Hvilken sykdomsmodifiserende behandling er førstevalget ved revmatoid artritt for bruk på ubestemt tid framover?

1. Tumor-nekrosefaktor (TNF)-hemmere
2. Prednisolon
3. Methotrexate
4. NSAID (non-steroid antirevmatisk medikament)

Answer 100

3. Methotrexate

Question 101

Du er LIS 1 på legevakt og tar imot en mann på 55 år. En time i forveien segnet han om på en joggetur sammen med samboeren, og ble brakt til legevakta med ambulanse. Ved innkomst er pasienten litt svimmel, men våken og klar og allmenntilstanden synes ganske god. Pasienten forteller at han våknet opp raskt, og tror ikke han var helt bevisstløs. Ved klinisk undersøkelse er det uregelmessig hjerteaksjon og blodtrykk 98/65. EKG viser atrieflimmer. Pasienten insisterer på at det er trygt å dra hjem, og bli kontrollert over natten av samboeren som er lege. Det går du med på.

Senere tenker du at dette var en uheldig beslutning, og du drøfter dette med din bakvakt. Dere drøfter hvilke tiltak som er aktuelle å gjøre i forhold pasienten umiddelbart.

Hvilket tiltak ville du prioritere å få gjort først?

1. Innlegge pasienten som øyeblikkelig hjelp
2. Henvise pasienten til arbeids-EKG som halv-øyeblikkelig hjelp
3. Starte med blodfortynnende middel for å forebygge økt risiko for blodpropp
4. Starte med et frekvensregulerende middel for å gjenopprette hjertets normale pumpefunksjon

Answer 101

1. Innlegge pasienten som øyeblikkelig hjelp

Question 102

Du har legevakt. Skal du som lege rykke ut til en pasient etter alarmering fra AMK?

1. Alarm er sendt for å åpne sambandet slik at ambulansetjenesten kan ta kontakt om de har behov for råd
2. Alarmen er kun til informasjon slik at legevaktlegen vet det kanskje kommer en pasient til legevakten med ambulansen.
3. Jeg har utrykningsplikt når jeg mener det er behov for lege på stedet
4. Ja, jeg er pliktig til å rykke ut når AMK har sendt alarm over nødnettet, når jeg er på legevakt.

Answer 102

3. Jeg har utrykningsplikt når jeg mener det er behov for lege på stedet

Question 103

Du har legevakt i en distriktskommune. Du får en henvendelse fra ambulansen som har rykket ut til en pasient som bor ca. 25 minutters kjøring fra legevakta. Ved undersøkelse finner ambulansepersonellet tegn til ve.sidig hengende munnvik, parese og nedsatt følelse i ve. arm og bein og utydelig tale. Det er 4 timer siden symptomene oppstod. Med helikopter er flytiden 50 minutter til nærmeste sykehus, som har komplett tilbud innenfor moderne rekanaliseringsbehandling av hjerneslag. Du vurderer alternativene for utredning, behandling og valg av transport.

Hva er beste tiltak?

1. Pas. bør kjøres til legevakta så fort som overhodet mulig slik at man kan rekke å gi trombolytisk behandling innenfor tidsvinduet.
2. Pas. bør kjøres til legevakta så fort som mulig slik at du kan få undersøkt pasienten og gjort en vurdering av behovet for innleggelse.
3. Pas. vil uansett komme for seint til behandling med tanke på rekanalisering og bør derfor sendes med ambulanse til sykehuset for unngå unødig bruk av ressurskrevende transport.
4. Pas. bør sendes direkte til sykehus med lufttransport/helikopter for å få gjort avansert bildediagnostikk med tanke på mulighet for rekanaliserende behandling.

Answer 103

4. Pas. bør sendes direkte til sykehus med lufttransport/helikopter for å få gjort avansert bildediagnostikk med tanke på mulighet for rekanaliserende behandling.

Question 104

Du kommer i prat med naboen en sen ettermiddag. Han er en mann på 55 år som vet at du studerer medisin. Siste to dagene har han fått økende hodepine i venstre tinning. Han får smerter i kjevemusklene når han spiser. Den siste timen har han også begynt å få uklart syn på venstre øye.

Hvilket råd bør du gi ham?

1. Du råder mannen til å ta smertestillende og oppsøke optiker neste dag.
2. Du råder mannen til å kontakte fastlege neste dag.
3. Du råder mannen til å ta NSAID og paracetamol.
4. Du råder mannen til å oppsøke legevakten samme dag.

Answer 104

4. Du råder mannen til å oppsøke legevakten samme dag.

Question 105

Du har legevakt i kommunen. En 16 år gammel gutt kommer, på grunn av vondt i halsen, svelgvansker, 3 døgns sykehistorie med forverring siste døgn. Ved undersøkelse finner du en kraftig rubor i fauces, store, hovne tonsiller bilateralt, se vedlagte bilde. Du palperer lett forstørrede og ømme glandler på halsen. Temperatur 38,1 (målt i panna). Crp 79.

Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

1. Bakteriell tonsillitt
2. Viral faryngitt
3. Mononukleose
4. Epiglotitt

Answer 105

1. Bakteriell tonsillitt

Question 106

Hvilken type virusinfeksjon forårsaker hyppigst hørselstap hos barn i vestlige verden?

1. Rubella
2. Varicella-zoster virus
3. Cytomegalovirus
4. Herpes simplex virus.

Answer 106

3. Cytomegalovirus

Question 107

En 82 år gammel mann er inneliggende på sengepost. Pasienten er ferdig behandlet, men kvelden før utskrivning forsøker pasienten ved egen hjelp å komme seg ut av sengen og pådrar seg et lårhalsbrudd som følge av fallet.

Foreligger det her en pasientskade, og i så fall hva er riktig begrunnelse?

1. Nei, pasienten var ferdig behandlet og pasientsikkerhet handler om vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser.
2. Ja, det er en pasientskade fordi pasienten fikk en skade som krevde ytterligere behandling og forlenget liggetid for pasienten i sykehuset.
3. Ja, det er en pasientskade fordi et fall er en uønsket hendelse
4. Ja, det er en pasientskade fordi denne pasienthistorien viser at helsepersonell gjorde feil som medførte behandling og forlenget liggetid for pasienten i sykehuset.

Answer 107

2. Ja, det er en pasientskade fordi pasienten fikk en skade som krevde ytterligere behandling og forlenget liggetid for pasienten i sykehuset.

Question 108

Forbedringsarbeid bygger pa° tanken om a° teste seg frem til den beste løsningen. Vi har gjerne en teori om hva som er utfordringen, og får en systematisk tilnærming til forbedringer ved hjelp av Forbedringsmodellen. Første del av modellen består av tre sentrale spørsmål, mens andre del handler om å teste hvordan tiltakene virker i praksis med PDSA-sykluser.

Hvilke spørsmål må besvares før man går i gang med testing?

1. Hva ønsker vi å oppnå? Hva skal til for å skape forbedring? Hvordan gjør vi det?
2. Hva ønsker vi å oppnå? Hvordan vet du om en endring er en forbedring? Hvilke endringer kan iverksettes for å skape forbedring?
3. Hvilket mål ønsker vi å oppnå? Hvordan vet vi om en endring er en forbedring? Hvilke tiltak kan iverksettes?
4. Hvor skal vi? Hvilke tiltak kan iverksettes? Hvordan gjør vi det?

Answer 108

2. Hva ønsker vi å oppnå? Hvordan vet du om en endring er en forbedring? Hvilke endringer kan iverksettes for å skape forbedring?

Question 109

I trygge hender 24-7 jobber for at konkrete forbedringstiltak på utvalgte innsatsområder i alle deler av helsetjenesten skal bidra til å redusere pasientskader.

Hva er hovedmålene med arbeidet til I trygge hender 24/7?

1. Redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen
2. Forebygge skader, meldte avvik, redusere svakheter i helsevesenet
3. Øke pasientsikkerheten, skape åpenhetskultur og melde avvik
4. Redusere pasientskader, melde avvik og bygge kvalitetsforbedringskompetanse

Answer 109

1. Redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen

Question 110

Du er LIS 1 i allmennmedisin og skal henvise en pasient til spesialisthelsetjenesten. Pasienten lurer på hvor lang tid det tar før man får svar om man har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Hva er riktig svar?

1. Det er krav om at pasienten får svar innen 1 uke.
2. Det er krav om at pasienten får svar innen 10 virkedager
3. Dette avhenger av hvilken tilstand pasienten er henvist for.
4. Det er krav om at pasienten får svar samme dag som henvisning mottas

Answer 110

2. Det er krav om at pasienten får svar innen 10 virkedager