Eksamen Demens og sykehjemsmedisin Flashcards
Hva er den viktigste risikofaktoren for utvikling av Alzheimers sykdom i aldersgruppen < 65 år? (Nevn kun en faktor)
Genetikk:
Mutasjon på kromosom 1, 14 eller 21. Dannelsen av presenilin 1 og/eller 2 som fremmer dannelsen av ɣ- og β-sekretase som spalter amyloid precursor protein (APP) på feil sted og fører til dannelsen av β-amyloid 1-42 som igjen aggregerer til β-amyloide plaque.
Minimum: Genetisk predisposisjon.
Hva er den vanligste risikofaktoren for utvikling av Alzheimers sykdom i aldersgruppen >65 år? (Det skal krysses av for kun ett alternativ)
- Høyt blodtrykk
- Alder
- Redusert cerebral pefusjon
- Sosial isolasjon
b. Alder
Hva er den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehjem i Norge i dag?
- Hjerneslag
- Hjertesvikt
- Demens
- Polyfarmasi
c. Demens
Polyfarmasi er en stor utfordring i geriatrien.
Det er utarbeidet flere sett kriterier for å hindre interaksjoner og uheldig påvirkninger av sviktende organer.
Nevn de 3 mest brukte kriteriesettene for korrekt bruk av medisin i eldreomsorgen og forklar kort hva de innebærer (2016):
START, STOPP og NorGep (minst to av de tre må være med for godkjent svar). (https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/tre-verktoy-som-hjelper-leger-a-kutte-ut-medisiner)
START: oversikt over medikamenter som det kan startes med på gitte indikasjoner i geriatrien
(https://www.legemiddelhandboka.no/G24.1.1/START-2)
STOPP: oversikt over medikamenter med risiko for både drug-drug og drug-disease interaksjoner i geriatrien. Antikolinergika og kognisjon er spesielt vektlagt.
(https://www.legemiddelhandboka.no/G24.1.2/STOPP-2)
NorGep: utarbeidet for norsk allmennpraksis og gir anbefalinger for medikamentell behandling av eldre i allmennpraksis.
Forklar kort hva som menes med begrepene «drug – drug interaction» og «drug – disease interaction» og gi ett eksempel på hver av dem
-
Drug-drug: Interaksjoner mellom medikamenter som kan gi alvorlige eller mindre alvorlige bivirkninger hos pasienten,
- eksempelvis ACE hemmere i kombinasjon med NSAID kan gi nyreskade.
-
Drug-disease: Medikamenter gitt for en sykdom som kan ha negativt effekt eller forverre comorbiditet,
- eksempelvis NSAIDS ved coronar hjertesykdom og Detrusitol ved demens
Vurdering av samtykkekompetanse er svært viktig i eldreomsorgen, særlig i sykehjemsmedisinen der vel 80 % av pasientene antas å ha demens.
Det er nå utarbeidet et verktøy til hjelp i vurderingen av samtykkekompetanse.
Nevn de fire elementene som inngår i kriteriene for vurdering av samtykkekompetanse
FARV-kriteriene (Hoffmann)
Forstå:
- Evne til å forstå informasjon om helsehjelp
Anerkjenne:
- Evne til å knytte denne informasjonen til sin egen situasjon
Resonnere:
- Evne til å resonere med informasjonen som er gitt for å ta et valg
Velge:
- Evne til å uttrykke et valg
Beskriv kort hypotesen om den biokjemiske årsakssammenhengen i den «amyloide kaskaden» i utviklingen av Alzheimers sykdom.
ɣ- og β-sekretase spalter amyloid precursor protein (APP) på feil sted med dannelse av βA 1-42 som ikke er oppløselig i cerebrospinalvæsken og aggregerer til βA oligomerer og videre til βAmyloide plaque som er nevrotoxiske og og utløser hyperfosforilering av tau-proteinet i nevronet og dannelsen av nevrofibrillære tangles.
Minimum: Spalting av APP på feil sted og dannelsen av βamyloide plaque som er nevrotoxiske
56 En pasient på 68 år kommer til deg sammen med sin datter. Det er datteren som fører ordet, og det er hun som kommer med sin far til deg som er fastlege for pasienten.
Hun forteller at pasienten har endret seg gradvis siste to år, han har mindre hemninger i sosiale situasjoner. Hun har googlet symptomer og lurer på om faren kan ha frontotemporallappsdemens (FTD), pasienten mener selv dette er feil og har ingen opplevelse av at han har endret seg.
Hvilke symptomer kan være typisk for FTD i tillegg til manglende hemninger og liten sykdomsinnsikt?
- Langsom utvikling, tidlig tap av hukommelse
- Langsom utvikling, gjentakende atferd
- Tidlig tap av hukommelse, svært høy andel har psykotiske symptomer
- Synshallusinasjoner og motorisk uro
B. Langsom utvikling, gjentakende atferd
En 87 år gammel kvinne bor på sykehjemmet hvor du jobber som sykehjemslege en gang i uka. Hun har oppgjennom livet hatt psykiske plager i form av perioder med angst og depresjon, og har brukt medisiner mot dette tidligere. Hun plages med inkontinens.
Hun fikk plass på sykehjemmet for et år siden fordi hun hadde utviklet en demenssykdom og hadde stort tilsyns- og hjelpebehov. Vanligvis er hun blid og samarbeidsvillig, men den siste uken har hun vært irritabel, hun vandrer hvileløst rundt i avdelingen, motsetter seg hjelp og slår etter pleierne. En rask klinisk undersøkelse er normal.
Hvilke videre undersøkelser/tiltak er mest relevante?
- Beroligende medisin (oksazepam)
- Blodprøver og CT caput
- Urin-stix og CRP
- Adferdsregistrering
C. Urin-stix og CRP
En kvinne på 93 år har siste året bodd på sykehjem pga en langtkommet demenssykdom. Hun er fysisk sprek og går tur i sansehagen hver dag, men trenger mye hjelp til daglige aktiviteter. Barn og barnebarn er ofte på besøk, og de tar henne gjerne med på kjøretur til gamle tomter. De siste dagene har hun mest sittet på rommet sitt og stirret i veggen. Hun vil ikke ha mat, og hun er mye oppe og vandrer om natten. Dette er uvanlig. Pleierne som kjenner henne godt sier at hun virker plaget, men det er ingen åpenbare forklaringer. Når du snakker med henne klager hun over smerter i ryggen.
Hvilke undersøkelser/tiltak, i tillegg til smertelindring, vil du som sykehjemslege foreslå i første omgang?
- Sette i gang lindrende behandling og fortelle familien at nå går det mot slutten.
- Atferdsregistrering
- Henvise henne til røntgen av ryggen.
- Klinisk undersøkelse, urinstix og blodprøver.
- Klinisk undersøkelse, urinstix og blodprøver.
En 70 år gammel mann skal utredes for tegn på kognitiv svikt pga mulig løsemiddelskade.
Hva er typisk for kognitiv svikt som kan tilskrives eksponering for løsemidler i arbeidet?
- Symptomer og tegn på kognitiv svikt må ha startet under pågående eksponering, og gjerne ha stagnert ved opphør av eksponering.
- Det må være andre nevrologiske utfall i tillegg, f.eks. parestesier eller smerter.
- Symptomer og tegn på kognitiv svikt må ha progrediert også etter at den yrkesmessige eksponeringen opphørte.
- Det må ha vært høygradig eksponering for løsemidler, 4-8 timer daglig, i minst 20 år.
- Symptomer og tegn på kognitiv svikt må ha startet under pågående eksponering, og gjerne ha stagnert ved opphør av eksponering.
Du er fastlege for en mann på 76 år som de siste 3-4 årene har endret seg. Han er i perioder nokså klar og orientert, i andre perioder fjern og desorientert og vanskelig å få kontakt med. Svekket hukommelse.
Hans datter sier at han av og til ser mennesker som ikke er der, og i det siste har han beskrevet at han ser en liten gutt som gjemmer seg bak kjøleskapet på kjøkkenet. Datter forteller at han har mye angst, han framstår også svært angstpreget i konsultasjonen. Ved nevrologisk undersøkelse finner du betydelig rigiditet og tremor.
Hvilke av pasientens symptomer gir størst grunnlag for å mistenke Lewy Body demens?
- Angstsymptomer, svingende forløp og parkinsonisme
- Svingende forløp, parkinsonisme og synshallusinasjoner
- Angstsymptomer, svingende forløp og vrangforestillinger
- Synshallusinasjoner, svingende forløp og angstsymptomer
- Svingende forløp, parkinsonisme og synshallusinasjoner
En mann på 79 år bor på sykehjem. Han har en langtkommen demens. Han hadde et hjertinfarkt for flere år siden og står på Albyl-E, en betablokker og et statin etter dette. Pleierne sliter med å få i ham tablettene som må knuses og gies i syltetøy.
Hva vil være riktigst å gjøre her?
- Fortsette som før fordi dette er nødvendig behandling, men notere problemstillingen i journal
- Innhente godkjenning til å seponere fra pårørende
- Fortsette som før etter at du fatter et vedtak i henhold til pasientrettighetsloven kap 4a
- Seponere alle medikamentene
- Seponere alle medikamentene
En 85 år gammel mann med demens på et sykehjem er vandrende og urolig slik at han forstyrrer andre beboere.
Hvilket medikament anbefales å forsøke for å få pasienten til å bli roligere?
- Escitalopram (Cipralex), en selektive serotonin reopptakshemmer (SSRI)
- Donepezil (Aricept), en kolinesterasehemmer
- Ingen medikamenter
- Risperidon (Risperdal), et antipsykotikum
- Ingen medikamenter
Mann, 63 år, har hatt multippel sklerose i nesten 40 år, og er blitt nokså dement og er pleiepasient innlagt i sykehjem der du ser ham som tilsynslege. Han har for mange år siden kommet inn i et sekundært kronisk progredierende forløp og ligger nå mye til sengs og har full pleie. Han har innlagt urinkateter på grunn av inkontinens, og det er problemer med hygienen mellom lårene på grunn av kraftige adduktorspasmer som gjør det vanskelig for pleierne å komme til med vask og stell. Han har derfor ofte candidainfeksjon i skrittet og mellom lårene, og som følge av det smerter.
Hva slags tiltak kan hjelpe ham best på sikt?
- Forsøke anticholinerge medisiner mot inkontinens
- Henvise til nevrolog for å starte behandling med natalizumab i.v.
- Henvise nevrolog for å starte behandling med beta-interferon eller copaxone s.c.
- Henvise til behandling mot adductorspasmer (baklofen, botoxinjeksjoner, eller tenotomi)
- Henvise til behandling mot adductorspasmer (baklofen, botoxinjeksjoner, eller tenotomi)
