Eksamen Funksjonsundersøkelse, nevroanatomi og rehabilitering

Question 1

Magnus 15 år, kommer på en øyeblikkelig hjelp time på legekontoret. Magnus går på ungdomsskolen og spiller fotball flere ganger i uken.

Magnus er slank og middels høy, og under en treningskamp i går ettermiddag ble han taklet av en høyere og kraftigere gutt fra det andre laget. Alt skjedde veldig fort, så han vet ikke mer enn at han plutselig fikk sterke smerter på utsiden av høyre ankel og at han måtte ha hjelp for å komme av banen. Han kommer nå inn på legekontoret på 2 krykker, og du legger merke til at han ikke belaster høyre fot.

Hvilke differensialdiagnoser er aktuelle i denne situasjonen?

Answer 1

Vanlige skader er Lateral ligamentskade (ligamentum talofibulare anterior) eventuelt i kombinasjon med bruskskade i ankelleddet og benkontusjon, Lateral malleolfraktur (distal fibulafraktur).

Mer sjeldne og ofte resultat av skader med større energi er Syndesmoseskade, Epifyseskiveskade i fibula, Avulsjonsfraktur 5. metatars (feste av musculus peroneus brevis), Achillesseneruptur, Talusfraktur og Ankelluksasjon.

Min.: For å få rett svar må det være angitt lateral ligamentskade og lateral malleolfraktur (distal fibulafraktur). Presise anatomiske termer er nødvendig for godkjent svar

Question 2

Magnus 15 år, kommer på en øyeblikkelig hjelp time på legekontoret. Magnus går på ungdomsskolen og spiller fotball flere ganger i uken. Magnus er slank og middels høy, og under en treningskamp i går ettermiddag ble han taklet av en høyere og kraftigere gutt fra det andre laget. Alt skjedde veldig fort, så han vet ikke mer enn at han plutselig fikk sterke smerter på utsiden av høyre ankel og at han måtte ha hjelp for å komme av banen. Han kommer nå inn på legekontoret på 2 krykker, og du legger merke til at han ikke belaster høyre fot.

Hvilke spørsmål bør man stille for å avklare diagnosen ut fra denne skademekanismen? Begrunn svaret ditt

Answer 2

Hovedproblem er å skille mellom laterale ligamentskader og fraktur av laterale malleo: Var det et inversjonstraume («overtråkk») eller et direkte traume mot ankelleddet av motspilleren?

Overtråkk gir vanligvis en ligamentskade, mens et direkte traume kan gi brudd eller epifyseskade i denne aldersgruppen.

Det er uvanlig med annen skade ut fra den beskrevne hendelsen.

I de aller fleste tilfellene med overtråkk ryker lig talofibulare anterior først. Kombinert skade i lig talofibulare anterior og lig calcaneofibulare er vanligst hos de som tidligere har hatt en ligamentskade, så tidligere skade er viktig å få fram.

Det er viktig å få fram om det kom til umiddelbar og betydelig hevelse (indikerer brudd), om det forelå tegn til feilstilling i ankelen (indikerer brudd) og om gutten kunne belaste foten (manglende evne til belastning indikerer brudd).

Vurdering: For å få rett svar må det være angitt inversjonstraume, direkte traume, eventuell tidligere skade og om det var hevelse, feilstilling og om pasienten kunne belaste benet etter skaden. 5 av 6 punkter må med for godkjent svar

Question 3

Magnus 15 år, kommer på en øyeblikkelig hjelp time på legekontoret. Magnus går på ungdomsskolen og spiller fotball flere ganger i uken. Magnus er slank og middels høy, og under en treningskamp i går ettermiddag ble han taklet av en høyere og kraftigere gutt fra det andre laget. Alt skjedde veldig fort, så han vet ikke mer enn at han plutselig fikk sterke smerter på utsiden av høyre ankel og at han måtte ha hjelp for å komme av banen. Han kommer nå inn på legekontoret på 2 krykker, og du legger merke til at han ikke belaster høyre fot.

Hvilke momenter i sykehistorien og hvilke undersøkelser kan avklare om det foreligger en meniskskade i kneleddet (sykehistorie og undersøkelse)?

Answer 3

Sykehistorie:

• Ofte et vridningstraume i kneleddet.
• Smerter i leddspalten og baktil i kneleddet ved knefleksjon.
• Hevelse (hemartros) vanligst ved ruptur i randsonen (sirkulert del inn mot leddkapselen), låsning i ekstensjon sees ofte ved bøttehankruptur.
• Rupturer i randsonen sees oftest hos barn og unge og kan repareres med menisksutur, bøttehankrupturer medfører reseksjon av den delen av menisken som er ødelagt.

Klinisk undersøkelse:

• Menisktester, McMurrays test og Appleys test

Supplerende undersøkelse:

• Røntgen og MR
• Vurdering: For å få rett svar må vridningstraume være angitt som årsak, at det kan foreligge hevelse og låsning. Det må minst være angitt McMurrays test.*

Question 4

Du er turnuslege og deltar i interkommunal legevakt med to nabokommuner. Du har vakt nyttårsaften og blir oppringt av familien til en 78 år gammel mann i nabokommunen.

Han har en tid hatt økende smerter i korsryggen og har vært behandlet med Paracetamol av sin lege. Smertene tiltok noen dager før jul, og han ble satt på tramadol i tillegg til paracetamol.

Fra tredje juledag har han fått økende problemer med å tømme urinblæren skikkelig og har blitt kateterisert flere ganger med en residualurin på ca 300 ml. Han føler ikke spreng over urinblæren. De siste dagene har han også fått problemer med å holde på avføringen. Fastlegen har oppfattet dette som en bivirkning av Tramadol. Medikamentet er blitt seponert, og det er nå lagt opp et regime der pasienten skal kateteriseres to ganger daglig. Familien kjenner ikke til om det er lagt noen plan for videre utredning eller behandling.

Det er ikke personale på vakt i hjemstedskommunen nyttårsaften som er kompetent til å kateterisere han. Du har ikke tilgang til journalen i hjemstedskommunen og har ingen laboratoriedata eller andre kliniske opplysninger om pasienten.

Hva bør gjøres? Velg alternativet som er mest riktig, og gi en kort begrunnelse av valget.

1. Du kan ta pasienten på kontoret og imøtekomme de pårørendes ønske om kateterisering og sende pasienten hjem igjen
2. Du kan ta pasienten på kontoret og legge inn permanent kateter, lage et journalnotat som pasienten får kopi av, og be han ta kontakt med sin fastlege over nyttårshelgen.
3. Du kan trekke fastlegens tentative diagnose om tramadolreaksjon i tvil og foreta en klinisk undersøkelse og vurdering av pasientens tilstand og behov for videre behandling.
4. Du kan ta kontakt med sykehjemmet i kommunen og be en sykepleier der kateterisere pasienten nyttårsaften og første nyttårsdag, og så ta kontakt med fastlegen første virkedag etter nyttår.
5. Du kan velge å la pasienten bli værende hjemme uten kateterisering og be han ta kontakt med sin fastlege andre nyttårsdag

Answer 4

c. Du kan trekke fastlegens tentative diagnose om tramadolreaksjon i tvil og foreta en klinisk undersøkelse og vurdering av pasientens tilstand og behov for videre behandling.

Begrunnelsen er at pasienten synes diagnostisk uavklart. Organsymptomene må settes inn i en større sammenheng. En langt alvorligere tilstand som krever rask behandling på et høyere nivå kan ligge bak

Question 5

Du er turnuslege og deltar i interkommunal legevakt med to nabokommuner. Du har vakt nyttårsaften og blir oppringt av familien til en 78 år gammel mann i nabokommunen.

Han har en tid hatt økende smerter i korsryggen og har vært behandlet med Paracetamol av sin lege. Smertene tiltok noen dager før jul, og han ble satt på tramadol i tillegg til paracetamol.

Fra tredje juledag har han fått økende problemer med å tømme urinblæren skikkelig og har blitt kateterisert flere ganger med en residualurin på ca 300 ml. Han føler ikke spreng over urinblæren. De siste dagene har han også fått problemer med å holde på avføringen. Fastlegen har oppfattet dette som en bivirkning av Tramadol. Medikamentet er blitt seponert, og det er nå lagt opp et regime der pasienten skal kateteriseres to ganger daglig. Familien kjenner ikke til om det er lagt noen plan for videre utredning eller behandling.

Det er ikke personale på vakt i hjemstedskommunen nyttårsaften som er kompetent til å kateterisere han. Du har ikke tilgang til journalen i hjemstedskommunen og har ingen laboratoriedata eller andre kliniske opplysninger om pasienten.

Hva vil være det viktigste og alvorligste differensialdiagnostiske alternativet hos denne pasienten? Det skal krysses av for kun ett alternativ.

1. Akutt cystitt
2. Akutt prostatitt
3. Allergisk reaksjon
4. Prostatahyperplasi
5. Spinal stenose/cauda equina syndrom

Answer 5

e. Spinal stenose/cauda equina syndrom

fordi det krever en umiddelbar innleggelse og operasjon for å få dekomprimert nerverøttene

Question 6

Magnus er 15 år og har over flere måneder hatt smerter i venstre kne. Spesielt har han blitt verre ved trening.

Nevn fire sykdomstilstander som er vanlige årsaker til smerter i kneet, uten noe forutgående traume, hos en 15-åring.

Answer 6

1. Patellofemoralt smertesyndrom (eller chondromalacia patella)
2. Patellar tendinopati (synonymt med jumpers knee)
3. Quadricepstendinopati
4. Tractus iliotibialis-tendinopati (synonymt med runners knee)
5. Morbus Osgood-Schlatter
6. Oseochondritis dissecans

Minimumssvar: 4 tilstander. Bursitt godtas også som en av de fire.

Question 7

Beskriv typisk sykehistorie og typiske funn ved korsbåndskader

Answer 7

Sykehistorie:

• Vridningstraume i kneleddet
• Rask hevelse.
• Umiddelbar smerte.

Klinisk undersøkelse:

• Positiv Lachman test og/eller positiv fremre skuffetest
• Vurdering: For å få rett svar må vridningstraume være angitt og at det foreligger hevelse og smerte. Det må minst være angitt at det foreligger en positiv fremre skuffetest.*

Question 8

Beskriv typisk sykehistorie og typiske funn ved meniskskader, samt aktuelle supplerende undersøkelser.

Answer 8

Sykehistorie:

• Ofte et vridningstraume i kneleddet.
• Smerter i leddspalten og baktil i kneleddet ved knefleksjon.
• Hevelse
• Låsning i ekstensjon sees ofte.

Klinisk undersøkelse:

• McMurrays test og Appleys test

Supplerende undersøkelse:

• Røntgen og MR
• Minimum: For å få rett svar må vridningstraume være angitt som årsak, at det kan foreligge hevelse og låsning. Det må minst være angitt McMurrays test.*

Question 9

Risikofaktorer for å utvikle langvarige ryggsmerter som kan føre til arbeidsuførhet kalles ”gule flagg”.

Nevn minst 3 eksempler på «gule flagg» ved ryggsmerter

Answer 9

1. Arbeidsrelaterte problemer
2. tidligere emosjonelle problemer
3. nåværende emosjonelle problemer
4. manglende tro på egen bedring
5. tidligere ryggsmerter
6. tidligere nerverots-affeksjon
7. somatiske tilleggs-symptomer uten klar fysisk årsak.

Poeng hvis 3 av eksemplene ovenfor.

Question 10

Nesten alle voksne over 40 år har degenerative forandringer i nakken i nivå C5/6 som er påvisbare med MR-undersøkelse.

Hvilke påstander er riktige? (Velg det riktigste alternativet)

1. Om man tar MR cervikalcolumna av 100 tilfeldige voksne over 40 år, så vil man finne ca. 10 personer som trenger å bli operert i nakken.
2. Cervikalt skiveprolaps i nivå C6/C7 vil vanligvis påvirke C6 nerveroten.
3. MR undersøkelse av nakken samsvarer med kliniske funn i ca. 50% av tilfeller.
4. Et midtstilt prolaps i nivå C3/C4 kan gi både sentrale og perifere utfall.

Answer 10

d. Et midtstilt prolaps i nivå C3/C4 kan gi både sentrale og perifere utfall.

Question 11

Degenerative forandringer i lumbalcolumna er vanlige funn ved MR-undersøkelse av pasienter med ryggsmerter og ved radikulopati.

Ta stilling til følgende påstander. (Tre svar er riktige)

1. MR-undersøkelse gir som regel svar på hvorfor pasienten har ryggsmerter
2. Lumbalt skiveprolaps med grad 3 parese er en dårlig operasjonsindikasjon
3. Alle pasienter med lumbalt skiveprolaps og parese bør vurderes for kirurgi
4. Pasienter med påvist prolaps og korresponderende radikulopati bør primært forsøke konservativ behandling
5. Cauda equina syndrom er en absolutt operasjonsindikasjon

Answer 11

1. MR-undersøkelse gir som regel svar på hvorfor pasienten har ryggsmerter
2. Lumbalt skiveprolaps med grad 3 parese er en dårlig operasjonsindikasjon
3. Alle pasienter med lumbalt skiveprolaps og parese bør vurderes for kirurgi
4. Pasienter med påvist prolaps og korresponderende radikulopati bør primært forsøke konservativ behandling
5. Cauda equina syndrom er en absolutt operasjonsindikasjon

Svar c) d) e) riktig, poeng kun ved alle riktig.​

Question 12

Du er medisinstudent utplassert i allmennpraksis. Din neste pasient er Mona Hansen på 24 år.

Hun klager over tiltakende vondt i ryggen over de siste ukene. Plagene er verst på natta, og hun må ofte opp å gå pga smerter. Smertene sitter i korsryggen, og stråler ned til lår på begge sider. Hun har hatt plagene til og fra siste året.

Ved klinisk undersøkelse finner du normal kraft i underekstremiteter, normale reflekser, Lasegue neg og at hun ikke kan nå helt til gulvet når hun bøyer seg med strake ben.

Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

1. Lumbago
2. Polymyalgia revmatika
3. Skiveprolaps
4. Bechterews sykdom
5. Kompresjonsfraktur ryggvirvel

Answer 12

d. Bechterews sykdom

Nå: Ankyloserende spondylitt

Symptomene preges av smerter og uttalt stivhet som er mest uttalt etter inaktivitet, og spesielt ved oppvåkning.

Ankyloserende spondylitt starter oftest i 18–35 års alderen; sykdomsstart etter 45 år forekommer nesten ikke. Omkring 80 prosent av pasientene er menn. Dersom sykdommen debuterer i barnealder, er symptomene forskjellig fra de som starter i voksen alder.

Det hyppigste symptomet er gradvis innsettende smerter og stivhet i korsryggen, av og til i hele ryggen. Stivheten er mest uttalt om morgenen og etter aktivitet, og bedres ved moderat aktivitet. Et ganske typisk symptom er nattlige oppvåkninger på grunn av stivhet som da får pasienten til å stå opp og bevege seg

Question 13

Du er 4 års student, og følger vakthavende lege på legevakta. Arne på 52 år har falt i slalåmbakken, og slått kneet sitt.

Når du undersøker kneet finner du hevelse i kneleddet og positiv skuffetest, men ellers negative funn.

Hvilken skade er mest sannsynlig?

1. Meniskskade
2. Ruptur av fremre korsbånd
3. Tibiaplatåfraktur
4. Kollateralligamentskade
5. Patellaluksasjon

Answer 13

b. Ruptur av fremre korsbånd

Question 14

Din neste pasient på legevakta er en 51 år gammel, tidligere frisk, normalvektig mann som forteller at han i forrige uke falt på isen og slo venstre kneet. Kneet hovnet opp, og han har tatt det med ro en uke frem til hevelsen ga seg.

I dag skulle han jogge, og mens han jogger får han akutte smerter i venstre legg. Han kommer gående til undersøkelsen, men halter lett. Han peker på et område midt på leggen, lateralt, og sier at smertene sitter der.

Hva er det første du bør gjøre i håndteringen av en slik pasient?

1. Undersøke kraft, sensibilitet og reflekser
2. Utføre inspeksjon, palpasjon og bevegelsestester
3. Henvise til UL kne og legg
4. Undersøke kapillærfylning og perifer sensibilitet
5. e. Henvise til rtg kne og legg

Answer 14

b. Utføre inspeksjon, palpasjon og bevegelsestester

Question 15

Din neste pasient på legevakta er en 51 år gammel, tidligere frisk, normalvektig mann som forteller at han i forrige uke falt på isen og slo venstre kneet. Kneet hovnet opp, og han har tatt det med ro en uke frem til hevelsen ga seg.

I dag skulle han jogge, og mens han jogger får han akutte smerter i venstre legg. Han kommer gående til undersøkelsen, men halter lett. Han peker på et område midt på leggen, lateralt, og sier at smertene sitter der.

For pasienten i over, hvilken diagnose er mest sannsynlig ut fra sykehistorien?

1. Osgood-Schlatter sykdom
2. Akutt monoartritt
3. Akutt meniskruptur
4. Rumpert Baker cyste
5. Skade på det laterale kollateralligamentet

Answer 15

d. Rumpert Baker cyste

Question 16

Hvordan debuterer revmatoid artritt klinisk vanligvis?

1. Med symmetrisk hevelse i DIP ledd
2. Med hevelse i ett eller to store ledd
3. Med lumbale ryggsmerter
4. Med hevelse i ett eller to PIP ledd
5. Med symmetrisk hevelse i PIP ledd

Answer 16

e. Med symmetrisk hevelse i PIP ledd

Question 17

En mann på 42 år oppsøker deg i allmennpraksis. Han har siste par uker hatt smerter i korsryggen og etterhvert har han fått utstrålende smerter til høyre ben nedenfor kneet.

Ved undersøkelse har han problemer med å gå på hælen på høyre ben. Dype senereflekser synes å være normale. Ved undersøkelse av sensibilitet er det mulig svekket sensibilitet for berøring og stikk på lateralsiden av leggen på høyre side, men funnet er usikkert. Lasegues prøve er positiv ved 25 grader.

Du vurderer at pasienten kan ha en isjias. Hvilken nerverot er mest sannsynlig involvert?

1. L3
2. L4
3. L5
4. S1

Answer 17

1. L3
   
   • L3-affeksjon gir vanligvis ikke smerteutstråling nedenfor kneet
2. L4
   
   • L4-affeksjon gir vanligvis svekket patellar-refleks.
3. L5
   
   • L5-rotaffeksjon er rett svar (smerteutstråling nedenfor kneet, problemer med å gå på hælen, normale patellar- og akilles-senereflekser).
4. S1
   
   • SI-rotaffeksjon gir vanligvis problemer med tågang og svekket akilles-senerefleks.

Question 18

Grønne, gule og røde flagg viser til en forståelse av mulig underliggende årsak og forløp til korsryggsmerter.

Ta stilling til hvilket av utsagnene nedenfor som er mest rett:

1. Røde flagg indikerer degenerative forandringer i ryggen
2. gule flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
3. gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig
4. røde flagg er tilstede ved en L5-rotaffeksjon

Answer 18

1. Røde flagg indikerer degenerative forandringer i ryggen
   
   • degenerative forandringer i ryggen kan forekomme uavhengig av ryggplager, er aldersrelaterte, og indikerer ikke mulig alvorlig underliggende sykdom
2. gule flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
   
   • gule flagg indikerer det som står under c
3. gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig
4. røde flagg er tilstede ved en L5-rotaffeksjon
   
   • En ukomplisert L5-rotaffeksjon indikerer ikke et klart rødt flagg med mulig alvorlig underliggende sykdom.
   • Progredierende nevrologiske utfall, utbredt parese eller cauda equina er eksempler på røde flagg.
   • Men det er dels rett da pasienten skal følges opp.

Question 19

Ove på 55 kommer til fastlegen og forteller at han i løpet av de to siste månedene har fått økende smerter i høyre skulder. Smertene stråler ned til høyre overarm. Han synes det er vondt å ligge på skulderen på natta, og merker også at det er mindre bevegelse i skulderleddet sammenliknet med tidligere.

Ved undersøkelse finner fastlegen at det er nedsatt bevegelighet i alle plan, både ved aktiv og passiv bevegelse av skulderleddet. Ved passiv utadrotasjon kjenner pasienten kraftige smerter. Isometriske tester er positive for abduksjon og utadrotasjon.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. AC ledd artrose
2. Skulder kapsulitt
3. Subscapularistendinitt
4. Supraspinatustendinitt

Answer 19

b. Skulder kapsulitt

Et kapsulært (bevegelses)mønster er spesifikt for leddet man undersøker, her skulder. Generelt er leddkapselen forkortet, eksempelvis ved artroser.

Denne bevegelsesendringen beskrives vha. 3-4 bevegelser, der den første er mest nedsatt, så neste osv.

Når leddkapselen i skulderen skrumper, vil bevegelsesutslaget i skulderleddet reduseres etter et bestemt mønster (kapsulært mønster):

Først vil utadrotasjonen reduseres, deretter abduksjonen og til slutt innadrotasjonen. Kapselskrumpning kan skyldes kapsulitt eller artrose.

Question 20

Viggo på 45 kommer til fastlegen og forteller at han de siste månedene har sterke, oftest stikkende smerter i kneet, som oftest lokalisert til innsiden av kneet. Smerten kommer og går, og forverres som regel av fysisk belastning. Spesielt blir smertene verre ved rotasjoner i kneleddet.

Viggo vet ikke om noe utløsende traume, men han spiller bedriftsfotball, og der kan det gå hardt for seg iblant.

Ved klinisk undersøkelse av kneet er alle undersøkelser normale, foruten positiv McMurrays test.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Menisklidelse
2. Korsbåndskade
3. Kollateraligamentskade
4. Schlatters sykdom
5. Baker cyste

Answer 20

a. Menisklidelse

McMurreys test brukes for å vurdere om laterale og mediale menisk er skadet.

Question 21

En 26 år gammel mann ble behandlet for rødt øye for et år siden. Ellers tidligere frisk.

Han oppsøker fastlegen på grunn av smerter i korsryggen, disse har vart i nesten ett år. Smertene sitter i lumbalregionen og mot høyre side. Han forteller at han ofte våkner av smerter tidlig på morgenen. Smertene øker når han sitter lenge, og han har derfor problemer med å utføre kontorarbeid.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Muskulære ryggsmerter
2. Nerverotsaffeksjon
3. Iliosacraleddsartritt
4. Hofteleddsartrose

Answer 21

c. Iliosacraleddsartritt

1. Muskulære ryggsmerter
   
   • Muskulære smerter er sjelden årsak til smerter i lumbalcolumna med ensidig preg.
   • Han angir smerter når han sitter og nattlige smerter som er mindre sannsynlig ved myalgi
2. Nerverotsaffeksjon
   
   • Ingen opplysninger om utstrålende smerter som tegn på radikulopati
3. Iliosacraleddsartritt
   
   • Alder, det at han har hatt «rødt øye», ensidige lavlumbale smerter og nattsmerter tyder på iliosacralleddsatritt.
   • Rødt øye kan ha vært iridocyklitt.
4. Hofteleddsartrose
   
   • Ingen opplysninger om tidligere hofteplager i form av Calvé-Legg-Perthes sykdom eller hofteleddsdysplasi.
   • Alderen taler mot artrose.
   • Ikke opplysninger som smerter i hofteleddet og ingen haltende gange i sykehistorien.

Question 22

Du er LIS 1 lege i allmennpraksis. En 38 år gammel gårdbruker tar kontakt med deg da han synes venstre ben fungerer dårlig, og han har kjent smerteutstråling i leggen.

Han forteller at det er problematisk å komme seg inn og ut av traktoren, og venstre ankel virker ustabil. Han har ikke skadet seg. Ved klinisk undersøkelse av legg og ankel finner du ikke noe galt ved palpasjon i leggmuskulatur, og ikke tegn til leddbåndskade med instabilitet i ankelen.

Hvilken undersøkelse forventes ha størst diagnostisk verdi ved videre klinisk undersøkelse?

1. Undersøkelse av legg med tanke på dyp venetrombose
2. Undersøkelse av kneledd med tanke på meniskskade
3. Undersøkelse av hofteledd med tanke på artrose
4. Undersøkelse av rygg med tanke på isjias

Answer 22

d. Undersøkelse av rygg med tanke på isjias

1. Undersøkelse av legg med tanke på dyp venetrombose
   
   • Ingen kliniske indikasjoner på dyp venetrombose.
   • Ikke opplysninger om leggsmerter, hevelse, rødme og varme.
2. Undersøkelse av kneledd med tanke på meniskskade
   
   • Ikke vært skade, og ingen opplysninger om låsning.
   • Lite sannsynlig at du vil finne noen forklaring på problemet ved meniskundersøkelse.
3. Undersøkelse av hofteledd med tanke på artrose
   
   • Ingen opplysninger som tyder på artrose i hofteleddet.
   • Plagene sitter i legg/ankel.
4. Undersøkelse av rygg med tanke på isjias
   
   • ​​Ut fra sykehistorien kan dette dreie seg om radikulopati. Smerteutstråling i leggen med kraftsvikt i muskulaturen i kne, legg og ankel som gir instabilitet.
   • En grundig klinisk undersøkelse med tanke på isjias vil derfor ha størst diagnostisk verdi.

Question 23

En 55 år gammel kvinne som jobber som renholder lurer på om hun har overbelastet venstre arm på jobb. De siste par månedene har hun merket smerter i venstre hånd, og hun føler nummenhet i tommel og pekefinger.

Hvilke kliniske funn vil mest sannsynlig foreligge når du undersøker venstre hånd?

1. Parestesi og/eller smerte pulpa 1-2 finger ved fleksjon av håndledd i ett minutt (Positiv Phalens test.)
2. Pasienten flekterer tommel ved test av pinsettgrep (Positivt Froments tegn).
3. Smerter over processus styloideus radii ved ulnar deviasjon av knyttet hånd med flektert tommel i håndflaten (Positiv Finkelstein test.)
4. Smerter ved isometrisk ekstensjon i håndleddet

Answer 23

a. Parestesi og/eller smerte pulpa 1-2 finger ved fleksjon av håndledd i ett minutt (Positiv Phalens test.)

1. Parestesi og/eller smerte pulpa 1-2 finger ved fleksjon av håndledd i ett minutt (Positiv Phalens test.)
   
   • Klinikken tyder på et carpal tunnel syndrom og pasienten vil angi nummenhet og smerter i medianusinnervert område ved Phalens test.
2. Pasienten flekterer tommel ved test av pinsettgrep (Positivt Froments tegn).
   
   • Positiv test ved ulnarisskade
3. Smerter over processus styloideus radii ved ulnar deviasjon av knyttet hånd med flektert tommel i håndflaten (Positiv Finkelstein test.)
   
   • Positiv test ved de Quervain tenosynovitt.
4. Smerter ved isometrisk ekstensjon i håndleddet
   
   • Positiv test ved tennisalbue

Question 24

En 25 år gammel mann har bestilt time hos deg som fastlege pga smerter i høyre arm.

Han jobber i butikk. I perioder har han tungt arbeid med utpakking av varer. Han sier smertene stråler fra yttersiden av albuen og ned mot håndleddet og forverres når han er på jobb, spesielt når han skal bruke hånden til å løfte og vri.

Hva er de to viktigste testene for å avklare diagnosen?

1. Undersøke kraft for fleksjon og ekstensjon i albuen
2. Undersøke bicepsrefleks og brachioradialisrefleks
3. Undersøke kraft for ekstensjon i håndleddet og palpere radiale humerusepikondyl.
4. Undersøke kraft for fleksjon i håndleddet og palpere mediale humerusepikondyl.

Answer 24

c. Undersøke kraft for ekstensjon i håndleddet og palpere radiale humerusepikondyl.

1. Undersøke kraft for fleksjon og ekstensjon i albuen
   
   • Lite som tyder på skade og smerter i biceps og tricepsmuskulatur ut fra sykehistorien.
2. Undersøke bicepsrefleks og brachioradialisrefleks
   
   • Lite som tyder på radikulopati med strålesmerter fra nakke og ut i arm ut fra sykehistorien
3. Undersøke kraft for ekstensjon i håndleddet og palpere radiale humerusepikondyl.
   
   • ​​Klinikken tyder på radial epikondylitt (tennisalbue). Pasienter med denne tilstanden klager ofte over smerter fra albuen og ned i underarmen.
   • De har problem med å bruke hånden til å løfte og til å vri.
   • De har smerter ved ekstensjon i håndleddet og er øm over det felles ekstensorsenefestet.
4. Undersøke kraft for fleksjon i håndleddet og palpere mediale humerusepikondyl.
   
   • Lite som tyder på smerter i mediale del av albuen, og pasienter med medial epikondylitt har mindre smerteplager ved løfting og vridning.
   • Pasienten opplyser også at smertene sitter på yttersiden av albueleddet (radialt).

Question 25

En 17 år gammel jente kommer til deg på fastlegekontoret.

Hun har de siste ukene hatt gradvis økende ensidig fremre knesmerter. Smertene kommer typisk i starten av en volleyballøkt, blir bedre etter oppvarming, for så å bli verre etter treningen. Ved palpasjon av kneet er hun distinkt palpasjonsøm distalt på patella.

Hva er mest sannsynlige diagnose?

1. Runners knee /langdistansekne
2. Jumpers knee /patellar tendinopati
3. Patellofemoralt smertesyndrom
4. Mb. Osgood-Schlatter

Answer 25

b. Jumpers knee /patellar tendinopati

1. Runners knee /langdistansekne
   
   • Runners knee/langdistansekne er inflammasjon av bursaen under tractus iliotibialis ved den laterale femourkondylen, og palpasjonsømhet her.
   • Typisk hos løpere og syklister. Mest fremtredende smerter når det løpes nedover eller på flat mark.
2. Jumpers knee /patellar tendinopati
   
   • Jumpers knee/patellar tendinopati inkluderer tendinopati hvor som helst langs kneets ekstensorapparat, men er typisk lokalisert til distale patellapol.
   • Typisk ved idretter som innebærer mye hopping (basketball, volleyball, dans, høydehopp).
3. Patellofemoralt smertesyndrom
   
   • Patellofemoralt smertesyndrom defineres som retropatellare og/eller peripatellare smerter, hvor det ikke er mulig å finne en eksakt smertegivende struktur via palpatoriske tester eller bildediagnostikk (NEL.no).
4. Mb. Osgood-Schlatter
   
   • Mb. Osgood-Schlatter er en traksjonsosteokondritt i senefestet for ligamentum patellae på tuberositas tibiae.
   • Forekommer typisk hos idrettsaktive barn (10-15 år). Gir distinkt palpasjonsømhet over tuberositias tibiae.

Question 26

En 65 år gammel mann kommer til deg på fastlegekontoret.

Han forteller om utstrålende smerter til venstre ben på fremsiden av låret og ned foran på leggen. Symptomene øker på ved gange. I sittende stilling har han nesten ingen symptomer. Han har vært plaget med dette i ett år, men smerteintensiteten har nå økt på og han har redusert gangdistanse til 400m.

Ved nevrologisk undersøkelse finner man utslukkede reflekser i underekstremiteter, men ingen pareser. Han har sokkeformete sensibilitetsutfall i begge føtter for temperatur og leddsans.

Hvilke tiltak bør du iverksettesom lege?

1. Skriver ut smertestillende og henviser til fysioterapi
2. Bestiller en MR undersøkelse og EMG/nevrografi
3. Bestiller RTG undersøkelse av lumbalcolumna og tar orienterende blodprøver (Hb, CRP, SR, hvite, Na, K, glucose)
4. Henviser pasienten til nevrokirurgisk avdeling

Answer 26

b. Bestiller en MR undersøkelse og EMG/nevrografi

Pasienten har sannsynlig lumbal spondylose med mulig påvirkning av L4 roten på venstre side, redusert gangdistanse kan tale for lumbal spinal stenose

Pasienten har betydelige plager med lang sykehistorie- derfor utredning med MR.

Diff. diagnose polynevropati, derfor elektrofysiologi

Question 27

En 18 år gammel kvinne har en to ukers sykehistorie med intense, utstrålende smerter på baksiden av lår og legg på høyre side. Hun var på legevakten for 3 dager siden og fikk skrevet ut smertestillende tabletter. Hun kommer nå til fastlegekontoret og sier at hun ikke får til å late vannet og smertene i benet er uutholdelige.

Ved klinisk undersøkelse finner du positiv Lasegues test, utslukket achillesrefleks på høyre side, kraft grad 4 for plantarfleksjon høyre fot. Hun angir nummenhet i hele høyre ben og virker meget smertepåvirket.

Hvordan tolker du hennes tilstand og hva bør du som lege gjøre?

1. Hun må få mer smertestillende og man bør se sitasjonen an siden hun har en kort sykehistorie og spontanforløpet har en god prognose.
2. Det gjøres blærescanning og om hun har mer enn 500 ml volum sendeshun til sykehuset som øyeblikkelig hjelp
3. Jeg ber om en MR undersøkelse med høy prioritet (en uke) siden jeg mistenker lumbalt skiveprolaps
4. Hun har en radikulopati med parese som krever straks videre utredning- hun henvises til sykehus som øyeblikkelig hjelp.

Answer 27

d. Hun har en radikulopati med parese som krever straks videre utredning- hun henvises til sykehus som øyeblikkelig hjelp.

En akutt parese må utredes uten forsinkelse. Klinisk mulig bekkenbunnspåvirkning gjør situasjonen enda mer akutt

Question 28

En kvinne på 45 år oppsøker deg som fastlege på grunn av symmetriske korsryggsmerter med varighet i 3 dager som stråler ut glutealt og til bakre, øvre del av venstre lår.

Det er redusert bevegelighet i lumbalcolumna ved fleksjon og forøket finger-tipp-gulv avstand, men ellers tilfredsstillende bevegelighet i columna og ikke tegn til nevrologiske utfall.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Isjias med S1-rotaffeksjon
2. Lumbago
3. Isjias med L5-rotaffeksjon
4. Spinal stenose

Answer 28

b. Lumbago

1. Isjias med S1-rotaffeksjon
   
   • Isjias er en lite sannsynlig diagnose da smerteutstråling ikke følger en nervebane, ikke går lenger ned enn til lår, og det er normal nevrologi.
2. Lumbago
   
   • Lumbago (uspesfikke korsryggsmerter) er mest sannsynlig diagnose.
3. Isjias med L5-rotaffeksjon
   
   • Isjias er en lite sannsynlig diagnose da smerteutstråling ikke følger en nervebane, ikke går lenger ned enn til lår, og det er normal nevrologi.
4. Spinal stenose
   
   • Spinal stenose er lite sannsynlig grunnet for ung alder med lite sannsynlig uttalte degenerative forandringer, kort sykehistorie, ikke typisk utstråling eller opplysning om lindring ved fremoverbøyning.

Question 29

Grønne, gule og røde flagg viser til en forståelse av korsryggsmerter i forhold til mulig underliggende årsak og forløp.

Hva indikerer uttrykket gule flagg?

1. Gule flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
2. Gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig
3. Gule flagg indikerer at tilstanden er kortvarig og forbigående
4. Gule flagg indikerer økt risiko for medikamentmisbruk

Answer 29

b. Gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig

1. Gule flagg indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
   
   • Det er røde flagg som indikerer mulig alvorlig underliggende sykdom
2. Gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig
   
   • Gule flagg indikerer økt risiko for at tilstanden kan bli langvarig (omfattende tidligere ryggplager, arbeidsrelaterte problemer, emosjonelle problemer, m.m.).
3. Gule flagg indikerer at tilstanden er kortvarig og forbigående
   
   • Det er grønne flagg som indikerer akutte, uspesifikke korsryggsmerter med god prognose der en raskt kan oppta vanlige aktiviteter.
4. Gule flagg indikerer økt risiko for medikamentmisbruk
   
   • Gule flagg uttrykket indikerer risiko for kronifisering, men ikke direkte risiko for medikament-misbruk.

Question 30

I hvilke nervebaner formidles propriosepsjon og vibrasjonsans?

1. Tractus spinothalamicus laterale
2. Tractus olivopontocerebellaris
3. Fasciculus cuneatus og fasciculus gracilis
4. Tractus corticospinalis

Answer 30

c. Fasciculus cuneatus og fasciculus gracilis

Question 31

En 59 år gammel karsyk mann kommer på legekontoret pga akutt rotatorisk svimmelhet. Ved undersøkelse er han ustødig, og blir kvalm når han skal opp og gå. Du finner nystagmus, ellers normal nevrologisk undersøkelse.

Hvilken klinisk undersøkelse er mest sensitiv for å avklare om pasienten har en sentral eller perifer nevrogen årsak til vertigo?

1. Dix-Hallpike test
2. MR-scan av hjernen
3. Klinisk nevrologisk undersøkelse.
4. HINTs test

Answer 31

d. HINTs test

Question 32

En 87 år gammel mann legges inn i sykehus med akutt oppstått høyresidig homonym hemianopsi. CT ved innkomst er normal.

EKG viser atrieflimmer og pasienten forteller at han av og til har merket rask hjertebank.

Hvilken type sekundærforebyggende behandling bør pasienten få?

1. Pasienten bør tilbys antikoagulasjonsbehandling med direktevirkende peroralt antikoagulasjonsmiddel.
2. Pasienten bør tilbys behandling med dobbel platehemming (to platehemmere).
3. Pasienten bør tilbys antikoagulasjonsbehandling dersom han har kronisk atrieflimmer, men platehemmer dersom han har paroxystisk atrieflimmer.
4. Pasienten bør tilbys antikoagulasjonsbehandling med warfarin.

Answer 32

a. Pasienten bør tilbys antikoagulasjonsbehandling med direktevirkende peroralt antikoagulasjonsmiddel.

Question 33

Dix-Hallpike test er en nyttig klinisk undersøkelse hos pasienter med vertigo. Hva er det testen primært kan gi svar på?

1. Testen har høy sensitivitet ved akutt labyrintitt.
2. Testen er egnet til å påvise benign paroxysmal posisjonsvertigo fra fremre og bakre buegang.
3. Testen har høy sensitivitet og kan skille mellom sentral og perifer vertigo.
4. Testen er egnet til å påvise Menières sykdom.

Answer 33

B. Testen er egnet til å påvise benign paroxysmal posisjonsvertigo fra fremre og bakre buegang (BPPV).

Question 34

Ved kirurgi på halsen kan pasienten få akutt postoperativ dysfoni.

Hva er mest sannsynlig årsak?

1. N. recurrensparese
2. Atoni i diafragma.
3. Sedative midler gitt under anestesi.
4. Hevelse i tungeroten.

Answer 34

a. N. recurrensparese

Question 35

En 14 år gammel gutt kommer til deg på allmennlegekontoret. Pasienten har i lengre tid hatt smerter fortil i venstre kne. Ved undersøkelse finner du lokal ømhet og hevelse over tuberositas tibiae. Isometrisk ekstensjon av kneet fremprovoserer smertene.

Hva er mest sannsynlige diagnose?

1. Patellofemoralt smertesyndrom
2. Jumpers knee /patellar tendinopati
3. Runners knee / langdistansekne
4. Mb. Osgood-Schlatter

Answer 35

D. Mb. Osgood-Schlatter

Question 36

Du er LIS 1 lege i allmennpraksis. Din neste pasient er en kvinne på 66 år. Helt siden hun var 50 år gammel har hun vært plaget med belastningssmerter i begge hofteledd. Røntgen som ble tatt av hoftene for 15 år siden viste moderat artrose. Nå har plagene fra hoftene, spesielt venstre side økt på.

Du utfører undersøkelse av passive bevegelsesutslag.

Hvilke kliniske funn vil være mest sannsynlig?

1. Redusert adduksjon og utadrotasjon.
2. Redusert abduksjon og adduksjon.
3. Redusert abduksjon og ekstensjon.
4. Redusert fleksjon og innadrotasjon.

Answer 36

D. Redusert fleksjon og innadrotasjon.

http://meddev.uio.no/elaring/lcms/undersokelse/hofte/Bevegelighet-bevegelsesutslag-side3.xml?menuItemIndex=90

Ved artrose kan kapsulært mønster oppstå, som hos ofte innebærer blant annet redusert fleksjon og innadrotasjon.

Question 37

En tidligere frisk mann på 26 år kommer til legevakta og klager over nakkesmerter med utstråling til høyre arm. Smertene oppstod helt uten forvarsel da han støvsugde i går kveld, og smertene forverret seg gjennom natten, og han fikk ikke sove. Ingen effekt av paracet og ibux. Smertene beskriver han som tannpine, fra nakke og ned til de 3 midterste fingrene. VAS (visuell analog skala) 7.

Ved undersøkelse finnes ingen nedsatt sensibilitet i høyre hånd eller arm, og det er intakt kraft i hele høyre arm. Tricepsrefleks høyre side +, øvrige reflekser i overekstremiteter bilateralt er ++. Normal bevegelighet av hodet. Spurling test positiv for høyre side.

Hvilken diagnose er det mest sannsynlig at pasienten har?

1. Cervikalt prolaps i nivå C8
2. Cervikalt prolaps i nivå C7
3. Thoracic outlet syndrom
4. Cervikalt prolaps i nivå C6

Answer 37

B. Cervikalt prolaps i nivå C7

Question 38

Du er LIS 1 i allmennmedisin. En 35 år gammel mann som jobber som maskinfører kommer fordi han har de siste 2-3 måneder hatt økende smerter i venstre skulder. Ikke traume.

Han er vanligvis svært aktiv på fritiden, trener styrke, padler mye kajakk og klatrer. Dette har begrenset seg til det helt minimale den siste måneden på grunn av økende smerter og stivhet i skulderen. Han har nattsmerter, vondt å ligge på skulderen.

Hva vil være det mest sannsynlig funn ved skulderundersøkelse på bakgrunn av sykehistorien?

1. Kraftsvikt ved isometrisk testing av m. supraspinatus.
2. Smertefull bue ved aktiv abduksjon
3. Redusert bevegelsesutslag for passiv utadrotasjon og abduksjon.
4. Smerter ved testing av AC leddet.

Answer 38

C. Redusert bevegelsesutslag for passiv utadrotasjon og abduksjon.

Årsaker til redusert passiv bevegelighet er artrogene forhold og forkortet periartikulært bindevev, som også gir endret endefølelse. Andre årsaker kan være patologi i glenohumeral- eller AC-leddet.

Når leddkapselen i skulderen skrumper, vil bevegelsesutslaget i skulderleddet reduseres etter et bestemt mønster (kapsulært mønster). Først vil utadrotasjonen reduseres, deretter abduksjonen og til slutt innadrotasjonen. Kapselskrumpning kan skyldes kapsulitt eller artrose.

Question 39

En 73 år gammel mann kommer til deg som fastlege fordi han gjennom flere måneder har fått gradvis tiltagende problemer med å gå. Han har også en del smerter i begge føtter. Det er ingen forskjell på om han går oppover eller nedover.

Ved undersøkelse finner du at han er litt stiv i ryggen, ved fremoverbøying med strake føtter klarer han å få fingertuppene ca 15 cm fra gulvet, og rette seg helt opp igjen, uten at det gjør spesielt vondt. Det er negativ Lasegues prøve.

Han går med litt korte, ustø skritt, men han har god medbevegelse av armene. I bena er det normal tonus, litt atrofi av begge legger, redusert kraft grad 4 for dorsalfleksjon og ekstensjon i anklene, grad 2-3 for dorsal- og plantarmosjon av tærne.

Det er nedsatt sensibilitet i begge ben med en litt diffus sirkulær grense fra leggen og nedover for alle sansekvaliteter. Reflekser er: Patellar +(+) bilat, Achilles hø: 0 ve: (+), plantar indifferent (0) bilateralt.

Det er normale pulsasjoner på fotryggen og i a. tibialis anterior bilat.

Hva er mest sannsynlige årsak til hans gangvansker?

1. Lumbal spinal stenose
2. Motornevronsykdom
3. Claudicatio intermittens
4. Polynevropati

Answer 39

D. Polynevropati

Question 40

Skader av ulike baner i sentralnervesystemet kan gi spesifikke nevrologiske utfall.

Hvilke følger får skader av tractus spinothalamicus?

1. Slappe pareser (lammelser)
2. Spastiske pareser (lammelser)
3. Arefleksi
4. Tap av smerte- og temperatursans

Answer 40

D. Tap av smerte- og temperatursans

Question 41

Du er LIS1 på et legekontor. Det kommer en 26 år gammel kvinne med 3 måneder sykehistorie med smerter i venstre underarm, siste måned i tillegg hatt nesten daglige smerter og prikking i 1., 2. og 3. finger.

Ved undersøkelse er det nedsatt sensitivitet for stikk og berøring palmarside 1., 2., 3. og radiale side av 4. finger. Ikke smerter ved fleksjon og ekstensjon håndledd. Normal triceps- og bicepsrefleks. Nedsatt kraft ved opposisjonsgrep. Finkelstein prøve negativ. Spurling negativ.

Hva er mest sannsynlige diagnose?

1. Lateral epikondylitt
2. Carpal tunnell syndrom
3. Prolaps i C7-nivå
4. De Quervais syndrom

Answer 41

B. Carpal tunnell syndrom

Question 42

Du er fastlege i allmennpraksis. På kontoret ser du på en 51 år gammel mann som de siste tre år har fått økende plager med smerte fra høyre ankel/fot. Han har aldri skadet ankelen, og har ikke plager fra andre ledd.

Ingen tidligere sykdommer. Han er fysisk aktiv og løper 4- 5 ganger i uka, da gjerne opp mot en mil per treningsøkt. Ved klinisk undersøkelse finner du lett hevelse over ankelleddet og redusert bevegelighet.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Skade i ligamentum fibulotalare anterior.
2. Achillestendinitt.
3. Mortons metatarsalgi.
4. Artrose i talocruralleddet.

Answer 42

D. Artrose i talocruralleddet.

Question 43

Du er LIS1 ved et legekontor i Tromsø. 42 år gammel kvinne kommer på time fordi hun for 2 dager siden fikk akutte ryggsmerter med utstråling til høyre ben. Vannlating og avføring er normal.

Ved undersøkelse finner man på aktuelle side Lasegues test positiv, omvendt Lasegues test negativ, nedsatt sensibilitet mellom 1. og 2. tå, bevart perianal sensibilitet, klarer ikke hælgange, normal akillesog patellarrefleks. Du mistenker skiveutglidning med nerverotspåvirkning.

I hvilket nivå er det mest sannsynlig at nerveroten er påvirket?

1. L3
2. L4
3. S1
4. L5

Answer 43

D. L5

Question 44

Du er LIS1 ved et legekontor. En 72 år gammel sprek kvinne kommer til deg med en 6 mnd sykehistorie med smerter i venstre kne. Smertene er lokalisert i hele kneet, og kommer særlig i begynnelsen av og etter en aktivitet. Hun kan av og til bli varm og hoven i kneet etter aktivitet på over 45 min.

Siste mnd også begynt å få smerter i kneet om natten. Ved kneundersøkelse er inspeksjon sidelik med motsatt kne, ved palpasjon er det ømme leddspalter, du finner kapsulært mønster og harde endepunkter ved bevegelsestesting.

Hvilket tiltak er mest aktuelt som neste steg?

1. MR av det aktuelle kneet
2. Røntgen av det aktuelle kneet
3. NSAID per oralt ved behov, se det an i 6 uker
4. Henvisning til ortoped for kirurgi

Answer 44

b. Røntgen av det aktuelle kneet

Question 45

Du er LIS 1 på legevakt. En 54 år gammel mann kommer til deg etter et vridningstraume av sitt høyre kne i forbindelse med en fotballkamp tidligere på ettermiddagen samme dag. Han klarer ikke å belaste kneet, og det er smertefult ved passiv bevegelse av kneleddet. Man får også inntrykk av hydrops og mistenker blødning i leddet. Det er instabilitet ved testing for ligamenter og positiv McMurrays test for mediale menisk.

Hva er den første billeddiagnostiske undersøkelsen som bør gjøres hos denne pasienten?

1. CT
2. MR
3. Ultralyd
4. Røntgen

Answer 45

D. Røntgen

Question 46

En 40 år gammel kvinne skadet sin høyre skulder for tre måneder siden. Hun kontakter legen på grunn av smerter i skulderen og nummenhet i lateral-delen av skulderen. Ved undersøkelse er det redusert styrke under abduksjon. Legen stiller diagnosen skade på nervus axillaris.

Hvilke muskler innerveres av nervus axillaris?

1. M. Deltoideus og Teres Minor
2. M. Infraspinatus
3. M. Teres Major
4. M. Supraspinatus

Answer 46

A. M. Deltoideus og Teres Minor

Question 47

Du er LIS 1 i allmennpraksis. Du oppsøkes på legekontoret av en 65 år gammel, slank og aktiv kvinne som sier hun har fått så vondt i høyre hofte.

Smertene har kommet i løpet av siste halvår og økt på gradvis. Hun har smerter ved gange, og etter hvert har hun fått smerter også om natta. Hun har mest smerter i det hun skal begynne å gå om morgenen.

Du tar noen blodprøver som alle viser prøvesvar innenfor det normale: CRP <5, SR 18, Hb 13,4, LPK 6,5, trombocytter 300, urat 250, anti-CCP negativ.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Arthritis urica
2. Revmatoid artritt
3. Artrose
4. Spondylartritt

Answer 47

C. Artrose

Question 48

En 58 år gammel mann har sterke smerter i nakken som stråler utover i høyre arm på dorsalsiden og ut i tredje finger.

Ved undersøkelse har han nedsatt sensibilitet på dorsalsiden av tredje finger på høyre arm. Det er lettgradig kraftsvekkelse for ekstensjon i albuen sammenlignet med kraften i venstre arm.

Hvilken nerverot er affisert?

1. C7
2. Th1
3. C6
4. C5

Answer 48

A. C7

Question 49

En håndballspiller får skuldra ut av ledd. I etterkant blir leddet ustabilt og må trenes opp.

Hvilken av strukturene nedenfor er i minst grad stabiliserende for dette leddet?

1. labrum glenoidale
2. m. subscapularis
3. Capsula articularis
4. m. trapezius

Answer 49

D. m. trapezius

Question 50

Du er i 5. årspraksis ved et legekontor. Neste pasient er en 30 år gammel kvinne, som kommer på øhjelps time. Hun går til timen med lett haltende gange. Hun forteller at hun i går kveld skled på isen og “tråkket over” med høyre ankel. Fikk umiddelbart smerter lateralt i ankelen, og frykter selv at hun har fått en ankelfraktur.

Ved inspeksjon ses hevelse anteriort og distalt for laterale malleol. Ved palpasjon finner du smerter diffust i laterale side av høyre ankel, men ikke direkte over malleoleområdet. Ingen smerter ved palpasjon av mediale malleol og fotknokler.

Hva er mest riktig neste tiltak?

1. Anbefale støttebandasje og avlastning. Rekvirere røntgen av ankel for å utelukke fraktur
2. Anbefale ro, nedkjøling, bruk av støttebandasje og å holde foten høyt
3. Anbefale avlastning og teiping av ankel fram til det er tatt MR for å utelukke ligamentskade
4. Anbefale avlastning med krykker. Henvisning til fysioterapi for opptrening

Answer 50

2. Anbefale ro, nedkjøling, bruk av støttebandasje og å holde foten høyt

RICE prinsippet.

Question 51

Du arbeider som student i 5. års praksis på et fastlegekontor. Neste pasient er en 46 år gammel mann. Rørlegger. Tidligere frisk. Bruker ingen faste medikamenter.

Pasienten henvender seg på grunn av kroniske smerter og redusert funksjon i høyre skulder etter et falltraume for 3 måneder siden. Han ble undersøkt av legevakten i forbindelse med fallet, det ble ikke påvist brudd eller luksasjon. I dagene etter skaden merket han at han var gul og blå i huden i overarmen.

Du undersøker skulderen og ved inspeksjon finner du at det foreligger atrofi i m deltoideus. Ved undersøkelse av skulder finner du at han har problem med aktiv abduksjon fra 0 til 20 grader.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Akromioklavikulær ledd luksasjon
2. Ruptur av m deltoideus
3. Ruptur av m supraspinatus
4. Ruptur av m biceps longus

Answer 51

3. Ruptur av m supraspinatus

Question 52

Du er i 5. års praksis på et fastlegekontor. Din neste pasient er en 37 år gammel mann som jobber som elektriker. Han er frisk fra tidligere.

Han kommer nå grunnet lumbale ryggsmerter med utstråling til høyre rumpeball. Smertene debuterte akutt i går på jobb. Ingen kjent traume forut for smertedebut. Du ser at han er tydelig smertepåvirket og at han har en lett sidefleksjon mot høyre i ryggen.

Ved undersøkelse har han smertebetinget nedsatt bevegelsesutslag i alle plan. Han utfører tå- og hælgange, men får store ryggsmerter ved forsøk på huksitting. Du finner ingen sensiblitetsutfall. Han har sidelike, normale reflekser i patellar og akillessener. Du utfører Lasegues prøve, og han angir da smerter i bakside høyre lår og rumpeballe ved ca 60 grader.

Hva er mest riktige tiltak?

1. Henvise nevrokirurg
2. Rekvirere MR lumbalcolumna
3. Rådgivning for symptomlindring
4. Anbefale fysioterapi

Answer 52

3. Rådgivning for symptomlindring

Question 53

En 68 år gammel tidligere frisk kvinne kommer til fastlegen fordi hun de siste ukene har følt seg generelt dårlig og hatt økende stivhet og smerter, spesielt i skuldrene. Hun har problemer med daglige gjøremål som stell av hår, og å sette seg og reise seg fra godstolen. Plagene er mest uttalte om morgenen.

Ved klinisk undersøkelse finnes følgende: BT 135/85, puls 75 (jevn). Ingen palpable glandler. Normal hjerte/lungestatus. Redusert aktiv bevegelse i skuldre og hofter. Lett knyttedeficit i hender og mulig hevelse i begge håndledd.

Laboratorieprøver (normalverdier i parentes): Hb 10.5 g/dL (11.5-15.5) SR 67 mm/time (1-21) CRP 54 mg/L (<5) Urinstix normal

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Revmatoid artritt
2. Systemisk sklerose
3. Polymyalgia revmatika
4. Ankyloserende spondylitt

Answer 53

3. Polymyalgia revmatika

Question 54

Du er LIS 1 på legekontor. En 35 år gammel kvinne har siste ukene drevet med malingsarbeide på huset sitt og fått smerter i høyre albue. Du gjør en klinisk undersøkelse av albuen og finner at hun har smerter ved isometrisk ekstensjon i håndleddet med knyttede fingre.

Hvilket senefeste er mest sannsynlig den viktigste årsaken til plagene?

1. Senen til m ekstensor carpi radialis longus
2. Senen til m ekstensor carpi radialis brevis
3. Senen til m flexor carpi radialis
4. Senen til m ekstensor carpi ulnaris

Answer 54

2. Senen til m ekstensor carpi radialis brevis

Question 55

Du er fastlege. Neste pasient er en gutt på 17 år. Han spiller fotball på fritiden. Han henvender seg på grunn av smerter i høyre kneledd. Ikke kjent traume. Smertene er lokalisert fortil i kneleddet, av og til med hevelsetilsvarende. Smertene har økt på siste to måneder, og forverres ved trening og gange ned trapp. Han får vondt når han må sitte med kneet bøyd lenge, for eksempel på bussen og på skolen.

Hvilken anatomisk struktur er mest sannsynlig affisert?

1. Quadricepssene
2. Retropatellare brusk
3. Prepatellare bursa
4. Patellarsene

Answer 55

2. Retropatellare brusk

Question 56

En 25 år gammel mann kommer haltende inn på legevakten. Han tråkket feil under en joggetur for to timer siden og kommer fordi ankelsmertene ikke har blitt bedre. Ved undersøkelse finner du følgende: hevelse foran laterale malleol, smerter ved palpasjon av talus, ingen smerter ved palpasjon av lateraleog mediale malleol. Negativ Thompsons test.

Hvilken tilstand er mest sannsynlig?

1. Ankelfraktur
2. Ruptur av ligamentum talofibulare anterior
3. Partiell ruptur av achillessene
4. Ruptur av ligamentum calcaneofibulare

Answer 56

2. Ruptur av ligamentum talofibulare anterior

Question 57

Du er fastlege. Din neste pasient er en 42 år gammel kvinne med ryggsmerter som stråler ned i høyre ben. Du bestemmer deg for å gjøre en nevrologisk undersøkelse og ut fra funn mistenker du at det kan foreligge et prolaps som gir en høyresidig L4 nerverotaffeksjon. I undersøkelsen legger du vekt på å teste nøkkelmuskulatur og nøkkelpunkter for sensibilitet i tillegg til refleksundersøkelse.

Hvilken kombinasjon av kliniske funn vil være mest sannsynlig hos denne pasienten?

1. Svekket kraft ekstensjon kne, svekket patellarrefleks, nedsatt sensibilitet medialt kne
2. Svekket kraft ekstensjon stortå, nedsatt sensibilitet fotryggen mellom første og andre tå
3. Svekket kraft plantarfleksjon ankel, svekket achillesrefleks, nedsatt sensibilitet lateralt hæl
4. Svekket kraft dorsalfleksjon ankel, svekket patellarrefleks, nedsatt sensibilitet mediale malleol

Answer 57

4. Svekket kraft dorsalfleksjon ankel, svekket patellarrefleks, nedsatt sensibilitet mediale malleol

Question 58

En 20 år gammel kvinne får akutt innsettende smerter i korsrygg i forbindelse med å knyte skoen. Senere tilkommer utstrålende smerter nedover baksiden av lår og legg på venstre side. Hun blir helt invalidisert av plagene og tar det hun finner av smertestillende hjemme. Hun tar 1 g Paracet og en tbl. Ibux 400 mg. Smertene i ryggen blir litt bedre men hun har like mye plager ned i benet. Etter en uke avtaler hun time hos fastlegen. Ved undersøkelse har hun avvergeskoliose i korsryggen, mye smerter paravertebralt ved palpasjon. Hun klarer tå- og hælgang. Trendelenburg test er negativ. Sidelike reflekser for patella og achilles bilateralt. Normale naturlige funskjoner. Nummenhetsfølelse ned langs bakside av lår og legg til laterale fotrand venstre.

Hva er beste tiltak?

1. Henviser til MR undersøkelse av lumbalcolumna
2. Skriver ut resept på Oxycontin i tillegg til Paracet og Tramadol
3. Ber pasienten være veldig forsiktig og holde seg hjemme
4. Skriver resept på Voltaren og Paracet og ber om å avvente forløpet

Answer 58

4. Skriver resept på Voltaren og Paracet og ber om å avvente forløpet

Question 59

En 33 år gammel mann kommer til lege på grunn av sterke korsryggsmerter de siste 2 ukene. Smertene stråler ikke ut i bena. Pasienten har et kjent stoffmisbruk, ellers stort sett frisk. Ved undersøkelse er han uttalt palpasjons- og perkusjonsøm over en enkelt ryggtagg (processus spinosus) i midtre lumbalcolumna. Ved nevrologisk undersøkelse av underekstremitetene er det normale funn. CRP er 53, SR 100, leukocytter 13,2.

Hva er mest sannsynlige årsak til hans symptomer?

1. Infeksiøs myelitt
2. Spondylodiskitt
3. Revmatoid artritt
4. Midtstilt lumbal prolaps

Answer 59

2. Spondylodiskitt

Question 60

Ved avvik i nevrologisk status er det viktig å vurdere om det er en sentral eller perifer nevrologisk sykdom/skade.

Hvilket av de følgende funnene taler mest for en perifer nevrologisk tilstand?

1. Spastisitet
2. Hypotoni
3. Positiv babinski
4. Hyperrefleksi

Answer 60

2. Hypotoni

Question 61

En kvinne på 62 år har i 2 måneder hatt sterke smerter i nakke og strålende ut langs mediale overarm. Ved undersøkelse på nevrologisk poliklinikk har hun ikke noe sensorisk utfall, men har svekket kraft for fleksjon av fingre. Dype senereflekser i armen er middels livlige og likt den andre armen. Spurlings test er positiv på den aktuelle siden. Du mistenker et cervikalt prolaps.

Hvilken nerverot er mest sannsynlig affisert?

1. C5-roten
2. C6-roten
3. C7-roten
4. C8-roten

Answer 61

4. C8-roten