Eksamen Rus og intoksikasjon mm.

Question 1

Nina, 45 år, drikker vin hver kveld.

Hvilke spørsmål bør stilles for å få fram om Nina er avhengig av alkohol? Nevn minimum 4 spørsmål

Answer 1

Svar: Enten:

Kriterier etter ICD-10:

• Generelt: Alkohol har høyere PRIORITET enn andre aktiviteter + TRANG TIL Å DRIKKE ALKOHOL. ·
• Definisjon av avhengighet: 3 eller flere av punktene er erfart/vist ila det siste året
  
  1. Sterk trang til å innta alkohol
  2. Problem med å kontrollere adferd knyttet til inntak: start –avslutning –mengde
  3. Fysiologisk abstinens når inntaket reduseres eller stoppes
  4. Toleranseutvikling; økt dose alkohol for å oppnå samme effekt som tidligere lavere dose ga
  5. Forsømmer gleder og interesser pga alkoholbruk og bruker mer tid på å skaffe alkohol /innta alkohol/ komme seg etter virkningen av alkohol
  6. Fortsatt inntak av alkohol selv om det er klare tegn til åpenbare skadeli
• Riktig svar: Bollepunkt 1 (høyere prioritet eller trang til, nok med ett av begrepene) pluss tre av underpunktene under bollepunkt 2.

Eller CAGE-spørsmålene:

1. Har du tenkt på å redusere alkoholforbruket ditt?
2. Hender det at andre kritiserer ditt drikkemønster?
3. Har du noen gang skyldfølelse på grunn av alkoholbruken din?
4. Tar du noen gang en drink for å komme i gang om morgenen etter at du har drukket?

Eller: AUDIT-spørreskjemaet.

Minimum: minst ett av de tre hjelpemidlene over

Question 2

Hvilket spørreskjema kan man bruke for å avsløre problemfylt alkoholforbruk hos en pasient ila. de siste 12 måneder?

Answer 2

AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test).

AUDIT er et screeningverktøy for å identifisere problemfylt bruk av alkohol ila. de siste 12 måneder.

Question 3

Diagrammet viser to modeller for nedtrapping etter langvarig bruk av vanedannende legemidler, i dette tilfellet fra 16 mg til 0 mg ila. 50 dager. Pasienten har selv ønsket reduksjonen.

Prosentvis modell (1) viser en gradvis reduksjon i dose. Lineær modell (2) viser fast reduksjon i dose.

Hvilket av alternativene under angir det beste valget?

1. Prosentvis modell er best fordi medikamentenes halveringstid øker når dosen reduseres raskt, og dette gir mindre abstinensopplevelse
2. Prosentvis modell er best fordi denne modellen vil gi reduksjon med mindre dose-sprang i mg i den siste og vanskeligste delen av nedtrappingen.
3. Lineær modell er best fordi denne modellen gir kortest tid i den siste og vanskeligste delen av nedtrappingen.
4. Lineær modell er best fordi denne modellen ikke har så stor dosereduksjon i starten på nedtrappingsperioden.

Answer 3

2: Prosentvis modell er best fordi denne modellen vil gi reduksjon med mindre dose-sprang i mg i den siste og vanskeligste delen av nedtrappingen.

Alternativ A er feil.

• Halveringstid er uavhengig av doseendring.

Alternativ B er rett.

• Prosentvis modell (1) gir tilnærmet samme relative dosereduksjon i forhold til aktuell dose i hele nedtrappingsfasen. Den vanskeligste delen av en nedtrappingsfase er den siste delen (her fra 4 mg til 0 mg).
• Denne modellen er best siden den vil gi reduksjon fra 4 mg til 0 mg, med mindre dose-sprang i mg, i den vanskeligste delen av nedtrappingen. Ved denne modellen opplever pasienten derfor mindre ubehag/abstinens knyttet til doseendringene i denne perioden enn ved lineær modell.
• Illustrasjonen viser forøvrig at prosentvis modell gir et lengre tidsintervall, 30 dager (fra dag 20 til dag 50), i den vanskelige perioden slik at dosesprangene kan være lave over lengre tid, mens lineær modell bare gir 7 dager (fra dag 43 til dag 50). Reduksjon fra 4 mg til 0 mg i løpet av en kort periode gir pasienten sterk abstinens.

Alternativ C er feil.

• Kort tid i den siste og vanskelige fasen fører til store, relative dosesprang, og oppleves å gi sterke og ubehagelige abstinensplager.

Alternativ D er feil.

• Store dosereduksjoner i starten av nedtrappingsfasen tåles relativt godt. De er relativt sett, i forhold til aktuelle dose, betydelig mindre enn de samme dosereduksjonene senere i forløpet ved lineær modell.

Question 4

CDT (karbodeficient transferrin) er en biokjemisk analyse. En økning i CDT % kan benyttes som en indikator på at en person har hatt høyt inntak av alkohol over tid.

Hva er forklaringen på at CDT % øker ved langvarig, høyt alkoholinntak?

1. Bindingen av karbohydratmolekyler til transferrin reduseres, slik at bindingsgraden av karbohydrater faller.
2. Konsentrasjonen av transferrin i blodet reduseres, men i mindre grad enn konsentrasjonen av karbohydrater, slik at den relative bindingsgraden av karbohydrater faller.
3. Konsentrasjonen av transferrin i blodet øker markant ved langvarig, høyt alkoholinntak, slik at den relative bindingsgraden av karbohydrater faller.
4. Langvarig, høyt alkoholinntak fører til redusert inntak av karbohydrater siden kaloribehovet dekkes av alkoholinntaket.

Answer 4

Forklaring til svaralternativene:

Transferrin er et protein som binder og frakter jern, bl.a. til benmargen hvor det bygges inn i røde blodlegemer. Transferrin foreligger i forskjellige former, med ulik grad av binding av sialinsyre (et karbohydrat), med en til fire sialinsyrekjeder per transferrin.

Hos personer som konsumerer store mengder alkohol, vil innbygging av sialinsyre på transferinet reduseres, slik at andelen av transferrinmolekyler som binder null, en eller to sialinsyre-kjeder, er økt.

Andelen transferrinmolekyler som har redusert binding av sialinkjeder, refereres til som karbohydratmanglende transferriner (Carbohydrat Deficient Transferin), og angis i %.

Måleparameteren betegnes CDT%. CDT% kan måles i serum, og benyttes som en markør for høyt alkoholforbruk.

Økningen i CDT% skyldes altså redusert binding av karbohydratet sialinsyre til transferin.

1. Bindingen av karbohydratmolekyler til transferrin reduseres, slik at bindingsgraden av karbohydrater faller.
   
   • Økningen i CDT% skyldes redusert binding av karbohydratet sialinsyre til transferrin.
2. Konsentrasjonen av transferrin i blodet reduseres, men i mindre grad enn konsentrasjonen av karbohydrater, slik at den relative bindingsgraden av karbohydrater faller.
   
   • Forklaringen på økningen i CDT% skyldes ikke en endring i ratio mellom mengden transferrin og karbohydratet (sialinsyre) i serum, slik som antydet i B.
   • En finner heller en økning i konsentrasjonen av sialinsyre i serum ved høyt alkoholkonsum (noe som burde tilsi redusert CDT%).
3. Konsentrasjonen av transferrin i blodet øker markant ved langvarig, høyt alkoholinntak, slik at den relative bindingsgraden av karbohydrater faller.
   
   • Konsentrasjonen av transferrin øker ikke markant ved langvarig, høyt alkoholinntak og forårsaker derfor ikke økningen i CDT%.
4. Langvarig, høyt alkoholinntak fører til redusert inntak av karbohydrater siden kaloribehovet dekkes av alkoholinntaket.
   
   • Inkorporeringen av sialinsyre er ikke betinget i redusert inntak av karbohydrater. Konsentrasjonen av sialinsyre i serum er faktisk økt ved høyt alkoholkonsum. De mest brukte rusmiddeltestene er basert på immunologiske prinsipper.

Question 5

Hvorfor skal ikke immunologisk baserte rusmiddeltester brukes i situasjoner der et positivt analyseresultat kan føre til alvorlige sanksjoner for prøvegiver?

1. Immunologiske rusmiddeltester gir ofte falsk-negativt prøvesvar
2. Immunologiske rusmiddeltester har så høy cut-off verdi at det er vanskelig å påvise lavt til moderat forbruk av rusmidler.
3. Immunologiske rusmiddeltester har ikke tilstrekkelig høy sikkerhet for at et positivt testresultat skyldes bruk av et rusmiddel.
4. Immunologiske rusmiddeltester skiller ikke mellom ulike rusmidler innen samme gruppe.

Answer 5

C. Immunologiske rusmiddeltester har ikke tilstrekkelig høy sikkerhet for at et positivt testresultat skyldes bruk av et rusmiddel.

Question 6

En 23 år gammel mann oppsøker deg som fastlege pga. hasjmisbruk. Han har brukt det daglig det siste året, også på jobb. Dette ble oppdaget av arbeidsgiver som ga beskjed om at han får sparken om han ikke slutter.

Han ønsker hjelp til å slutte med hasj, og å dokumentere rusfrihet. Klinisk undersøkelse er normal, og det er ingen objektiv ruspåvirkning ved undersøkelsen.

Han har førerkort for vanlig personbil. Du informerer ham om at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt.

Hva skal til for at han igjen kan kjøre bil?

1. Totalavhold fra hasj og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
2. Uttalelse fra relevant spesialist og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
3. Dispensasjon fra helsekravene fra fylkeslegen og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
4. Vandelsattest fra politiet og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.

Answer 6

Bruk av illegale rusmidler er ikke nødvendigvis uforenlig med å inneha førerkort, så sant bruken er sporadisk, ikke medfører helseskade og holdes adskilt fra bilkjøring.

I dette tilfellet foreligger avhengighet og bruk i et omfang som klart er uforenlig med førerkortforskriftens helsekrav. I denne situasjonen kreves totalavhold fra illegale rusmidler og at dette dokumenteres med egnede prøver i 6 mnd., før kjøring kan gjenopptas, se https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen.

Riktig svar er A:

1. Totalavhold fra hasj og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
   
   • ​​Det er ikke krav til uttalelse fra spesialist, og spesialist kan ikke frita fra kravet til 6 mnd. dokumentert rusfrihet.
2. Uttalelse fra relevant spesialist og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
   
   • Dersom pasienten følger behandlingsopplegget og klarer å dokumentere rusfrihet i 6 mnd, er det heller ikke meldeplikt til fylkeslegen.
   • Midlertidig kjøreforbud er da til strekkelig, men ved ”sprekk” eller uteblivelse fra avtalt oppfølging, inntrer meldeplikten umiddelbart.
   • (En annen sak er at fylkeslegen neppe kan dispensere fra kravet om 6 mnd. dokumentert rusfrihet. Det kan bare gjøres når det er ”åpenbart urimelig” å avslå dispensasjon).
3. Dispensasjon fra helsekravene fra fylkeslegen og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
   
   • Som lyder for svar B er heller ikke C helt korrekt her.
4. Vandelsattest fra politiet og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
   
   • Det er ikke krav til politiattest i førerkortforskriften og politiet skal heller ikke involveres med mindre det er snakk om å avverge kjøring i ruspåvirket tilstand i umiddelbar framtid.

Question 7

En mann på 45 år har hatt høyt forbruk av alkohol over lengre tid. Han er vurdert av sin fastlege til ikke å tilfredsstille helsekravene til førerrett for motorkjøretøy og har via Fylkesmannen og politiet fått inndratt sitt sertifikat.

Han går nå til jevnlige kontroller hver fjerde uke hos fastlegen for å vise at han har redusert sitt alkoholinntak til et minimum.

Hva er den beste strategien av alternativene under for å fastslå om Kjell har redusert sitt alkoholinntak?

1. Pasienten møter hos fastlegen for å måle nivået av CDT (karbodeficient transferin) i blod.
2. Pasienten møter hos fastlegen for å måle nivået av transaminasene (ASAT, ALAT, GGT) i blod og EtG (etylglukuronid) og EtS (etylglsulfat) i urin.
3. Pasienten møter hos fastlegen for å måle nivået av EtG (etylglukuronid) og EtS (etylglsulfat) i urin
4. Pasienten møter hos fastlegen for å måle nivået av PEth (fosfatidyletanol) i blod.

Answer 7

D. Pasienten møter hos fastlegen for å måle nivået av PEth (fosfatidyletanol) i blod.

Question 8

Immunologiske testmetoder benyttes i utstrakt grad ved rusmiddeltesting. Testprosedyren vurderes som enkel å utføre og svaret på testen foreligger etter kort tid.

Hva er årsaken til at immunologiske testmetoder ved rusmiddeltesting ikke skal benyttes alene som grunnlag for beslutninger i tilfeller der et positivt testresultat kan få alvorlige følger for prøvegiver?

1. Immunologiske testmetoder har ikke tilstrekkelig høy sensitivitet siden molekyler som ikke regnes som rusmidler kan danne komplekser med antistoffet til et rusmiddel og føre til tolkning av et positivt testresultat.
2. Immunologiske testmetoder har så høy sensitivitet at selv så lave konsentrasjoner av rusmidler i testmaterialet at brukeren ikke opplever rus, kan gi et positivt testresultat.
3. Immunologiske testmetoder regnes ikke å være tilstrekkelig sikre siden lang tid mellom test og avlesing kan føre til at antistoffene i testmaterialet aggregerer og danner komplekser som feiltolkes som positivt resultat
4. Immunologiske testmetoder har ikke tilstrekkelig høy spesifisitet siden molekyler som ikke regnes som rusmidler kan danne komplekser med antistoffet til et rusmiddel og føre til tolkning av et positivt testresultat.

Answer 8

4. Immunologiske testmetoder har ikke tilstrekkelig høy spesifisitet siden molekyler som ikke regnes som rusmidler kan danne komplekser med antistoffet til et rusmiddel og føre til tolkning av et positivt testresultat.

Question 9

Du er LIS på medisinsk avdeling og har innlagt en 42 år gammel kvinne med kroniske smerter i hofte/ bekken etter en bilulykke. Grunnet mangeårig rusmiddelavhengighet er hun substituert med opiodier. Pasienter som er substituert med opioider eller som i annen forbindelse bruker opioider regelmessig vil ha utviklet toleranse for disse medisinene.

Hvordan vurderer du adekvat smertebehandling hos denne pasienten?

1. Pasienter som har fått smertestillende opioider over tid vil kunne ha en paradoksal effekt av smertestillende medikamenter. På grunn av toleranseutvikling som skyter over mål vil de kunne oppnå smertelinding ved å redusere mengden opioider de står på.
2. Pasienter som står på opioider, f.eks. i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er godt dekket med smertestillende effekt og har ikke behov for ytterligere medisiner når de skal behandles.
3. Man bør først tenke på å bruke paracetamol og NSAID legemidler. Deretter kan det være nødvendig å øke dose med opioider betydelig. For pasienter på buprenorfin gjelder egne hensyn.
4. Opioider er sterke medisiner og

Answer 9

3. Man bør først tenke på å bruke paracetamol og NSAID legemidler. Deretter kan det være nødvendig å øke dose med opioider betydelig. For pasienter på buprenorfin gjelder egne hensyn.