Eksamen Trygdemedisin og førerkort

Question 1

Nina 45 år kommer på legekontoret og lurer på hvorfor hun er så sliten. Nina jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Nina er gift med Per som skadet seg i ryggen for ni måneder siden. Hun forteller at de snakker lite sammen, at de krangler om småting, og hun er bekymret over at Per har mye smerter. Hun gråter når hun snakker om forholdet til Per. Barnehagen har de siste årene fått en mer anstrengt økonomi, og de tar ikke lenger inn vikar ved sykdom hos de ansatte. Nina må derfor oftere trå til inne på avdelingen, og hun får mindre tid til utviklingsarbeid og oppfølgning av de ansatte. Hun føler ofte at dagene ikke strekker til hverken på jobb eller hjemme. For å få sove tar hun et par glass rødvin om kvelden. Hun lurer på om hun er deprimert.

Nina forteller at hun har vært sliten spesielt de siste 4 ukene og trenger en pause. Hun spør om hun kan få sykemelding.

Hvilke formelle vilkår må være oppfylt for at du skal kunne sykemelde henne?

Answer 1

Det må foreligge arbeidsuførhet som klart skyldes sykdom

Question 2

Nina 45 år kommer på legekontoret og lurer på hvorfor hun er så sliten. Nina jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Nina er gift med Per som skadet seg i ryggen for ni måneder siden. Hun forteller at de snakker lite sammen, at de krangler om småting, og hun er bekymret over at Per har mye smerter. Hun gråter når hun snakker om forholdet til Per. Barnehagen har de siste årene fått en mer anstrengt økonomi, og de tar ikke lenger inn vikar ved sykdom hos de ansatte. Nina må derfor oftere trå til inne på avdelingen, og hun får mindre tid til utviklingsarbeid og oppfølgning av de ansatte. Hun føler ofte at dagene ikke strekker til hverken på jobb eller hjemme. For å få sove tar hun et par glass rødvin om kvelden. Hun lurer på om hun er deprimert.

Nina forteller at hun har vært sliten spesielt de siste 4 ukene og trenger en pause. Hun spør om hun kan få sykemelding.

Hvilke andre typer sykemelding enn full sykemelding kan være aktuell her ut fra trygdelovgivningen? Forklar vilkårene for disse.

Answer 2

Avventende sykmelding, kan benyttes i arbeidsgiverperiode dersom det kan være mulig med arbeidsaktivitet dersom arbeidet tilrettelegges.

Gradert sykmelding: Dersom hun kan gjøre noe arbeid, delvis arbeidsufør.

Question 3

Nina 45 år kommer på legekontoret og lurer på hvorfor hun er så sliten. Nina jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Nina er gift med Per som skadet seg i ryggen for ni måneder siden. Hun forteller at de snakker lite sammen, at de krangler om småting, og hun er bekymret over at Per har mye smerter. Hun gråter når hun snakker om forholdet til Per. Barnehagen har de siste årene fått en mer anstrengt økonomi, og de tar ikke lenger inn vikar ved sykdom hos de ansatte. Nina må derfor oftere trå til inne på avdelingen, og hun får mindre tid til utviklingsarbeid og oppfølgning av de ansatte. Hun føler ofte at dagene ikke strekker til hverken på jobb eller hjemme. For å få sove tar hun et par glass rødvin om kvelden. Hun lurer på om hun er deprimert.

Nina forteller at hun har vært sliten spesielt de siste 4 ukene og trenger en pause. Hun spør om hun kan få sykemelding.

Hun har ikke klart å gå på jobb siste uka og spør om du ikke kan tilbakedatere sykmelding til mandag for fire dager siden.

Hvilket av de fem alternativene er riktigst. Begrunn svaret.

1. Du svarer at du ikke har anledning til å tilbakedatere ettersom det har gått over 2 dager siden første fraværsdag.
2. Du svarer at tilbakedatering er aktuelt hvis det kan dokumenteres at hun faktisk har vært syk i 10 dager.
3. Du svarer at tilbakedatering kun er aktuelt hvis hun har vært så syk at hun ikke var i stand til hverken gå på arbeid eller kontakte lege for å få sykmelding.
4. Du svarer at tilbake datering er uaktuelt ettersom hun ikke har vært undersøkt av noen lege.
5. Du svarer at tilbake datering ikke er mulig i arbeidsgiverperioden.

Answer 3

c. Du svarer at tilbakedatering kun er aktuelt hvis hun har vært så syk at hun ikke var i stand til hverken gå på arbeid eller kontakte lege for å få sykmelding.

Sykmelding kan som hovedregel ikke godtas for tidsrom før pasienten ble undersøkt av sykmelder. For å kunne gi unntak fra dette må to vilkår være oppfylt:

1. pasienten har vært forhindret fra å få kontakt med sykmelder (eksempelvis et par dagers ventetid, legestreik eller psykiatriske pasienter som på grunn av manglende sykdomsinnsikt har unnlatt å søke lege)
2. det må kunne godtgjøres at pasienten har vært arbeidsufør fra en tidligere dato.

A er feil, da det finnes unntak der tilbake datering kan være aktuelt. I svar B og D fremgår det ikke at begge hovedvilkårene må være oppfylt.

Question 4

Per, 48 år gammel, kommer på legekontoret. Han har daglige smerter i korsryggen etter at han brakk ryggen for ni måneder siden under fjellklatring sammen med klassen.

Han var en entusiastisk og engasjert gymlærer, mens hverdagen nå består av daglige ryggsmerter, mye tid på sofaen og en følelse av å ikke ha kontroll over livet. Han har også dårlig samvittighet for at han bidrar mindre overfor familien. I det siste har han hatt noen ubehagelige episoder med hjertebank og pustevansker.

Per har nå vært sykemeldt i 9 mnd. Du har fylt ut utfyllende vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding flere ganger.

Når i sykemeldingsperioden inntrer skjerpet krav til aktivitet? (2016)

Answer 4

fra og med 8 uker

Question 5

Per, 48 år gammel, kommer på legekontoret. Han har daglige smerter i korsryggen etter at han brakk ryggen for ni måneder siden under fjellklatring sammen med klassen.

Han var en entusiastisk og engasjert gymlærer, mens hverdagen nå består av daglige ryggsmerter, mye tid på sofaen og en følelse av å ikke ha kontroll over livet. Han har også dårlig samvittighet for at han bidrar mindre overfor familien. I det siste har han hatt noen ubehagelige episoder med hjertebank og pustevansker.

Per har nå vært sykemeldt i 9 mnd. Du har fylt ut utfyllende vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding flere ganger.

Hva er kriteriene for at Per skal kunne få arbeids avklaringspenger (AAP)?

Answer 5

Arbeidsevne nedsatt med minst 30% (yrkesskade) grunnet sykdom, og at det foregår en aktivitet med utsikt til bedring av arbeidsevne, behandling, arbeidsretta tiltak eller begge deler.

50% reduksjon i arbeidsevne er vanlig og godtas dersom god besvarelse av aktivitetskravet.

Question 6

Ved søknad om AAP ber NAV vanligvis om en oppdatert funksjonsbeskrivelse fra legen.

Hvilke hovedmoment bør være med i en funksjonsvurdering til bruk i NAV?

Answer 6

1. Legens vurdering av nåsituasjonen (tidsaktuell, ikke utdaterte opplysninger)
2. Beskrivelse av legens egne observasjoner av funksjonsnivå
3. Gjerne supplert med pasientens egen beskrivelse og eventuelt observasjoner fra andre instanser (rehabiliteringsinstitusjon, arbeidsmarkedsbedrift). Kilde angis.
4. Bredde i funksjonsområder som beskrives, bør inkludere både psykisk og fysisk fungering. Gjerne opplysninger om sosial fungering.
5. Ta med både begrensninger og ressurser
6. Si noe om konsekvenser for arbeidsevne (i den grad du har grunnlag for det)
   * Svar: 4 av 6 bør være med for å få full skår.*

Question 7

Hvilke kriterier må være til stede for at en skade skal falle inn under yrkesskadebegrepet?

Answer 7

Skade pga plutselig uventet hendelse på arbeidsplass i arbeidstiden.

Presis definisjon kreves.

Question 8

Anna er 44 år gammel frisør som har vært sykmeldt i 11 mnd grunnet smerter i hø skulder. Hun er nylig operert med et større ortopedisk inngrep. Ortoped anbefaler 3 mnd opptrening før hun starter opp igjen i arbeid.

Anna har fått brev fra NAV om at sykepengene tar slutt og dersom hun ønsker å søke Arbeidsavklaringspenger må de ha en legeerklæring ved arbeidsuførhet.

Nevn 4 momenter som må være med i legeerklæring ved arbeidsuførhet, av listen nedenfor

Answer 8

Momenter til legeerklæring ved arbeidsuførhet.

1. Generelt (identifisere pasienten og legen, beskrive formålet med erklæringen og kjennskap til pasienten)
2. Diagnose(r)
3. Sykehistorie – (symptomer, forløp, pasientens egen historie)
4. Status presens (oppgi dato, objektive funn)
5. Gjennomført og eventuell videre plan for medisinsk utredning og behandling
6. Forslag til ikke-medisinske tiltak (arbeidsrettede tiltak)
7. Medisinsk begrunnet vurdering av FUNKSJONSEVNE og innvirkning av medisinske forhold på arbeidsevnen (legens vurdering)
8. Prognose (varighet)
9. Årsakssammenheng mellom sykdommen og arbeidsuførheten.

Riktig svar: B,C,D,E,G, H og I er hovedelement (dvs. alle unntatt A og F).

Fire av disse må være med.

Punktene i ”legeerklæring ved arbeidsuførhet” kan enten beskrives summarisk eller med faktaopplysninger knyttet direkte opp mot dette tilfellet.

Question 9

Anna er 44 år gammel frisør som har vært sykmeldt i 11 mnd grunnet smerter i hø skulder. Hun er nylig operert med et større ortopedisk inngrep. Ortoped anbefaler 3 mnd opptrening før hun starter opp igjen i arbeid.

Anna har fått brev fra NAV om at sykepengene tar slutt og dersom hun ønsker å søke Arbeidsavklaringspenger må de ha en legeerklæring ved arbeidsuførhet.

Hvilke kriterier må være oppfylt for at Anna skal få arbeidsavklaringspenger (AAP) når sykepengeretten går ut?

Answer 9

1. Nedsatt arbeidsevne pga. sykdom skade og lyte. §11-5 · Minst 50% arbeidsufør ved inngang AAP · arbeidsuførhet med årsakssammenheng til nedsatt funksjon pga. sykdom
2. Helse kun en av flere faktorer som vektlegges ved vurdering av den nedsatte arbeidsevne.
3. Aktivitetskrav. §11-6. Det skal lages en aktivitets plan som beskriver aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak og/eller annen oppfølging av NAV med sikte på å komme i jobb.

• Minimum: A og C må være med for å få riktig svar.*
• Redusert arbeidsevne på grunn av sykdom + aktivitetsplan (utredning, behandling og eller arbeidsrettede tiltak) med sikte på å øke arbeidsevnen.

Question 10

Liv er en 32 år gammel kvinne som er gravid i uke 28. Hun arbeider i barnehage. Den siste tiden har hun blitt plaget med smerter i rygg og bekken, og det er vanskelig å utføre jobben.

Hun har fått noe tilrettelegging av arbeidsoppgaver, men nå har plagene hennes blitt så uttalt at hun sier hun ikke klarer å jobbe noe mer.

Hva er mest riktig å gjøre som hennes fastlege i forhold til hennes arbeidssituasjon?

1. Gi henne sykmelding
2. Søke om svangerskapspenger
3. Anbefale henne å søke om foreldrepenger fra uke 28.
4. Gi henne avventende sykmelding

Answer 10

d. Gi henne avventende sykmelding
* Helsedir sin veileder for sykmeldere anbefales i 2017 avventende og gradert sykmelding som førstevalg, det vanlige er ikke å gå fra full arbeidsførhet den ene dagen til ingen arbeidsevne den neste ved denne typen svangerskapsrelaterte plager.

Question 11

Hvem har ansvar for å sende søknad om godkjenning av yrkessykdom til NAV?

1. Arbeidsgiver
2. Pasient
3. Fastlege
4. Hudlege

Answer 11

B. Pasienten selv

Question 12

I tilfeller der sykdom kan ha sammenheng med arbeid har behandlende lege meldeplikt.

Til hvem skal slik melding sendes?

Answer 12

Arbeidstilsynet.

Question 13

Olav Pedersen er 54 år gammel mann som arbeider på lageret på en større byggevare butikk. I samband med ombygging har det ikke vært framkommelig med de vanlige truckene, slik at han har måttet arbeide mye mer med manuell framdragning av varer på vogn og pallegaffel. Han har merket økende smerter i armer og skuldre, men spesielt høyre hofte har begynt å verke slik at han sliter med søvn, og har vansker med å komme i gang om morgenen. Bedriften er ikke IA bedrift. Olav kommer til øyeblikkelig hjelp time mandag formiddag for å få sykmelding. Han synes han har blitt noe bedre etter å ha vært hjemme fra jobben fra og med torsdag. Han ber om at du sykemelder han fra og med torsdagen da han først var borte fra jobb slik at han ikke mister egenmeldingsdager.

Det er åpnet for et unntak fra regelen om at en sykmelding bare kan gis fra og med den dagen sykmelder kan dokumentere kontakt med den sykmeldte.

Gjør rede for hvilke vilkår som må være oppfylt for at NAV skal godkjenne en tilbakedatering fra før det er dokumentert slik kontakt.

Answer 13

det må være sannsynliggjort at det:

1. Forelå arbeidsuførhet på grunn av sykdom fra og med den aktuelle dato, og det må
2. b) kunne sannsynliggjøres at den sykmeldte ikke var i stand til kontakte lege/sykmelder (enten på grunn av sykdom for eksempel tung psykiatri, eller skade uten kommunikasjonsmulighet, type ankelbrudd på fjellhytte uten vei og mobildekning)

Minimumsvar i uthevet skrift

Question 14

Olav Pedersen er 54 år gammel mann som arbeider på lageret på en større byggevare butikk. I samband med ombygging har det ikke vært framkommelig med de vanlige truckene, slik at han har måttet arbeide mye mer med manuell framdragning av varer på vogn og pallegaffel. Han har merket økende smerter i armer og skuldre, men spesielt høyre hofte har begynt å verke slik at han sliter med søvn, og har vansker med å komme i gang om morgenen. Bedriften er ikke IA bedrift. Olav kommer til øyeblikkelig hjelp time mandag formiddag for å få sykmelding. Han synes han har blitt noe bedre etter å ha vært hjemme fra jobben fra og med torsdag. Han ber om at du sykemelder han fra og med torsdagen da han først var borte fra jobb slik at han ikke mister egenmeldingsdager.

Det er åpnet for et unntak fra regelen om at en sykmelding bare kan gis fra og med den dagen sykmelder kan dokumentere kontakt med den sykmeldte.

Hva bør man ifølge veileder for sykmeldere gjøre ved et slikt ønske om sykmelding som Olav har?

1. Da du ikke har diagnostisert en veldefinert sykdom avslår du anmodningen om en sykmelding.
2. Du velger å skrive en full sykmelding på tre uker fra undersøkelsesdagen.
3. Du velger å skrive full sykmelding på to uker fra torsdagen.
4. Du velger å skrive en gradert sykmelding på tre uker fra undersøkelsesdagen
5. Du velger å skrive en avventende sykmelding på inntil 12 dager fra undersøkelsesdagen.

Answer 14

5. Du velger å skrive en avventende sykmelding på inntil 12 dager fra undersøkelsesdagen.

Ved arbeidsuførhet er det ikke krav om sikker sykdomsdiagnose, men at uførheten skyldes en tilstand som det vil være bred enighet om oppfattes som sykdom.

Det er her ikke opplysninger om kontakt før mandagen, (eller opplysninger om at han har vært ute av stand til å kontakte sykemelder før) så tilbakedatering er det ikke grunnlag for.

Normalt skal det ikke skrives sykmelding for mer enn 14 dager om gangen og særlig her der forløpet ennå er uklart.

(Veilederen for sykmeldere oppgir 1-2 uker og tilrettelegging ved trochanter tendinitt).

Avventende sykmelding kan benyttes i arbeidsgiverperioden.

Alternativ 5 er her mest riktig, (og avventende sykmelding vurderes her som mest hensiktsmessig for å få til anbefalt tilrettelegging)

Question 15

Forklar regler for egenmelding med vekt på om arbeidsplassen er IA bedrift eller ikke?

Answer 15

Ikke IA bedrift er det rett til bruk av egenmelding i inntil 4 perioder av inntil 3 dager.

I IA bedrifter inntil 8 dager i en arbeidsgiverperiode og begrenset til 24 dager i løpet av et år.

For begge gjelder 2 mnd ansettelse for å få rett, og arbeidsgiver kan avslå retten ved mistanke om misbruk. Som for sykmelding krever egenmelding arbeidsuførhet som skyldes sykdom.

Minimum understreket.

Question 16

Du arbeider i allmennpraksis og får en dag Johannes Iversen på kontoret. Han klager over noe økende hukommelsessvikt den siste tiden.

Han er 63 år og har arbeidet som snekker i mange år. Nå har han problemer med å huske navnet på mange av sine gamle venner, og han glemmer iblant hvor han har lagt verktøyet sitt. Johannes har fortsatt førerkort og har ellers ingen problemer med dagliglivets funksjoner, men opplyser at kona er litt bekymret for hukommelsen hans.

Hvordan, av hvilken del av helsevesenet, bør demens i tidlig sykdomsfase utredes?

Answer 16

I spesialisthelsetjenesten

Question 17

Du arbeider i allmennpraksis og får en dag Johannes Iversen på kontoret. Han klager over noe økende hukommelsessvikt den siste tiden.

Han er 63 år og har arbeidet som snekker i mange år. Nå har han problemer med å huske navnet på mange av sine gamle venner, og han glemmer iblant hvor han har lagt verktøyet sitt. Johannes har fortsatt førerkort og har ellers ingen problemer med dagliglivets funksjoner, men opplyser at kona er litt bekymret for hukommelsen hans.

Johannes har førerkort i klasse C1. For å avklare om hukommelsessvikten er av en slik art at det kan påvirke hans kjøreferdigheter bestemmer du deg for å ta noen enkle kognitive tester.

Klokketesten viser 2 (0 - 4) og MMS 26 (0 – 30). Hva bør du gjøre nå?

1. Fylle ut legeerklæring om at han fyller helsekravene i førerkortforskriften
2. Gi muntlig kjøreforbud i påvente av videre utredning.
3. Sende bekymringsmelding med angitte funn til politiet og be dem beslaglegge førerkortet.
4. Sende bekymringsmelding med angitte funn til Biltilsynet

Answer 17

b. Gi muntlig kjøreforbud i påvente av videre utredning.

Question 18

En 23 år gammel mann oppsøker deg som fastlege pga. hasjmisbruk. Han har brukt det daglig det siste året, også på jobb. Dette ble oppdaget av arbeidsgiver som ga beskjed om at han får sparken om han ikke slutter.

Han ønsker hjelp til å slutte med hasj, og å dokumentere rusfrihet. Klinisk undersøkelse er normal, og det er ingen objektiv ruspåvirkning ved undersøkelsen.

Han har førerkort for vanlig personbil. Du informerer ham om at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt.

Hva skal til for at han igjen kan kjøre bil?

1. Totalavhold fra hasj og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
2. Uttalelse fra relevant spesialist og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
3. Dispensasjon fra helsekravene fra fylkeslegen og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
4. Vandelsattest fra politiet og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.

Answer 18

Bruk av illegale rusmidler er ikke nødvendigvis uforenlig med å inneha førerkort, så sant bruken er sporadisk, ikke medfører helseskade og holdes adskilt fra bilkjøring.

I dette tilfellet foreligger avhengighet og bruk i et omfang som klart er uforenlig med førerkortforskriftens helsekrav. I denne situasjonen kreves totalavhold fra illegale rusmidler og at dette dokumenteres med egnede prøver i 6 mnd., før kjøring kan gjenopptas, se https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen.

Riktig svar er A:

1. Totalavhold fra hasj og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
   
   • ​​Det er ikke krav til uttalelse fra spesialist, og spesialist kan ikke frita fra kravet til 6 mnd. dokumentert rusfrihet.
2. Uttalelse fra relevant spesialist og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
   
   • Dersom pasienten følger behandlingsopplegget og klarer å dokumentere rusfrihet i 6 mnd, er det heller ikke meldeplikt til fylkeslegen.
   • Midlertidig kjøreforbud er da til strekkelig, men ved ”sprekk” eller uteblivelse fra avtalt oppfølging, inntrer meldeplikten umiddelbart.
   • (En annen sak er at fylkeslegen neppe kan dispensere fra kravet om 6 mnd. dokumentert rusfrihet. Det kan bare gjøres når det er ”åpenbart urimelig” å avslå dispensasjon).
3. Dispensasjon fra helsekravene fra fylkeslegen og dokumentert rusfrihet i 3 mnd.
   
   • Som lyder for svar B er heller ikke C helt korrekt her.
4. Vandelsattest fra politiet og dokumentert rusfrihet i 6 mnd.
   
   • Det er ikke krav til politiattest i førerkortforskriften og politiet skal heller ikke involveres med mindre det er snakk om å avverge kjøring i ruspåvirket tilstand i umiddelbar framtid.

Question 19

En 35 år gammel overvektig mann jobber som lagerarbeider på en møbelfabrikk. Det blir mye gåing og ståing på harde betonggulv. Han oppsøker deg pga. tiltagende smerter under høyre hæl. Mest uttalt ved bevegelse, men i det siste også i hvile.

Han sier at han ikke klarer å gjennomføre en full arbeidsdag pga. smertene. Du tar opp anamnese, gjør en klinisk undersøkelse og konkluderer med at han har en uttalt plantar fasciitt.

Du gir råd om hensiktsmessige skotøy, anbefaler vektreduksjon på lengre sikt og gir ham en fysioterapi rekvisisjon. Han ber om en sykmelding.

Som fastlege, hva ville være den mest riktige førstehåndteringen av hans forespørsel?

1. Gi han avventende sykmelding med råd om å unngå mest mulig gåing og ståing.
2. Gi han sykmelding med anbefaling om transporttilskudd.
3. Gi han sykmelding for en behandlingsdag i uka mens han går til fysioterapeut.
4. Gi han gradert sykmelding frem til han kan begynne i fysioterapi.

Answer 19

A. Gi han avventende sykmelding med råd om å unngå mest mulig gåing og ståing.

1. Gi han avventende sykmelding med råd om å unngå mest mulig gåing og ståing.
   
   • Mest riktige alternativ er avventende sykmelding, fordi det sikrer igangsetting av dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
2. Gi han sykmelding med anbefaling om transporttilskudd.
   
   • Transport til jobb løser ikke problemet som er på jobben og det foreligger heller ikke forflytningsvansker til og fra jobb.
3. Gi han sykmelding for en behandlingsdag i uka mens han går til fysioterapeut.
   
   • Enkeltstående behandlingsdager løser ikke problemet med å fungere på jobben (og er ikke aktuelt med mindre det er avklart at behandlingen gjør at pasienten ikke kan arbeide på behandlingsdagen).
4. Gi han gradert sykmelding frem til han kan begynne i fysioterapi.
   
   • Alternativ D sikrer ikke igangsetting av dialog med arbeidsgiver.

Det vises til diagnosespesifikk veileder for sykmeldere.

Question 20

En 50 år gammel kvinnelig saksbehandler oppsøker deg som fastlegevikar. Hun forteller om et dårlig arbeidsmiljø med konflikt og uro over en periode. For et par dager siden var det en episode der hun følte seg direkte trakassert og mobbet av en leder. Etter dette har hun sovet dårlig, hatt vondt i magen, konsentrasjonsproblemer og dårlig matlyst.

Hun har medikamentbehandlet hypertensjon og er ellers tidligere frisk. På kontoret måler du blodtrykket hennes til 165/90. Hun ber om en sykmelding.

Hvordan bør du forholde deg til hennes ønske om sykmelding i henhold til anbefalt sykmeldingspraksis?

1. Du bør som lege sykmelde henne og så raskt som mulig koble inn verneombud, bedriftshelsetjeneste og NAV, slik at det tas tak i konflikten.
2. Du bør ikke sykmelde ved arbeidskonflikt, fordi dette uansett ikke gir rett til sykepenger.
3. Du bør ikke sykmelde henne, fordi symptomene som beskrives er normale reaksjoner på en konfliktsituasjon og ikke uttrykk for sykdom.
4. Du bør sykmelde på grunn av det høye blodtrykket, men presisere at dette kun er en kortvarig løsning.

Answer 20

C. Du bør ikke sykmelde henne, fordi symptomene som beskrives er normale reaksjoner på en konfliktsituasjon og ikke uttrykk for sykdom.

1. Du bør som lege sykmelde henne og så raskt som mulig koble inn verneombud, bedriftshelsetjeneste og NAV, slik at det tas tak i konflikten.
   
   • Svar A er mindre riktig, fordi det ikke er åpenbart at det foreligger sykdom som hovedårsak til nedsatt arbeidsevne
2. Du bør ikke sykmelde ved arbeidskonflikt, fordi dette uansett ikke gir rett til sykepenger. ​
   
   • Svar B er feil fordi det “særlige belastninger kan gi tilstander som bør kunne kalles sykdom” se Faglig veileder for sykmeldere.
3. Du bør ikke sykmelde henne, fordi symptomene som beskrives er normale reaksjoner på en konfliktsituasjon og ikke uttrykk for sykdom.
4. Du bør sykmelde på grunn av det høye blodtrykket, men presisere at dette kun er en kortvarig løsning.
   
   • Svar D er mindre riktig da blodtrykket ikke er symptomgivende, eller så alvorlig at det er til hinder for arbeid.

Se diagnosespesifikk veileder

Question 21

En 36 år gammel kvinne oppsøker deg som fastlegevikar. Hun forteller at datteren på 16 år ble innlagt akutt etter selvskading før helgen. I samtale med foreldrene mente psykologen på sykehuset at pasienten ville ha det best hjemme med poliklinisk oppfølging, men en av foreldrene burde være sammen med henne.

Mor ønsker egen sykmelding for å følge opp datteren.

Hvordan bør du forholde deg til mors ønske om sykmelding i henhold til anbefalt sykmeldingspraksis?

1. Du gir mor en måneds sykmelding på grunnlag av anbefaling fra spesialisthelsetjenesten, selv om det er datter og ikke mor som er syk.
2. Du gir mor en avventende sykmelding slik at hun kan finne en løsning i dialog med arbeidsgiver
3. Du forklarer at hun må søke arbeidsgiver om velferdspermisjon eller ta ut ferie, da de ikke kan få pleiepenger når datteren har fylt 16 år.
4. Du forklarer at hun bør be om å få legeerklæring fra institusjonen slik at foreldrene kan søke pleiepenger for å være tilstede med datteren.

Answer 21

D. Du forklarer at hun bør be om å få legeerklæring fra institusjonen slik at foreldrene kan søke pleiepenger for å være tilstede med datteren.

1. Du gir mor en måneds sykmelding på grunnlag av anbefaling fra spesialisthelsetjenesten, selv om det er datter og ikke mor som er syk.
2. Du gir mor en avventende sykmelding slik at hun kan finne en løsning i dialog med arbeidsgiver
   
   • A og B forutsetter arbeidsuførhet på grunn av egen sykdom hos mor, noe det ikke er opplysninger om.
3. Du forklarer at hun må søke arbeidsgiver om velferdspermisjon eller ta ut ferie, da de ikke kan få pleiepenger når datteren har fylt 16 år.
   
   • ​​Alternativ C er feil da aldersgrensa for pleiepenger er 18 år.
4. Du forklarer at hun bør be om å få legeerklæring fra institusjonen slik at foreldrene kan søke pleiepenger for å være tilstede med datteren.
   
   • Alternativ med pleiepenger vurderes mest riktig, fordi det er dekning for pleiepenger opp til 18 år når behovet er dokumentert fra behandlende institusjon.

Question 22

Etter to år i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har en 32 år gammel mann fått tilbud om arbeid i lakseslakteri. Han skal starte i 50% stilling med plan om økning. Han forventer bedring av arbeidskapasitet når hepatitt C behandlingen avsluttes om to måneder.

Han har i de to årene i LAR hatt arbeidsavklaringspenger(AAP).

Har han krav på AAP mens han er under opptrapping i arbeid?

1. Nei, AAP forutsetter at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50%. Hvis han arbeider mer enn det vil AAP stanse.
2. Nei, AAP forutsetter aktiv behandling. Derfor vil han bare kunne få dette så lenge behandlingen for hepatitt C pågår.
3. Ja, fordi han har hatt AAP i bare to år, vil han kunne få AAP et år til dersom arbeidsevnen er mindre eller lik 60%.
4. Ja, hvis det foreligger en avtale om opptrapping i arbeid vil han innenfor ett år kunne få AAP fram til arbeidsevnen overstiger 80%.

Answer 22

D. Ja, hvis det foreligger en avtale om opptrapping i arbeid vil han innenfor ett år kunne få AAP fram til arbeidsevnen overstiger 80%.

1. Nei, AAP forutsetter at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50%. Hvis han arbeider mer enn det vil AAP stanse.
2. Nei, AAP forutsetter aktiv behandling. Derfor vil han bare kunne få dette så lenge behandlingen for hepatitt C pågår.
   
   • alternativene A og B har ikke med muligheten til arbeidsopptrapping.
3. Ja, fordi han har hatt AAP i bare to år, vil han kunne få AAP et år til dersom arbeidsevnen er mindre eller lik 60%.
   
   • Alternativ C mangler forutsetning om aktivitetsplan med utsikt til bedring av arbeidsevne
4. Ja, hvis det foreligger en avtale om opptrapping i arbeid vil han innenfor ett år kunne få AAP fram til arbeidsevnen overstiger 80%.
   
   • Etter Folketrygden §11-23 sjette ledd vil han kunne få AAP under opptrapping i arbeid i inntil ett år og arbeidsdeltagelse på inntil 80%, slik at svaralternativ D er mer riktig enn de andre.

Question 23

En 13 år gammel gutt har utviklet behandlingsrefraktær epilepsi med alvorlige anfall som krever hyppig tilsyn. Han har vært til Spesialsykehuset for epilepsi og de har anbefaler endringer av epilepsimedisinering og ketogen diettbehandling.

Foreldrene ble anbefalt å søke om forhøyet hjelpestønad.

Hva bør du vektlegge i legeerklæringen ved søknad om forhøyet hjelpestønad?

1. Det vil være viktig å vektlegge hvor lenge han vil ha ekstrautgifter til diettbehandlingen.
2. Det vil være viktig å vektlegge hvor store utgifter han har i tilknytning til diettbehandlingen.
3. Det vil være viktig å vektlegge hvor mye tid det anses nødvendig at foreldrene bruker på tilsyn og pleie grunnet hans epilepsi.
4. Det vil være viktig å vektlegge hvilken medikamentell behandling som har vært utprøvd før diettbehandlingen ble igangsatt.

Answer 23

C. Det vil være viktig å vektlegge hvor mye tid det anses nødvendig at foreldrene bruker på tilsyn og pleie grunnet hans epilepsi.

1. Det vil være viktig å vektlegge hvor lenge han vil ha ekstrautgifter til diettbehandlingen.
2. Det vil være viktig å vektlegge hvor store utgifter han har i tilknytning til diettbehandlingen.
   
   • Sykdommen forventes vare mer enn 2-3 år, og utgifter bokstav A) og B) er aktuell for grunnstønad.
3. Det vil være viktig å vektlegge hvor mye tid det anses nødvendig at foreldrene bruker på tilsyn og pleie grunnet hans epilepsi.
   
   • I vurderingen av forhøyet hjelpestønad er det hans behov for tilsyn og pleie som blir avgjørende.
4. Det vil være viktig å vektlegge hvilken medikamentell behandling som har vært utprøvd før diettbehandlingen ble igangsatt.
   
   • Svar D er irrelevant for problemstillingen

Question 24

Hvordan defineres begrepet yrkesskade?

1. Skade eller sykdom som skyldes fysiske, biologiske eller kjemiske eksponeringer på arbeidsplassen.
2. Skade eller sykdom som oppstår på jobben og som medfører sykmelding av lege
3. Skade eller sykdom som skyldes en plutselig uventet ytre hendelse på arbeidsplassen i arbeidstiden
4. Skade eller sykdom som skyldes forhold på jobben.

Answer 24

C. Skade eller sykdom som skyldes en plutselig uventet ytre hendelse på arbeidsplassen i arbeidstiden

1. Skade eller sykdom som skyldes fysiske, biologiske eller kjemiske eksponeringer på arbeidsplassen.
   
   • De ulike eksponeringene inngår ikke i definisjonen av yrkesskade, og dette svaralternativet mangler sentrale begreper som plutselig uventet ytre hendelse og at det har oppstått på arbeidsplassen i arbeidstiden.
2. Skade eller sykdom som oppstår på jobben og som medfører sykmelding av lege
   
   • Om skaden medfører sykmelding har ingen betydning, og svaralternativet mangler sentrale begreper som plutselig uventet ytre hendelse og at det har oppstått på arbeidsplassen i arbeidstiden.
3. Skade eller sykdom som skyldes en plutselig uventet ytre hendelse på arbeidsplassen i arbeidstiden
   
   • Sentralt i definisjonen er at det både skal være en plutselig, uventet ytre hendelse, og at det skal på arbeidsplassen i arbeidstiden.
4. Skade eller sykdom som skyldes forhold på jobben.
   
   • Svaralternativet er for lite presist, og mangler sentrale begreper som plutselig uventet ytre hendelse og at det har oppstått på arbeidsplassen i arbeidstiden.

Question 25

En mann på 45 år har hatt høyt forbruk av alkohol over lengre tid. Han er vurdert av sin fastlege til ikke å tilfredsstille helsekravene til førerrett for motorkjøretøy og har via Fylkesmannen og politiet fått inndratt sitt sertifikat.

Han går nå til jevnlige kontroller hver fjerde uke hos fastlegen for å vise at han har redusert sitt alkoholinntak til et minimum.

Hva er den beste strategien av alternativene under for å fastslå om Kjell har redusert sitt alkoholinntak?

1. Pasienten møter hos fastlegen for å måle nivået av CDT (karbodeficient transferin) i blod.
2. Pasienten møter hos fastlegen for å måle nivået av transaminasene (ASAT, ALAT, GGT) i blod og EtG (etylglukuronid) og EtS (etylglsulfat) i urin.
3. Pasienten møter hos fastlegen for å måle nivået av EtG (etylglukuronid) og EtS (etylglsulfat) i urin
4. Pasienten møter hos fastlegen for å måle nivået av PEth (fosfatidyletanol) i blod.

Answer 25

D. Pasienten møter hos fastlegen for å måle nivået av PEth (fosfatidyletanol) i blod.

Question 26

En kvinne på 25 år har hatt psoriasis i 5 år. Hun har store infiltrerte, lett skjellende psoriasisplakk som dekker hele strekkeside av underarmer og frontalt på legger. Hun har også lesjoner spredt i hodebunn og i ører.

Hvilke støtteordninger eller ytelser gjelder for henne?

1. Hun har rett til å få fuktighetskremer på blå resept
2. Hun kan ikke søke om grunnsøknad relatert til sin hudsykdom
3. Hun er for gammel for å søke om behandlingsreise
4. Hun kan få dekket utgifter til fuktighetskremer etter §5 – 22

Answer 26

D. Hun kan få dekket utgifter til fuktighetskremer etter §5 – 22

Question 27

En 56 år gammel tømrer har gått sykmeldt i fire måneder etter operasjon i høyre skulder grunnet supraspinatus tendinitt. Han er nå blitt mye bedre, men er redd for tilbakefall og ønsker derfor å søke annet arbeid.

Kan friskmelding til arbeidsformidlingen være aktuelt for denne pasienten?

1. Det kan være aktuelt dersom det er konflikt på arbeidsplassen som gjør han arbeidsufør, og han vil søke samme type jobb hos annen arbeidsgiver.
2. Det kan være aktuelt etter rehabiliteringsperioden, men bare hvis det er fare for tilbakefall av plagene når han starter opp igjen i arbeidet sitt.
3. Det kan være aktuelt dersom han ønsker å prøve seg ut i et annet arbeid hos egen arbeidsgiver.
4. Det kan være aktuelt når sykdom gjør han arbeidsufør i eget yrke og arbeidsforholdet er avsluttet.

Answer 27

D. Det kan være aktuelt når sykdom gjør han arbeidsufør i eget yrke og arbeidsforholdet er avsluttet.

Question 28

En 36 år gammel kvinne har fått diagnosen irritabel tarmsyndrom. Hun har siste året forsøkt seg fram med dietter og mener hun har færre symptomer når hun unngår gluten og melkeprodukter.

Denne dietten er tidkrevende og påfører henne ekstrautgifter. Hun ønsker derfor å søke grunnstønad grunnet glutenintoleranse.

Ut fra reglene for grunnstønad, er det hensiktsmessig å søke om dette?

1. Ja, tilstanden er varig og hun har betydelige ekstrautgifter på grunn av den glutenfrie dietten.
2. Nei, glutenintoleransen er ikke sikkert diagnostisert av relevant spesialist
3. Ja, tilstanden er varig og det går med mye tid for å kunne overholde dietten.
4. Nei, glutenfri diett er så vanlig at det ikke kan påregnes å gi ekstrautgifter.

Answer 28

B. Nei, glutenintoleransen er ikke sikkert diagnostisert av relevant spesialist

Question 29

Hvem er yrkesskadedekket etter Folketrygdloven?

1. Alle arbeidstakere i Norge, samt selvstendig næringsdrivende. Skoleelever, studenter og militære er ikke yrkesskadedekket.
2. Alle arbeidstakere i Norge, samt skoleelever, studenter, militære og selvstendig næringsdrivende.
3. Alle arbeidstakere i Norge, samt skoleelever, studenter og militære. Selvstendig næringsdrivende er ikke yrkesskadedekket.
4. Alle arbeidstakere i Norge. Skoleelever, studenter, militære og selvstendig næringsdrivende er ikke yrkesskadedekket.

Answer 29

C. Alle arbeidstakere i Norge, samt skoleelever, studenter og militære. Selvstendig næringsdrivende er ikke yrkesskadedekket.

Question 30

Du er fastlege for en 62 år gammel renholder som siste tre år har fått økende smerter i hø hofte, og nå har vært sykmeldt i snart 40 uker. Ho har prøvd både tilrettelegging og gradert sykmelding, men smertene blir så plagsomme etter kort tids gange at ho siste tre månedene har vært fullt sykmeldt.

Ho har det rimelig greit når ho kan sitte i høy godstol i hjemmet. Ved undersøkelse er det betydelig innskrenket bevegelsesutslag i hofta og ortopeden har anbefalt proteseoperasjon. I dialogmøte drøfter dere spørsmålet om det vil være hensiktsmessig å søke arbeidsavklaringspenger og/eller uførtrygd.

Ut fra kjennskap til regelverket, hvilken ytelse vil det være mest hensiktsmessig å søke om når sykepengeretten er brukt opp?

1. Opplysningene sannsynliggjør at sykdom reduserer arbeidsevne med minst 50% og operasjon vil trolig kunne bedre arbeidsevne så ho vil sannsynligvis kunne få arbeidsavklaringspenger.
2. Opplysningene om alder, yrke og tilrettelegging sannsynliggjør at ho ikke kommer tilbake i arbeid selv etter operasjon, så ho bør søke uføretrygd.
3. Opplysningene utelukker ikke arbeidsevne utover 50% i sittende arbeid så både uføretrygd og arbeidsavklaringspenger er lite aktuelt, men ho kan undersøke mulighetene for alderspensjon.
4. Opplysningene sannsynliggjør at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50%, og da ho er 62 år er det ikke så strenge krav til behandling og arbeidsutprøving, så ho vil trolig kunne få uføretrygd.

Answer 30

A. Opplysningene sannsynliggjør at sykdom reduserer arbeidsevne med minst 50% og operasjon vil trolig kunne bedre arbeidsevne så ho vil sannsynligvis kunne få arbeidsavklaringspenger.

Question 31

Du er fastlege til en 14 år gammel jente som har vært mye plaget med atopisk eksem siden før 1 års alder. Hun har svært tørr hud og smører med fuktighetskrem daglig. I lange perioder har hun eksem rundt øyne og flekkvis over store deler av kroppen, og vansker med å ha pause fra lokale gruppe II- og III-steroider.

Hva sier regelverket om rettigheter jenta har som pasient med denne diagnosen?

1. Ingen fuktighetkremer kan fås på blå resept
2. Hun kan få lokale D-vitaminpreparater som kalsipotriol på blå resept
3. Det kan søkes om å få topikale kalsineurinhemmere som Elidel og Protopic på blå resept
4. Hun er for gammel for å søke om behandlingsreise

Answer 31

C. Det kan søkes om å få topikale kalsineurinhemmere som Elidel og Protopic på blå resept

Question 32

Du er fastlege for en familie med fire barn, henholdsvis 3, 8, 11 og 14 år gamle.

14 åringen ble innlagt med lårbensbrudd etter en sykkelvelt for en uke siden. Han er nå så mobilisert at han kan skrives hjem, men trenger hjelp til det meste. Far ringer deg og ber om en sykmelding så han kan ta fri fra jobb første 10 dagene han skal være hjemme, da de allerede har brukt ti dager hver med omsorgspenger for 8 åringen som har vært mye plaga med astma siste året.

Både mor og far har ordningen med inntil 24 egenmeldingsdager i året.

Forklar far hvordan de best kan løse problemet med hjelp og tilsyn til 14 åringen innenfor regelverket?

1. Barn med astma vil vanligvis kunne få utvidet rett til omsorgsdager og det vil gi de 10 ekstra omsorgspengedager de kan benytte
2. Da de har tre barn under 12 år har de hver fortsatt 5 dager med omsorgspenger de kan benytte
3. Dersom sykehus spesialisten begrunner at det er nødvendig, vil de kunne få pleiepenger
4. Med så mange egenmeldingsdager for både far og mor bør disse kunne løse problemet

Answer 32

C. Dersom sykehus spesialisten begrunner at det er nødvendig, vil de kunne få pleiepenger

Question 33

En 52 år gammel mann oppsøker fastlegen pga. brystsmerter. Han er bekymret for hjertesykdom. Smertene sitter bak brystbenet og kan stråle opp mot halsen. Smertene er av trykkende karakter, og kommer når han måker snø og når han går den bratte bakken opp til postkassen i kaldt vær. Han har hatt disse smertene i 3 måneder, og de har ikke blitt verre.

Fra tidligere har pasienten kostbehandlet diabetes, og bruker simvastatin pga. høyt kolesterol. Han røyker.

Ved klinisk undersøkelse er det normalt blodtrykk, regelmessig puls og normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. EKG er også normalt. Fastlegen velger likevel henvisning til spesialist. Pasienten jobber som bussjåfør.

Hvilket annet tiltak bør fastlegen gjøre i denne situasjonen?

1. Melding til fylkeslegen om at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt.
2. Midlertidig kjøreforbud for buss til nærmere avklaring foreligger.
3. Sykmelding til nærmere avklaring foreligger.
4. Søknad om dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav

Answer 33

B. Midlertidig kjøreforbud for buss til nærmere avklaring foreligger.

Question 34

En 52 år gammel rørlegger har vært ute av arbeid etter at han ble oppsagt for to år siden grunnet alkoholbruk på jobb. Han begrunner alkoholoverforbruket med sosial angst. Han bruker diazepam ved behov, fungerer greit i dagliglivet og ønsker ikke annen behandling for angsten enn samtaler på legekontoret.

Han har nylig mottatt avslag på søknad om uføretrygd og spør deg som fastlege om det kan være en riktig beslutning.

Ut fra reglene for uføretrygd, hva er den mest sannsynlige årsaken til avslaget?

1. Han fungerer så godt i dagliglivet at det ikke er sannsynlig at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 %.
2. Han er arbeidsufør på grunn av sykdom, men må motta arbeidsavklaringspenger i tre år før han kan få uføretrygd.
3. Han må forsøke både hensiktsmessig behandling og hensiktsmessige arbeidsretta tiltak før han kan få uføretrygd.
4. Det var alkoholbruk og ikke sykdom som gjorde at han fikk sparken, og derfor er det ikke sykdom som er hovedårsak til uførheten

Answer 34

C. Han må forsøke både hensiktsmessig behandling og hensiktsmessige arbeidsretta tiltak før han kan få uføretrygd.

Question 35

Du har legevakt og det kommer en 40 år gammel mann med vondt i halsen. Han arbeider som maskinist på hurtigruten.

Du palperer ømme lymfeknuter bilateralt på halsen, ser pusspropper på tonsillene bilateralt, og bemerker øl-lukt av pasienten. Temp er 39,5 grader C og StrepA er positiv. Han skulle mønstret på en 11 dagers rundtur kvelden før men måtte ringe kapteinen og melde seg syk grunnet feber og halsvondt, og han ber om sykmelding.

Vurder om det er riktig å skrive sykmelding og eventuelt for hvilken periode

1. Du bør avslå sykmelding da han forventes arbeidsfør i løpet av egenmeldingsperioden på 8 dager
2. Du bør avslå sykmelding da dette kan bidra til økt drikking og langsommere tilfriskning.
3. Ut fra opplysningene vil det være rimelig å sykmelde han for denne turen – 11 dager fra og med mandag.
4. Ut fra opplysningene vil det være rimelig å sykmelde han 4-5 dager fra og med undersøkelsesdagen tirsdag

Answer 35

D. Ut fra opplysningene vil det være rimelig å sykmelde han 4-5 dager fra og med undersøkelsesdagen tirsdag

Question 36

Du er LIS 1 på et legekontor. For vel 14 dager siden la du inn en 8 år gammel jente med mistanke om Calvé-Legg-Perthes sykdom.

Familien kommer nå til kontroll, og forteller at legen på sykehuset konkluderte med at det sannsynligvis dreide seg om denne sykdommen, og at de derfor måtte forberede seg på betydelig ekstra arbeid og utgifter ved kjøring til både skole og fritidsaktiviteter.

Foreldrene er tipset om mulighet for grunn og hjelpestønad og ber om din vurdering om det er hensiktsmessig å søke om dette med bakgrunn i regelverk og jentas sykdom?

1. Med en anslått varighet på 2-4 år vil sykdommen kunne komme innenfor reglene for grunn- og hjelpestønad dersom det er tilstrekkelig behov for tilsyn og pleie og nødvendig ekstrautgifter dvs skolekjøring overskrider sats 1.
2. Med en anslått varighet på 2-4 år vil sykdommen kunne komme innenfor reglene for grunn og hjelpestønad bare dersom behov for tilsyn og pleie overstig en time daglig og ekstrautgiftene er store.
3. Med en anslått varighet på 2-4 år vil sykdommen kunne komme innenfor reglene for grunn og hjelpestønad dersom det er tilstrekkelig behov for tilsyn og pleie og ekstrautgiftene utover skolekjøring er store.
4. Med en anslått varighet på 2-4 år vil sykdommen ikke være varig i henhold til reglene for grunnog hjelpestønad selv om det er stort behov for tilsyn og pleie og ekstrautgiftene er store

Answer 36

C. Med en anslått varighet på 2-4 år vil sykdommen kunne komme innenfor reglene for grunn og hjelpestønad dersom det er tilstrekkelig behov for tilsyn og pleie og ekstrautgiftene utover skolekjøring er store.

Question 37

En 56 år gammel mann kommer til fastlegen på grunn av et smertefullt kne. Han er tydelig alkoholpåvirket og sier at han har kjørt bil til kontoret. Han samarbeider dårlig på undersøkelsen og har snøvlete og ufin tale. Du kjenner pasienten fra før av og vet at dette ikke er normalt for han. Du prøver nyttesløst å overtale han til å ikke kjøre bil i et så befolket område i påvirket tilstand.

Hva vil være mest riktig å gjøre i denne situasjonen?

1. Muntlig melding til politiet
2. Skriftlig melding til statens veivesen
3. Muntlig kjøreforbud i 6 måneder
4. Skriftlig kjøreforbud i 12 måneder

Answer 37

1. Muntlig melding til politiet

Question 38

En 34 år gammel kvinne oppsøkte fastlegen i januar etter to dager med slapphet, muskelverk, hodepine, feber 39,6 og CRP 57. Auskultasjon av hjerte og lunger er normalt. Hun jobber som fisker, tre uker på, tre uker av, og båten skulle dra ut på et 3 ukers tokt neste dag. Hun spør om sykmelding.

Hva vil være mest riktig med hensyn til sykmelding i denne situasjonen?

1. Du avslår sykmelding med begrunnelse at hun først må benytte egenmeldingsdagene.
2. Du skriver ut sykmelding i en uke med avtale om kontakt ved forverring eller behov forlengelse.
3. Du skriver ut aktiv sykmelding i 14 dager slik at hun kan avtale arbeidsinnsats med skipperen.
4. Du skriver ut sykmelding i tre uker til båten er forventet være i havn og avtaler kontakt ved forverring.

Answer 38

2. Du skriver ut sykmelding i en uke med avtale om kontakt ved forverring eller behov forlengelse.

Question 39

En 27 år gammel assistent i en privat barnehage har siste måned vært hjemme 6 enkeltdager med egenmelding grunnet uttalt svangerskapskvalme på morgenen. Hun er 12 uker gravid. Leder har bedt henne skaffe sykmelding slik at hun slipper betale lønn i arbeidsgiverperioden i det uendelige. Dere blir enig om avventende sykmelding.

Hvor lenge kan hun benytte avventende sykmelding, og hvordan kan dette best redusere arbeidsgivers utgifter til lønn?

1. Hun vil kunne få avventende sykmelding i 10 dager, og arbeidsgiver kan søke unntak fra arbeidsgiverperioden.
2. Hun vil kunne få avventende sykmelding i 12 dager, og arbeidsgiver kan søke unntak fra arbeidsgiverperioden
3. Hun vil kunne får avventende sykmelding i 16 dager, og hvis arbeidet kan tilpasses får arbeidsgiver nytte av arbeidet.
4. Hun vil kunne få avventende sykmelding i 16 dager, men arbeidsgiver vil ikke kunne søke unntak arbeidsgiver periode disse dagene.

Answer 39

1. Hun vil kunne få avventende sykmelding i 10 dager, og arbeidsgiver kan søke unntak fra arbeidsgiverperioden.

Arbeidsgiverperioden er på 16 dager, hun har allerede benyttet seg av 6. Egenmeldingsdager inngår i arbeidsgiverperioden.

Question 40

Du er fastlege. Neste pasient er en 24 år gammel student som startet sommerjobb på fiskebruk for en uke siden. Under sløying av fisk i dag skar han seg i venstre hånd, men uten sene- eller nerveskade. Du suturerer og dere drøfter mulig sykmelding. Bruket var tidligere IA bedrift og praktiserer fortsatt 8 dagers egenmelding.

Vil det være riktig å sykmelde i denne situasjonen?

1. Nei, da han ikke har rett til sykepenger etter en uke i jobb har han ikke nytte av sykmelding
2. Ja, en avventende sykmelding som sikrer sykepenger/lønn fra arbeidsgiver også om det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet.
3. Ja, en 10 dagers full sykmelding for å få registret yrkesskade selv om det ikke gir rett til sykepenger.
4. Nei, da han forventes å være tilbake i jobb i løpet av den tid han kan benytte egenmelding.

Answer 40

2. Ja, en avventende sykmelding som sikrer sykepenger/lønn fra arbeidsgiver også om det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet.

Question 41

En 53 år gammel byggmester er daglig leder i et firma med tre ansatte. Han har siste året vært sykmeldt grunnet frozen shoulder. Etter fem injeksjoner med kortison har han kommet tilbake i tilrettelagt arbeid tre dager i uka, der han ivaretar administrative oppgaver, anbud og hjelper til med forefallende arbeid som ikke krever bruk av armer over skulderhøyde. Innsatsen er beregnet til 40% av normal arbeidsinnsats. Nav har bedt om legeerklæring for vurdering av rett til arbeidsavklaringspenger (AAP) når sykepengeretten går ut.

Hvilken vurdering er mest korrekt i denne situasjonen?

1. Arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 % i det arbeidet han har og framgangen taler for rett til AAP til han yter 50 % i arbeid.
2. Arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 % i det arbeidet han har og framgangen taler for rett til AAP under videre opptrapping i inntil et år.
3. Det er et vilkår for AAP at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50% i ethvert arbeid han er kvalifisert for så det taler for avslag.
4. Det er et vilkår for AAP at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50% så med tre dager arbeid i uken vil han måtte belage seg på avslag.

Answer 41

2. Arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 % i det arbeidet han har og framgangen taler for rett til AAP under videre opptrapping i inntil et år.

Question 42

Et barn på fem måneder, født med leppe-gane spalte seks uker prematurt skal innlegges ved spesialavdeling på universitetsklinikken (500 km fra hjemsted) for kirurgisk behandling og samtidig utredes med tanke på annen kongenital anomali, evt. syndrom.

Både mor og far vil følge barnet, og far som er frisk og i full jobb kontakter deg og ønsker sykmelding for tiden han skal være borte (antageligvis 14 dager). Mor er i svangerskapspermisjon.

Hva gjør du?

1. Du ber ham søke pleiepenger fra NAV, jfr. Folketrygdloven §9.10, pleiepenger til et medlem med omsorg for barn innlagt i helseinstitusjon
2. Skriver sykmelding for 14 dager med diagnosen (ICPC-2), Z18: Problem med sykdom hos barn
3. Du ber ham benytte sin rett til omsorgspenger, jfr Folketrygdloven §9.6 og forklarer at han vil ha utvidet rett til stønad pga. barnets medfødte lidelse
4. Skriver sykmelding for 14 dager med diagnosen (ICPC-2): P28 Redusert funksjonsevne pga. psykisk problem

Answer 42

1. Du ber ham søke pleiepenger fra NAV, jfr. Folketrygdloven §9.10, pleiepenger til et medlem med omsorg for barn innlagt i helseinstitusjon

Question 43

En 32 år gammel trebarnsfar kommer med eldstemann på 10 år som har vært syk med hoste og feber rundt 39,5 i fire dager. Sønnen er klar, orientert, men litt slapp, CRP er 34 og det er normale lyder over lunger. Du tolker det som en virusinfeksjon og anbefaler at gutten er hjemme til han er feberfri. Far ber da om sykmelding da mor er bortreist en uke til på vinterferie i varmen, og han har siste år allerede brukt 6 av omsorgspengedagene på de to andre barna, og nå fire dager på eldstesønnen.

Hvordan kan du best bidra til at far kan være hjemme og ha tilsyn med sønnen til han friskner til?

1. Du skriver en avventende sykmelding slik at han kan kombinere omsorgen med å være delvis på jobb.
2. Du skriver en bekreftelse på sønnens sykdom og anbefaler at han søker arbeidsgiver om velferdspermisjon.
3. Du forklarer at du ikke kan skrive sykmelding da det er sønnen som er syk, og anbefaler at han bruker egenmelding.
4. Du skriver en bekreftelse på sønnens sykdom og anbefaler at han ber arbeidsgiver søke refusjon omsorgspenger.

Answer 43

4. Du skriver en bekreftelse på sønnens sykdom og anbefaler at han ber arbeidsgiver søke refusjon omsorgspenger.

Question 44

En tidligere frisk 52 år gammel kvinne fikk en kraftig psykisk reaksjon i forbindelse med samlivsbrudd. På grunn av dette har hun vært sykmeldt i 7 uker. Hun jobber som kundemottaker ved lånesøknader i banken. Hun sliter med søvn, har gått ned 5 kg disse 7 ukene, gråter lett og har vansker med konsentrasjon. Fastlegen har sykmeldt henne i 7 uker, og hun kommer til deg som er vikar en måned i fastlegens fravær. Dere diskuterer videre sykmelding, og selv om det går noe bedre kjenner hun seg ikke klar til å drøfte lånesøknader med par i etableringsfasen. Hun har ikke vært i dialog med arbeidsgiver.

Hva vil være mest hensiktsmessig handtering av denne situasjonen i tråd med Helsedirektoratets veileder for sykemelder?

1. En full sykemelding en måned med begrunnelse at det er viktig at hun ikke utsettes for stress for at hun skal komme over denne vanskelige livshendelsen.
2. En avventende sykmelding med i 14 dager for å sikre at hun kommer i dialog med arbeidsgiver om mulig tilrettelegging.
3. En sykmelding 100 % med diagnosen P02 (psykisk ubalanse situasjonsbetinget) til fastlegen er tilbake med begrunnelse at arbeidsdeltagelse vil kunne forverre symptomene.
4. En kortvarig (inntil 1 uke) sykmelding med anbefaling til arbeidsgiver om at hun bør unngå ansvar med kundekontakt i en oppstart fase i arbeid.

Answer 44

2. En avventende sykmelding med i 14 dager for å sikre at hun kommer i dialog med arbeidsgiver om mulig tilrettelegging.

Question 45

Fastlegen følger opp en familie der en 12 år gammel jente har fått økende besvær med astma særlig etter aktivitet i kaldt vær eller besøk i morens atelier når hun bruker oljemaling. Blodprøver har også gitt forhøyet utslag på fisk og sitrusfrukter og husstøvmidd. Jenta har 3 innleggelser i sykehus siste året. Når hun tetner blir hun engstelig og greier ikke ordne inhalasjonsbehandling selv.

Familien ønsker søke hjelpestønad.

Hvilke av opplysningene over bør fastlegen vektlegge i legeerklæringen?

1. Det er viktig å belyse om hun har fått hensiktsmessig behandling for angst i tilknytning til astmaanfall.
2. Det er viktig å belyse alvorlighet med medikamentforbruk, hvor ofte hun må ha hjelp til administrering, samt lege og sykehuskontakter.
3. Det vil være viktig å belyse i hvilken grad kulde eksponering fører til ekstrautgifter til transport til fritidsaktiviteter og skole.
4. Det er viktig å få med alle ekstrautgifter til renhold, klær og kost som erfaringsmessig er trygg å spise.

Answer 45

2. Det er viktig å belyse alvorlighet med medikamentforbruk, hvor ofte hun må ha hjelp til administrering, samt lege og sykehuskontakter.

Question 46

Du er fastlege, og har fått forespørsel om å skrive en legeerklæring for en 36 år gammel pasient som sliter med angst og isolerer seg hjemme. Han må ha diazepam eller alkohol for å tørre og gå på butikken. Han har ikke vært i arbeid siste 10 år, og lever av sosialhjelp. Han unngår i det lengste legekontoret, men kommer for månedlig resept på anxiolytika. Han har flere ganger vært henvist til voksenpsykiatrisk poliklinikk, men behandling er raskt avsluttet da han ikke har maktet å møte til timer.

Han har nå fått kontakt med kommunens psykologtjeneste, og har fått råd om å søke uføretrygd.

Hvilken ytelse fra folketrygden er mest riktig å anbefale for pasienten?

1. Du anbefaler AAP, under forutsetning av at han inngår i et behandlingsopplegg for mestring av angst.
2. Du anbefaler uføretrygd, da han ikke har vært i arbeid på ti år selv om opplysningene taler for at han hverken har gjennom ført hensiktsmessig behandling.
3. Du anbefaler uføretrygd, da han har gått så lenge uten arbeid og han har vært forsøkt henvist til behandling flere ganger uten at dette har hjulpet.
4. Du anbefaler at han søker sykepenger da han må ha hatt dette et år før han kan få AAP.

Answer 46

1. Du anbefaler AAP, under forutsetning av at han inngår i et behandlingsopplegg for mestring av angst.

Question 47

Du er LIS1 på et legekontor. Neste pasient er en 19 år gammel mann som nylig har fått påvist en genital klamydiainfeksjon. Du lager resept på doksysyklin etter anbefaling i antibiotikaveilederen.

Hvilken refusjonsordning gjelder for dette legemiddelet hos denne pasienten?

1. Blåresept - forhåndsgodkjent behandling for allmennfarlig smittsom sykdom (§4)
2. Blåresept - forhåndsgodkjent legemiddel. Legemiddelet står på refusjonslisten (§2)
3. Blåresept - individuell søknad. Refusjonsberettiget sykdom, men ikke forhåndsgodkjent legemiddel (§3a)
4. Ingen refusjonsordning foreligger, da pasienten ikke oppfyller vilkår for langvarig sykdom

Answer 47

1. Blåresept - forhåndsgodkjent behandling for allmennfarlig smittsom sykdom (§4)

Question 48

Du er fastlege til en 6 åring som nylig er diagnostisert med ADHD. Han er ukonsentrert, urolig og ødelegger ofte klær. Han krever mye tilsyn. Med bakgrunn i oppslag på nettet har familien prøvd å kutte ut matvarer som inneholder gluten og laktose, og de mener at dette har ført til en bedring av guttens tilstand.

Kan de forvente å få dekket ekstrautgifter i forbindelse med sønnens sykdom, og i så fall med hvilken begrunnelse?

1. Ja, ved hyperkinetiske tilstander kreves det vanligvis mer tilsyn og pleie enn for andre 6 åringer og han vil derfor kunne få grunnstønad sats 1 eller 2.
2. Ja, da foreldrene opplever bedring på diett vil han kunne få grunnstønad sats 3 til dette, mens ekstra klesutgifter blir vanligvis ikke kompensert ved hyperkinetiske tilstander.
3. Ja, ved hyperkinetiske tilstander hos barn er det vanlig å gi grunnstønad sats 1 til klesslitasje, men gluten- og laktosefri diett er ikke alminnelig anerkjent behandling.
4. Ja, ved hyperkinetiske tilstander hos barn er det vanlig å gi grunnstønad sats 1 til klesslitasje samt dekning av ekstrautgifter til behandling med gluten- og laktosefri diett.

Answer 48

3. Ja, ved hyperkinetiske tilstander hos barn er det vanlig å gi grunnstønad sats 1 til klesslitasje, men gluten- og laktosefri diett er ikke alminnelig anerkjent behandling.