Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Delemne 3.5 Blod, immunologi og infeksjon > Delemneprøve > Flashcards

Delemneprøve Flashcards

1
Q

Man finner mange makrocytter i blod ved megaloblastanemi.

Ved hvilke andre tilstander kan man også finne disse?

  1. Thalassemi
  2. Leversykdom
  3. Porfyri
  4. Nyresykdom
  5. Hemolytisk anemi
A
  1. Leversykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Man finner mange mikrocytter i blod ved jernmangelanemi. Ved hvilke andre tilstander kan man også finne disse?

  1. Thalassemi
  2. Leversykdom
  3. Porfyri
  4. Nyresykdom
  5. Hemolytisk anemi
A
  1. Thalassemi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Du har en pasient med Hb 8.5 g/dL og markert økt MCV. Du gjør en grundig kostholdsanamnese og finner grunnlag for å mistenke vitamin B12 mangel.

Hvilken analyse i blod er mest pålitelig for å fastslå slik mangel?

  1. Vitamin B12
  2. Blodutstryk
  3. Folinsyre
  4. Homocystein (Hcy)
  5. MMA (metylmalonsyre)
A
  1. MMA (metylmalonsyre)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Du har en pasient med influensa/ akuttfase reaksjon og finner Hb = 8.5 g/dL. Du mistenker jernmangelanemi og vil påvise dette.

Hvilken analyse vil gi mest informasjon i denne situasjonen?

  1. Hb
  2. CRP
  3. Ferritin
  4. Transferrinmetning
  5. MCV
A
  1. Transferrinmetning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

I hvilken del av populasjonen er prevalensen av anemi lavest?

  1. Eldre kvinner
  2. Eldre menn
  3. Middelaldrende kvinner og menn
  4. Unge kvinner
  5. Unge menn
A
  1. Unge menn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilken av disse elementene er viktigst i en morfologisk klassifikasjon av anemi?

  1. Antall hvite blodlegemer og blodplater
  2. Blodplatenes form og størrelse
  3. Erytrocyttenes form og størrelse
  4. Fordeling av de hvite blodlegemene
  5. Hvite blodlegemers form og størrelse
A
  1. Erytrocyttenes form og størrelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke av prøvene nedenfor er ikke en del av “hemolyseprøvene”?

  1. Alat
  2. Bilirubin
  3. Haptoglobin
  4. LD
  5. Retikulocytter
A
  1. Alat
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilken av begrepene nedenfor passer best for å beskrive de røde blodlegemens form?

  1. Anisocytose
  2. Makrocytose
  3. Normocytose
  4. Mikrocytose
  5. Poikilocytose
A
  1. Poikilocytose - omhandler kun form.

Normocytose kan omhandle størrelse og form.

Poikilocytose: The presence of red blood cells of variable shape in the blood, characteristically seen in anaemias; the formation of poikilocytes.

Anisocytose: Anisocytosis is a medical term meaning that a patient’s red blood cells are of unequal size. This is commonly found in anemia and other blood conditions.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva slags tilstand (anemi) er bildet under mest forenlig med?

A

Jernmangelanemi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilket utsagn er riktig?

  1. Hos en frisk 80 år gammel mann vil cellulariteten være ca. 80%
  2. Hos en frisk 80 år gammel mann vil cellulariteten være ca. 20%
  3. Hos et friskt 1 år gammelt barn vil cellulariteten være ca. 50%
  4. Generelt øker cellulariteten med økende alder
  5. Cellulariteten i benmargen er normalt rundt 50%, uavhengig av alder
A
  1. Hos en frisk 80 år gammel mann vil cellulariteten være ca. 20%
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilket utsagn er riktig?

  1. Rød benmarg finnes hovedsakelig i lange rørknokler, uansett alder
  2. Rød benmarg finnes normalt i lange rørknokler kun hos eldre personer
  3. Rød benmarg finnes normalt i lange rørknokler kun hos yngre personer
  4. Hos eldre personer finnes rød benmarg normalt kun i sternum og bekken
  5. Hos barn finnes rød benmarg normalt kun i lange rørknokler
A
  1. Rød benmarg finnes normalt i lange rørknokler kun hos yngre personer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilket utsagn er riktig?

  1. Hvit pulpa består nesten utelukkende av umodne T-lymfocytter
  2. Hvit pulpa består hovedsakelig av makrofager/ histiocytter
  3. Hovedoppgaven til hvit pulpa er å rense lymfen
  4. Hovedoppgaven til hvit pulpa er å rense blodet for defekte erythrocytter
  5. Hvit pulpa utgjør normalt kun en liten del av milten
A
  1. Hvit pulpa utgjør normalt kun en liten del av milten
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilket utsagn er riktig?

  1. Et kimsenter består hovedsakelig av små lymfocytter omgitt av en kappe med histiocytter
  2. Et kimsenter består hovedsakelig av B-celler omgitt av en kappe med T-celler
  3. Et kimsenter består hovedsakelig av store B-celler omgitt av en kappe med små B-celler
  4. Et kimsenter består hovedsakelig av T-celler og histiocytter
  5. Et kimsenter består hovedsakelig av histiocytter
A
  1. Et kimsenter består hovedsakelig av store B-celler omgitt av en kappe med små B-celler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilket utsagn er riktig?

  1. Hodgkin lymfom er den vanligste hovedtypen av lymfom
  2. B-celle lymfomer er den vanligste hovedtypen av lymfom
  3. Reed Sternberg (RS) celler finnes ved alle typer lymfomer
  4. Reed Sternberg celler forekommer kun i T-celle lymfomer
  5. Reed Sternberg celler forekommer som regel i non-Hodgkin lymfomer
A
  1. B-celle lymfomer er den vanligste hovedtypen av lymfom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er forekomsten av venøs trombose i den voksne befolkningen?

  1. 5-6 per 1000 per år
  2. 1-2 per 100 per år
  3. 1-2 per 1000 per år
  4. 3-4 per 1000 per år
  5. 3-4 per 100 per år
A
  1. 1-2 per 1000 per år
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Overvekt/fedme gir økt risiko for hjerteinfarkt, men hvordan er sammenhengen mellom overvekt/fedme og venøs trombose?

  1. Overvekt er ikke en etablert risikofaktor for venøs trombose
  2. Fedme (BMI>30) gir en dobling av risikoen for venøs trombose ift. å være normalvektig, og alle fedmemål (livvidde, hoftevidde etc.) viser en liknende økning i risiko
  3. BMI er det beste fedmemålet for å predikere risiko for venøs trombose
  4. Liv-hofte-ratio er det beste fedmemålet for å predikere risiko for venøs trombose risiko
  5. Det er kun økt livvidde som gir økt risiko for venøs trombose
A
  1. Fedme (BMI>30) gir en dobling av risikoen for venøs trombose ift. å være normalvektig, og alle fedmemål (livvidde, hoftevidde etc.) viser en liknende økning i risiko
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Er røyking en risikofaktor for venøs trombose?

  1. Nei, overhodet ikke
  2. Ja, og risikoøkningen er uavhengig av antall sigaretter daglig
  3. Ja, sammenhengen er veletablert og risikoen er uavhengig av røykestatus (daglig eller eks-røyker f.eks.)
  4. Usikkert. Det ser ut som storrøykere kan ha økt risiko, men dette skyldes antakelig andre røykerelaterte sykdommer
  5. Usikkert. Det er ikke gjort gode studier på dette området.
A
  1. Usikkert. Det ser ut som storrøykere kan ha økt risiko, men dette skyldes antakelig andre røykerelaterte sykdommer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilken påstand er riktig om kreft og venøs trombose?

  1. Om lag 20% av tilfellene av venøs trombose i befolkningen er relatert til kreft
  2. Om lag 20% av kreftpasienter får venøs trombose
  3. Om lag 20% av kreftpasientene med venøs trombose får senere kreft
  4. Om lag halvparten av venøs trombose pasienter har kreft på diagnosetidspunktet
  5. Kreft er hovedårsaken til at forekomsten av venøs trombose øker med økende alder
A
  1. Om lag 20% av tilfellene av venøs trombose i befolkningen er relatert til kreft
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

En dyp venetrombose eller en lungeemboli kan være det første tegnet på bakenforliggende kreft. Bør alle pasienter med venøs trombose dermed systematisk utredes for kreft?

  1. Ja, alle bør systemisk screenes for de vanligste krefttypene
  2. Ja, men dette gjelder bare pasienter uten kjent utløsende årsak til trombosen
  3. Ja, men dette gjelder kun de yngre pasientene (<65 år)
  4. Nei, men dersom pasienten har andre symptomer på kreft (vekttap, nattesvette etc.) er det fornuftig å gjøre en utredning
  5. Nei, utredning er ikke en aktuell problemstilling
A
  1. Nei, men dersom pasienten har andre symptomer på kreft (vekttap, nattesvette etc.) er det fornuftig å gjøre en utredning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Blodplatene har en viktig funksjon i den primære hemostasen ved …

  1. adhesjon til karveggen gjennom interaksjon med CD40L
  2. Sekresjon av fibrinogen
  3. Aggregasjon gjennom interaksjon mellom fibrinogen og GPIIb-IIIa reseptor
  4. Å øke frigjøringen av FVIII fra leveren og øke levetiden av FVIII i sirkulasjonen
  5. Å nedregulere glykoproteiner på plateoverflaten
A

Blodplatene har en viktig funksjon i den primære hemostasen ved …

  1. Aggregasjon gjennom interaksjon mellom fibrinogen og GPIIb-IIIa reseptor
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Blodplatene har en viktig funksjon i den sekundære hemostasen ved …

  1. Å translokere fosfatidylserin fra det indre blad til det ytre blad i plasmamembranen og gjøre den katalytisk for koagulasjonsfaktorer
  2. Å stimulere syntese av vevsfaktor (tissue faktor)
  3. Å stimulere det indre koagulasjonssystemet
  4. Å stimulere syntesen av de vitamin-K avhengige koagulasjonsfaktorene
  5. Å stimulere frigjøring av FV fra dense-granula
A

Blodplatene har en viktig funksjon i den sekundære hemostasen ved …

  1. Å translokere fosfatidylserin fra det indre blad til det ytre blad i plasmamembranen og gjøre den katalytisk for koagulasjonsfaktorer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Den antikoagulante funksjonen til protein C er …

  1. å aktivere antitrombin
  2. å inaktivere aktivert faktor V og VIII etter aktivering ved interaksjon med thrombomodulin
  3. å mobilisere TFPI
  4. å inaktivere aktivert faktor X
  5. avhengig av TFPI som kofaktor
A

Den antikoagulante funksjonen til protein C er …

  1. å inaktivere aktivert faktor V og VIII etter aktivering ved interaksjon med thrombomodulin
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

APC resistens: hvilket utsagn er riktig?

  1. Skyldes som oftest en punktmutasjon i FVIII-genet
  2. Skyldes som oftest en punktmutasjon i FV-genet
  3. Har kjønnsbundet arvegang
  4. Forekommer hos <1% av den norske befolkningen
  5. Gir ingen økning i risikoen for venøs tromboembolisme
A
  1. Skyldes som oftest en punktmutasjon i FV-genet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

D-dimer i diagnostikk av venøs tromboembolisme: Hvilket utsagn er riktig?

  1. D-dimer reflekterer økt plateaktivering
  2. Sannsynligheten for at pasienten har dyp venetrombose er < 1% når klinisk mistanke er lav og d-dimer er negativ
  3. positiv d-dimer er diagnostisk for venøs tromboembolisme
  4. Kan brukes som test på at pasienten er frisk av sykdommen
  5. d-dimer brukes for å monitorere Marevan behandling
A
  1. Sannsynligheten for at pasienten har dyp venetrombose er < 1% når klinisk mistanke er lav og d-dimer er negativ
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

For å kartlegge om det foreligger patologisk blødningstendens i forkant av et kirurgisk inngrep er de viktigst å vurdere …

  1. APTT og INR
  2. Trombocytter og von Willebrand faktor antigen og aktivitet
  3. Anamnese, kliniske funn og blodprøver (APTT, INR og trombocytter) må vurderes sammen
  4. Anamnese og hereditet
  5. Symptomer på patologisk blødningstendens ved tidligere kirurgiske inngrep
A
  1. Anamnese, kliniske funn og blodprøver (APTT, INR og trombocytter) må vurderes sammen
26
Q

Ved blodplatedefekter …

  1. Er typiske funn petekkier, ekkymoser og blødning fra slimhinner
  2. Er typiske funn blødning fra muskler, ledd eller hud
  3. Starter blødning timer eller dager etter skade
  4. Er den hyppigste arvelige tilstanden ITP
  5. Blør sjelden under kirurgiske inngrep
A

Ved blodplatedefekter …

  1. Er typiske funn petekkier, ekkymoser og blødning fra slimhinner
27
Q

Hvilke forstyrrelse(r) i koagulasjonssystemet er mest sannsynlig når både APTT og PT-INR er forlenget?

  1. Faktor V-mangel
  2. Faktor VII-mangel
  3. Faktor VIII-mangel
  4. Forbrukskoagulopati
  5. Antitrombinmangel
A

Forbrukskoagulopati

28
Q

Hvilket utsagn er mest riktig når det gjelder pasienter med TTP?

  1. Har sjelden feber
  2. Har oftest høy INR og APTT grunnet forbruk av koagulasjonsfaktorer
  3. Har lett redusert antall blodplater
  4. Anemi som skyldes hemolyse
  5. Behandles med platetransfusjoner
A
  1. Anemi som skyldes hemolyse
29
Q

Hvilket utsagn er mest riktig?

  1. Senkningsreaksjonen er et mål på akuttfasereaksjonen
  2. Senkningsreaksjonen er et indirekte mål på akuttfasereaksjonen
  3. Senkningsreaksjonen endres raskere enn CRP
  4. Senkningsreaksjonen har høy spesifisitet for sykdom
  5. Å måle senkningen er kostbart og ressurskrevende
A
  1. Senkningsreaksjonen er et indirekte mål på akuttfasereaksjonen
30
Q

Hvilken type hvite blodlegemer er det mest av hos en frisk voksen person?

  1. Monocytter
  2. Lymfocytter
  3. Nøytrofile granulocytter
  4. Basofile granulocytter
  5. Eosinofile granulocytter
A
  1. Nøytrofile granulocytter
31
Q

Diagnosen kronisk lymfatisk leukemi stilles på bakgrunn av:

  1. Lymfeknutesvulst
  2. B-symptomer
  3. Splenomegali
  4. Påvisning av klonale B-celler > 5 x 109/L i blodet med karakteristisk immunfenotype
  5. Kombinasjon av 1, 2 og 3
A

Diagnosen KLL stilles på bakgrunn av

  1. Påvisning av klonale B-celler > 5 x 109/L i blodet med karakteristisk immunfenotype
32
Q

Hva inngår i begrepet “B-symptomer”?

  1. Feber, nattesvette og tungpustethet
  2. Feber, nattesvette og kløe
  3. Nattesvette, feber og vektøkning
  4. Vekttap, feber og nattesvette
  5. Nattesvette, feber og obstipasjon
A
  1. Vekttap, feber og nattesvette
33
Q

Diagnosen beinmargskreft (myelomatose) stilles på bakgrunn av følgende kriterie(r):

  1. Ved påvisning av plasmaceller i blodet
  2. Ved påvisning av økt andel osteoclaster i benmargen og osteolyse
  3. Ved påvisning av polyklonalt IgG i blodet
  4. Ved påvisning av monoklonalt immunoglobulin i blodet over 30 g/L og/eller plasmaceller > 10 % i benmargsaspirat
  5. Ved påvisning av monoklonalt immunoglobulin uavhengig av konsentrasjon og påvisning av klonale plasmaceller over 3% i beinmargsaspirat
A

Diagnosen myelomatose stilles på bakgrunn av følgende kriterier:

  1. Ved påvisning av monoklonalt immunoglobulin i blodet over 30 g/L og/eller plasmaceller > 10 % i benmargsaspirat
34
Q

Hvilket utsag er mest riktig?

  1. MGUS fører alltid til beinmargskreft
  2. Få pasienter med myelomatose har hatt MGUS
  3. MGUS er svært sjeldent i den eldre del av befolkningen
  4. MGUS er vanlig forekommende hos den eldre del av befolkningen
  5. MGUS er et forstadium til kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
A
  1. MGUS er vanlig forekommende hos den eldre del av befolkningen
35
Q

Ved kronisk myelogen leukemi (KML) er kombinasjonen av følgende laboratoriefunn og kliniske funn vanlig:

  1. Høyt leukocytt-tall, trombocytose, over 20% blaster i beinmargsaspirat og stor milt
  2. Leukocytose, trombocytose, splenomegali og alle stadier i granulocytopoiesen tilstede i et blodutstryk
  3. Splenomegali, lymfeknutesvulst og lymfocytose
  4. Leukopeni, trombocytopeni, alle stadier i granulocytopoiesen tilstede i et blodutstryk
  5. Anemi, leukocytose, trombocytopeni og et blodbilde der alle kjerneholdige celler er svært homogene
A

Ved kronisk myelogen leukemi (KML) er kombinasjonen av følgende laboratoriefunn og kliniske funn vanlig:

  1. Leukocytose, trombocytose, splenomegali og alle stadier i granulocytopoiesen tilstede i et blodutstryk
36
Q

Hvilke undersøkelser er mest nyttige i diagnostikken av akutt myelogen leukemi?

  1. Røntgen av skjelettet og cristabiopsi
  2. CT av thoraks/abdomen og immunfenotyping av beinmarg
  3. Morfologisk undersøkelse-, immunfenotyping-, cytogenetikk og molekylærbiologiske undersøkelser av blod og beinmarg
  4. Morfologisk undersøkelse og immunfenotyping av blod og beinmarg samt CT thoraks/abdomen/bekken
  5. Beinmargsbiopsi
A
  1. Morfologisk undersøkelse-, immunfenotyping-, cytogenetikk og molekylærbiologiske undersøkelser av blod og beinmarg
37
Q

Hvis T-celle reseptor på en dobbel positiv thymocytt binder til kompleks med selv-peptid og MHC klasse II med lav affinitet blir resultatet:

  1. Negativ seleksjon og apoptose
  2. Celleproliferasjon
  3. Rearrangement av den andre ß-kjeden
  4. Positiv seleksjon av en CD4+ T-celle
  5. Positiv seleksjon av en CD8+ T-celle
A

Hvis T-celle reseptor på en dobbel positiv thymocytt binder til kompleks med selv-peptid og MHC klasse II med lav affinitet blir resultatet:

  1. Positiv seleksjon av en CD4+ T-celle
38
Q

Hvilket av de følgende utsagn om aktivering av en naiv T-celle er korrekt?

  1. De mottar et co-stimulatorisk signal via CD28
  2. De aktiveres kun i thymus
  3. Bare CD8+ T-celler kan aktiveres
  4. De rearrangerer T-celle reseptor etter aktivering
  5. De skiller ut løselig T-celle reseptor etter aktivering
A
  1. De mottar et co-stimulatorisk signal via CD28
39
Q

Hvordan kan selv-reaktive umodne B-celler reddes fra apoptose under utvikling i beinmargen?

  1. De kan stimuleres av T-hjelper celler
  2. De kan fortsette å rearrangere sin B-celle reseptor (reseptor editing)
  3. De kan stimuleres av IL-2
  4. De kan selekteres ved positiv seleksjon i thymus
  5. De kan reddes fra apoptose gjennom stimulering av CD40
A

Hvordan kan selv-reaktive umodne B-celler reddes fra apoptose under utvikling i beinmargen?

  1. De kan fortsette å rearrangere sin B-celle reseptor (reseptor editing)
40
Q

Hva trenger en umoden B-celle for å differensiere til en plasma-celle?

  1. Cytokiner fra en CD8+ cytotoksisk T-celle
  2. Kontakt med regulatorisk T-celle
  3. Stimuli fra stromale celler i beinmargen
  4. CD40 stimuli og cytokiner fra T-hjelper celle
  5. Co-stimulatorisk signal ved kontakt mellom B7 og CD28
A

Hva trenger en umoden B-celle for å differensiere til en plasma-celle?

  1. CD40 stimuli og cytokiner fra T-hjelper celle
41
Q

Når en pasient skal transfunderes er det nødvendig å vite om pasienten har naturlig forekommende blodgruppeantistoffer.

Slike antistoffer…

  1. Er som regel av IgG klasse og gir akutt innsettende transfusjonsreaksjoner
  2. Finnes bare hos Rh(D) negative kvinner som har født Rh(D) positive barn
  3. Er retted mot blodgruppeantigener A og B, og kan gi intravasal hemolyse
  4. Er av IgE klasse og kan føre til akutt innsettende transfusjonsreaksjoner
  5. Kan ikke gi intravasal hemolyse ettersom de er rettet mot proteinantigener
A
  1. Er retted mot blodgruppeantigener A og B, og kan gi intravasal hemolyse
42
Q

En kvinne på 20 år har blodgruppe A Rh(D) neg. Hvem av de nedenfor typede blodgiverne kan gi blod til denne pasienten?

  1. O Rh(D) neg
  2. AB Rh(D) pos
  3. B Rh(D) pos
  4. O Rh(D) pos
  5. A Rh(c) neg
A

Kvinnen med blodgruppe A Rh(D) neg kan motta blod fra:

  1. O Rh(D) neg
43
Q

Hvilket av følgende utsagn er IKKE riktig?

  1. Vanlig å gi toverdig jern, Fe2+, da dette absorberes best ved peroral administrasjon
  2. Vanlig å starte behandling av jernmangel med Fe3+ jern (som gis parenteralt)
  3. Ved jernmangel øker absorbsjonen av jern
  4. Ved jerntilskudd stimuleres Hb-syntesen og dermed bedres evnen til gassutveksling
  5. Først øker Hb-syntesen deretter fylles jernlagrene
A

Følgende utsagt er galt:

  1. Vanlig å starte behandling av jernmangel med Fe3+ jern (som gis parenteralt)
44
Q

Hvilket av følgende utsagn er riktig når det gjelder behandlingen med Warfarin?

  1. Warfarin er dårlig absorbert fra tarmkanalen
  2. Pasienter med CYP 2C9-polymorfisme kan ha forhøyet risiko for økt antikoagulativ effekt og blødninger
  3. Warfarin kan brukes ved graviditet
  4. Warfarin er et legemiddel som gir ganske få interaksjoner, og pasienter kan trygt bruke reseptfrie legemidler, naturmidler og vitaminer i anbefalte daglige doser.
  5. Det finnes ingen antidot for å behandle Warfarin overdose
A
  1. Pasienter med CYP 2C9-polymorfisme kan ha forhøyet risiko for økt antikoagulativ effekt og blødninger
45
Q

Hvilke utsagn er ikke riktige for alle de nye orale antikoagulasjonsmidlene (NOAK)?

  1. De har raskt innsettende effekt (1-2 timer)
  2. De har kort halveringstid (9-14 timer) og må doseres 1-2 ganger per døgn
  3. De elimineres utelukkende i leveren og trenger ikke dosejustering ved nyresvikt
  4. De har mindre interaksjoner med andre legemidler enn warfarin
  5. De utøver sin effekt ved direkte å hemme syntesen av FX eller FII
A

Følgende påstand om NOAK er ikke riktig:

  1. De elimineres utelukkende i leveren og trenger ikke dosejustering ved nyresvikt
46
Q

Hvorfor skal pasienter med akutt DVT behandles med hepariner i minst 5 døgn under oppstart med warfarin?

  1. Gir anledning til tettere oppfølging av pasienten
  2. FVII har lang halveringstid
  3. FII (protrombin) har lang halveringstid
  4. Warfarin hemmer syntesen av protein C
  5. FVIII påvirkes ikke av warfarin
A

Hvorfor skal pasienter med akutt DVT behandles med hepariner i minst 5 døgn under oppstart med warfarin?

  1. FII (protrombin) har lang halveringstid
47
Q

Hvilket organsystem er mest utsatt for alvorlige bivirkninger ved bruk av cytostatika?

  1. Benmarg
  2. Hjerte- og karsystemet
  3. Sentralnervøssystemet
  4. Tarmkanalen
  5. Respirasjonssystemet
A
  1. Benmarg
48
Q

Septisk sjokk er sepsis med …

  1. Systolisk blodtrykk > 80 mmHg
  2. Systolisk blodtrykk < 90 mmHg tross empirisk antibiotikabehandling innen 1 time
  3. Systolisk blodtrykk < 90 mmHg før væskebehandling
  4. Systolisk blodtrykk < 90 mmHg tross væskebehandling
  5. Flerorgansvikt
A

Septisk sjokk er sepsis med …

  1. Systolisk blodtrykk < 90 mmHg tross væskebehandling
49
Q

Candidasepsis skal behandles med egnet soppmiddel …

  1. I 14 dager fra positiv blodkultur
  2. til alle leverforandringer er borte
  3. Kun hvis pasienten er klinisk infeksjonspåvirket (positive SIRS-kriterier)
  4. I 14 dager fra første negative blodkultur
  5. Til CRP er normalisert
A

Candidasepsis skal behandles med egnet soppmiddel …

  1. i 14 dager fra første negative blodkultur
50
Q

HIV positive er utsatt for pneumocystispneumoni når …

  1. De er ubehandlet for HIV uavhengig av CD4-tall
  2. CD4-tall er under 200 (0,20) uavhengig av om de mottar HIV-behandling eller ikke
  3. De er over 50 år
  4. De ikke er vaksinerte
  5. CD4-tall er under 400 (0,40)
A

HIV-positive er utsatt for pneumocystispneumoni når …

  1. CD4-tall er under 200 (0,20) uavhengig av om de mottar HIV-behandling eller ikke
51
Q

Aminoglykosider (f.eks. Gentamicin) …

  1. Har oftest bakteriostatisk effekt
  2. Penetrerer alle vev godt
  3. Må brukes med forsiktighet ved leversvikt
  4. Kan kombineres med Cisplatin
  5. Inngår i empirisk antibiotikaregime ved sepsis ukjent fokus
A

Aminoglykosider (f.eks. Gentamicin) …

  1. Inngår i empirisk antibiotikaregime ved sepsis ukjent fokus
52
Q

Hvilke kriterier inngår i SIRS-kriteriene?

  1. Respirasjonsfrekvens (RR), blodtrykk (BT), puls (HR), temperatur (temp.)
  2. HR, CRP, RR, Temp.
  3. HR, CRP, BT, RR
  4. RR, leukocytter, HR, temp.
  5. RR, BT, leukocytter, HR
A

I SIRS kriteriene inngår følgende fire variabler:

  1. RR, leukocytter, HR, temp.

(respirasjonsfrekvens, leukocytter, puls, temperatur)

53
Q

Hva er empirisk antibiotikaregime ved sepsis antatt utgangspunkt/ fokus abdomen?

  1. Penicillin og Gentamicin
  2. Ampicillin og Gentamicin
  3. Cefotaksim
  4. Meronem
  5. Ampicillin, Gentamicin og Metronidazol
A
  1. Ampicillin, Gentamicin og Metronidazol

er empirisk antibiotika regime ved sepsis fokus abdomen.

54
Q

Hvilken mikrobe er hyppigste årsak til urosepsis?

  1. Klebsiella
  2. Enterococcus fecalis
  3. E. coli
  4. Staphylococcus aureus (gule stafylokokker)
  5. Anaerobe bakterier
A
  1. E. coli

er den mikroben som hyppigst gir urosepsis

55
Q

Hvilket utsagn er GALT?

  1. Alvorlig nøytropen feber er definert som nøytrofile <0.5 x 109/L og temperatur > 38.5 ºC målt ved en anledning
  2. Risiko for infeksjon øker ved langvarig (>4 dager) nøytropeni
  3. Infeksjon skyldes oftest pasientens egne mikrober
  4. Soppinfeksjon er vanlig tidlig i forløpet
  5. I Norge anbefales penicillin og gentamicin som empirisk startbehandling
A
  1. Soppinfeksjon er vanlig tidlig i forløpet

Er et galt utsagn

56
Q

Den vanligste formen for tuberkulose i Norge forekommer klinisk i følgende organ:

  1. Lymfeknuter
  2. Lunger
  3. Sentralnervesystemet (CNS)
  4. Bein og ledd
  5. Nyrer
A
  1. Lunger
57
Q

Hvilket utsagn er GALT?

  1. Ved importfeber fra tropene må man alltid tenke på malaria
  2. Inkubasjonstiden til malaria er vanligvis 7-30 dager
  3. Personer som har tatt malariaprofylakse får aldri symptomer på malaria
  4. Falciparum malaria kalles også malign malaria og er en potensielt dødelig tilstand
  5. Pasienter med falciparum malaria og høy parasittemi bør overvåkes nøye
A
  1. Personer som har tatt malariaprofylakse får aldri symptomer på malaria

er et galt utsagn.

58
Q

Hvilket utsagn er riktig?

  1. Symptomer på denguefeber kan oppstå mange uker etter hjemkomst fra tropene
  2. Denguefeber er en vanlig årsak til importfeber
  3. Gjennomgått denguefeber gir immunologisk beskyttelse mot alle 4 serotyper
  4. Denguefeber er på retur på verdensbasis
  5. Mennesket blir smittet etter stikk av infisert Anopheles mygg på nattestid
A
  1. Denguefeber er en vanlig årsak til importfeber

Er det rette utsagnet.

59
Q

Effekten av behandling med aminoglykosider er avhengig av …

  1. Hvor lenge aminoglykosidkonsentrasjonen er over MIC (minste hemmende konsentrasjon) for bakterien
  2. Normal nyrefunksjon
  3. Toppkonsentrasjon for aminoglykosidet
  4. Normal leverfunksjon
  5. Anaerobe forhold på virkestedet.
A

Effekten av behandling med aminoglykosider er avhengig av

  1. Toppkonsentrasjon for aminoglykosidet
    - Dvs. konsentrasjonsavhengig bakteriedrap. Bakteriecid, ikke bakteriestatica.
60
Q

Hva er årsaken til endring i forekomsten av alvorlige hemofilus influensa-infeksjon meldt til MSIS slik det forekommer av denne figuren?

  1. Isolering av pasienter med Haemophilus influenzae infeksjon
  2. Hygieniske tiltak mot smittespredning i barnehager
  3. Innføring av vaksinasjon mot Haemophilus influenzae i barnevaksinasjonsprogrammet
  4. Rutinemessig antibiotikabehandling av pasienter med påvist infeksjon
  5. Endring i epidemiologi med redusert forekomst av patogene bakteriestammer.
A
  1. Innføring av vaksinasjon mot Haemophilus influenzae i barnevaksinasjonsprogrammet

Delemne 3.5 Blod, immunologi og infeksjon (8 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions