Case 4 - Blødningstendens Flashcards
Oppgave 1a:
En 27 år gammel medisinerstudent tar kontakt med fastlegen fordi hun har merket at hun lett får blåflekker i huden. Hun har siden barndommen hatt hyppige neseblødninger. Siden menarche har hun hatt store menstruasjonsblødninger. Hun har ikke tidligere vært operert eller trukket tenner. Du gjør en grundig klinisk undersøkelse og finner flere 5-6 cm store hudblødninger på lårene og en på høyre overarm. Supplerende laboratorieprøver viser: Hb 9.8 g/dL (normalområde 11.5 - 16), Trc 140 x 109/L (normalområde 150 - 450 x), hvite 4.4 x 109/L (normalområde 4.0 - 11.0 x).
Du mistenker at pasienten har patologisk blødningstendens.
Hvilke komponenter inngår for å opprettholde en normal hemostase?
Begrepet homeostase betyr blodstansing. Den deles i den primære og den sekundære hemostasen. I den primære dannes platepluggen og i den sekundære stabiliseres pluggen.
Blodplater, koagulasjonssystemet og karveggen er komponentene som opprettholder den normale hemostasen.
Blodplatene danner den første pluggen, fibrin (endelig produkt av koagulasjonsenzym kaskaden) stabiliserer den. Dette inntreffer normalt i skadd karvegg, som senere repareres etter at pluggen er oppløst.
Feil i hemostasen kan føre til blødning eller trombose.
Oppgave 1b:
En 27 år gammel medisinerstudent tar kontakt med fastlegen fordi hun har merket at hun lett får blåflekker i huden. Hun har siden barndommen hatt hyppige neseblødninger. Siden menarche har hun hatt store menstruasjonsblødninger. Hun har ikke tidligere vært operert eller trukket tenner. Du gjør en grundig klinisk undersøkelse og finner flere 5-6 cm store hudblødninger på lårene og en på høyre overarm. Supplerende laboratorieprøver viser: Hb 9.8 g/dL (normalområde 11.5 - 16), Trc 140 x 109/L (normalområde 150 - 450 x), hvite 4.4 x 109/L (normalområde 4.0 - 11.0 x).
Du mistenker at pasienten har patologisk blødningstendens.
Hvilke ledd deler vi den normale hemostasen inn i?
Primær hemostase:
- Konstriksjon av skadd karvegg - minimere lekkasje ved karveggsskade.
- Dannelse av plateplugg
- Subendotel aktiverer trombocytter.
- Aktiverte blodplater festes til subendotel vha. Von Willebrands faktor. Plateadhesjon til skadd endotel.
- Plateaggregasjon vha. konformasjonsendring av plater og eksponering av fibrinogenreseptorer.
Sekundær hemostase:
- Koagulasjonskaskade inntreffer.
- Trombin dannes, som stimulerer dannelsen av mer trombin samt omdanning av fibrinogen til fibrin
- Fibrin kan danne et sterkt, klebrig tredimensjonalt støtteverk som forsterker platepluggen. Platepluggen blir et koagel.
Fibrinolyse
- Trombin stimulerer endotel til å sekrere t-PA (tissue plasminogen aktivator).
- Plasminogen i koagelet aktiveres til plasmin.
- Plasmin klipper opp fibrinnettverket fra den sekundære hemostasen.
- Koagelet løses opp.
- De oppklipte trådene kalles D-dimer, og er en målbar prøve for å påvise fibrinolyse / aktivering av det hemostatiske systemet.
Det kreves adekvat balanse mellom koagulasjonsssystemet og det fibrinolytiske systemet, samt tilstrekkelig blodfløde og normal viskositet for en normal hemostase.
Oppgave 2a:
Hvilke sentrale spørsmål hører med til en fullstendig blødningsanamnese?
- Problemstilling - blødningstendens
- Foreligger det symptomer på patologisk blødningstendens?
- Lett for å få blåmerker selv uten traume
- Blør lenger enn normalt ved traume
- Blør påfallende mye fra slimhinner (især munnhulen)
- Foreligger det symptomer på patologisk blødningstendens?
- Sosialt
- Sykdom i familien
- Er en evt. blødningstendens hereditær eller ervervet?
- Har noen i familien hatt liknende? Er noen blitt diagnostisert?
- Debutalder
- Symptomvarighet
- Familiehistorie
- Blodtype? (0).
- Tidligere sykdommer
- Debutalder
- Symptomvarighet
- Leversvikt
- Nyresvikt
- Infeksjoner siste år
- Aktuelt
- Debutalder og symptomvarighet
- Lokal eller generalisert blødningstendens?
- Hvordan arter blødningen seg?
- Symptomer fra hud, slimhinner, menoragi, kirurgi, postpartum, muskel- og leddblødninger, tanntrekking, blod i avføring/ urin med mer
- Sår?
- Kosthold? (Vit K tilskudd, nok jern, nok B12?)
- Slitenhet, operasjoner?
- Naturlige funksjoner
- Menstruasjonsstatus, menoragi?
- Blod i avføring?
- Blod i urin?
- (vekt, matlyst, søvn)
- Stimulantia
- Medikamenter
- Bruk av Marevan, Plavix (Clopidogrel, platehemmer), ASA, NSAID
- Hepariner?
- DOAK?
- Prevensjonsmiddel
- Annet?
- SSRI
- For pas. med allerede økt blødningstendens - svekker trombocyttene
- Står som CAVE liste for f.eks. vWS pasienter
- Nesebløder etc.
- Ikke nok for CAVE/ problem om bare blotype 0
- “mindre eksamensrelevant, men greit å vite når det grenser til blødertilstand”.
- Allergier
Oppgave 2b:
Hvilke kliniske funn gir mistanke om mekanismen bak en evt. blødningstilstand?
-
Platedefekt, kvanitativ eller kvalitativ
- Typisk petekkier (2-3 mm ikke avblekbare punktblødninger i hud)
- Typisk ekkymoser (blåmerker, større enn petekkier)
- Kan være slimhinneblødning
-
Koagulasjonsdefekt
- Typisk muskel- og leddblødninger
- Kan ha slimhinneblødning
- Kan ha ekkymoser
Oppgave 3a:
Hvilke supplerende blodprøver vil du ta i utredningen for patologisk blødningstendens?
- Generell hematologisk utredning (allerede tatt)
- RBC, hvite med diff, Trc, (MCV, MCH)
- Samt blodutstryk, Hct (EVF, erytrocytt volum-fraksjon), SR (utelukke myelomatose, DD mot annen malignitet), leverenzymer (ASAT, ALAT), kreatinin. Evt. fibrinogen.
så: UNN Labhåndbok: Blødningsutredning
- Platetelling (vurdere kvantitativ svikt)
- Evt. MPV (mean platelet volume) som omhandler størrelsen på trombocyttene (kvalitativ test).
- De kvantitative defektene er vanligere enn de kvalitative!
- (Blødningstid)
- Evaluerer blodplate-karveggsinteraksjon, men testen er på vei ut
- Globale koagulasjonsanalyser
- APTT (tidligere Cephotest)
- PT-INR
- Eventuelt spesialanalyser
- vW antigen og aktivitet
Mindre relevant:
- D-dimer
- Fibrinolyseprodukt. Mer assosiert med tromber og emboli
- Mer relevant ved DIC (disseminert intravaskulær koagulopati) der man har blødnings- og tromboseproblematikk.
- Blodtype 0
- Gir ikke normalt en patologisk økt blødningstendens. Forklarer ikke blødningstendensen.
- Tar ikke blodgruppering her
- Evt. tas under vWS utredning - kan kanskje bidra til sykdomsbildet?
Oppgave 3b:
Kvantitative platedeffekter er vanligere enn de kvalitative.
For kvalitative platedeffekter kan man måle MPV - mean platelet volume.
Hva slags kvalitative defekter, evt. kvantitative, kan foreligge ved hhv. lav, normal-høy og høy MPV? Gi eksempler.
- Lav MPV
- Beinmargssuppresjon
- Kjemoterapi
- Megaloblastær anemi
- Aplastisk anemi
- Beinmargs infiltrat/metastase
- Sepsis
- Hypersplenisme
- Arvelige tilstander, Wiskott-Aldrich syndrom
- Normal til høy MPV
- Hyperdestruksjon med benmargs kompensasjon
- Immunologisk mediert (ITP - nå primær immun trombocytopeni, eller medikamentindusert)
- Vaskulitter, forbrukskoagulopatier (mekanisk)
- Større blødninger
- Sepsis (uten benmargssuppresjon)
- Høy MPV
- Arvelige tilstander
- Bernard-Soulier syndrom
- May-Hegglin anomali
- Diverse
- alfa- og beta-thalassemi
- Myelodysplastisk syndrom
- Myeloproliferative tilstander (i noen tilfeller)
Oppgave 3c:
Som del av utredning for blødningstendens (UNNs labhåndbok: blødningsutredning) tas globale koagulasjonstester.
Hva tester disse to testene?
Hva kan forårsake forstyrrelser i en av dem?
Hva vil du mistenke/ utrede mer i retning for dersom de begge skulle vært normale?
- P-APTT (aktivert partiell tromboplastintid)
- Tester den interne koagulasjonsveien (intrinsic pathway) for koagulasjonskaskade.
- Økes ved heparinbehandling, DIC, hemofili A og B, hos en del pas. med lupus antikoagulant, hos noen med vW sykdom, leversvikt, vitamin-K mangel og warfarinbehandling
- Sensitiv for lave verdier av FVIII eller IX (hhv. hemofili A og B)
- PT-INR (protrombintid - internasjonal normalisert ratio)
- Tester extrinsic pathway, det indre koagulasjonssystemet.
- Økes ved leversvikt, vitamin K mangel (malabsorbsjon) og warfarinbehandling
- Følsom for FII, FVII og FX
- Er begge normale er koagulasjonskaskaden normal. Da kan feilen ligge i blodplatene, evt. overaktiv fibrinolyse (medikament?)
- Utredning av trombocytopati
- vW sykdom forstyrrer plateaggregering og er den vanligste arvelige koagulopati.
- Undersøke vWF og FVIII
- Oslers sykdom
- Ikke-allergisk purpura - senil purpura
- Cushings syndrom
- Bindevevssykdommer (som lupus)
- Infeksjoner
- Henoch-Schonleins purpura
- Både APTT og PT-INR er abnormale
- Leversvikt tegn
- DIC
- Defekter i felles kjeder av koagulasjonskaskaden.
Oppgave 3d:
Utfra faktorer som inngår i normal hemostase - hva slags sykdommer og defekter kan lede til blødningstendens?
Blødningstendens pga. endringer i komponenter i hemostase
- Karvegg
- Primære vaskulære sykdommer
- Blodplatesykdommer
- Kvantitative platedefekter (trombocytopenier)
- Kvalitative platedefekter (trombocytopatier)
- Koagulasjonsdefekter
- Faktormangel
Oppgave 4:
Du mistenker at pasienten kan ha Von Willebrands sykdom.
Hvilke(n) funksjon(er) har von Willebrands faktor i hemostasen?
vWF har tre oppgaver. 1-2 og er viktigst her.
- Å være transportprotein (carrier) for FVIII (øker mobilisering av FVIII fra leveren, samt forlenger halveringstiden i sirkulasjonen)
- Å formidle adhesjon av blodplater til skadd karvegg
- Å aggregere blodplater under arteriell “high shear”
Syntesen av vWF foregår i vaskulært endotel og i megakaryocytter.
vWF frigjøres fra blodplatene og endotelcellene når de aktiveres og binder seg til faktor VIII i sirkulasjonen og forlenger dens halveringstid. vWF har T 1/2 på ca. 12 timer.
Ved vaskulær skade kobler vWF sammen eksponert kollagen og blodplater. Faktor VIII frigjøres også fra vWF og letter dannelsen av trombin og fibrin.
Oppgave 5a:
Hvilke spesielle laboratorieprøver vil du ta med tanke på von Willebrand sykdom?
von Willebrand sykdom er den vanligste arvelige blødertilstanden og skyldes defekter i mengden, strukturen eller funksjonen av vWF, som er viktig for den primære hemostasen såvell som å binde og stabilisere koagulasjonsfaktor 8 (FVIII).
UNNs labhåndbok:
- vWF:Ag
- Forventet redusert
- vWF ristocetincofaktor;aktivitet
- Forventet redusert
- FVIII kvantitering
- Forventet redusert
- Betydelig redusert ved vWS type III.
Samt
- blodtyping
- Blodgruppe O har 30% lavere faktornivå (vWF og FVIII) enn AB
- Kan tas om man ikke finner vWS.
- Multimer analyse
- Desmopressin-test
- (øker plasmakonsentrasjon av vWF)
- Anser økningen, om noen.
Illustrasjon: finanalyser.
Oppgave 5b:
Hva slags testresultater og funn vil du forvente for ulike former for vWS / vWD?
For alle forventes en anamnese med blødningshistorie (lett-moderat oftest og ikke muskel- og leddblødninger), samt endret kvantitet eller kvalitet av vWF, samt endret mengde FVIII. også APTT kan endres.
- vWS type 1:
- Partiell kvantitativ mangel på wWF og partiell mangel på FVIII.
- Desmopressin gir effekt
- Blødningstendens oftest mild-moderat
- Autosomal dominant
- vWS type 2:
- Abnormal vWF.
- Aktiviteten er lav men mengden er ikke redusert.
- Lav ratio mellom mengde og aktivitet.
- Forventer ikke like stor effekt av desmopressin (avhenger av subtype)
- Blødningstendens oftest mild-moderat
- Mange kjente mutasjoner funnet (molekylær genetisk testing ikke rutine)
- Autosomal dominant
- vWS type 3:
- Blødning i muskler og ledd ses bare hos type III
- Kan ha alvorlig blødningstendens
- Mange kjente mutasjoner funnet (molekylær genetisk testing ikke rutine).
- Høygradig eller komplett mangel på vWF og moderat til høygradig mangel på FVIII.
- Recessiv arv (de fleste former for vWD har dominant arv).
Oppgave 6:
Utregningen viser at pasienten har von Willebrand sykdom type I.
Hvordan er arvegangen ved von Willebrand sykdom type 1?
vWS type 1 har autosomal dominant arvegang.
Prevalensen av denne sykdommen i Norge er ca. 0.018 %. Bare 38 har en alvorlig grad.
Utgjør 60-80 % av tilfeller med vWS.
Skyldes kvantitativ reduksjon i mengde vWF - men strukturelt og funksjonelt normalt vWF.
Også FVIII kan være redusert.
Oppgave 7:
Når blodprøvesvarene kommer ser du at hun har en APTT på 60 sekunder (ref. 20-40 sek).
Hvilken spesifikk del av koagulasjonssystemet tester du når du måler APTT?
Man tester det interne samt felles koagulasjonssystemet: FI (fibrinogen), FII (protrombin), FV, FVIII, FIX, FX, FXI og FXII.
- P-APTT tester interne faktorer; FXII, FXI, FIX, FVIII:c (12, 11, 9, 13c), samt felles faktorer FX, FV*, FII (protrombin), FI* (fibrinogen)
- Mest sensitiv for FVIII og FIX (8 og 9).
- 12 gir mest økning i APTT - men ikke økt blødningstendens alene.
PT-INR vil være normal ved vWS da faktor 7 (FVII) ikke berøres (del av ytre faktorer).
Faktor 8 (FVIII) vil være lav ved sykdommen - påvirker APTT.
Oppgave 8a:
Hva er den vanligste årsaken til økning i både (P-)APTT og (PT-)INR?
Forbrukskoagulopati, DIC, er vanligste årsak til økning i begge de globale koagulasjonstestene.
Oppgave 8b:
Hva er årsaken til at pasienter med von Willebrand sykdom ofte kan ha forlenget APTT?
- vWF er transportprotein for FVIII. Nedsatt mengde av normal vWF ved type I sykdom gir reduserte nivåer av FVIII (nedsatt mobilisering fra lever og redusert halveringstid i sirkulasjon).
- Reduserte nivåer av FVIII gir økt APTT.
Oppgave 8c:
Hvordan påvirker vWS type 1 den primære hemostasen?
Hvordan påvirker det den sekundære hemostasen?
vWF er nødvendig for adhesjon av blodplater til subendotel i karvegg. Blodplater adherer til subendotelet via vWF som bindes til en spesiell reseptor bestående av glykoprotein 1b. vWF binder til GP1b von willebrand reseptor på trombocytter, som da adherer til subendotel. Det skjer så en konformasjonsendring der GPIIb/IIIa fibrinogenreseptorer blir blottlagt.
Mindre vWF medfører lavere nivåer av FVIII - hvilket svekker omdanning av fibrinogen til fibrin og dermed tar koagulasjon lenger tid. Samt mindre blottlegging av fibrinogenreseptor som gir blodplateaggregering sammen med fibrinogen.
Oppgave 9:
Hvilke andre arvelige sykdommer med økt blødningstendens gir forlenget APTT?
- Hemofili A (faktor VIII mangel)
- Hemofili B (faktor IX mangel)
- vWS type 3 (total mangel, sjelden).
Oppgave 10:
Hvordan kan man klinisk skille mellom mangel på koagulasjonsfaktorer og von Willebrand sykdom type I?
- Lokalisasjon:
- Ledd vs. slimhinner
- Koagulasjonsfeil (her) gir blødninger i ledd og muskler, mens platefeil gir blødning i hud som petekkier og ekkymoser.
- Koagulasjonsfeil kan gi ekkymoser.
- Ledd vs. slimhinner
- Kirurgi
- Akutt blødning vs. senblødning
Uptodate:
- Oftere neseblod, lenger menstruasjonsblødninger vs. store spontane muskel- og leddblødninger og verre sykdomsbilde hos hemofili A.
- vWS type 1 trenger ikke vises før de f.eks. trekker en tann.
Oppgave 11:
Hvilke tilstander gir økt INR men normal APTT?
Tilstander som påvirker den ytre koagulasjonskaskaden som FVII mangel - uvanlig.
- Faktor VII mangel.
- APTT er mindre sensitiv for marevan/ vitamin K antagonist - slår ut ved kraftigere endringer
- Marvanbruk
- Vitamin K mangel
- Tidlig fase DIC
- Kan ha falskt forlenget APTT (uten mangler i koagulasjonsfaktorer, som ved sepsis før det har forbrukt faktorene)
- INR 1.3, APTT i øvre intervall f.eks.
- Kan ha falskt forlenget APTT (uten mangler i koagulasjonsfaktorer, som ved sepsis før det har forbrukt faktorene)
Oppgave 12:
Pasienten bruker NSAID som smertestillende legemiddel for menstruasjonssmerter. Hun har brukt Ibux 400 mg inntil 3 ganger daglig siste uken.
Hvordan påvirker NSAID platefunksjon?
NSAID gir hemming av COX-1 som reduserer blodplatenes evne til å aggregere (tromboxane A2).
COX er et ledd i syntese av TXA2 som er nødvendig for adekvat plateaggregering.
Tromboxane A2 er et av stoffene som syntetiseres og sekreres av aktiverte blodplater samtidig som platepluggen dannes (primær hemostase). Noen prostaglandiner som TXA2 og PGH2 fremmer aggregering (sammenklumping) av blodplater i starten av koagulasjonen. Andre (prostasyklin) hemmer prosessen, og acetylsalisylsyre (ASA, et NSAID) kan forhindre dannelsen av stoffet (TXA2) i blodplater via COX-1 hemming. Platene blir da mindre reaktive, og dette kan benyttes medikamentelt ved sykdommer med åreveggsforandringer.