Del 7 - Ekspressivitet og merkevarebygging Flashcards

1
Q

Naomi artikkel – historisk utvikling av branding/merkevarer

A
  • Å fremstille produkter kan nok kreve driller, smelteovner, hammere og den slags,
    men å skape et merke krever et helt annet sett verktøy og materialer
  • Det krever en endeløs rekke av merkeutvidelser, stadige fornyende bilder til
    markedsføringen og fremfor alt nye og friske rom å utbre merkets selvbilde i
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Fortell om merkets begynnelse.

A
  • De første massemarkedsførings-kampanjene,
    siste halvdel av 18OO-tallet, hadde mer med
    reklame å gjøre enn merkevarebygging slik vi
    forstår det i dag
  • Reklamen måtte opplyse kundene om
    eksistensen av visse nye oppfinnelser og
    deretter overbevise dem om at livene deres
    ville bli bedre hvis de brukte produktene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er omdømmehåndtering?

A

Ideer og grep for å presentere organisasjoner på mest mulig fordelaktige måter overfor ulike aktører i omgivelsene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er organisasjonens omdømme og hva er viktig aktørgrupper for omdømme?

A

En organisasjons omdømme
- Konstitueres av atskillig flere aktørgrupper i
omgivelsene enn «bare» kunder, og må derfor
håndteres i forhold til alle disse.

  • Andre aktørgrupper som er viktige for
    omdømmet, er bl.a.
    • media,
    • ulike myndigheter,
    • eiere,
    • interesseorganisasjoner (f.eks.
      miljøorganisasjoner),
    • kreditorer, osv

En organisasjons omdømme
- Etableres av langt mer enn «bare» av omgivelsenes reaksjoner på prisen og kvaliteten av dens produkter og tjenester.

  • I bedømmingen inngår også vurderinger av hvorvidt organisasjonen etterlever lover og
    regler, og videre om man lever opp til samtidens normer for hvordan en tidsriktig,
    effektiv organisasjon skal se ut
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er omdømme og omdømmehåndtering?

A

Omdømme:
Summen av omgivelsenes oppfattede erfaringer med organisasjonen

Omdømmehåndtering:
- Aktiv forvaltning av omdøme
- det fines sterke sammenhenger mellom en
organisasjons omdømme og dens “bunnlinje”
- resultat av sosiale fortolknings- og
meningsdannings-prosesser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva handler “Den ekspressive, omdømmeorienterte organisasjon”

A

Handler om at organisasjoner bør drive aktiv og bevisst selvpresentasjon utad
- med sikte på å oppnå og kontinuerlig fornye
tillit og legitimitet
- i så brede lag av interessenter som mulig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er branding? (1)

A

Bedrifter er symboler og merkevarer som er gjenstand for kontinuerlige tolkninger av kunder og andre interessenter (Lury, 2004)

Branding er prosessene der et selskap prøver å påvirke dannelsen av forestillingene gjennom ulike kommunikasjonskanaler som årsrapporter, nye produktløsninger, pressemeldinger, reklamekampanjer, tolkede hendelser for å få medias oppmerksomhet, og design av produkter og fasiliteter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er målet med branding? og hva får du gjennom merkevareprosessen?

A

Målet med branding er å gi et selskap og dets produkter en identitet som skiller dem fra
konkurrentenes (Keller, 2003)

Gjennom merkevareprosessen projiserer et selskap et ideelt bilde eller bilde av seg selv som det vil at kunder og interessenter skal ha av det å rendyrke og holde frem det unike ved et produkt eller en organisasjon med sikte på å oppnå konkurransemessige fortrinn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er branding (2)

A
  • Et navn, begrep, tegn, symbol eller design, eller en kombinasjon av dem,
  • som har til hensikt å identifisere varene eller tjenestene til én selger eller gruppe av selgere,
  • og å skille dem fra disse konkurrentene (Kotler 1984)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er et brand?

A

«Et Brand er et tegn, eller sett av skilt, som bekrefter opprinnelsen til et produkt eller tjeneste og differensierer det fra konkurrentene» (Kapferer 2004:11)

«Et brand er et sett av mentale assosiasjoner som forbrukeren har, som øker den oppfattede verdien av et produkt eller en tjeneste» (Keller 1998:5)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva blir gjenstand for branding?

A

Organisasjoner selv, snarere enn deres tjenester og produkter, blir forsøkt gjort til
merkevarer

Utvikling fra produkt-branding til organisasjons-branding

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Merkevarebyggingens virkemidler
ORganisasjons-branding:

A
  • Fortrinn det kan ha i forhold til en rendyrket
    produkt-brandings-strategi
  • Organisasjon; sterkt merkenavn med høy
    troverdighet; «masterbrand»
  • Tilfører i prinsippet merkevarestatus til hele
    spekteret av organisasjonens produkter og
    tjeneste
  • Økonomisk og rasjonelt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Merkevarebyggingens virkninger
Økt behov og merkevarestatus:

A
  • Økt behov for å kunne differensiere mellom ulike organisasjoners tjenester og produkter
  • Merkevarestatus
    • verdiøkning for de produkter, tjenester,
      personer og organisasjoner som får slik
      status knyttet til seg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er storytelling?

A
  • Fortellingen, eller narrasjonen, blir ofte holdt opp som motstykke til en mer vitenskapelig til fenomener
  • Handler først og fremst om å skape mening og å gi opplevelser og underholdning ved å bevege publikum følelsesmessig
  • Gjennom fortellingen formidles også gjerne et
    underliggende budskap eller en moral som gjør krav på mer allmenn gyldighet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er organisasjonsfortellinger 2 hovedgrupper (1) Naturlige

A

Naturlige
- Ikke konstruert
- Innholdet ikke er gitt en gang for alle (gjenfortelles i stadig nye og redigerte
versjoner)
- Fungerer også som «minneregister» over bestemte personer (f.eks. ledere) og
hendelser
- gir interessante inntak til å studere ulike aspekter ved organisasjoners
historie som ellers er vanskelig tilgjengelige med tradisjonelle tilnærminger (Kvåle 2000, Kvåle og Wæraas 2006)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er organisasjonsfortellinger 2 hovedgrupper (2) Strategiske

A

Strategiske
- Konstruerte
- helst av ledelsen som redskap for bestemte
formål
- Virkemiddel for å fremstille og formidle en
organisasjon og/eller et produkt på
fordelsaktigemåter
- Kan rettes innover mot egne medlemmer, for
å skape felles identitet, korpsånd og glød
- Utformet for effektiv kommunisering av
organisasjonens strategi, visjon og «misjon»
overfor ulike grupper i omgivelsene

17
Q

Organisasjoners samfunnsansvar
(Corporate Social Responsibility):

A

« … næringslivets kontinuerlige forpliktelse til å oppføre seg etisk og bidra til økonomisk utvikling samtidig som livskvaliteten til arbeidsstyrken og deres familier så vel som til de lokale forbedres samfunnet og samfunnet for øvrig» (WBCSD, 1999: 3)

  • De to siste tiårenes fokus på bærekraftig utvikling, privatisering og globalisering har ført til en søken etter å fremstå som ‘ansvarlige’ i det offentlige diskusjonen
18
Q

Hva handler CSR for organisasjoner?

A

For organisasjoner handler CSR om å fremstå som en proaktiv kraft som bidrar til å løse de
store utfordringene moderne økonomier står overfor og på den måten skape legitimitet og
velvilje blant sine interessenter (Zadek, 2001)

19
Q

Hva er de 4 hovedgruppene i organisasjons totale ansvar?

A

Økonomisk ansvar:
- Ansvar for å maksimere økonomiske verdier for virksomheten

Lovlydighetsansvar:
- Det å etterleve gjeldende lover og regler

Etisk ansvar:
- At man skal handle moralsk og rettferdig

Filantropisk ansvar:
- Dvs. at man skal bl.a. med finansiering, til
realiseringen av ulike typer samfunnsgagnlige
formål

20
Q

Organisasjoners samfunnsansvar (1)

A

Organisasjoners omdømme er avhengig av hvorvidt man klarer å leve opp til sterke normer
i samtiden om at organisasjoner bør ta samfunnsansvar
- og vise utad at man gjør det

Ideer og normer som handler om at organisasjoners ansvar går langt ut over det å skulle tilfredsstille eiere og aksjonærer gjennom å sørge for best mulig bunnlinje

21
Q

Organisasjoners samfunnsansvar (2)

A
  • Organisasjonen uttrykker ofte sin CSR
    gjennom merkevarebygging
  • Å gjøre sosiale verdier til en del av merkevaren forvrenger ikke bare skillet mellom kommersiell og ikke-kommersiell kommunikasjon, men utfordrer også skillet mellom ekstern og intern kommunikasjon
  • Å komme med et moralsk utsagn gjennom merkevarebygging av CSR-intensjoner
    skaper forventninger hos både eksterne og interne interessenter, og det legger
    press på ansatte til å leve opp til løftene (Morsing, 2006)

Å se ekstern kommunikasjon ikke bare som et budskap til miljøet i en organisasjon, men
også som et middel til å kommunisere til seg selv

  • Et høyt eksponert eksternt budskap kan ha sterkere tolkningsstyrke og endringspotensial
    blant organisasjonsmedlemmer enn et budskap som kun eksponeres internt. Mer står på spill når lovede endringer spres utover organisatoriske ‘grenser’ og ikke å leve opp til
    løftene kan resultere i tap av kunder og omdømme (Christensen, 2004)
  • I autokommunikasjon fungerer omgivelsene som et speil der organisasjonen ser og bekrefter seg selv
22
Q

Hva er autokommunikasjon? og hva er konsekvensen?

A
  • Konsekvensen av autokommunikasjon er at medlemmenes refleksjoner over bildet
    en organisasjon skaper av seg selv gjennom kommunikasjon av verdier eksternt
    kan være en driver for organisatorisk endring.
  • Jo mer prestisjefylt og autoritativ media et budskap kanaliseres gjennom er, jo sterkere er refleksjonskraften og dermed endringspotensialet.
  • Slik kan media være viktigere for de selvforsterkende effektene av merkevarebygging enn selve budskapet (Christensen, 2004)
  • Et tilbakevendende tema i CSR-litteraturen er forholdet mellom strategiske hensyn på den ene siden, og på den annen de mer filantropiske, uegennyttige hensyn i organisasjoners satsninger på samfunnsansvarlige formål
23
Q

Hva er problemstillingen?

A
  • I hvilken grad og eventuelt hvordan kan organisasjoner, gjennom bruk av ressurser på
    tiltak som demonstrerer samfunnsansvarlighet, både forbedre sitt omdømme og samtidig sørge for at ressursanvendelsen er strategisk riktig,
  • i den forstand at den gir avkastning i form av positive utslag på bunnlinjen?