9 A-E Flashcards
A – Hva er skillet mellom begrepene filtrering og aksjonærengasjement?
Filtrering: Dette innebærer å ekskludere investeringer i selskaper eller sektorer som ikke oppfyller visse etiske, miljømessige eller sosiale kriterier.
Negativ filtrering:
Filtrering kan foregå ved at spesielt skadelige produkter eller tjenester kan unngås.
Eks: utelukkes selskaper som produserer våpen, eller som har store deler av sine inntekter fra produksjon og salg av våpen.
Positiv filtrering:
Å evaluere og aktivt velge selskaper ut fra deres positive initiativer.
Eks: investere i et selskap fordi det har inngått et forpliktende miljøsamarbeid med en frivillig organisasjon.
Filtrering fungerer som et selektivt verktøy som sikrer at midlene kun plasseres i selskaper som møter bestemte etiske standarder.
Aksjonærengasjement: Dette refererer til å påvirke selskapets etiske standarder og praksis gjennom aktivt eierskap. Her bruker aksjonærene sin innflytelse til å fremme ønskede endringer ved å delta i:
generalforsamlinger, stemme i saker om selskapets politikk, eller ved å ha dialog med ledelsen.
Aksjonærengasjement søker å forbedre et selskaps sosiale og miljømessige praksis uten å nødvendigvis ekskludere dem fra investeringsporteføljen.
Kort sagt innebærer filtrering en selektiv tilnærming ved å ekskludere selskaper som ikke møter etiske kriterier, mens aksjonærengasjement handler om å aktivt påvirke selskaper innenfra for å oppnå forbedringer i deres praksis.
B – Hva er det rimelig å legge i begrepet samfunnsinvesteringer?
Investeringer som ikke utelukkende bygger på økonomiske kriterier er samfunnsansvarlige investeringer. Eks: miljømessige, sosiale eller etiske kriterier.
Skilles mellom 3 ulike varianter:
Filtrering: investorer unngår eller går inn for selskaper ut fra bestemte kriterier.
Aksjonærengasjement: Aksjeeiere bruker eierandelsen til å gå i dialog med selskapens ledelse, for eksempel gjennom aktiv deltakelse på generalforsamlinger.
Samfunnsinvesteringer: investeringer i spesielt trengende prosjekter, for eksempel sosiale boligprosjekter eller høyrisikoprosjekter som vil ha vanskelig for å skaffe seg kapital på vanlig måte.
samfunnsinvesteringer som bedriftens investeringer som ikke bare søker økonomisk avkastning, men også å skape positive effekter for samfunnet.
Disse investeringene kan ta mange former, fra økonomisk støtte til lokale prosjekter, opplæring og utdanningsprogrammer, til tiltak for å redusere miljøbelastning. Målet med samfunnsinvesteringer er å bidra til sosial og økonomisk utvikling på en måte som også kan gagne bedriftens langsiktige interesser, som å bygge et godt omdømme eller sikre stabil arbeidskraft. Dette går utover tradisjonell veldedighet, ettersom samfunnsinvesteringer er integrert i bedriftens strategi og forretningsdrift, ofte i tråd med prinsippet om “delt verdiskaping.”
C – Finnes det etiske dilemmaer knyttet til mikrofinansiering?
Mikrofinansiering er små lån som er gitt til folk som ikke kan få kreditt på vanlig måte, ofte i u-land. Tanken bak dette er at sparing, kreditt og økonomisk bevisstgjøring blant verdens fattigste er et viktig element i bekjempelsen av fattigdom i verden. Norsk folkehjelp har satset mye på denne alternative formen for bistand.
Kommer fra Mohammed Yunus fra Bangladesh som lånte ut penger til mennesker i landet, hvor noen av dem investerer pengende og dermed økte inntektene. Dette utviklet seg til å mikrokredittinstitusjonen Greameen Bank.
etiske dilemmaer knyttet til mikrofinansiering:
Høye renter: Mikrofinansinstitusjoner tar ofte høye renter for å dekke kostnader, noe som kan føre til økonomiske vansker for låntakere.
Gjeldsbyrde: Mange låntakere tar opp flere lån samtidig, noe som kan skape en gjeldsspiral.
Sosialt press: Lånegrupper som står ansvarlig for hverandre kan føre til press og stigmatisering av de som sliter med å betale tilbake.
Profitt vs. samfunnsansvar: Enkelte mikrofinansinstitusjoner fokuserer mer på profitt enn på låntakernes beste, noe som kan svekke den etiske legitimiteten.
Disse dilemmaene viser at mikrofinans må utformes med omsorg for låntakernes situasjon.
D – På hvilken måte har det norske oljefondet bygget inn strukturer for samfunnsansvar og bærekraft i sin investeringspraksis?
hvordan det norske oljefondet (Statens pensjonsfond utland) har integrert samfunnsansvar og bærekraft i sine investeringsstrategier gjennom flere strukturer:
Etiske retningslinjer: Fondet har etablerte retningslinjer som ekskluderer selskaper fra investering dersom de bryter med grunnleggende etiske standarder, som involvering i produksjon av våpen, tobakk, eller alvorlige miljø- og menneskerettighetsbrudd.
Filtrering og eksklusjon: Fondet filtrerer investeringer ved å utelukke selskaper som ikke møter kravene for miljømessig og sosialt ansvar. Dette sikrer at fondet unngår sektorer og virksomheter som er i konflikt med bærekraftige og etiske mål.
Aksjonærengasjement: Fondet bruker sin eierposisjon til å påvirke selskaper i en mer bærekraftig retning. Gjennom aktiv dialog med selskapers ledelse og stemmegivning på generalforsamlinger søker de å fremme ansvarlige forretningspraksiser.
Bærekraftsrapportering: Oljefondet publiserer jevnlige rapporter om hvordan bærekraft og samfunnsansvar håndteres i deres investeringer, noe som gir transparens og ansvarlighet overfor offentligheten.
Disse strukturene bidrar til at fondet ikke bare sikrer økonomisk avkastning, men også tar hensyn til globale miljømessige og sosiale utfordringer.
E – Hvilken betydning kan Oljefondets kriterier for etisk forvaltning ha for annen virksomhet?
Oljefondets etiske forvaltningskriterier ha en betydelig påvirkning på andre virksomheter, både nasjonalt og internasjonalt:
Satt standard: Oljefondets klare etiske retningslinjer kan sette en bransjestandard for ansvarlige investeringer, noe som inspirerer andre fond og selskaper til å innføre lignende kriterier.
Markedspress: Når Oljefondet utelukker selskaper fra sine investeringer på grunn av etiske årsaker, kan det gi økonomiske insentiver for disse selskapene til å endre praksis, for eksempel ved å redusere miljøavtrykk eller forbedre menneskerettigheter.
Legitimitet og tillit: Fondets fokus på etisk forvaltning styrker tilliten til norsk finansforvaltning og kan gi økt legitimitet til investeringer som fremmer bærekraft. Dette kan påvirke investeringsklimaet positivt, da flere aktører ønsker å assosiere seg med ansvarlige investeringer.
Signalverdi: Oljefondets tilnærming sender et signal til globale selskaper om viktigheten av etiske standarder og samfunnsansvar. Dette kan bidra til et internasjonalt skifte der flere selskaper implementerer bærekraftige og etisk forankrede praksiser.
Oljefondets kriterier for etisk forvaltning bidrar altså til å fremme ansvarlige forretningspraksiser og bærekraft både i Norge og globalt, ved å fungere som en modell og et insentiv for andre aktører.
