7 A-D

Question 1

A – Forklar hva “stakeholder-perspektivet” og “shareholder-perspektivet” på bedrifter består i, og hvordan forskjellen slår ut på spørsmålet om hva bedriften har ansvar for.

Answer 1

Shareholder-perspektivet fokuserer på at bedriftens primære ansvar er overfor aksjonærene (shareholders), altså eierne. Dette perspektivet, ofte assosiert med økonom Milton Friedman, hevder at bedriftens ansvar er å maksimere fortjenesten, så lenge den overholder lover og etiske grunnregler. Her anses bedriftens samfunnsansvar som begrenset til økonomisk verdiskaping for aksjonærene.
Konsekvens for ansvar: Bedrifter har kun ansvar for å skape økonomisk verdi for sine eiere og måles primært ut fra deres økonomiske prestasjon. Samfunnsansvar er mindre relevant med mindre det påvirker fortjenesten.
Stakeholder-perspektivet utvider bedriftens ansvar til å inkludere alle grupper som påvirkes av dens virksomhet, som ansatte, kunder, leverandører, lokalsamfunn og miljøet. Ifølge dette synet bør bedriften ta hensyn til de interesser og behov som alle stakeholdere har, ikke bare aksjonærene, og vurdere hvordan deres handlinger påvirker samfunnet og miljøet.
Konsekvens for ansvar: Bedriften har et bredere samfunnsansvar og bør balansere ulike interessenters behov. Dette inkluderer miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn, selv om det skulle redusere kortsiktig profitt.

Oppsummert forskjell
Mens shareholder-perspektivet begrenser ansvar til økonomisk gevinst for eierne, åpner stakeholder-perspektivet for et mer omfattende samfunnsansvar, der bedriften vurderer sin innvirkning på alle berørte parter og tar bredere hensyn i sine beslutninger.

Question 2

B – En viktig gruppe interessenter er selskapets egne ansatte. Pek på viktige hensyn og verdier som ofte trekkes frem om ansattes interesser.

Answer 2

Ansatte regnes som interne interessenter og er en av gruppene med de mest selvsagte legitime interessene i en virksomhet. To viktige områder hvor det ligger særskilte institusjoner som skal beskytte de ansatte er:
Lønnfastsettelse
HMS (helse, miljø og sikkerhet)
Disse områdene er regulert gjennom formelle lover og reguleringer.
Eksempel:
Arbeidslivsorganisering (LO)
Arbeidstakerrettigheter (FNs organisasjon for arbeid og arbeidernes rettigheter (ILO konvensjonene)
Allmenngjøringsloven
Arbeidsmiljøloven

Question 3

C – Forklar hvordan hensyn til helse, miljø og sikkerhet ivaretas gjennom norm og lov i Norge.

Answer 3

HMS i norsk lovverk
Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å sikre et trygt arbeidsmiljø for ansatte, både fysisk og psykososialt. Dette omfatter:
Fysisk sikkerhet: Krav til trygge arbeidsforhold, inkludert bruk av verneutstyr og trygg håndtering av utstyr.
Psykososialt arbeidsmiljø: Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og uakseptable belastninger.
Systematisk HMS-arbeid: Virksomheter må utføre risikoanalyser, gi opplæring og følge opp HMS-tiltak jevnlig.
HMS som norm
Ved siden av loven finnes det også normer og bransjestandarder som fremmer HMS, som månedlige sikkerhetsmøter og en bedriftskultur som støtter åpenhet og sikkerhetsfokus.
Gjennom arbeidsmiljøloven og etablerte normer oppmuntres norske arbeidsgivere til å ta ansvar for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Question 4

D – Forklar hvordan interessentteorien kan forstås som en deskriptiv, instrumentell og normativ teori. Kan disse synspunktene forenes, i så fall hvordan?

Answer 4

Deskriptivt perspektiv
Interesentteorien er deskriptiv når den beskriver hvordan bedrifter faktisk opererer i forhold til ulike interessenter (kunder, ansatte, leverandører, samfunnet osv.). Her brukes teorien til å forstå realiteten i bedriftens forhold til disse gruppene, uten vurdering av hva som bør gjøres.
Instrumentelt perspektiv
Fra et instrumentelt perspektiv ser interessentteorien på hvordan hensyn til ulike interessenter kan bidra til bedriftens langsiktige suksess. Ved å tilfredsstille interessenter bygger bedriften tillit og et godt omdømme, noe som igjen kan øke lønnsomheten og stabiliteten.
Normativt perspektiv
Normativt sett stiller interessentteorien krav om at bedrifter har en moralsk forpliktelse til å ivareta interessentenes behov, ikke bare aksjonærenes. Dette innebærer en etisk forpliktelse til å respektere og balansere interessentenes interesser, uavhengig av den økonomiske gevinsten.
Kan de forenes?
Ja, disse perspektivene kan forenes ved at en bedrift både kan ha praktiske og økonomiske fordeler av å ivareta interessenter, samtidig som de har et etisk ansvar. En bedrift kan bruke deskriptiv analyse til å forstå interessentene, instrumentell logikk til å styrke sitt omdømme og stabilitet, og normative prinsipper til å sikre en rettferdig og etisk behandling av alle parter. Slik kan interessentteorien gi et helhetlig grunnlag for både etiske og strategiske beslutninger.