8 A-D Flashcards
A – Drøft om elementene i Carrolls modell for samfunnsansvar er uttømmende, og om rekkefølgen er rimelig.
Carrolls modell presenterer samfunnsansvar som en pyramide med fire lag, ordnet etter prioritet: økonomisk ansvar, juridisk ansvar, etisk ansvar og filantropisk ansvar.
Er elementene uttømmende?
Carrolls modell dekker mange aspekter av bedriftens samfunnsansvar, men kan kritiseres for å være begrenset. For eksempel utelater modellen spesifikke hensyn til miljøansvar, som i dag er blitt svært viktig. Videre kan samfunnsansvar også omfatte ansvar knyttet til global forsyningskjede og sosiale utfordringer som mangfold og inkludering, som modellen ikke adresserer eksplisitt. Dermed kan modellen virke noe ufullstendig i lys av moderne forventninger til bedrifters samfunnsansvar.
Er rekkefølgen rimelig?
Rekkefølgen fra økonomisk til filantropisk ansvar kan være logisk ut fra bedriftens behov for økonomisk bærekraft før andre hensyn kan ivaretas. Juridisk ansvar følger som en nødvendighet for å overholde lover, og etisk ansvar bygger på å gå utover loven. Filantropisk ansvar, som siste nivå, er valgfrie bidrag til samfunnet.
Kritikere kan imidlertid hevde at etisk ansvar bør komme høyere, ettersom etisk handling kan ses som en grunnleggende forventning til bedriften, uavhengig av økonomisk gevinst. Enkelte mener også at filantropisk ansvar, selv om det er frivillig, kan være et sentralt uttrykk for bedriftens samfunnsengasjement.
Oppsummering
Carrolls modell gir en nyttig struktur, men kan kritiseres for å være noe ufullstendig i forhold til dagens brede definisjoner av samfunnsansvar, og rekkefølgen kan diskuteres ut fra ulike etiske perspektiver. For å møte moderne forventninger kan bedrifter ha nytte av en mer fleksibel tilnærming der ansvar tilpasses spesifikke samfunnsbehov.
B – Drøft om det er rimelig å legge til grunn at virksomhet og samfunn har felles verdier slik Porter og Kramer foreslår.
Porter og Kramers forslag om felles verdier mellom virksomhet og samfunn, kjent som “delt verdiskaping.” Her er noen hovedpunkter i debatten:
Argumenter for felles verdier
Gjensidig nytte: Bedrifter kan få bedre omdømme og lojalitet fra kunder og ansatte ved å bidra positivt til samfunnet.
Langsiktig gevinst: Investeringer i samfunnsnytte, som miljøtiltak, kan redusere fremtidige kostnader og risikoer.
Etisk ansvar: Samfunnsansvar kan sees som en moralsk forpliktelse for bedrifter som ønsker å bidra til fellesskapet.
Argumenter mot felles verdier
Motstridende interesser: Samfunnets og bedriftens behov kan komme i konflikt, for eksempel i spørsmål om kostnadskutt og rettferdige arbeidsvilkår.
Kortsiktig profittpress: Bedrifter kan være under press for rask profitt, noe som gjør det vanskelig å investere i samfunnsansvar uten økonomisk avkastning.
Ulike samfunnsverdier: Mangfoldet i samfunnets behov kan gjøre det utfordrende å identifisere felles verdier som gagner alle.
Oppsummering
Felles verdier kan være realistisk i noen tilfeller, spesielt der bedriften kan skape både samfunnsnytte og økonomisk gevinst på lang sikt. Likevel kan kortsiktige profittkrav og motstridende interesser gjøre det utfordrende å oppnå i praksis.
C – Forklar hva det betyr at en virksomhet internaliserer sine eksternaliteter.
Eksternaliteter er effekter av virksomhetens aktiviteter som påvirker samfunnet uten at disse kostnadene eller gevinstene reflekteres direkte i bedriftens regnskap. Et typisk eksempel er miljøforurensning, der samfunnet bærer kostnadene i form av helseproblemer eller miljøskade, mens virksomheten ikke betaler for dette selv.
Når en virksomhet internaliserer sine eksternaliteter, tar den ansvar for disse effektene og inkluderer dem i sine egne kostnader. For eksempel kan en bedrift som forurenser, velge å investere i renseteknologi eller betale avgifter som dekker samfunnskostnadene av forurensningen. Ved å internalisere eksternaliteter tar bedriften direkte ansvar for de samfunnsmessige konsekvensene av sin virksomhet, noe som kan bidra til en mer bærekraftig drift og redusert negativ påvirkning på samfunnet.
D – Gi eksempler på hvordan økt globalisering kan gi nye, etiske utfordringer til bedrifter som utvider virksomheten utover sitt opprinnelsesland.
Økt globalisering gir flere etiske utfordringer for bedrifter som utvider utenfor sitt opprinnelsesland. Eksempler på slike utfordringer inkluderer:
Arbeidsforhold og menneskerettigheter: Bedrifter kan utnytte billig arbeidskraft, noe som kan føre til dårlige arbeidsforhold eller brudd på menneskerettigheter.
Miljøpåvirkning: Bedrifter kan bidra til miljøskader i utviklingsland med svakere reguleringer.
Kulturelle forskjeller: Ulike etiske normer kan føre til utfordringer i markedsføring og forretningspraksis.
Korrupt praksis: Bedrifter kan stå overfor dilemmaer om de skal følge lokale korrupte normer eller opprettholde etiske standarder.
Rettferdig konkurranse: Urettferdig konkurranse kan oppstå når lokale aktører ikke følger samme etiske standarder.
Disse utfordringene krever at bedrifter balanserer økonomiske interesser med etisk ansvar globalt.
