4 b-e Flashcards
B - Forklar hvordan tillit og mistillit kan slå ut på det spillerommet (autonomien) samfunnet gir til fagfolk
Når samfunnet har tillit til en profesjon, får fagfolk større spillerom til å utøve sitt arbeid selvstendig. Høy tillit kan baseres på:
Kompetanse og etisk ansvar: Samfunnet stoler på at fagfolk har den nødvendige kompetansen og følger yrkesetiske retningslinjer, noe som gjør at man gir dem frihet til å ta egne valg.
Minimert kontroll: Med tillit følger redusert behov for ekstern kontroll og byråkratiske prosedyrer, noe som gir fagfolk mer fleksibilitet og rom for profesjonelle vurderinger.
Legitimitet og respekt: Profesjonell autonomi støttes når samfunnet anerkjenner fagfolk som eksperter, og respekterer deres vurderinger. Tillit gjør at fagfolk kan bruke sin kompetanse til å ta avgjørelser basert på beste praksis og moralske hensyn.
Hvordan mistillit påvirker autonomien til fagfolk
Mistillit kan derimot begrense spillerommet og føre til strengere kontrollmekanismer. Når samfunnet uttrykker mistillit, kan dette gi utslag i:
Økt kontroll og regulering: Samfunnet kan pålegge fagfolk strengere retningslinjer, mer tilsyn og rapportering, noe som begrenser deres handlefrihet og mulighet til å bruke faglige vurderinger.
Redusert profesjonell frihet: Mistillit kan føre til at avgjørelser blir flyttet fra fagfolk til eksterne kontrollinstanser eller ledelsesnivåer, slik at fagfolk får mindre innflytelse i sentrale valg.
Krav om gjennomsiktighet og ansvarliggjøring: Når det er mistillit, kan samfunnet kreve mer omfattende dokumentasjon og rapportering, noe som kan hindre fagfolk i å handle effektivt og autonomt.
Faglig autonomi derfor avhenger av at fagfolk opprettholder samfunnets tillit gjennom kompetanse, etisk ansvar og åpenhet. Tillit gir fagfolk større spillerom, mens mistillit kan resultere i flere restriksjoner og redusert autonomi.
C - Drøft hva som kjennetegner et etisk dilemma.
Et etisk dilemma oppstår når to eller flere etiske prinsipper står mot hverandre:
Ett prinsipp påbyr oss å handle på en bestemt måte (for eksempel å fortelle sannheten)
Et annet påbyr oss å handle på en måte som strider mot det første prinsippet (for eksempel å beskytte din egen arbeidsplass, venner og familie).
Vi er nødt til å velge noe, og vi kan ikke velge begge handlingene.
Kjennetegn ved et etisk dilemma
Konflikt mellom etiske prinsipper: Etisk dilemma oppstår ofte når det er en konflikt mellom verdier eller prinsipper som autonomi og omsorg, ærlighet og lojalitet, eller rettferdighet og nytte. For eksempel kan en ansatt oppleve konflikt mellom lojaliteten til arbeidsgiveren og plikten til å varsle om uetiske handlinger.
Ingen entydig riktig løsning: I etiske dilemmaer finnes det sjelden en løsning som tilfredsstiller alle verdier eller prinsipper fullt ut. Hvert valg innebærer å gå på kompromiss med enkelte hensyn, noe som gjør det vanskelig å finne en løsning som er uomstridt etisk riktig.
Ubehag og ansvar: Etiske dilemmaer kjennetegnes av ubehag og følelsen av ansvar. Fordi det er vanskelige valg som kan få alvorlige konsekvenser, opplever ofte beslutningstakeren moralsk stress eller en følelse av usikkerhet.
Behov for etisk refleksjon: For å løse et etisk dilemma må man gjennomføre en grundig etisk vurdering og vurdere hvilke prinsipper og konsekvenser som bør vektlegges mest. Dette krever at man reflekterer over hva som er rett og galt, og vurderer hvordan ulike handlingsalternativer påvirker de involverte partene.
Eksempel på et etisk dilemma
Helsepersonell kan stå i etisk dilemma når de må velge mellom å følge taushetsplikten eller informere andre dersom en pasient utgjør en fare for andres sikkerhet. Dette setter konfidensialitet i konflikt med plikten til å beskytte samfunnet, og valget vil innebære at minst én av disse etiske forpliktelsene ikke kan overholdes fullt ut.
Håndtering av etiske dilemmaer krever en evne til å veie ulike hensyn, samt å vurdere hvilke verdier som er mest avgjørende i den aktuelle situasjonen.
D – Forklar hvordan føre-var-prinsippet kan komme til anvendelse i diskusjoner om ny teknologi.
Føre-var-prinsippet er et etisk prinsipp som brukes for å håndtere usikkerhet og risiko ved nye teknologier. Prinsippet går ut på at man bør unngå eller begrense bruken av ny teknologi dersom det finnes en risiko for alvorlige eller irreversible konsekvenser, selv om det ikke finnes full vitenskapelig bevis for at skaden vil inntreffe. Dette betyr at man heller tar forsiktige valg enn å utsette samfunnet eller miljøet for potensielle farer som ikke kan tilbakeføres.
Hvordan føre-var-prinsippet kan anvendes i diskusjoner om ny teknologi
Vurdere potensiell risiko: Når ny teknologi utvikles, kan føre-var-prinsippet bidra til at vi på forhånd vurderer hvilke negative konsekvenser som kan oppstå, spesielt om konsekvensene kan bli alvorlige eller uopprettelige. For eksempel kan prinsippet anvendes i diskusjoner om genmodifisering eller kunstig intelligens, der det finnes usikkerhet om langtidseffektene.
Krever forsiktighet til fordel for sikkerhet: Føre-var-prinsippet legger vekt på forsiktighet heller enn maksimal utnyttelse av nye teknologiske muligheter. Dette innebærer at man kan innføre begrensninger, reguleringer, eller grundig testing før teknologien tas i bruk i stor skala. For eksempel kan det innebære at produkter gjennomgår ekstra testing før de blir tilgjengelige på markedet.
Legger ansvar på teknologiutviklere: Prinsippet kan også innebære at utviklerne av ny teknologi har ansvar for å dokumentere og minimere risiko, og sørge for at teknologien ikke skader mennesker eller miljø. Teknologi som ikke kan garantere trygghet, kan derfor måtte vente til forskningen gir tydeligere svar.
Åpenhet og etisk refleksjon: Føre-var-prinsippet krever ofte offentlig debatt og involvering av etikkeksperter, forskere og samfunnet for å veie risikoen opp mot fordelene ved ny teknologi. Ved å inkludere ulike perspektiver kan man også identifisere etiske hensyn som kanskje ikke er åpenbare, men som er viktige for å sikre at teknologien tas i bruk på en ansvarlig måte.
Ved å anvende føre-var-prinsippet i diskusjoner om ny teknologi kan vi sørge for at teknologiske fremskritt blir vurdert nøye før de får en bred samfunnsmessig anvendelse. Dette gir en balansert tilnærming der potensialet for innovasjon vurderes opp mot behovet for sikkerhet og ansvarlighet.
E – Hva menes med kasuistikk?
kasuistikk er en metode innen etisk tenkning og beslutningstaking som innebærer å bruke tidligere konkrete tilfeller som veiledning for å løse nye, lignende etiske problemer. I stedet for å basere vurderingen utelukkende på generelle etiske prinsipper, tar kasuistikk utgangspunkt i spesifikke, praktiske eksempler og tidligere erfaringer.
Hovedtrekk ved kasuistikk:
Sammenligning av enkeltsaker: Kasuistikk går ut på å finne likheter og forskjeller mellom en aktuell etisk utfordring og tidligere tilfeller der løsninger allerede er diskutert eller etablert. Ved å sammenligne med lignende situasjoner, kan man finne mønstre og løsninger som kan anvendes.
Konkrete eksempler foran abstrakte prinsipper: I stedet for å begynne med allmenne etiske teorier, starter kasuistikk med spesifikke eksempler. Dette gjør at man kan tilpasse etiske løsninger til konkrete omstendigheter og unngå overforenkling.
Praktisk anvendelse: Kasuistikk er særlig nyttig i komplekse situasjoner hvor generelle prinsipper kan virke utilstrekkelige eller vage. Metoden gir en mer praktisk tilnærming ved å trekke på det som har fungert godt i lignende saker, noe som kan være særlig verdifullt i profesjoner som jus, medisin og etikkråd.
Eksempel på kasuistikk:
I medisinsk etikk kan kasuistikk innebære at man ser på hvordan lignende etiske dilemmaer, som organtransplantasjon eller avslutning av livsforlengende behandling, tidligere har blitt løst. Ved å studere spesifikke tilfeller kan helsepersonell få veiledning i hvordan man bør gå frem i en ny, men lignende sak.
Kasuistikk er dermed en metode for å løse etiske spørsmål på en konkret og situasjonsbasert måte, noe som gjør det lettere å håndtere komplekse etiske utfordringer i praksis
