5 A-D Flashcards
A - Drøft skillet mellom kausalt og formelt ansvar.
Kausalt ansvar handler om direkte årsaksansvar – altså hvem eller hva som fysisk forårsaket en handling eller hendelse.
Eksempel: En ansatt som trykker på en knapp og utløser en lekkasje, har kausalt ansvar, da handlingen direkte førte til hendelsen.
Kausalt ansvar betyr altså å være den direkte årsaken til at noe skjer, men innebærer ikke nødvendigvis skyld i moralsk forstand.
Formelt ansvar bygger på roller, plikter eller etiske forpliktelser, uavhengig av direkte årsak. Dette ansvaret knyttes ofte til posisjoner og forpliktelser.
Eksempel: Lederen av produksjonsanlegget har formelt ansvar for å sørge for sikkerhetsrutiner, selv om lederen ikke direkte utløste lekkasjen.
Formelt ansvar innebærer å ha en plikt til å forhindre problemer eller sørge for sikkerhet, basert på sin posisjon eller rolle.
Forskjellen
Kausalt ansvar handler om den direkte årsaken til en hendelse, mens formelt ansvar er knyttet til rollebaserte plikter og etiske standarder. Begge former for ansvar kan være viktige for å forstå hvem som skal holdes ansvarlig i ulike situasjoner.
B - Drøft skillet mellom moralsk og juridisk ansvar.
Moralsk ansvar handler om etiske forpliktelser og vurderinger av hva som er rett og galt, basert på verdier og samvittighet – uavhengig av loven.
Eksempel: En leder kan være moralsk ansvarlig for miljøskader ved å prioritere profitt over miljø, selv om det ikke er ulovlig.
Juridisk ansvar
Juridisk ansvar er formelt og lovbestemt, og innebærer at man kan straffes etter loven ved brudd.
Eksempel: En bedrift som bryter miljølover ved å slippe ut ulovlige stoffer, kan få bøter.
Forskjellen
Juridisk ansvar er bundet til loven og straff, mens moralsk ansvar handler om etikk og samvittighet. En handling kan være juridisk lovlig, men moralsk kritikkverdig, og omvendt.
C – Forklar og beskriv med eksempler Scotts sortering av samfunnsinstitusjoner i tre “søyler” og hvordan hver av søylene kan påvirke etiske valg.
Richard Scotts tredelte modell for samfunnsinstitusjoner, som han beskriver som tre søyler: den regulative, den normative og den kognitive søylen. Hver søyle representerer en type strukturer og mekanismer som påvirker og opprettholder sosiale normer og regler. Disse søylene kan også påvirke etiske valg på ulike måter.
1. Den regulative søylen
Den regulative søylen baserer seg på lover, regler og forskrifter som formelt styrer adferd i samfunnet. Denne søylen inkluderer institusjoner som staten, rettssystemet og ulike tilsynsmyndigheter som kan håndheve regler og ilegge sanksjoner dersom reglene brytes.
Eksempel: Finansinstitusjoner er ofte styrt av lover som skal forhindre hvitvasking av penger. Når de ansatte følger disse lovene, kan de også unngå handlinger som ville vært etisk problematiske, for eksempel ved å hindre kriminell aktivitet.
Påvirkning på etiske valg: Regler og sanksjoner kan begrense valgmulighetene til enkeltpersoner og virksomheter, slik at de unngår etisk uforsvarlige valg av frykt for konsekvenser. Den regulative søylen sikrer dermed en minimumsstandard for etisk adferd.
2. Den normative søylen
Den normative søylen bygger på sosiale normer, verdier og forventninger som styrer hva som oppfattes som passende eller akseptabel adferd i ulike situasjoner. Denne søylen omfatter profesjonsstandarder og kulturelle normer som ikke nødvendigvis er formelt nedskrevet, men som har stor innflytelse.
Eksempel: I helsesektoren finnes det normative forventninger om å hjelpe pasienter og respektere deres autonomi, noe som går utover formelle lover og regler. For eksempel forventes det at leger setter pasientens helse foran økonomiske interesser.
Påvirkning på etiske valg: Normer kan påvirke etiske valg ved å skape en følelse av forpliktelse til å handle i tråd med det som anses som «riktig» av samfunnet eller yrkesgruppen. Personer kan føle press til å handle etisk fordi de ønsker å oppfylle forventningene til sin profesjon og sitt samfunn.
3. Den kognitive søylen
Den kognitive søylen handler om de grunnleggende forståelsene og kognitive rammeverkene som folk har om verden og sin plass i den. Denne søylen påvirker hvordan vi tolker situasjoner, og hva vi ser på som mulig eller ønskelig adferd. Den bygger på felles forståelse og meningsdanning som kan være vanskelig å utfordre.
Eksempel: I teknologiindustrien kan det eksistere en kognitiv overbevisning om at innovasjon er positivt og alltid bør prioriteres. Denne tankegangen kan påvirke beslutninger og gjøre det vanskelig for enkeltpersoner å stille spørsmål ved de etiske implikasjonene av ny teknologi.
Påvirkning på etiske valg: Den kognitive søylen kan forme etiske valg ved å begrense handlingsalternativene folk oppfatter som relevante eller realistiske. Hvis en bestemt praksis er en del av den allment aksepterte måten å tenke på, kan det være vanskeligere for enkeltpersoner å vurdere alternative, etisk bedre valg.
Scotts tre søyler viser dermed hvordan lover (regulativ), normer (normativ) og grunnleggende forståelser (kognitiv) strukturerer samfunnsinstitusjoner og påvirker hvordan vi tar etiske beslutninger i ulike kontekster.
D – Forklar begrepskillet mellom legalitet og legitimitet.
Legalitet betyr at styring og styringsform er vedtatt etter visse regulære prosesser. At noe er legitimt, betyr at styring har autoritet og blir akseptert.
Legalitet refererer til hvorvidt en handling eller beslutning er i samsvar med loven. Det handler om det formelle og juridiske grunnlaget – altså om noe er lovlig eller ulovlig.
Eksempel: En bedrift kan operere innenfor alle lover og regler i landet sitt, noe som gir dens handlinger legalitet.
Legitimitet handler om hvorvidt en handling eller beslutning oppfattes som riktig, rettferdig eller akseptabel ut fra samfunnets verdier og normer. Selv om noe er lovlig, kan det likevel mangle legitimitet dersom folk oppfatter det som urettferdig eller umoralsk.
Eksempel: Selv om en bedrift betaler minimal skatt ved å benytte lovlige skattehull, kan handlingen oppfattes som illegitim fordi den bryter med samfunnets forventninger om rettferdighet.
Forskjellen
Mens legalitet fokuserer på lovlighet, handler legitimitet om samfunnets godkjenning og etiske vurderinger. En handling kan være lovlig uten å være legitim og omvendt, avhengig av hvordan den oppfattes av omgivelsene.
