6 A-D Flashcards
A - Drøft om bærekraftig eller grønn vekst er mulig.
Argumenter for bærekraftig vekst
Tilhengere av grønn vekst mener at økonomisk vekst kan kombineres med miljømessig bærekraft. De hevder at teknologiutvikling, fornybar energi, og mer effektiv ressursbruk kan bidra til å redusere miljøbelastningen samtidig som økonomien vokser. Ifølge denne tankegangen kan vekst drives på en måte som både skaper verdier og ivaretar miljøet, ved å redusere karbonutslipp og avfallsproduksjon per produsert enhet.
Eksempel: Økt satsning på sol- og vindenergi gjør det mulig å erstatte fossile energikilder og samtidig opprettholde økonomisk aktivitet.
Skepsis mot bærekraftig vekst
Kritikere hevder derimot at bærekraftig vekst er en selvmotsigelse. De peker på at all vekst fører til et økt forbruk av ressurser, noe som vil være vanskelig å redusere til et bærekraftig nivå på en planet med begrensede ressurser. Kritikerne understreker også at grønn vekst ofte fører til “grønnvasking”, hvor endringene er mindre betydningsfulle enn de fremstilles som.
Eksempel: Økt produksjon av elektriske biler kan redusere utslipp fra fossile biler, men krever samtidig betydelige mengder mineraler og energi i produksjonen, noe som fortsatt kan ha negativ miljøpåvirkning.
Konklusjon
grønn vekst kan være mulig, men krever dype strukturelle endringer, innovasjon og en mer restriktiv tilnærming til forbruk og produksjon. Det er et vanskelig mål som krever balansering av økonomisk vekst med betydelige miljøtiltak og samfunnsendringer.
B - Drøft om det er innebygde dilemmaer i FNs bærekrafts mål.
Dilemmaer mellom økonomisk vekst og miljøvern
Mål om økonomisk vekst (mål 8) kan komme i konflikt med miljømålene (mål 13, 14, 15) fordi vekst ofte øker ressursbruk og utslipp.
Eksempel: Økt vekst i utviklingsland kan redusere fattigdom (mål 1), men øke miljøbelastningen.
Sosial rettferdighet vs. miljøhensyn
Tiltak for miljøet kan gå ut over sosial rettferdighet, som når høyere energipriser for å kutte utslipp rammer lavinntektsgrupper.
Eksempel: Fossilavgifter kan kutte utslipp, men belaster lavinntektsgrupper, i konflikt med mål om likhet.
Kortsiktig gevinst vs. langsiktig bærekraft
Kortsiktige løsninger, som økt energitilgang, kan svekke langsiktige bærekraftsmål ved å øke ressursforbruket.
Carson og Skauge understreker at målene ofte krever avveininger og etiske prioriteringer mellom økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn.
C – Hva er grønnvasking, og hvordan kan dette være en trussel mot bærekraftig utvikling?
Grønnvasking refererer til praksisen hvor bedrifter eller organisasjoner fremstiller seg selv som mer miljøvennlige enn de faktisk er. Dette kan innebære at de markedsfører produkter eller tjenester som “grønne” eller “bærekraftige”, selv om de ikke har gjort reelle, betydelige tiltak for å redusere miljøpåvirkningen.
Eksempel: Et selskap kan reklamere med at deres produkter er laget av resirkulerte materialer, men faktisk utgjør bare en liten del av produktet resirkulert, mens resten har høy miljøpåvirkning.
Politiske og markedsaktører setter svært ambiøse mål - som er langt frem i tid slik at nye aktører ved tidspunktet for måloppnåelse ikke er ansvarlige for de opprinnelige målene som ble satt. For eksempel løfter om å redusere klimautslipp i en rekke land.
Grønnvasking som trussel mot bærekraftig utvikling
Grønnvasking kan hindre ekte bærekraftige endringer fordi det gir forbrukere og investorer et falskt inntrykk av at et selskap eller produkt er mer miljøvennlig enn det er. Dette kan redusere presset på bedrifter for å gjøre reelle miljøforbedringer og undergrave tilliten til bærekraftige løsninger.
Eksempel: Hvis forbrukere tror de kjøper miljøvennlige produkter som ikke er bærekraftige, kan de gjøre dårlige valg som reduserer den kollektive innsatsen for å nå bærekraftsmålene.
Grønnvasking kan dermed være en betydelig hindring for virkelig bærekraftig utvikling, fordi det hemmer den nødvendige transparensen og de virkelige tiltakene som kreves for å beskytte miljøet.
D – I 2020 fikk 15 norske universiteter og høyskoler som tilbyr bachelorgrad i økonomi og administrasjon, spørsmål om hvilke bærekraftsmål som var viktigst i undervisningen. De som svarte, la mest vekt på mål 1, 8, 9, 10, 12, 13 og 16 – se tabell 6.2 på side 158. Er du enig i denne vektingen begrunn svaret.
Ja, denne vektingen virker fornuftig, da disse målene dekker et bredt spekter av økonomiske, sosiale og miljømessige aspekter som er relevante for økonomi og administrasjon. Å integrere disse målene i undervisningen er viktig for å utvikle ledere og beslutningstakere som kan bidra til bærekraftig utvikling på flere nivåer. Samtidig kunne kanskje mål 11 (Bærekraftige byer og samfunn) og mål 17 (Partnerskap for å nå målene) også vært relevante å vurdere mer, spesielt med tanke på samarbeid og urbane utfordringer.
