8. Generell farmakologi Flashcards
Tabletter kan blant annet lages som enterotabletter, depottabletter og resoribletter (smeltetabletter).
Beskriv hensikten med å utforme tabletter på disse tre ulike måtene.
Enterotabletter er lagret slik at de tåler magesyre og ikke løser seg opp før tarmen. Heletabletten kan ha en drasjering(innkapsling), eller granulater med virkestoff kan være drasjert hver for seg i tabletten. Slike legemiddlerformer er hensiktsmessige når virkestoffet kan være irriterende på mageslimhinnen, eller når virkestoffet ikke tåler magesyre. En forutsettning for bruk av enterotabletter er at det ikke er nødvening med rask innsettende effekt.
• Svelges hele - ikke tygge , noen kan deles
Depottabletter - Tablett som fungerer som lager/depot, Depottabletter er formulert slik at virkestoffet frigis gradvis over lengre tid, mens tabletten passerer fordøyelsen. Det kan være hensiktsmessig hvis det er viktig med en jevn plasmakonsentrasjon, eller hvis det er viktig å unngå høye konsentrasjonstopper av legemiddelet i blodet. For enkelte virkestoffer er hensikten med en depotformulering å forenkle doreringsregimet, fordi depottabletter kan tas sjeldnere enn vanlige tabletter, gjerne bare en gang per dag.
Gir jevn, vedvarende effekt • MÅ IKKE KNUSES, tygges!! da får pas all effekten på engang og kan gi sterke bivirkninger • Enkelte kan deles
Hvorfor depottabletter? Jevn plasmakonsentrasjon • Sjeldnere dosering • Enklere å bruke -> bedre compliance
Resoribletter er tabletter som legges under tunga, der de oppløses og raskt absorberes gjennom slimhinnen i munnen. Legemidlet passerer da rett over i systemsirkulajsonen uten å gå via tarmen først. Denne legemiddelformen er fordelaktig når det er ønskelig med rask effekt, og for legemidler som vil bli brutt ned i fordøyelseskanalen hvis de svelges. Eks: Nitroglyserin
Beskriv hva det innebærer at en pasient utvikler toleranse for et legemiddel.
Toleranse: Pasienten opplever mindre effekt av legemidlet over tid med lik dose. Målmolekylene endres over tid (tilpasser seg dosen) slik at de trenger sterkere stimulering for å gi lik effekt.
I noen tilfeller kan pas også utvikle toleranse for et legemiddels bivirkninger, slik at bivirkningsplagene reduserers med tiden selv om behandlingen fortsettes med samme dosering. Noen legemidler kan gi abstinensplager ved brå avslutning av behandlingen. Dette skyldes trolig samme fenomen som det som gir toleranse, nemlig at målmolekylene tilpasser seg bruken av legemidlet.
Beskriv hvilke konsekvenser det kan få for pasienten dersom en depottablett knuses før pasienten får tabletten.
Ved knusing av tabletter vil dosen i stor grad komme utenom dette terapeutiske vinduet, dels over med økt bivirkningsrisiko og dels under med tilsvarende manglende effekt. For depottabletter av sterke analgetika som Oxycontin og Dolcontin vil knusing av tabletter være meget farlig, med økt risiko for respirasjonsdepresjon. Antiepileptika er også en legemiddelgruppe der mange preparater fins i depotform, for eksempel Tegretol Retard. For epilepsimidler er jevn og riktig dosering spesielt viktig, og knusing av depottabletter vil gi økt risiko for anfall og bivirkninger.
Hvis en depottablett knuses, kan effekten bli for kraftig fordi en for stor dose av virkestoffet absorberes på en gang. Dersom en enterotablett knuses, kan virkestoffet bli ødelagt, eller den beskyttende virkningen på magesekken bli borte.
Nevn hva som ligger i begrepet terapeutisk område.
Definisjon: Det konsentrasjonsområdet som gir god virkning, og samtidig minimalt med bivirkninger.
Terapeutisk bredde = avstandden mellom den dosen som gir den ønskede effekten og den dosen som gir uønskede effekter (bivirkninger)
Bredt terapeutisk område: Liten risiko for alvorlige bivirkninger, selv med høye doser. f.eks Penicillin (antibiotika)
Smalt terapeutisk område: Liten forskjell i dose mellom effekt og alvorlige bivirkninger eller dødsfall. Man må være veldig påpasselig med å gi riktig dose. Kalles for høyrisikomedisin. eks. cytostatika eller Marevan
Legemidler med liten terapautisk bredde:
Digitalispreparater, Cytostatika (cellegifter), Aminoglykosider (en type antibiotika)
Antiarytmika (mot hjertearytmier), Warfarin (blodfortynnende), Teofyllin (mot astma)
Gjør rede for hvilke faktorer som påvirker et medikaments biotilgjengelighet.
Begrepet biotilgjenglighet: Beskriver hvor stor del av den gitte dosen som gjenfinnes uforandret i blodet og kan utøve effekt.
Er en relativ størrelse, som angis i %.
Intravenøs injeksjon gir 100 % biotilgjengelighet
Peroral administrasjon gir fra 0 og opp til 100 % biotilgjengelighet.
Hvorfor kommer ikke hele dosen frem til blodet? •Ødelegges av magesyren •Ødelegges av fordøyelsesenzymer •Blir ikke absorbert og skilles ut av tarmen med avføringen •Brytes ned i leveren (førstepassasjeeffekt)
Viktig å ta hensyn til dette ved overgang fra intravenøs behandling til tabletter. Hvilken dose gitt oralt tilsvarer dosen som ble gitt intravenøst?
Beskriv hvilke problemer eldre kan ha knyttet til bruk av legemidler
Nevn hvilke forandringer i farmakokinetikk som den normale aldringsprosessen medfører (farmakokinetikk = hva kroppen gjør med legemiddelet).
Beskriv hvorfor bivirkninger av legemidler oftere oppstår hos eldre enn hos yngre.
Forandringer i farmakokinetikk med økende alder:
Absorpsjon: Lite Distribusjon: Lite Metabolisme: ◦ Noe redusert blodstrøm til lever ◦ Noe redusert enzymaktivitet (gjelder CYP, ikke UGT) Ekskresjon: Mye
En rekke forandringer i kroppens håndtering av legemidler. Disse fysiologiske forandringene er et resultat av normale aldringsprosessen. Dessuten har mange eldre sykdom i hjerte, lever og nyre som medfører at nedbrytning og utskilling av legemiddlet reduserer ytterligere.
Munntørrhet - nedsatt spyttproduksjon = nedsatt eller manglende effekt av legemidler som skal løses opp i munnhulen og aborberes derfra.
Nedsatt peristaltikk i spiserøret - legemidler kan sette seg fast
Problemer med inntak
Økt risiko for bivirkninger og interaksjoner
Holde antall legemidler så lavt som mulig – men likevel ikke få ”dårligere” behandling enn yngre pasienter
Vurdere nytteeffekt kritisk og kontinuerlig - mot risiko for bivirkninger
Forebyggende behandling og forventet levetid (5 år)
Praktiske vanskeligheter med glass, tablettpakninger eller inhalasjonsmedisiner
Vanskelig å huske å ta legemidlene ◦ Dosett ◦ Multidose
———–
?
Forandringer i farmakokinetikk med økende alder:
- Munntørrhet pga nedsatt spyttproduksjon
- Nedsatt peristaltikk i spiserøret
- Leverens evne til å bryte ned legemidler er i mange tilfeller redusert. Det skyldes i hovedsak nedsatt kapasitet i leverens enzymsystemer. Dessuten kan blodtilførselen til leveren være nedsatt hos eldre og framfor alt hos pas med hjertesvikt.
- Den mest betydningsfulle endringen i kroppens håndtering av legemidler hos eldre er den nedsatte evnen til å skille ut legemidler via nyrene.
———-
s. 336 Bivirkninger
Endringer på virkested gir økt følsomhet for legemidler
Kroppens evne til å kompensere for ugunstige effekter svekkes – homeostase Munntørrhet og obstipasjon
Hjernen mer følsom for angstdempende midler, sovemidler, sterke smertestillende (opioider) mer sedasjon og forvirring som bivirkning
Endret blodtrykksregulering ◦ Stivere blodårer og ateriosklerose ◦ Dårligere barorefleks
Mer utsatt for bivirkninger av blodtrykksenkende legemidler
Økt risiko for blødning og nyresvikt ved bruk av NSAID’s
Beskriv hva som menes med A-, B- og C-preparater.
Legemidler unntatt fra reseptplikt (reseptfrie) lett kjenne igjen symptomer, liten risiko for at selvbehandlingen fører til skader, f.eks paracet ved feber. Minstepakning paracet ikke respetpliktig men større pakker trengs resept Gruppe A (narkotiske legemidler) (morfin, sentralstimulerende legemidler)streng kontroll Gruppe B (vanedannende legemidler) (Benzodiazepiner, kodein)også streng kontroll Gruppe C (andre reseptpliktige legemidler) (hormoner, antibiotika)
Beskriv forskjellen på virkestoffnavn og preparatnavn.
Virkestoffet er den (kjemiske) aktive bestanddelen i legemiddelet. I tillegg inneholder ethvert legemiddel “hjelpestoffer”- i salver f.eks fettstofffer, miksturer f.eks væske, smakstilsetninger. Preparat og preparatnavn(handlesnavn) er det navnet legemiddelfirmane setter på sitt eget legemiddel.
Det kan være det samme virkestoffet i flere legemiddler med forskjellige preparatnavn (og hjelpestoffer).
Nevn hva som ligger i begrepet generiske legemidler.
Et legemiddel er beskyttet av patenlovgivningen i ca 20 år. Etter at denne har gått ut er det åpent for andre legemiddelfirmaer å produsere legemiddler med samme virkestoff. Dette kalles generisk legemiddel eller synonympreperater som inneholder det samme virkestoffet men har et annent preparatnavn og utseendet enn orginalprodusenten. Når de kommer på markedet -= priskonkurranse mellom legemiddelprodusentene slik at legemiddelkostadene for pas og helsevesenet blir redusert - generisk bytte pålagt fra myndighetenes side dvs bytte til et rimeligere og likeverdig (generisk) legemiddel
Beskriv hva som menes med at et legemiddel er en antagonist. s 50
Antagonister: Blokkerer målmolekylet slik at effekten blir hemmet. AV effekt
Agonist: stoff som binder seg til en reseptor og framkaller en egeneffekt (motsatt av antagonist)
Antagonist: stoff som binder seg til reseptor og blokkerer denne. Dermed motvirkes effekten av en agonist.
Eks: agonist (heroin) nalokson (antagonist)
Tegn en grafisk fremstilling av forholdet mellom dose og effekt og beskriv med ord hva denne grafiske fremstillingen sier om forholdet mellom dose og effekt.
s.49 og powerpoint
Figuren forteller hvilket doseområde som er mest følsom for endringer i dosen. Hvis en i dette tenkte tilfellet dobler dosen dra 0.5 mg til 1 mg blir også effekten fordoblet men hvis dosen økes fra 5 mg til 10 mg (som også er en fordobling) vil effekten bare bli ubetydelig større. Dette viser at det ikke alltid nytter å øke dosen for å få bedre effekt av et legemiddel,
Alle legemiddeleffekter deles inn i to typer ønsket og uønskede. Et legemiddel vil aldri ha bare en dose-effekt-kurve, men en kurve for hver enkelte effekt (ønsket og uønsket). Vi kan se at økningen fra 5 mg til 10 mg ikke får noen vesentlig økning av den ønskede effekten men at bivirkningene blir mye kraftigere.
Dosevirkningskurver brukes for å beregne et legemiddels farmakodynamiske parametre, først og fremst effektivitet (maksimal effekt), potens (hvilken konsentrasjon som utløser effekten) og terapeutisk index (avstanden mellom det doseområdet som gir en ønsket virkning, og det området som gir en uønsket eller uakseptabel virkning (bivirkning)).
Et legemiddel tas peroralt (via munnen). Det er flere muligheter for at mengden av virkestoffet i legemiddelet kan endres før det når systemsirkulasjonen. Beskriv tre ulike måter dette kan skje på.
?
• Ødelegges av magesyren
Kan utsette legemiddelmolekyler for store kjemiske påkjenninger.
• Ødelegges av fordøyelsesenzymer
• Blir ikke absorbert og skilles ut av tarmen med
avføringen
• Brytes ned i leveren (førstepassasjeeffekt)
- I leveren finnes det enzymer som kan metabolisere legemidlet slik at en større eller mindre del av den mengden som er absorbert fra tarmen, elimineres underveis. Hvis en betydelig del av de tilførte legemidlet inaktiveres ved metabolisme i leveren før det når systemsirkulasjonen sier vi at det eksisterer en førstepassasjeeffekt.
- Inntak av mat vil som oftest forsinke transporten av legemidler fra ventrikklen og over i tarmen - fastende bedre. Noen legemidler bør ikke tas med mat, Gjelder legemidler som binder seg til mat at effekten kan utebli, men finnes også legemidler som absorberes bedre sammen med mat.
En pasient har fått et legemiddel, men plages av bivirkninger. Av den grunn velger hun selv å halvere dosen og tenker at halvparten av effekten beholdes. Gjør rede for om det er slik at halv dose gir halv effekt og reduserte bivirkninger.
?
halv dose gir ikke nødvendigvis halv effekt og reduserte bivirkninger. Det kommer ann på legemiddelet og dens terapeutiske bredde.. med tb menes forholdet mellom dose og ønsket effekt og uønsket effet. ikke nødvendigis sammenheng mellom dose og bivirkning. kan miste hele effekten ved å halvere dosen fordi legemiddlet er avhengig av hvor mye virkestoff som når frem til virkestedet, leveren kan bryte ned deler av legemiddlet som gis i en dose. halvparten blir brutt ned i leveren før det sendes videre til målmolekylene. dersom dosen halveres har den ingen effekt på kroppen men brytes fullstendig ned i leveren. … kommer ann på apsorpsjon av stoffet.
Beskriv hvordan et legemiddel elimineres (skilles ut) fra kroppen.
Mens vannløselig kan skilles ut uforandret (umetabolisert i nyrene) i urinen, vil fettløselige stoffer reabsorberes fra nyretubuli tilbake til blodet og dermed sirkulere i kroppen i svært land tid.
Metabolismen i leveren medfører vanligvis at legemiddelmolekylene blir mer vannløselige, slik at de lettere kan skilles ut via nyrene.
Noen legemidler, spes fettløselige stoffer med høy molekylvekt skilles ut i feces via gallen.
Fettløselig - lever - galle
Vannløselig. - nyrer (urin) - hud (svette) - lunger (utåndingsluft)
Nevn hvorfor insulin ikke kan tas peroralt (via munnen)
Wikipedia: Insulin behandles som et hvilket som helst annet protein i fordøyelseskanalen, det vil si at det brytes ned til sine enkelte aminosyrer og all insulinaktiviteten blir borte.
