7. Sykdommer i de mannlige kjønnsorganer Flashcards
Nevn symptomene ved forstørret prostata(Benign prostatahyperplasi).
utvikler seg gradvis over over årene, pas vil derfor venne seg til situasjonen med litt svakere strålekraft. Det som får pas til legen er: hyppig vannlating særlig nattlig som forstyrrer søvnen, etterdrypp, en følelse av å ikke få tømt seg eller akutt urinretensjon
Beskriv behandlingen av prostatahyperplasi (forstørret prostata)
Tidligere har operasjon hvert det eneste tilfelle, men i senere tider har det kommet legemidler på markedet. Lettere symp eller der kirurgi er kontraindisert er behandlingen medikamentell. Det brukes adrenerge alfa 1- reseptorantagonister (alfablokkere), som gir avslapning i blærehalsen eller testosteron-5- alfareduktasehemmere, som reduserer størrelsen på kjertelen. Eller bruke begge i kombinasjon. Operativ behandling kan skje på flere måter. Operasjon gjennom urethra er den foretrukne måten, men ved spesielt store kjertler kan det bli nødvendig med åpen operasjon
Nevn hvilken blodprøve som stiger ved malign (ondartet) vekst av prostata.
PSA = postataspesifikt antigen.
Beskriv forskjellene på stressinkontinens og urgeinkontinens.
Urgeinkontinens defineres som ufrivillig tap av urin assosiert med sterk vannlatingstrang som ikke lar seg undertrykke) (urgency). ”Urgency” kan være assosiert med ulike typer dysfunksjon: detrusoroveraktivitet, detrusorinstabilitet (ikke-nevrogen årsak) eller detrusor hyperrefleksi (nevrogen årsak). Tilstanden kan ramme både kvinner og menn. Urgeinkontinens kan være sensorisk eller motorisk.
Stressinkontinens er ufrivillig tap av urin under fysisk anstrengelse, f.eks. løp, hopp, løfting, brå bevegelser, hosting, nysing, latter. (følge av svekkede muskler i overgangen mellom blæra og urethra (urinrør), de indre lukkemusklene.) Genuin stressinkontinens er ufrivillig tap av urin ved at det intravesikale trykk overstiger urethratrykket pga. økning i buktrykket og uten samtidig detrusorkontraksjon. Diagnosen genuin stressinkontinens krever urodynamiske målinger (1). Tilstanden kan ramme menn etter prostatektomi, men er først og fremst en kvinnelidelse.
Den vanligste formen er stressinkontinens, som er forårsaket av en fysisk belastning. Ved denne formen for urinlekkasje føler ikke pasienten trang til vannlating. Årsaken er defekt lukkefunksjon i urinrøret som følge av svekket lukkemuskulatur eller svekket støtteapparat omkring blærebunn og urinrør. Dette kan skyldes bl.a. østrogenmangel og tidligere fødsler. Overvekt bidrar til økte symptomer. Stressinkontinens opptrer når trykket i bukhulen øker som ved tyngre løft, latter, hoste, brå bevegelser, endringer i stilling og løping. Vanligvis er det bare små mengder urin som tømmes ut. Nattlig lekkasje er ikke vanlig ved stressinkontinens.
Ved urgeinkontinens opptrer en sterk vannlatingstrang med urinlekkasje. Betegnelsen kommer fra eng. med betydningen «sterk innskytelse». Lukkefunksjonen er normal, men aktiviteten i blæremuskulaturen er økt. (nevrogen-muskulær funksjonforstyrrelse, oppstår kraftige blæresammentrekninger som ikke kan undertrykkes.) Årsakene kan være skade eller sykdom i nervene som regulerer vannlatingen, eller lokale forhold i blæreveggen. Ved blærekatarr er urgeinkontinens vanlig, men urgeinkontinens kan også skyldes mer alvorlige sykdommer som skade i nervebaner, f.eks. ved multippel sklerose. Sensorisk urgeinkontinens er karakterisert av sterk vannlatingstrang og urinlekkasje dersom kvinnen ikke når toalettet i tide. Det vanlige er at kvinnen ikke klarer å avbryte vannlatingen, og det tømmer seg ofte store mengder urin. Motorisk urgeinkontinens (uhemmet blære) skyldes aldersforandringer i det sentrale nervesystemet, og vannlating opptrer plutselig og uten forutgående vannlatingstrang
Beskriv sykdomsforløpet ved Herpes genitalis hos menn.
Genital herpes er en infeksjon i underlivet med herpes simplex virus (HSV). Det skilles mellom to typer virus: HSV-1 (seksuelt eller ikke) og HSV-2 (utelukkende seksuelt)
Herpes simplex virus (HSV) forårsaker akutt, ofte kronisk tilbakevendende infeksjon i hud og slimhinner. tilstanden er vanlig forekommende særlig hos yngre mennesker. Viruset smitter ved direkte kontakt, oftes seksuelt.
Første utbruddet (primærinfeksjonen) kommer oftest få dager til uker etter smitte. Hos mange (ca 50%) forløper dette uten plager, men det første utbruddet kan også være svært plagsomt. De ytre kjønssorganene blir rødlige, hovne og ømme og det dannes smertefulle blemmer, disse vil etter hvert briste og føre til dannelse av små sår.Utbruddet medfører ofte slapphet, hodepine og feber og vannlatning kan være meget smertefullt. (+ urinretensjon - kateterbeh.) De nye utbruddene er mildere.
Viruset vandrer langs nervebaner, og går i hvilefase i såkalte nerveganglier. Når viruset er i hvilefasen, har man ingen symptomer. Viruset kan imidlertid våkne fra dvalen og forårsake gjentatte utbrudd med samme lokalisering. De senere utbruddene er som nevnt vanligvis mildere enn den første episoden.
Smittefaren er størst når man har utbrudd, men smitte utenom utbrudd forekommer, spesielt ved HSV2.
Nevn de vanligste årsakene til erektil dysfunksjon (impotens) hos eldre menn.
Kan være både psykogen og somatisk
Psykogen: presstasjonsangst i forhold til partner, bekymringer for sykdom, økonomi og liknende.
Somatisk: kirurgi(fjerning av prostata), aterosklerose, nervologiske sykdommer, diabetes og bivirkninger av legemidler, særlig psykofarmaka. s. 451