1. Grunnleggende sykdomslære og sykdomsprosesser Flashcards
Celleskade kan ha ulike årsaker. Nevn de viktigste celleskadelige faktorene.
- Hypoksi (oksygenmangel)
- Infeksjon (smittestoffer eller mikrober: bakterier, virus, sopp osv)
- Kjemiske påvirkninger (f.eks syrer og lut eller indirekte ved å reagere eller binde seg til viktige molekyler i cellen)
- Fysiske påvirkninger (mekaniske traume, osmose, varme, stråling)
- Immunologiske faktorer (For høy aktivitet i immunsystemet kan medføre overfølsomhetsreaksjoner eller immunreaksjoner mot kroppens egne celler. Motsatt vil et svekket immunapparat berede grunnen for infeksjoner og svulstutvikling.)
- Gendefekter
Beskriv hva atrofi er.
- Atrofi betyr redusert størrelse av et organ eller celle (mindre eller færre). Atrofi av ulike organer har ulike årsaker, i noen tilfeller skyldes atrofi sykdom eller manglede belastning.
- Atrofi kan være naturlig (fysiologisk), som f.eks. reduksjonen av slimhinnen i livmoren og opphør av menstruasjonsblødning som følge av nedsatt mengde hormoner fra eggstokkene etter klimakteriet. Men atrofi kan også skyldes sykdom eller skade (patologisk). Vanlige årsaker til patologisk atrofi er manglende bruk, nedsatt blodtilførsel eller ernæringssvikt.
- Eksempel: Manglende muskelbruk ved leie fører allerede etter 1-2 uker til påvisbar atrofi av skjelettmuskulaturen i beina. Dårlig blodsirkulasjon kan gi atrofi av huden på føttene.
Benigne (godartede) og maligne (ondartede) tumorer har ulike egenskaper.
Beskriv forskjellene i egenskaper for de to typene tumorer.
Et viktig fellestrekk mellom ulike tumortyper er at kreft starter i en enkelt celle med genskader. (Med genskader mener vi her endringer i genenes struktur. Genskader kalles også for mutasjon. )
Benigne tumorer (godartet svulst)
Ansamlinger av celler som vokser ukontrollert, men uten å invadere omgivende vev og uten å spre seg til andre organger.
- Cellene er alltid høyt differensierte og ligner det opprinnelige vevet
- Svulsten vokser langsomt, med store variasjoner
- Svulsten er velavgrenset og vokser ikke invasivt og sprer seg ikke til andre organer
- De metastaserer ikke (danne fjerntliggende dattersvulster)
- Sjelden livstruende, få celler i mitose (deling av cellekjerne = to nye kjerner lik orginalen), stor likhet med normal vev, sjelden nekrose
Maligne tumorer (ondartet svulst)
- Dele seg uten organismens kontroll (ukontrollert cellevekst)
- Vokser inn i annet vev (invasiv vekst = kan føre til at vevet snøres sammen og hulorgner gradvis tettes igjen). Normalt “respekterer” cellene vevsgrenser
- Spre seg gjennom blodstrøm, lymfebaner eller kroppshulrom til fjernere organer (metastasering)
- Maligne tumorer kan være høyt, middels (intermediært) eller lavt differensierte. Som regel er det slik at lavt differensierte maligne tumorer vokser raskere og sprer seg tidligere enn høyt differensierte maligne tumorer.
- Ofte livstruende, mange celler i mitose, liten likhet med normalt vev, ofte nekrose
Nevn hva iskemi er
Iskemi = lav blodstrøm. Artielle blodtilførselen klarer ikke å dekke vevets behov for oksygen, vevet blir hypoksisk eller anoksisk og tilstanden kalles iskemi.
Beskriv de ulike årsakene til iskemi
- Generell iskemi oppstår ved lavt arterielt blodtrykk i hele kroppen. Det medfører at det ikke kommer nok oksygen til å dekke vevets behov.
- Ved lokal iskemi er det en forsnerving i den lokale arterien som fører blod til vevet. Enhver tilstand som fører til reduksjon i den indre diameteren til arterien kan føre til iskemi. Gjelder også dersom arterien avklemmes på grunn av trykk fra svulst eller kraftige hevelser i vevet (muskelskade).
- Iskemi forverres dersom blodets evne til å transportere oksygen reduseres eller oksygentilbudet i lungene reduseres,
- Sykdomsprosseser som forårsaker lokal iskemi: forsnerving av arterier på grunn av aterosklerose samt tilstoppning av aterier på grunn av arteriell trombose og emboluser.
- Sykdomsprosesser som forårsaker generell iskemi: sjokk (kroppen klarer ikke å opprettholde blodtrykket), hypertensjon, kapillære og lymfatiske forstyrrelser (ødem), venøse forstyrrelser (stuvning, venøse tromber).
- Normale arterier har overkapasitet til å levere blod og derfor vil ikke en forsnerving (stenose) få noen konsekvenser før den indre diameteren på arterien er redusert med mer enn 60%. Dersom vevets oksygenetterspørsel øker da, vil ikke arterien ha kapasitet til å dekke behovet. Det vil da oppstå iskemi.
Andre årsaker fra eksamensbesvarelse: anemi eller skade på erytrocyttene
Beskriv kort hypoksemi
nedsatt oksygeninnhold i blodet, manglende oksygenmetning av blodet (uavhengig av årsak). Hypoksemi kan skyldes sykdommer i lungevevet, nedsatt ventilasjonsevne (med høyt karbondioksidinnhold i alveolene) eller lavt oksygeninnhold i innåndingsluften. Hypoksemi kan også skyldes svært lavt hemoglobininnhold i blodet eller at hemoglobinets evne til å transportere oksygen er nedsatt.
(Ved for dårlig blodtilførsel til et område vil ikke oksygenet nå fram til cellene vevet selv om det er tilstrekkelig med oksygen i blodet. Iskemi vil således føre til hypoksi lokalt selv om det ikke er hypoksemi)
Beskriv kort anemi
er en tilstand med nedsatt hemoblobinkonsentrasjon i blodet og ofte tegn på en underliggende sykdom. = blodmangel, for få erytrocytter (røde blodceller) sirkulerer rundt i kroppen.
Årsak: nedsatt produksjon av erytrocytter (beinmargssvikt, mangel på vitamin b12, folsyre eller jern), økt nedbrytning av erytrocytter (hemolytisk anemi) som ikke kompenseres med økt produksjon eller tap av erytrocytter ved kronisk blødninger.
Symptomer: Lett anemi viser seg ved uopplagthet og nedsatt utholdenhet. Ved en mer uttalt anemi er pasienten blek og lider av tretthet, søvnighet og noen ganger hodepine. Pasienten har en tendens til å bli svimmel (det svartner for øynene) og til å besvime. I alvorlige tilfeller får man hurtig puls, hjertebank, øresus og kortpustethet fordi hjertet prøver å bøte på oksygenmangelen ved å pumpe det oksygenfattige blodet hurtigere rundt.
Beskriv hva som legges til grunn for å vurdere prognosen ved maligne (ondartede) svulster s. 142
- Pasienten (øvrige helsetilstand, alder (yngre bedre enn eldre =immunforsvar og reservekapasitet i funksjonen til vitale organer)- fysisk og psykisk (depresjon, isolasjon = sviktende behandlingsoppfølgning), kosthold). Dette vil i betydlig grad påvirke leveutsiktene. Pas. som ellers er friske har en bedre prognose enn pas som også har andre sykdommer.
- Tumoren (malignitetsgrad (lav malignitetsgrad = stor mulighet til å fjerne ved kirurgi før det har skjedd spredning) og spredningsomfang(i alminnelighet den viktigste prognostiske faktoren). Henger sammen med tumorens type og differensiering.Hvilken celletypep? Hvor invasiv vekst? Hvor udifferensierte er cellene? Ufarlig: lepper og prostatakreft
Tumor med fjernmetastaser er som hovedregel umulig å kurere - med unntak, god respons på cytostatika - Behandlingen (f.eks. kan tumorvev opereres bort? tidlig diagnose osv.) Tumorcellens respons på legemidler
Nevn på hvilken måte benigne (godartede) svulster kan være livstruende.
Når det ikke er plass til dem der de vokser og når det ikke går ann å fjerne tumoren kirurgisk. Kommer også ann på hvor svulsten ligger, f.eks hjernen.
Nevn hvilke forhold som kan bidra til neoplastisk transformasjon.
Neoplastisk transformasjon: En sykelig prosess som fører til forandring i cellens regulering av vekst, deling og differensiering. radioaktivstråling?? eller genskade/mutasjon??
Den sykelige forandringen er i arvestoffet (DNA) i kjernen til kreftcellene og involverer på ulik måte vekstkontrollgenene. Genmutasjoner synes viktige både i initiering og progresjon av neoplasier. De sykelige forandringene kan være i form av tap av arvestoff (delesjon), unormal økning av arvestoff (amplifikasjon) eller rearrangering av arvestoff (translokasjon).
— Forandringene kan være store, endog med tap av hele kromosomer, eller små, som punktmutasjoner. Noen av disse forandringene kan være medfødte, og de vil da kunne gi (arvelig) kreft i relativt ung alder. De fleste av genforandringene skyldes imidlertid en summasjon av ulik ervervet skade (mutasjoner) i kritiske områder av arvestoffet. Grovt sett kan årsakene til disse mutasjonene deles inn i ytre faktorer (virus, kjemiske stoffer i miljøet, fysiske faktorer-stråling) og pasientavhengige faktorer (genetiske og aldersrelaterte, fysiologiske). Livsstil, kosthold og yrkesrelaterte forhold påvirker i hvor grad en person utsettes for kreftfremkallende faktorer.
Arvelige faktorer
I svulster er denne likevekten forstyrret, og cellene vokser autonomt, dvs. selvstendig, uten å bli stoppet av reguleringsmekanismene.
Beskriv kort nekrose
Celledød som skyldes permanent celleskade. De vanligste årsakene er manglende blodforsyning, giftstoffer, ekstreme temperaturer (forbrenning eller forfrysning) og fysisk traume.
Prosessene som fører til nekrose, skader cellene irreversibelt slik at energiproduksjonen i cellene reduseres kritisk og cellemembranene ødelegges.
Derved ødelegges cellenes indre miljø, proteinene denatureres, og kjemiske mediatorer lekker ut i vevet.
Disse setter i gang en akutt betennelsesreaksjon der hvite blodceller (granulocytter) kommer til i vevet og fjerner de døde (nekrotiske) cellene og vevselementene
Beskriv kort sjokk
tilstand der blodsirkulasjonen er så alvorlig redusert at den ikke dekker kroppens oksygenbehov. Tilstanden kalles et sjokk når kroppen ikke lenger klarer å opprettholde blodtrykket, og det systoliske blodtrykket faller med mer enn 40 mm Hg eller blir lavere enn 90 mm Hg. Alle kroppens organer rammes av iskemi samtidig men effekten av sjokket på organene er forskjellig avhengig av oksygenbehovet i hvert enkelt organ. Under en sjokkutvikling skjer det en omfordeling av artielt blod i kroppen, slik at de mest sentrale organene (hjerne, hjerte og nyrer) blir prioritert.
Nevn de typiske tegnene på inflammasjon (betennelsestegnene) i vev eller organer. mer detaljert s. 50
- rødme - Arterioledilatasjon git økt tilstømning av blod til skadet vev.
- varme (pga dilatasjonen)
- hevelse (ødem) - væske strømmer ut i vevet pga økt blodtilførsel og økt permeabilitet mellom endotelcellene.
- smerte - strekk i vevet pga. ødem, fibrose eller forkalkning, og kjemiske mediatorer utløse smerte gjennom - - påvirkning på nerveender i vevet
- funksjonsnedsettelse - skyldes ødem eller fibrose
- forstørrede lymfeknuter
- feber (nøytrofile granulocytter + makfrofager utskiller stoffer som aktiverer hjernens temperaturreguleringssenter)
- økt antall hvite blodceller
- vekttap av langvarig tilstand (=betydelig energiforbruk)
Beskriv sykdomsprosessene som ligger til grunn for de typiske tegnene på akutt inflammasjon (betennelsesreaksjonen) i vev eller organer.
- Akutt inflammasjon årsak: døde celler (nekrose), bakterier eller virus, hypersensitivitetsreaksjon (allergi)
- Døde celler vil uansett årsak utløse akutt inflammasjon. Mange giftstoffer fra bakterier utløser inflammasjon ved at de har en dirkete virkning på immunapparatet. Feil i immunforsvaret kan i noen tilfeller utløse akutt inflammasjon uten at det er tjenlig for organismen. Dette kalles hypersensitivtsreaksjon (overfølsomhet) eller allergi.
- Akutt inflammasjon utvikler seg i løpet av ett døgn og er oftest overstått i løpet av to til tre døgn.
Vevsforandringer - som ligger til grunn for de typiske tegnene på akutt inflammasjon:
- økt blodstrøm (rødlig farge) - Størrelsen på blodstrømmen fra ateriene og inn i kapillærene reguleres av arteriolenes glatte muskelceller. Akutt inflammasjon utløser relaksasjon av ateriolenes glatte muskelceller, slik at blodstrømmen gjennom kapillærene øker(hyperemi)
- eksudasjon (hevelse i vevet)- akutt inflammasjon fører til at det frisettes en rekke kjemiske stoffer i vevet, blant annet histamin. Histamin utløser sammentrekninger av kapillærenes endotelceller. Dermed oppstår det spalter i kapillærveggene, og væske og proteiner kan sive ut i vevet slik at ødem oppstår. Utsiving av væske og proteiener fra kapillærene kalles eksudasjon og væsken som samler seg i vevet kalles eteksudat. Lettere forklart: kappilærveggene blir mer gjennomtrengelig, slik at væske kan strømme ut i vevet og samle seg mellom cellene (ødem)
- tilstrømming av nøytrofile granulocytter Nøytrofile granulocytter er kroppens utrykningsceller som alltid kommer først til det skadde vevet. (vil etterhvert feste seg til mikroben, omslutte den og ta den opp i cytoplasma = fagocytose) - produseres i beinmargen og utgjør ca halvparten av blodets hvite blodceller. ved akutt inflammasjon øker produksjonen av nøytrofile granulocytter. Bakterien drepes ved hjelp av ulike stoffer granulocytten har til rådighet.
- puss og abscess - puss er en flytende materie som består av store mengder nøytrofile granulocytter, rester av nekrotisk vev og bakterier. Ofte vil puss skyve omkringliggende vev til side slik at det dannes et pussfylt hulrom, en abscess.
sykdomsfremkallende stoffer (patogener), ødelagte celler eller irritanter opptrer i kroppen, reagerer immunforsvaret vårt ved å sende ut hvite blodlegemer og kjemiske stoffer for å beskytte kroppen ved økt blodforsyning til "kampområdet" slik at det strømmer økte mengder blodvæske og hvite blodlegemer (særlig granulocytter) til det skadete vevet
Beskriv det spesielle ved en kronisk inflammasjon
Nevn en årsak til at en inflammasjon blir kronisk
Langvarig inflammasjon, eller kronisk inflammasjon(noen uker til flere år), fører til en tiltakende utskiftning av celletyper på inflammasjonsstedet og er karakterisert ved samtidig ødeleggelse og etterhvert tilheling av vevet etter at den inflammatoriske prosessen er avsluttet.
Altså det spesielle: det pågår samtidig vevvskade og vevstilheling med bindevevsdannelse
s. 49
- Akutt inflammasjon der den utløsende årsaken ikke forsvinner, for eksempel et skrubbsår som stadig blir skapt opp på nytt
- Infeksjon med mikrober som er motstandsdyktige mot fagocytose, for eksempel tuberkulose
- Inflammasjon utløst av fremmedlegemer som kroppen ikke klarer å bryte ned, for eksempel asbest i lungene.
