Verdensrommet Kap. 5

Question 1

Hva kan vi finne ut om stjerner gjennom observasjoner av spektre, og fargen på stjernen?

Answer 1

Stjernenes kjemiske sammensetning (Emisjonsspektre)
Stjernenes bevegelse (doppler-effekt)
Stjernens omtrentlige temperatur (farge)
På en måte om en stjerne er ny eller gammel
Avstanden til en stjerne (Hubbles Lov)

Question 2

Hvordan finner vi stjernenes temperatur?

Answer 2

Jo kortere bølgelengde på fargen til stjerna, desto høyere er overflatetemperaturen. (Samme som det med kokeplata)

Question 3

Hvordan finner vi stjernenes kjemiske sammensetning?

Answer 3

Ved å måle spektrene til stjerner, og se på absorpsjonsspektret av det sammensatte spektret til en stjerne, kan vi se hvilke stoffer som ikke når øynene våre. Disse stoffene når ikke øynene våre fordi det finnes atomer i atmosfæren til stjerna som tar opp fotoner som har nøyaktig så mye energi som skal til for at elektronene kan hoppe til et skall lenger ute. Energiforskjellen sender ut stråling i alle retninger, så ikke alt når øynene våre.
Vi kan måle absorpsjonsspekteret og finne ut hvilke stoffer som finnes i solatmosfæren.

Question 4

Hvordan kan vi på en måte beregne alderen til en stjerne?

Answer 4

Ved å finne ut stjernens kjemiske sammensetning, kan vi også finne ut om stjerna er ny eller gammel. I de første stjernene fantes det bare hydrogen, helium, litium og beryllium. Hvis stjerner har andre, tyngre stoffer i den kjemiske sammensetningen sin, er de altså nyere. Nye stoffer blir dannet i stjerner ved fusjon.

Question 5

Forklar dopplereffekten

Answer 5

Når en lydkilde beveger seg mot deg, vil du motta lydbølger med høyere frekvens, og derfor mindre bølgelengde. Det betyr at lyden du oppfatter vil få en høyere tone enn om lydkilden bevegde seg ifra deg.

Lys kan beskrives som bølger, og får den samme effekten når noe beveger seg i forhold til oss.

Question 6

Hvordan kan vi bruke dopplereffekten til å bestemme om stjerner beveger seg mot oss eller ifra oss?

Answer 6

Når lyskilden er i ro i forhold til oss, observerer vi det som kalles “laboratoriebølgelengdene” til spektrallinjene.
Stjerne beveger seg mot oss: Blåforskjøvet. (kortere)
Stjerne beveger seg ifra oss: Rødforskjøvet. (lengre)

Question 7

Hva skjer med spektrallinjene når en stjerne roterer?

Answer 7

De blir bredere enn i laboratoriet

Question 8

Hva skjer med spektrallinjene når en stjerne er en del av et dobbeltstjernesystem?

Answer 8

De blir oppsplittede.

Question 9

Hva er solas temperatur i sentrum?

Answer 9

15 millioner grader Celcius

Question 10

Hva er de to hovedgrunnstoffene i sola?

Answer 10

Hydrogen og Helium

Question 11

Hvordan dannes det energi i sola?

Answer 11

Ved hjelp av fusjon av hydrogenkjerner i solas kjerne.

Question 12

Hva er fusjon?

Answer 12

Sammensmelting.
Fire hydrogenkjerner (protoner) + to elektroner
=
én heliumkjerne + 2 protoner til overs

De 2 protonene som er til overs er til-overs-masse, går over til strålingsenergi, og er solas energikilde.

Question 13

Hva er E = mc^2

Answer 13

En formel som forklarer at det er sammenheng mellom masse, energi og lysfarten. Energi kan bli til masse, og masse kan bli til energi.
Masse blir altså til energi. Sola mister 4,2 millioner tonn masse per sekund!

Question 14

Solflekker

Answer 14

Svarte flekker i fotosfæren hvor temperaturen er lavere enn 5500 grader C, som er det vanlige ellers i fotosfæren. Oppstår i områder med sterke magnetfelt.

Question 15

Solvind og dens effekter på jorda

Answer 15

Strøm av ladde partikler sendt ut fra sola (mest elektroner og protoner med stor fart). Partiklene i solvinden klemmer jordas magnetfelt sammen på den siden som vender mot sola.

Question 16

Solstorm og dens effekter på jorda

Answer 16

Plutselige og kortvarige utbrudd på sola. Store energimengder i form av energirike partikler farer mot jorda, påvirker magnetfeltet, og danner nordlys.
Vi får mest energirike solstormer når det er mange solflekker på jorda.

Question 17

Hva gjorde Christopher Hansteen?

Answer 17

Arbeidet med å kartlegge jordas magnetfelt. Denne kunnskapen kombinerte han med observasjoner av nordlys. De opptrer i buer på himmelen. Han konkluderte med at de må være en del av en lysende ring - nordlysringen, som den kalles i dag. Hansteen hevdet at nordlysringen har sentrum i midten av den magnetiske Nordpolen, og sa dermed at:
Det må være en forbindelse mellom nordlyset og magnetismen på jorda.

Question 18

Nordlysringen

Answer 18

En lysende ring som har sitt sentrum på den magnetiske Nordpolen (ikke den geografiske)

Question 19

Hva hevdet Kristian Birkeland, og hva var forklaringen hans på dette?

Answer 19

Kristian Birkeland sin hypotese var at nordlyset oppsto når ladde partikler fra sola kom inn i jordas magnetfelt.
Dette forklarte han ved å lage en miniatyr av en jordklode som han kalte terrella. Han laget et magnetfelt rundt den, og plasserte den i en kasse som han pumpet luften ut av.
Terrellaen = positivt ladet
Kristian sendte negative elektroner inn i kassa, og skapte kunstig nordlys rundt de magnetiske polene.
Eksperimentet viste at det ble dannet mest nordlys i en ringformet struktur rundt den magnetiske Nordpolen.

Question 20

Hva gjorde Carl Størmer?

Answer 20

Han gjorde de første vellykkede høydemålingene av nordlyset, som beviste at nordlyset ikke hadde noe med skydannelse å gjøre.

Question 21

Forklar hvordan nordlys dannes.

Answer 21

1) Mye aktivitet på sola
2) Elektroner og protoner fra solvind kommer på skrå inn mot magnetfeltet, og beveger seg i en spiralbane ned mot de magnetiske polene.
3) Partiklene som farer ned på jorda har stor fart, og dermed stor bevegelsesenergi. I jordatmosfæren kolliderer de med andre atomer og molekyler.
4) Det slår elektronene i molekylene i jordatmosfæren til et høyere energinivå. Energiforskjellen gir fra seg EM-stråling i form for synlig lys.

Question 22

Hvorfor ser vi vanligvis ikke nordlys om dagen?

Answer 22

Fordi da er lyset fra sola så sterkt at vi ikke ser nordlyset. Nordlysovalen har også en annen geografisk plassering om dagen enn om natta. Om dagen kan vi observere dagnordlys på Svalbard.

Question 23

Hva var Norges første skritt inn i Romalderen?

Answer 23

1962 - en nordlysrakett ble sendt opp fra Andøya i Nordland, for å observere nordlyset innenfra. I tillegg brukes satellitter til å observere det oven ifra. Bakkeobservasjoner fra undersiden.