Kapittel 4

Question 1

Hva er kostsirkelen?

Answer 1

Det er en sirkel laget av landsforeningen for kosthold og helse som viser oss hva vi burde spise, og i hvilke mengder.
I rekkefølge fra mest til minst
1) Grønnsaker, frukt og bær
2) Korn/Kornprodukter
3) Egg, kjøtt og fisk
4) Melk/Melkeprodukter
5) Spisefett

Question 2

Matvaretabell

Answer 2

Gir informasjon om hvor mye det er av de enkelte næringsstoffene i 100g av en matvare.

Question 3

Celleånding

Answer 3

Forbrenning i cellene. En prosess hvor næringsstoffene blir brutt ned til mindre molekyler, og energien som er lagret i molekylene blir frigjort. Finnes både aerob og anaerob ånding.

Question 4

Aerob ånding

Answer 4

glukose + 6oksygen = 6Karbondioksid + 6vann + 36ATP
I cytoplasmaet:
Hvert glukosemolekyl -> 2 pyrodruesyre
(Mindre molekyler med 3 karbonatomer hver)
Pyrodruesyren blir fraktet inn i mitokondriet, hvor hvert av de to moleklene blir spaltet til tre karbondioksidmolekyler. Prosessen krever oksygen som blir fraktet til cellene fra lungene gjennom blodet, og skaper karbondioksid. Karbondioksidet tas tilbake til lungene og pustes ut.

Question 5

Anaerob ånding

Answer 5

glukose = melkesyre + 2ATP
Skjer når det ikke er tilstrekkelig med oksygen.
Det blir dannet mye mindre ATP under denne prosessen. Etter hvert samler det seg mye melkesyre i muskelcellene, som fører til stivhet i musklene.
Når du får oksygen igjen, blir melkesyre omdannet til pyrodruesyre og glukose igjen.

Question 6

ATP: Hva er det, og hvorfor er det nyttig?

Answer 6

Atenosintrifosfat. Små energipakker. Glykogen og fett = kroppens langvarige energilager. ATP = Kroppens kortvarige energilager. Når en prosess i cellen trenger energi, blir ett eller flere ATP-molekyler spaltet.

Hvis glukosemolekyler er en hundrelapp, er 1ATP en mynt. Noen prosesser i kroppen trenger ikke så mye energi som fra et helt glukosemolekyl, og mye energi hadde derfor gått tapt hvis ATP ikke fantes.

Question 7

ADP

Answer 7

Atenosindifosfat. Som ATP, men bare med 2 fosfatgrupper, ikke 3. ADP og ATP kan ta opp og avgi energi avhengig av om de spalter av eller kopler til en fosfatgruppe.

Question 8

Insulin og glukagon

Answer 8

To hormonstoffer skilt ut av bukspyttkjertelen, regulerer glukosenivået i blodet. Insulin får cellene i musklene og leveren til å ta opp glukose fra blodet og omdanne det til glykogen så det blir mindre glukose.
Hvis det blir for lite:
Glukagon fører til at glykogen blir spaltet, og glukosemengden i blodet øker igjen.

Question 9

Hva skjer med overskuddet av glukose i kroppen?

Answer 9

Når glykogenlageret er fylt (300-600g), blir glukose lagret som fett i kroppen.

Question 10

kJ

Answer 10

Kilojoule.

1000J = 1kJ

Question 11

1cal

Answer 11

4,2J

Question 12

1kcal

Answer 12

1000cal

Question 13

Energiinnhold i karbohydrater, proteiner og fett

Answer 13

Karbohydrat: 17 kJ/g
Proteiner: 17 kJ/g
Fett: 38 kJ/g

Question 14

Det basale energibehovet / hvileforbruket

Answer 14

6000-7000kJ (ca. 1600kcal)

Question 15

Dagsbehov for kvinner

Dagsbehov for menn

Answer 15

Kvinner: 9200kJ
Menn: 12600kJ
Person i fysisk aktivitet: Mye større.

Question 16

Hvor lenge varer glykogenlagrene?

Answer 16

Glykogenlagrene varer i omtrent 1 time. Etter det begynner den langsommere fettforbrenningen. Når man trener mer, vil kroppen bli mer effektiv i utnyttelsen av fett, det vil dannes flere blodårer og flere mitokondrier i muskelcellene, for å effektivisere transporten av næringsstoffer og oksygen.

Question 17

BMI

Answer 17

Body mass index. BMI = vekt (kg) / høyde(m)^2

Vanlig BMI i området 18-25

Question 18

40+ BMI

Answer 18

Fedme

Question 19

30-40 BMI

Answer 19

Kraftig overvekt

Question 20

25-30 BMI

Answer 20

Overvekt

Question 21

<18,5 BMI

Answer 21

Undervekt

Question 22

Spiseforstyrrelser (generelt)

Answer 22

Vi har anoreksi, bulimi, og tvangsspising. I dag sliter 100’000 kvinner i Norge med spiseforstyrrelser. 90% av de som sliter med spiseforstyrrelser er kvinner.

Question 23

Anoreksi

Answer 23

Spiser lite men “sunt”, trener mye for å forbrenne mye energi. Alle med anoreksi trenger hjelp til å bli friske. Kan ofte utvikle seg til bulimi.

Question 24

Bulimi

Answer 24

Periodevis stort matinntak, etterfulgt av selvpåført oppkast. De fleste som sliter med bulimi har normal kroppsvekt, men er også opptatt av kroppens vekt og form. Akkurat som med anoreksi, trenger de også hjelp til å bli friske.

Question 25

Tvangsspising

Answer 25

Man spiser selv om man ikke er sulten, ofte for å dekke “psykiske behov”. De fleste som lider av dette er overvektige.

Question 26

Kosttilskudd

Answer 26

Samlebegrep for ulike produkter med spesielt høyt innhold av forskjellige næringsstoffer.

Question 27

3 spiseråd for idrettsutøvere

Answer 27

1) Spis umettet fett
2) Spis karbohydratrik mat for å fylle glykogenlagrene
3) Pass på inntak av jern og kalsium

Question 28

Hva er kosmetikk for?

Answer 28

Pynt, hygiene og beskyttelse. (beskyttelse i form av solkremer for eksempel)

Question 29

Emulgator

Answer 29

Bipolart stoff (stoff med både en polar (hydrofil) og upolar (lipofil) ende). Binder seg både med vann (polart) og olje (upolart).

Question 30

Hva er forskjellen på hudkremer og fuktighetskremer, og hvordan lager vi de?

Answer 30

Hudkremer er emulsjoner med vann i olje. Hovedbestanden er olje, men vann blir finfordelt i oljen.

Fuktighetskremer er det motsatte - olje i vann, så vann er hovedbestanddelen

Man tilsetter altså enten olje til vann, eller vann til olje, og tilsetter en emulgator.

Question 31

Hva er en emulsjon?

Answer 31

En emulsjon består av væske som er fint fordelt i en annen væske. En emulgator blir brukt for å lage en holdbar emulsjon.

Question 32

Hvordan ser et emulgatormolekyl ut?

Answer 32

Den hydrofile enden har er illustrert som en ring, mens den lipofile enden er illustrert som en rett strek.

Question 33

Hvilken emulgator kan vi bruke for å binde vann og olje?

Answer 33

Vi kan bruke et monoglyserid, som er akkurat som et triglyserid, bare med én fettsyre. Glyserol-enden med to frie OH-grupper funker som den polare hydrofile enden, mens fettsyren funker som den upolare lipofile enden.

Question 34

Hva består en hudkrem av?

Answer 34

1) Hydrokarboner (Vaselin)
2) Fettstoffer (Olivenolje)
3) Konserveringsmidler (Melkesyre)
4) Et basisk stoff (Melkesyre)
5) En emulgator (Monoglyserid)

Question 35

Monoglyserider

Answer 35

Fett med én fettsyre bundet til glyserol-molekylet istedenfor 3. Emulgator i kremer.

Question 36

Eteriske oljer

Answer 36

Oljer fra planter og dyr som inneholder duftstoffer som fordamper lett. Brukes i parfyme. For eksempel peppermynteolje.