Kap. 3 Flashcards
Nytelsesmidler
Stoffer som gir god smak og lukt, men ikke inneholder næringsstoffer
Karbondioksider
CO, CO2
Karbonsyre
H2CO3
Karbonater
CO3^2-
Metan
CH4, letteste organiske molekylet.
Stoffgrupper
Ulike typer organiske forbindelser. Hydrokarboner (H og C), Alkoholer (OH) og organiske syrer (COOH)
Alkan
Hydrokarbon med enkeltbindinger mellom C-atomene.
Alken
Hydrokarbon med minst én dobbeltbinding mellom C-atomene.
Alkyn
Hydrokarbon med minst én trippelbinding mellom C-atomene.
Karbohydrater
Inneholder grunnstoffene C, H og O. Vanligvis dobbelt så mange H-atomer som O-atomer. Produsert i de grønne plantene under fotosyntesen i form av stivelse eller glukose. Gir energi til hele kroppen i form av glukose, og bygger opp viktige stoffer som DNA.
Monosakkarider
C6 H12 O6. Finnes i frukt og honning. Har en ringstruktur. Er byggesteiner for disakkarider og polysakkarider. For eksempel Glukose eller Fruktose. Forskjellen er bare strukturen, men den kjemiske formelen er den samme.
Disakkarider
C12 H22 O11. To monosakkarider satt sammen av enzymer. Ved sammenkoplingen, spaltes det et vannmolekyl. For eksempel sukrose (finnes i sukkerrør) og maltose (finnes i malt) og laktose (finnes i melk). glukose+glukose = maltose + vann
Polysakkarider
Flere glukosemolekyler satt sammen. For eksempel stivelse, cellulose og glykogen.
Fotosyntesen
Klorofyll fanger opp energien i sollyset. Plantene får vann fra jorda og karbondioksid fra lufta, og lager glukose og oksygen. Av glukose lager plantene cellulose som danner plantens cellevegger. Overskudd av glukose blir lagret som stivelse i plantene.
Stivelse
Energireserve for planter, laget i fotosyntesen. Finnes i korn og poteter. Finnes som rette kjeder, og kjeder med forgreininger. Finnes to typer stivelse: Amylose og Amylopektin.
Amylose
Lineær kjede av flere hundre glukosemolekyler.
Amylopektin
Forgreinede molekyler satt sammen av flere tusen glukosemolekyler.
Cellulose
Polysakkarid. Hvitt, fast stoff. Uløselig i vann. Celleveggen til alle planteceller. Viktig kostfiber. Kan bare brytes ned av bakterier
Kostfiber
Karbohydrat som ikke kan brytes ned i tynntarmen, men nede i tykktarmen av bakterier.
Glykogen
Polysakkarid. Overskuddet av druesukkeret som blir inntatt i kroppen. Samles opp i leveren og musklene.
Sukrose
Glukose+fruktose (disakkarid). Vanlig sukker.
Fehlings væske
Skifter farge fra blå til brun i glukose, fruktose (monosakkarider), maltose og laktose.
Jodløsning
Skifter farge fra brun til blåsvart i stivelse.
Lipider
Stoffgruppe for fettstoffer, uløselige i vann. Underkategorier: Triglyserider (vanlig fett), fosfolipider (cellemembran) og steroider (kolesterol / kjønnshormoner).
Fosfolipider
Viktige deler av cellemembranen.
Triglyserid
Dannet av et glyserolmolekyl og tre organiske fettsyrer. Fettsyrene har vanligvis mellom 4-24 karbonatomer i molekylene sine. For eksempel stearinsyre,
C17 H35 COOH
3 stearinsyre + Glyserol = Triglyserid + 3H2O
Essensielle fettsyrer
Fettsyrer som kroppen ikke klarer å lage, og må få tilført gjennom maten. for eksempel Linolsyre.
Mettet fett
Triglyserider bestående av fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom karbonatomer. Fast fett ved kjøleskapstemperatur. 10% av vår energi fra mettet fett. For at fettsyrer skal kunne transporteres rundt i kroppen, må de pakkes inn i små molekylpakker, som består av kolesterol og protein i blodet. Mer fett -> Mer kolesterol -> Kolesterol + Kalsium i blodet = harde avleiringer på innsiden av veggene i blodårene, og forårsaker arteriosklerose.
Ènumettet fett
Triglyserider med fettsyrer som har én dobbeltbinding, hvorav resten er dobbeltbindinger.
Flerumetted fett
Triglyserider med fettsyrer som har to eller flere dobbeltbindinger.
Omega-6
Fettsyre. For eksempel Linolsyre. Er en omega-6 fettsyre fordi den første dobbeltbindingen sitter mellom karbon 6 og 7. (På karbon 6). Forebygger arteriosklerose. Finnes i vegetabliske oljer, fugle- og svinekjøtt. Inntak: 4x større enn omega-3.
Omega-3
Fettsyre, funnet i fisk, sel og hval. Forebygger arteriosklerose. Inntak: 4x mindre enn omega-6
Cis-fettsyrer
Umettede fettsyrer med en knekk i strukturen ved dobbeltbindingen. Sunnere enn trans-fettsyrer.
Trans-fettsyrer
Umettede fettsyrer uten knekk ved dobbeltbindingen. Det meste kommer fra industrielt herdet fett, hvor målet er å omdanne flytende fett til fast, mettet fet ved å la hydrogen binde seg ti karbonatomer med dobbeltbinding så det blir enkeltbindinger.
Umettet fett
Flerumettet og énumettet. Harskner lett. Dobbeltbindingene gjør at fettsyrene lett reagerer med oksygen i lufta. Kan unngås via antioksidanter.
Antioksidanter
stoffer som lett blir oksidert
Brom
BR2, brun væske, brukt til å bestemme om fett er mettet eller ikke.
Umettet fett: C-atomer med dobbeltbindinger binder seg til brom så den brune fargen forsvinner.
Mettet fett: Den brune fargen blir igjen.
Proteiner
Næringsstoffer som gir energi ved forbrenning, og byggestoffer til å vedlikeholde kroppen. Inneholder Nitrogen.
Aminosyrer
Byggesteiner i proteiner. Organiske syrer. 20 vanlige aminosyrer i levende organismer. Rekkefølgen av aminosyrene i et protein bestemmer hvilke egenskaper proteinet har, for det får en annerledes tredimensjonal form.
Blir transportert med blodet til forskjellige deler av kroppen.
Essensielle aminosyrer
8 av de 20 aminosyrene kan ikke kroppen lage selv, så de må fraktes inn i kroppen via mat.
Oppbygningen av en aminosyre
Aminogruppe, (NH2) syregruppe (COOH), et sentralt C-atom, bundet til et annet atom (R) som kan være svovel og fosfor.
NH2 HCR COOH
Denaturering
Proteiner utsatt for høy temperatur, visping eller visse sure stoffer, retter molekylene seg ut, trekker seg til hverandre, og klumper seg opp. Denaturerer enzymer, mister de evnen til å utføre sine oppgaver.
Biuretreagens
Blir farget lilla hvis proteiner er til stede. Salpetersyre gjør det samme, men blir gult istedenfor lilla.
Vitaminer
Vita (Latin for liv) min (fordi det første vitaminet hadde en aminogruppe NH2 i seg). Hjelpestoffer for enzymene. Nødvendige for at enzymene skal funke.
Vitaminer = Livsnødvendige organiske stoffer som vi trenger lite av.
Enzymer
Proteiner som får mange av de kjemiske reaksjonene i cellene til å skje lettere. Kan koble sammen eller skille stoffer fra hverandre. Strukturen bestemmer funksjonen til enzymet.
Katalysatorer i cellene, får de mange kjemiske reaksjonene i kroppen til å skje og fungere som de skal.
Vannløselige vitaminer
B og C. Blir skilt ut i urinen, må tilføres jevnlig i kosten.
Fettløselige vitaminer
A, D, E og K.
Vitamin C
Askorbinsyre. Forhindrer skjørbuk - sykdom som fører til blødning i tannkjøtt, hud, tap av tenner, og til slutt blødninger i hjernen og død. Reagerer med Oksygen, og fungerer derfor som en antioksidant.
Vitamin A
Dannes av det gule fargestoffet i gulrot, og av stoffer i fisk og tran.
Vitamin D
Nødvendig for opptak av kalsium fra tarmen, som er nødvendig for et sterkt skjelett. Kan bli dannet i huden gjennom soling.
Antistoffer
Proteiner som ødelegger bakterier og virus
Hemoglobin
Protein som finnes i store mengder i blodet og binder oksygen til blodet
Mineraler
Livsviktige grunnstoffer som vi trenger lite av. Utgjør 4% av kroppsvekten din. Bundet i organiske molekyler eller uorganiske salter.
Hva er Salter? Gi et eksempel og forklar.
Bygd opp av ioner. For eksempel natriumklorid: Na+ Cl-. Klor har 7 elektroner i sitt ytterste skall. Natrium har ett. Ioner med motsatt ladning tiltrekker hverandre og danner salter.
Sporstoffer
Mineraler som kroppen trenger mindre enn 100mg av daglig.
Hvor stor del av kroppen er vann? Hvor finner vi det i kroppen? Hva gjør det i kroppen? Hvor mye skiller vi ut hver dag?
50-60% av kroppen. Viktig transportmiddel. 2/3 av vannet er i cellene. Resten er mellom cellene, i blodårene, lymfeårene og hjernevæsken.
Polart stoff. Olje er upolart. Fettmolekyler blir derfor pakket inn med kolesterol og proteiner. Regulerer kroppstemperatur. Kroppen skiller ut 2,6 liter hver dag.
Hva er lipoproteiner
Pakninger av kolesterol, proteiner og fettmolekyler som fraktes rundt i blodet.
Hva er et polart stoff?
Et polart stoff kjennetegnes ved at en side av molekylet har høyere elektronnegativitet enn den motstående siden.
Hvilke funksjoner har proteiner i kroppen vår?
Gir energi Byggesteiner i hud, sener, muskler, hår og negler Transportmolekyler for hvite blodceller Enzymer Signalstoffer (insulin) Er viktige for immunforsvaret
Hva er et upolart stoff
Det er et stoff hvor elektronnegativiteten er den samme i hele molekylet.
