Utpressing § 330-331 Flashcards
Straffebudet i § 330 er satt sammen av en frihetskrenkelse og en formueskrenkelse. Straffebudet har nær slektskap med den typen ran som reguleres i § 327 bokstav b.
Det er bare kravet til middel som er annerledes og mindre streng, som også gir en lavere strafferamme. Hva er de fire elementene som må være oppfylt for at noe skal rammes av § 330?
For at en handling skal rammes av § 330 må gjerningspersonen for det første ha benyttet seg av et middel som bestemmelsen spesifiserer. For det andre må dette middelet ha blitt brukt til å tvinge offeret til en handling. For det tredje må denne handlingen føre til tap eller fare for tap for offeret eller den offeret handler for. Gjerningspersonens forsett må dekke alle disse elementene. For det fjerde må gjerningspersonen ha handlet med et videregående forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.
Tapsvilkåret og vilkår om vinningsforsett behandlet. Vilkår om tvang er behandlet etter § 327 b. Det som gjenstår er å behandle er hvilke midler som, gitt at øvrige vilkår er oppfylt, vil utløse ansvar for utpressing.
Hva ligger i vilkåret “utpressing ved bruk av “annen ulovlig atferd” jf. bokstav a?
Bokstav a rammer utpressing ved hjelp av «anen ulovlig atferd enn den som rammes av § 327 b». Det betyr at den nedre grense for hvilke midler som rammes av § 327, utgjør den øvre grensen for hva som rammes av § 330.
Spørsmålet blir særlig hvor den øvre grensen går etter § 330 bokstav a.
Med «ulovlig atferd» menes handlemåter som er forbudt ved lov, ofte straffbare handlinger, men det er ikke et krav. en ulovlig handlemåte som feks kan sanksjoneres med gebyr el er tilstrekkelig. Siden vold og det å sette noen ute av stand til forsvar omfattes av § 327, er det uaktuelt her. Men når det gjelder trusler om vold kreves det etter § 327 at trusselen faktisk har ført til alvorlig frykt for vold. En trussel som ikke har ført til alvorlig frykt, men som er egnet til det, vil kunne fanges opp av § 330.
§ 330 bokstav b forbyr bruk av midler som i seg selv ikke er ulovlige, men som blir brukt på en utilbørlig måte. “anmeldelse og anklage” og “skadelig opplysning”
Bokstav b forbyr bruk av midler som i seg selv ikke er ulovlige, men som blir brukt på en «utilbørlig» måte. «Å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart» er det første alternativet. «Anmeldelse» sikter til å melde fra til politiet om en angivelig forbrytelse. En «anklage» kan ha en hvilken som helst adressat som det for offeret vil være uønsket eller ubehagelig at anklagen stilles til.
«Å sette frem en skadelig opplysning» er det andre alternativet. Hvilke opplysninger det kan være skadelig å sende videre, kommer an på situasjonen og hvem som er involvert. Det gjelder typisk private opplysning. Både sanne og usanne opplysninger kan skade. Opplysningen trenger ikke gjelde den som utpresses, også om et familiemedlem.
§ 330 bokstav b forbyr bruk av midler som i seg selv ikke er ulovlige, men som blir brukt på en utilbørlig måte. Hva innebærer denne felles vurderingen av “utilbørlig”?
Felles for midlene i § 330 bokstav b er at trusselen om å bruke dem må anses som «utilbørlig». Det viser til en helhetsvurdering av om trusselen og det presset som den utsetter offeret for, har en klart klanderverdig karakter. Forarbeidene uttaler at avgjørende for om en trussel er utilbørlig, «er gjerne om trusselen kan forsvares ut fra det forhold som har foranlediget den […]. Det avgjørende skal fortsatt være resultatet av en konkret vurdering av forholdets straffverdighet», jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 289.
I Rt. 1986 s. 468 var det en mann som hadde tilnærmet seg en ung jente som ammet barnet sitt, og han hadde berørt brystene hennes. I ettertid kom moren til jenta med krav om at mannen skulle betale billetter for jenta og kjæresten til en tur de skulle på. Dette ble ansett som «utilbørlig», bl.a. fordi moren ikke hadde konferert med datteren før hun fremsatte kravet. Pengene var heller ikke spesielt tiltenkt jenta, men skulle dekke utgifter som moren hadde i forbindelsen med reisen.
Det må foretas en avveining mellom hensynet til den eller dem som opplysningene kan være skadelige for, og hensynet til beskyttelsesverdige interesser hos den som utøver presset, jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 289. Relevante momenter er hvor negativt det vil være at opplysningene gjøres kjent, hva gjerningspersonen presser den andre til å gjøre, og hvilken sammenheng det er mellom presset og det som før har skjedd. Å true med å sette frem uriktige opplysninger eller en anmelde eller anklage som baseres på det, vil normalt måtte betegnes som utilbørlig.
Utpensling og valg av vilkår er litt vanskelig for § 330 utpressing. Jobbe mer med.
ja
utilbørlig å true med å sette frem en “skadelig opplysning» jf. bokstav b). Hva er sentralt for vilkåret?
Ordlyden av «skadelig opplysning» tilsier at det må være tale om informasjon hvis spredning vil gi en negativ innvirkning på vedkommendes liv. Det kan typisk være tale om informasjon som er privat eller skjemmende, og det er ikke et vilkår at informasjonen må være usann.
- Ordlyden krever at gjerningspersonen ved ord eller handling indikerer at han vil offentliggjøre informasjon som har negative innvirkninger på noen hvis fornærmede ikke gjør det han blir oppfordret til. Det stilles ikke krav til informasjonens sannhetsgehalt, det avgjørende er om den har negative innvirkninger.
- Informasjonen om at Flåtten er en bedrager som flåtter seg i klær han ikke har betalt får kan få andre til å få et negativt inntrykk av professoren og dermed skade hans rykte. Hvorvidt denne informasjonen er sann er uten betydning. Max uttaler at han vil fremsette denne informasjonen, hvis Flåtten ikke gjør som han sier, slik at det foreligger en trussel. Kravet til at Max må true med å fremsette en skadelig opplysning er oppfylt.
- «skadelig opplysning eller anmeldelse»: uttales om dette i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kap. 16.8 s. 453 at «Sentralt i denne vurderingen er om trusselen kan forsvares ut fra det forholdet som foranlediget den. For en som har blitt utsatt for en straffbar handling, vil det ikke være utilbørlig å true med en anmeldelse om ikke gjerningspersonen erstatter det økonomiske tapet han er påført gjennom lovbruddet. Men det kan være utilbørlig og dermed straffbart om det ‘dersom en skandale skal unngås’, kreves
hva innebærer det å fremsette opplysningen på «utilbørlig» vis?
Ordlyden, lest i lys av skyldprinsippet, innebærer at man må foreta en helhetsvurdering av om trusselen og det presset den utsetter fornærmede for, har en klart klanderverdig karakter. Tidligere brukte samme bestemmelse «rettsstridig» og realitetsendring var ikke tilsiktet, jf. forarbeidene. Man må derfor avveie hensynet til den opplysningen kan være skadelig for, og hensynet til beskyttelsesverdige interesser hos den som utøver presset, jf. Rt-2008-1491. I forarbeidene uttales det at man må foreta en konkret vurdering av handlingens straffverdighet, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 289.
Hva ligger i vilkåret “tvinger” noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for ta?
En naturlig forståelse av «tvinger» tilsier at fornærmede blir utsatt for et press slik at han eller hun ikke lengre handler ut fra fri vilje. I Rt. 2011 s. 1317 uttaler Høyesterett at «tvang foreligger der gjerningspersonen ved rettsstridig adferd skaper et press på fornærmede som er bestemmende for vedkommendes handlingsvalg. Tvang vil kunne foreligge selv om fornærmede rent faktisk har mulighet til å trosse presset, men opplever at konsekvensene av dette gjør det påkrevd å la være».
- Ordlyden krever at gjerningsmannen gjennom sin atferd presser fornærmede til å foreta seg noe mot sin vilje. Atferden må være rettstridig for at den skal kvalifiseres til tvang og bare være ikke tilbørlig press.
- Tvangsbegrepet omfatter også situasjoner hvor fornærmede rent faktisk kan motstå presset, men opplever at konsekvensene av presset gjør det påkrevd å la være, jf. Rt-2011-1317.
Hvordan bør fremgangsmåten være for å ta stilling til vilkårene i § 330- hvor starter man og hvor går man deretter?
- Begynne med å vurdere om gjerningspersonen har brukt et av midlene i a («annen ulovlig atferd») eller b (truer, her sparer man «utilbørlig» til slutt, som rettstridsvurdering).
2. Deretter gå til de andre vilkårene som ofte er klart oppfylt.
3. Så se på alminnelige forsett, forsettet for disse elementene i gjerningsbeskrivelsen.
4. Avslutt med rettstridsvurderingen. 3 og 4 kan kanskje også vurderes i motsatt rekkefølge? ja, tenker det.
- Begynne med å vurdere om gjerningspersonen har brukt et av midlene i a («annen ulovlig atferd») eller b (truer, her sparer man «utilbørlig» til slutt, som rettstridsvurdering).
Her vil jo forsettskravet om en uberettiget vinning avhenge av om Martes utpressing er «rettstridig», her «utilbørlig», slik at det da vel blir mest naturlig å behandle dette først.
- Her sitter man altså igjen med to vurderinger som ligner litt. Om trusselen er «utilbørlig», og om forsettet om vinningen er «uberettiget». Virker best å avklare «utilbørlig» først, deretter forsettskravet, som da automatisk er oppfylt dersom trusselen er utilbørlig.
Forsettskravet om uberettiget vinning vil jo ofte avhenge av om utpressingen er rettsstridig, slik som i seminaroppgave 14? dette må jeg finne ut mer av.
her er jeg usikker, men da kan det bli naturlig å vurdere rettstridskravet før uberettiget vinning. fordi hvis man da konkluderer med at utpressingen var rettsstridig, så vil jo vilkåret om uberettiget vinning være oppfylt og motsatt.
men undersøke dette.
§ 330 bokstav b, om “utilbørlig” å true med anklage eller anmeldelse. Hva er ordlyd og utpensling av “utilbørlig”?
En naturlig forståelse av at trusselen må være «utilbørlig» er at det presset den utsetter den fornærmede for har en klart klanderverdig karakter. I den tidligere utpressingsbestemmelsen ble begrepet «rettsstridig» brukt og endringen var ikke ment å innebære en realitetsendring (Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 454). Det skal følgelig foretas en rettsstridsvurdering for å vurdere om forholdet har en klart klanderverdig karakter. I en rettsstridsvurdering skal man avveie interessen som straffebudet er satt til å verne, mot de interesser det kan være grunn til å beskytte, jf. Rt-2008-1491 (15).
