§ 371-372 bedrageri Flashcards
§ 371 krever at noen fremkaller, styrker eller utnytter en “villfarelse”. Å påvise at noen fremkaller, utnytter eller styrker er ofte greit. Men hvordan ta tak i vilkåret om “villfarelse”?
En naturlig forståelse av «villfarelse» sikter til at fornærmede har eller får en feilaktig oppfatning av virkeligheten. Det kreves at tiltalte gjennom sin handlemåte befester eller utvider en allerede eksisterende feiloppfatning, eller at han drar fordel av en eksisterende feiloppfatning ved å unnlate å oppklare denne.
naturlig å starte med tolkning av “lureriet” som er gjort. I eksamen 2018 er det feks en brosjyre. NB. Må ta utg i villfarelsen på gjerningstidspunktet, om ting feks endre seg til det verre i ettertid må det holdes utenfor vurderingen
§ 371 «forledet noen til å gjøre eller unnlate å gjøre noe”, hva ligger i dette vilkåret?
Husabø fastslår at det lett fører til problemer dersom man drøfter tapsvilkåret før “forleder”, så altså starte med “forleder”, deretter tapsvilkåret.
vilkåret forutsetter at opplysningene/overtalelsen eller andre former for “lureri” har vært en forutsetning for kjøperne da de inngikk avtalen. dersom dette ikke fremgår konkret bør man kunne fastslå at lureriet generelt vil ha betydning for den normale kjøper
§ 371 “tap eller fare for tap”
Ordlyden krever at forledelsen enten førte til et økonomisk tap, eller en nærliggende mulighet for økonomisk tap. Det må foreligge en reell risiko som det er et rasjonelt grunnlag for å hensynta, for at muligheten for tap er tilstrekkelig nærliggende, jf. Rt-2007-583 avsnitt 34.
om forsett om dette, feks at Lars må ha forsett om at kjøperne risikerte å få mindre for pengene det det de kunne forvente ut fra markedsføringen.
§ 371 og kravet om bedragerens videregående forsett om «uberettiget vinning”. Hva er særlig viktig å huske på her tilknyttet “uberettiget vinning”?
når man vurderer dette må man først se om det er forsett om vinning. hvis ja, vil spørsmålet om denne er “uberettiget” komme an på om fremgangsmåten har vært “rettsstridig”. hvis den ikke har vært rettsstridig, så vil jo forsettet om vinning være greit etter alminnelig forretnings eller markedsføringssynspunkter.
derfor må denne vurderingen gjøres etter at man har vurdert om handlemåten er “rettsstridig”.
Bedrageri kommer opp i eksamen 2018 om feriehus i Albania. Husabø kommer i sensorveiledning med noen kommentarer om at studentene sliter med forsettskravet for bedrageri. hva er viktig å huske på?
Inntrykket frå sensuren er at mange studentar strevar med forsettsvurderingane under dette tiltalepunktet. Eit gjennomgåande trekk er at mange ikkje relaterer spørsmålet om forsett opp mot kvart enkelt gjerningsmoment for seg, men ser fleire av desse under eitt, noko som er unøyaktig og dessutan gjer at ein lett kjem skeivt ut i konklusjonane.
Det er altså for bedrageri viktigere enn for enkelte andre straffebud å vurdere forsettet grundig til hvert vilkår.
§ 371. Vilkåret om at gjerningspersonen har opptrådt “rettsstridig”.
“rettstridig” gir anvisning på at det må foretas en rettstridsvurdering. Dette innebærer at bestemmelsen må tolkes innskrenke i de tilfeller som lovgiver klart ikke har ment at skal omfattes av gjerningsbeskrivelsen, selv om vilkårene for straff etter loven er oppfylt.
Rt. 2012-622 “lovgiver gjennom kravet om rettsstridig forledelse overlatt til domstolene å trekke opp grensen for det straffbare med veiledning i den alminnelige rettsoppfatning. Avgjørende er om gjerningspersonen har opptrådt i strid med redelighet og god tro – om han har opptrådt utilbørlig”
