Tyveri §§ 321-323 Flashcards
Straffeloven § 321 fastslår at den som «tar» en «gjenstand» som «tilhører en annen» med «forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning» «ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den» kan straffes for tyveri. Gi en god ordlydstolkning og utpensling av vilkåret “tar”
En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at det må ha skjedd en besittelsesforykkelse, ved at tyven setter seg selv i besittelse av gjenstanden, mens den som hadde besittelsen mister den
-Ordlyden tilsier også at det er gjerningspersonen som må foreta handlingen hvor den aktuelle gjenstanden fjernes fra sin rettmessige eier. (Gjenstanden må være brakt så mye ut av besitterens rådighet at gjerningspersonen i større grad enn ham har kontrollen over den).
Det er imidlertid nok at gjerningspersonen skaffer seg et kortvarig, faktisk herredømme over gjenstanden, langvarig rådighet kreves ikke. Det kan være flere om borttakelsen. Så lenge flere har medvirket til forbrytelsen, er det pga. § 15 ikke nødvendig å bevise hvem som fysisk borttok gjenstanden.
I reinbeitedommen i Rt. 1993-367 ble det lagt til grunn at rein på beite ble ansett for å være i eiers besittelse. At sauer fjernes fra eierens besittelse på beite og ender opp på gjerningspersonens gård er derfor en besittelseskrenkelse.
strl. § 321 “tar”. Når er tyveriet kommet så langt at andre ikke lenger kan medvirke til overtredelsen/grensen for når tyveriet er materielt avsluttet? Eksempel med lommebok
Grensen for når tyveriet er materielt avsluttet, inntreffer gjerne noe senere enn fullbyrdelsestidspunktet. I Lommebok (Rt. 1973 s. 180) hadde B først tatt lommeboken ut av lommen til en sovende mann. På badet hadde A og B deretter delt verdiene. Selv om tyveriet var fullført allerede da lommeboken var tatt med inn på badet, ble A dømt før medvirkning til tyveri. For at tyveriet skal være materielt avsluttet, må gjerningspersonen altså ha fått en mer definitiv kontroll over tingen. Dersom tyven hadde dratt hjem og deretter delt innholdet fra lommeboken, ville den andre personen blitt ansvarlig for typisk heleri.
Hvordan kan det være naturlig å formulere forsettskravet for tyveri?
Foretrukket fremgangsmåte kan endre seg, men nå tenker jeg at man først går til §§ 21 og 22 og sier at forsettet må dekke gjerningsbeskrivelsen. Subusumere.
Deretter noe ala dette: I tillegg til det alminnelige forsettskravet i §§ 21 og 22, stiller § 321 opp et toleddet krav om videregående forsett. Gjerningspersonen må ha forsett om å «tilegne» seg gjenstanden/gjøre den til sin egen, samt ha forsett om å «skaffe seg en uberettiget vinning» «ved» tilegnelsen/altså at han ved tilegnelsen oppnår en økonomisk fordel som han ikke har krav på. (Det er ikke krav om at gjerningspersonen faktisk realiserer forsettet).
Gi en god ordlydstolkning/utpensling av strl. § 322 der det fastslås at ved vurderingen av om tyveriet er grovt skal det «særlig legges vekt på» momentene i bokstav a-d.
En naturlig forståelse av «grovt» tilsier at bestemmelsen skal ramme de mer alvorlige tilfellene av tyveri. Ordlyden «særlig legges vekt på» innebærer at det må foretas en samlet og helhetlig vurdering av den konkrete klanderverdigheten av tyveriet, og at de ikke-uttømmende momentene i bokstav a-d har særlig vekt i denne vurderingen
Hvorvidt tyveriet gjaldt en «betydelig verdi» står sentralt i § 322 bokstav a. Gi en utpensling av vilkåret
Ordlyden indikerer at det må dreie seg om en høy økonomisk verdi. I Rt-2006-853 kom Høyesterett til at underslag som gjaldt NOK 102.000 ikke var langt over terskelen for grovt underslag etter § 325. Ordlyden i § 325 bokstav a) er identisk med den i foreliggende bestemmelse og forbrytelsene har betydelig slektskap. Dommen har overføringsverdi. Gitt prisutviklingen/konsumprisindeksen bør «betydelig verdi» ligge på NOK 130.000
Hvorvidt tyveriet av andre grunner er av «særlig farlig eller samfunnsskadelig art” står sentralt i § 322 bokstav d. Gi en utpensling av vilkåret
Etter ordlyden skal det legges vekt på om tyveriet krenker viktige allmenne interesser, eller av andre grunner har et stort farepotensial. I Rt-1953-729 la Høyesterett vekt på at tyveri av sauer var av «særlig farlig og samfunnsskadelig art» og kom til at tyveriet var grovt. Dette har trolig en sammenheng med at ordningen med beiting for tamsau hviler på et betydelig tillittselement som må respekteres av alle for at ordningen skal være gjennomførbar. Dette reflekteres også i at tyveri av tamrein konsekvent har blitt dømt som grovt tyveri, selv når det er tale om ett reinsdyr, jf. Rt-1993-367.
Dette tillittselementet gjør seg stadig gjeldende i dag. På den andre siden har samfunnsforholdene endret seg betydelig de siste 70 årene. Hva som krenket viktige allmenne interesser bør, i tråd med ordlyden, ses i lys av dagens samfunnsforhold. I takt med industrialisering av kjøttproduksjon har sauehold fått begrenset betydning. Saubonder operer dessuten med mange flere sauer i dag, slik at tapet som en saus representerer er forholdvis mindre. Basert på dette slås det fast at dommens innhold ikke lenger omfattes av ordlyden i bokstav a). Dette momentet er ikke oppfylt. Det at Lars har utnyttet et særlig tillittselement gjør forholdet imidlertid mer klanderverdig og har derfor betydning i helhetsvurderingen.
Tyveristraffebudet stiller et toleddet krav om videregående forsett. Hvordan er en fin måte å formulere/stille opp forsettskravet?
Tyveristraffebudet stiller imidlertid et toleddet krav om videregående forsett. Gjerningspersonen må ha forsett om å «tilegne» seg gjenstanden, samt ha forsett om å «skaffe seg en uberettiget vinning» «ved tilegnelsen».
Spørsmålet er først om X hadde forsett om å «tilegne» seg Y.
Tyveribestemmelsen stiller videregående krav om forsett. Første del av det videregående fosrettskrav er å “tilegne” seg gjenstanden. Gi en ordlydstolkning
En naturlig forståelse av Å «tilegne» seg noe vil etter sin ordlyd si å definitivt utnytte tingen som sin egen. Gjerningspersonen må altså ha hatt forsett om å beholde gjenstanden (eller å “selge eller forbruke”)
I eksamen 2015 er det spørsmål om Peder har videregående forsett om tyveri av kniven, som jeg ikke traff helt på. Hva er sentralt her?
Sensorveiledning: Peder skal bruke den som «sin egen» til forsvar mot faren, derfor tilegnelsesforsett. Basert på synspunktet om at Peder ellers måtte betalt for å skaffe seg gjenstanden/tilsvarende gjenstand, er det grunn til å konkludere med at det foreligger vinningsforsett.
Både § 321 tyveri og § 324 underslag har krav om tilegnelsesforsett. Hva er forskjellen mellom de to bestemmelsene rundt tilegnelsesvilkåret?
Tyveribestemmelsen er det kun et krav om forsett om tilegnelse, mens det for underslag er krav om at det foreligger en fullbyrdet tilegnelse.
Tyveri oppstiller et toleddet videregående forsettskrav som kan være vanskelig å få helt tak på. Kan den som tar en ting uten økonomisk verdi, med tilegnelsesforsett, også ha forsett om uberettiget vinning?
kommer an på. den som tar et utgått verdipapir for å henge det på veggen har ikke forsett om uberettiget vinning, mens den som har planer om å bruke det til å forfalske det og bruke det som om det var gyldig har forsett om uberettiget vinning selv om denne ligger noe frem i tid.
