Underslag §§ 324-326 Flashcards
Hvordan skiller kravet om “tilegner seg”, som brukes i både tyveribestemmelsen og i underslagsbestemmelsen, seg mellom de to bestemmelsene?
Når noen allerede har besittelsen, passer det ikke å si at gjerningspersonen “tar” en gjenstand. Isteden blir den forbudte handlemåten i § 324 beskrevet som “tilegner seg”. “tilegner seg” brukes også i § 321, men da i relasjon til forsettet til gjerningspersonen, han må ha forsett om å senere tilegne seg tingen. For underslag kreves at det allerede har skjedd en forsettlig tilegnelse. Dette er nødvendig for at gjerningsbeskrivelsen skal være oppfylt og underslaget skal kunne regnes som fullbyrdet.
I strl. § 324 fastslås at den som «med forsett» om en «uberettiget vinning» for seg selv eller andre «rettstridig» selger, forbruker eller på «annen måte tilegner seg en løsøregjenstand» som han «besitter», men som «tilhører en annen» jf. bokstav a. Gi en ordlydstolkning/utpensling av “tilegner seg”
En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at gjerningspersonen utnytter gjenstanden som sin egen. En kontekstuell tolkning med tyveribestemmelsen i strl. § 321 tilsier at det ikke kan kreves at personen faktisk tar tingen til seg med forsett. Likevel må det kunne kreves at man foretar disposisjoner i retning av at man bevisst beholder tingen, og ikke kommer til å levere den tilbake.
Forarbeidene til den tilsvarende bestemmelsen i straffeloven av 1902 la til grunn at fragåelse, det vil si benektelse av besittelsen, regnes som underslag.
