UNIVERSITETSHISTORIE Flashcards
Når ble det første universitetet etablert i Norge, hva het det, hvorfor ble det etablert og hva var det inspirert av?
Det første universitetet ble etablert i 1813 og het Universitetet i Kristiania (UiO) – som en reaksjon på elitens ønske om å danne eget universitet i Norge – hvor kongen i København etter hvert vedtar å gi Norge et universitet i 1811. Det var inspirert av tyske universiteter – hvor det både var fokus på undervisning og forskning.
Hva er universitetenes historie?
Universitetenes historie startet på 1100-tallet (høymiddelalderen) – hvor det var løse ansamlinger av folk som kunne noe, og noen som ønsket å lære noe. Mellom 1100-1500-tallet var det opprettet 80 universiteter i Europa, med stor grad av menn som studenter. Med den naturvitenskapelige revolusjonen på 1500 og 1600-tallet kom en ny kunnskapsform - naturvitenskapen er en felles betegnelse på empiriske vitenskaper hvor man søker kunnskap om naturen og naturfenomener, det levende og det døde naturfenomenet. Tidligere naturvitenskapelige fagområder var astronomi, fysikk og kjemi. Det holdt ikke lenger å lese gamle bøker - erfaring og eksperimenter måtte til for å trekke slutninger som skal fungere som vitenskapelige lover. Med opplysningstiden kom det samfunnskritiske spørsmål til det nedarvede, slik samfunnet var. Opplysningstiden (1688-1789) kjennetegnes av en stor tro på menneskets fornuft og evner – og sterk tillit til at mennesket gjennom naturvitenskap og kritisk filosofi kunne utvikle bedre mennesker og samfunn. Kirkens makt reduseres, enevelde avskaffes, innføring av et folkestyre og ideen om at mennesker har rettigheter som individer er krav fra opplysningsbevegelsen. På 1700-tallet var det reformbevegelse ved de tyske universitetene. Man kan si at exfac og exphil er vokst ut fra forbedrende eksamen (artium og anneneksamen) – og kan derfor forstås som fellesgrunnlaget som et dannet menneske trenger, slik at det skal ha utbytte av den spesialiserte fordypningen. Universitetene i Paris og Bologna (Italia) som er de eldste universitetene, ble modeller for resten av Europa.
Hva mener vi når vi sier at en vitenskap blir institusjonalisert?
En vitenskap blir institusjonalisert når det får et sett med normer og regler, og innebærer at kunnskapen kan læres bort ved hjelp av kildearbeid. Det har sitt eget samhandlingsmønster.
Hva er hovedforskjellene mellom middelalderuniversitetene og moderne universiteter?
Middelalderuniversitetene var et sted for undervisning, og ikke forskning – og hadde ofte fire fakulteter: jus, medisin, teologi og de frie kunster. De var heller ikke empirisk orienterte, og alle tidligere tekster var basert på fortolkning. Studenter måtte rekrutteres fra et stort geografisk område, og undervisningen måtte gis av mer enn én lærer. Man måtte være eksaminert ved (artes-liberales = tall- og talekunster) før man fikk studere jus, medisin eller teologi. Moderne universiteter ble formet under opplysningstiden (1688-1789) – hvor fokuset var mer rettet mot humanistiske og vitenskapelige disipliner – og verken kirken eller religion vektlegges særlig. Det er langt flere fakulteter, disipliner, retninger og spesialiseringer. Fakultetene har ofte flere institutter.
Hva kan forklare at det finnes så mange universiteter i dag?
Høyere utdanning bidrar med flere jobbmuligheter – siden vi stadig mer lever i en fagspesialisert verden – hvor det finnes utallige mange yrker. Høyere utdanning er også til fordel for samfunnet da det gir individer mer kunnskap og kompetanse innen ulike og voksende felt.
Hvordan kunne det ha seg at fremveksten av naturvitenskap var en trussel for
universitetene?
Universitetene ble mer forskning- og empiriorienterte, mens kirken og religion mistet autoritet.
Hva menes med et forskningsuniversitet?
Forskningsuniversiteter har ofte stor faglig bredde med høy kvalitet, de har ofte internasjonal anerkjennelse, det er vekt på forskerutdanning og forskningsbasert arbeid. NTNU er anerkjent for å holde høy kvalitet.
Hva er forskjellen mellom et universitet og en høyskole?
Selv om de tilbyr samme faglige nivå, har høyskoler ofte kortere og mer profesjonsrettet studier med mer vekt på praksis, mens universitetene er mer akademisk orienterte – og har ofte større antall studenter. Begge er institusjoner (et mønster av normer og regler). De siste 30 årene har man forsøkt å samle frittstående høyskoler under enn større høyskole eller som universitet.
