REVOLUSJONER - STORE OMVELTNINGER I SAMFUNNET Flashcards
Den vitenskapelige revolusjon (CA. 1540-1750).
Den vitenskapelige revolusjonen kjennetegnes av at empirisk vitenskap vokser frem, og erstatter antikkens og kirkens verdensbilde.
Opplysningstiden (CA 1650–1800) - Fornuftens tidsalder og fremskrittsopptimiste
Opplysningstiden kjennetegnes av at menneskets fornuft settes over tradisjon og dogmatisk (kristen) tenkning – og mennesket frigjøres fra kirken og andre autoriteter. Det er fornuftens tidsalder – tanken om individets rettigheter får forfeste. Opplysningstiden regnes fra 1860-1790 –og er en epoke som første med seg idégrunnlaget om at fornuften skulle forvalte hva som var sant og usant, banet vei for den politiske revolusjonen og folkesuverenitetsprinsippet (folket selv har statsmakten). Opplysningstiden var viktig for fremveksten av det moderne samfunnet fordi ideer om universell menneskelig fornuft, frihet og fremskritt var bidrag til det moderne samfunnet.
Adam Smith (1723-1790)
Den skotske filosofen knyttet samfunnets velstand til en ubegrenset vekstøkonomi der individets egeninteresse sto i sentrum for det felles gode – alle handlinger kan betraktes som motivert av egeninteresse (må ikke være rent faktisk motivert av egeninteresse). Med den usynlige hånd mener Smith at det ikke er nødvendig med en overordnet hånd som styrer markedet etter hor mye og hva som skal produseres – men at det i et fritt marked alltid ville være nok varer på markedet (fordi tilbyderne drives av egeninteresser om å tilby det som markedet etterspør). Bakeren lager ikke brød på grunn av nestekjærlighet – men på grunn av egeninteresse. Smith mener at individet handler til nytte for seg selv, men som igjen indirekte er en handling til nytte for samfunnet. Velstand kommer gjennom frie markeder.
Charles Montesquieu (1689-1755)
Den franske filosofen Montesquieu formulerte i 1748 maktfordelingsprinsippet – dette prinsippet skulle sikre at statsmakten ble delt på tre uavhengige organer: en lovgivende (folkevalgt/regel-lagende), en utøvende (regjeringen/regel-iverksettende) og en dømmende makt (domstolene/regel-kontrollerende) – som skulle være uavhengige av hverandre, hvor ingen skulle dominere over noen av de andre. Maktfordelingsprinsippet fordi han mente at både konger og andre med viktigste posisjoner misbrukte makten sin – og mente derfor at de som har makt, også selv må være under overvåking og kontroll av andre med makt.
Jean- Jacques Rousseau (1712-1778)
Den sveitsiske filosofen Rousseau mente at frihet fjernet mennesket fra den opprinnelige tilstand – sivilasjon og bykultur ble sett på som noe fordervet og umenneskelig – det riktige var å leve i overensstemmelse med naturen. Han hyllet det edle naturmennesket som ikke var ødelagt av sivilasjon, kultur og vitenskap. I det moderne samfunnet lever man et utsvevende liv, og er blant annet opptatt av kunst, driver handel, forsøker å avsløre naturens mysterier ved hjelp av vitenskap. Rousseau mente det ideelle var å leve som et naturmenneske – i overensstemmelse med sine følelser. Kapitalismen var umoralsk – og samfunnet måtte organiseres i overensstemmelse med den allmenne vilje (ikke det samme som flertallets vilje), og han var tilhenger av en autoritær styreform hvor reell makt skal ligge i hendene på en person (som skal være utenfor det formelle maktapparatet – men likevel ha all makt). For at det enkelte menneske skal kunne akseptere et slik samfunnssystem – må det indoktrineres fra barnsben av, og det derfor viktig at skolevesenet er statlig hvor all utdannelse foregår i statlig regi – denne indoktrineringen kalles sosialisering.
Den industrielle revolusjonen (CA 1770-1920)
Den industrielle revolusjonen ble drevet frem av blant annet teknologisk utvikling og vekst i folketall, lønnsarbeid, spesialiseringer og urbanisering – og nye eierskapsformer (kapitalisme). Den industrielle revolusjonen var også preget av mekanisering og overgang fra tre og muskelkraft til «livløse» energikilder som kull og olje – og globalisering av markedene. Den industrielle revolusjonen er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri. Først ved inngangen til første verdenskrig i 1914 kunne Norge kalles et industrisamfunn – og industrialiseringen var sterkest i Oslo. Den industrielle revolusjon førte til sosiale og demografiske endringer i Norge. Mange søkte til byene og folketallet der økte ekspansivt. Arbeidsfolk i byene som jobbet på fabrikker levde ofte i dårlige kår og industrialiseringen førte med seg fattigdom og sykdom. Utbredt leseferdighet og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet.
Innovasjoner preget dessuten den industrielle revolusjon og noen av disse var banebrytende – spinnemaskin og dampmaskin. Nye måter å produsere på, såkalte prosessinnovasjoner, dukket også opp, ofte ved hjelp av eksperimentering med nye metoder. Omtrent på denne tiden ble også kullkraft den viktigste kraftkilden i samfunnet. Avskogingen som følge av dette foregikk etter hvert raskere enn nye trær kunne vokse til. For å unngå en kollaps var det tvingende nødvendig å komme opp med et alternativ for trevirke, noe kullet egnet seg utmerket til. e nye metodene var ikke alltid populære blant arbeidsfolk, som så arbeidsplassene sine forsvinne. Den industrielle revolusjon oppstod av mange årsaker. At visse reformer i jordbruket begynte før de industrielle, kan ha lagt forholdene til rette for dem. Et mer avansert jordbruk med blant annet nye typer ploger og såmaskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips, og økt kunnskap bidro til større produktivitet og vekst. Dette gjorde mange av bøndene, husmennene og landarbeiderne overflødige, og mange av dem ble tvunget til industriområdene for å ta seg arbeid på fabrikker. En annen viktig faktor var at folketallet hadde vokst betydelig før den industrielle revolusjon og fortsatte å øke i perioden. Dette skyldtes blant annet høyere gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Transportsystemene ble kraftig forbedret i perioden og utbyggingen av kanaler og senere jernbaner gav tilgang til større markedsområder.
Den andre, industrielle revolusjon spredte seg fra omkring 1850 til 1920 og var preget av at en hel rekke land gjennomgikk en industriell omstillingsprosess. Tyskland og USA var i spissen og overtok Storbritannias posisjon som ledende industriland. Telegrafen, telefonen og bilen er eksempler på nyvinninger som satte sitt preg på denne perioden, og utnyttelse av elektrisiteten ble på mange måter et symbol, slik som dampmaskinen hadde blitt det under den første industrielle revolusjon. Perioden var også preget av serie- og masseproduksjon, og det kom ny industri og nye produksjonsmåter, deriblant fremstilling av stål og kunstige fargestoffer. I denne nye industrien foregikk produksjonen i store enheter med flere tusen ansatte. Store fabrikker med et stort antall mennesker skapte grobunn for fremveksten av den moderne arbeiderbevegelsen. Man fikk organisering av streiker, og etter hvert bedre arbeidsforhold.
Politisk revolusjon (CA. 1760-1800)
Kjennetegnes av den amerikanske revolusjonen (1763-1783) og den franske revolusjon (1789-1799). I den amerikanske revolusjonen ble det uavhengighet fra det britiske imperiet – og etableringen av en demokratisk republikk. I den franske revolusjonen ble det midlertidig avskaffelse av enevelde, avskaffelse av føydalsamfunnet, politisk gjennomslag for opplysningstiden ideer om frihet og liket, og ikke minst folkesuverenitetsprinsippet.
