SAMFUNNSVITENSKAPENS FREMVEKST| VITENSKAPELIGE FORKLARINGER | FORSKNINGSMETODE | SAMFUNNSVITENSKAP Flashcards
Hva er sosiologi? Drøft likheter og forskjeller mellom sosiologi og andre
samfunnsvitenskapelige disipline
Sosiologi er en samfunnsvitenskap som studerer sosiale interaksjoner mellom individ og samfunn – for å forklare sosiale fenomener. Statsvitenskap fokuserer på politikk, kriminologi fokuserer på kriminalitet, mens historie fokuserer på samfunnets fortid. I dag kjennetegnes samfunnsvitenskapene av sekularisme, empirisme og institusjonalisering.
Når vokste sosiologifaget fram, og hvorfor akkurat da?
Sosiologifaget vokste frem på 1700-tallet under opplysningstiden med kritiske spørsmål til religion, tro byttes mer ut med fornuft og fremskritt, det er nemlig den sunne fornuft som skal forvalte hva som er sant og usant. Det banet vei for moderne demokratier og konstitusjoner og folkesuverenitetsprinsippet. Opplysningstiden inspirerte til endringer i samfunnet institusjoner, måten samfunnet ble styrt på og inspirerte også til politiske revolusjoner (1760-1800). Omveltningene i samfunnet utløste sosiologifaget. Moderniseringen førte til en grunnleggende og pågående samfunnsomveltning – som blant annet utløste sosiologifaget, og det er her Max Weber, Karl Marx og Emile Durkheim spiller en vesentlig stor rolle i moderniteten og dens klassiske sosiologiske temaer.
Hva var den klassiske sosiologiens viktigste temaer?
Marx, Durkheim og Weber som alle tre regnes som sosiologiens klassikere – var alle tre opptatt av moderniseringens konsekvenser på samfunnet. De hadde ulike perspektiver, men var alle opptatt av modernitetens kjennetegn og årsaker. De fokuserte på hva som skjedde med samfunnet, hvordan moderniseringen preget menneskene. De sammenlignet de førmoderne samfunn med det moderne samfunnet – og prøvde å forklare overgangen. Det underliggende spørsmål var hva som drev denne utviklingen. De var opptatt av grunnleggende spørsmål som hvordan individer kan fungere sammen i en ordnet helhet.
Marx, Weber og Durkheim, samt store omveltninger som den vitenskapelige revolusjon, opplysningstiden, den politiske revolusjonen og den industrielle revolusjonen er av betydning i samfunnsvitenskapenes fremvekst. Det er i perioden 1860-1930-årene at de moderne samfunnsvitenskapene oppstår, og alle vitenskaper og intellektuell tenkning er formet av sosiologisk og historisk kontekst – men også av omveltninger i samfunnet. Det er først i Europa at sosiologien først blir etablert som fagdisiplin, og senere i USA på 1800-tallet. Det aller viktigste grunntrekket i samfunnsvitenskapenes fremvekst – er muligens overgangen fra det førmoderne/tradisjonelle samfunn til det moderne samfunn. Omveltningene fører også med seg mye uro og kaos i samfunnet – og overgangen med blant annet også fag som pedagogikk, økonomi og statsvitenskap – gjør moderniteten til et forskningsobjekt. Den politiske og den industrielle revolusjonen fører blant annet til enevelde og samfunnsstrukturer i samfunnet som bar preg av føydalsamfunnet avskaffet – dette skapte mer frihet. Det var et mål i samfunnet om å skape sosial orden. Teknologiske nyskapninger som for eksempelvis dampmaskinen blir også av utviklingsmessig betydning - industrisamfunnet tar over jordbrukssamfunnet. Karl Marx, Émile Durkheim og Max Weber blir betraktet som tre sentrale sosiologiske tenkere, med deres helhetlige forståelse av samfunnet, ser de på konsekvensene moderniseringen har på mennesket. Selv om deres perspektiver var ulike, var de blant annet opptatt av som skjer med samfunnet og hvordan omveltningen preget individ og samfunn. Marx er blant annet svært kritisk til kapitalistisk økonomi, Weber er fokusert på rasjonalitet og Durkheim er skeptisk til individualismen. Det er en helhetsforståelse som bidro til at samfunnsvitenskapene vokste frem.
Sentrale tanker hos Karl Marx
- Marx har et konflikteoretisk perspektiv på på samfunnet.
- Marx er kritisk til kapitalismen.
- Marx mener kapitalismen bare gjør samfunnet umenneskelig og ulevelig.
- Marx er for et kommunistisk samfunn.
- Marx mener mennesket blir fremmedgjort i sitt arbeid.
- Marx mener mennesket blir tilren produksjonskraft med mål om å skape profitt for kapitalistene.
- Marx mener arbeiderne lønnes langt mindre enn arbeidets faktiske verdiskapning.
- Marx mener kapitalistene fører de fattige og arbeidende klassen stadig i økonomiske kriser.
- Marx mener proletariatet må kjempe seg til makten.
- Marx mener arbeiderne ikke har noe annet valg enn å søke arbeid hos kapitalistene.
- Marx mener det råder en klassekonflikt som arbeiderklassen må bøte før.
Marx mente at det kapitalistiske samfunnet som vokste frem på 1800-tallet utnyttet arbeiderklassen, de ble fremmedgjort i sitt arbeid der arbeidet ville føles som meningsløst og umenneskelig – den samsvarte ikke med naturen. Han har et konfliktteoretisk perspektiv. Mennesket ble redusert til ren produksjonskraft der formålet var å skape profitt. Kapitalistenes (klassen med kapital og produksjonsmidler) førte de fattige og de arbeidende samfunnslag stadig i økonomiske kriser. Marx mener at hvis arbeiderklassen kjemper seg til den politiske makten – ville dette redusert klasseskillene betraktelig (ført til et kommunistisk samfunn). Videre utvikling av kapitalismen ville bare gjøre samfunnet mer umenneskelig og ulevelig. Arbeiderne har ikke noe annet valg enn å søke lønnet arbeid hos kapitalistene – og kapitalistene lønner arbeiderne med langt mindre enn arbeidets faktiske verdiskapning. Merverdien gikk i kapitalistenes favør. Det råder en klassekonflikt, som arbeiderne må bøte for.
Sentrale tanker hos Émile Durkheim
- Durkheim mente at med økende forskjeller i samfunnet blant sosiale grupper, er solidaritet nøkkelen (limet) til samhold.
- Durkheim deler solidaritetbegrepet i to: mekanisk og organisert solidaritet.
- Durkheim sier at tradisjonelle samfunn i større grad er preget av mekanisk solidaritet (nær fellesskap mellom samfunnsmedlemmene, alle i husholdningen bidrar til det samme og det er mindre avvik blant samfunnsmedlemmene.
- Durkheim sier at moderne samfunn i større grad er preget av organisert solidaritet - vekst, spesialiseringer, stor avhengighet mellom yrkesgrupper gjør at vi blir mer avhengige av hverandre, og at dette holder oss sammen (og ikke relasjonen til storfamilien).
- Durkheim er skeptisk til individualisme, men mer positiv til individualisme preget av moral.
- Durkheim studerte selvmord i ulike samfunn, og fant ut at i samfunn der individet var mer fritt og strukturen var mer løs, øket faren for selvmordet.
- Durkheim mente det var større sannsynlighet for selvmord i protestantiske samfunn, enn i katolske samfunn.
- Durkheim er metodologisk kollektivist.
- Durkheim mener at et altruistisk selvmord skjer når individet ikke har gode nok bånd til samfunnet, mens anomisk selvmord skjer når bånd mellom individet og samfunnet plutselig brytes, eksempelvis tap av arbeid eller et nært menneske.
- Durkheim er for den kvantitative metoden.
Emile Durkheim mente at med økende forskjellige sosiale grupper i samfunnet – er solidaritet nøkkelen (limet) til samhold. Kaos og uorden derimot ble av han sett på som noe unormalt. Durkheim deler solidaritetsbegrepet i to deler: mekanisk og organisk solidaritet. Alle gjør omtrent det samme arbeidet – som fører til et fellesskap med felles skjebne og bevissthet. Tradisjonelle samfunn er i større grad preget av mekanisk solidaritet – det er nært fellesskap mellom samfunnsmedlemmene og alle bidrar til familiens husholdning – med mindre aksept og avvik blant samfunnsmedlemmene. Med organisk solidaritet sikter Durkheim til et samfunn som i stor grad er preget av vekst, og hvor produksjonen blir mer spesialisert – og det er relasjonen til yrkesgruppene (som gjør at vi blir avhengige av hverandre) som skaper solidaritet, og ikke relasjonen til storfamilien. Han er en metodologisk kollektivist.
- Kvantitativ metode
Altruistisk selvmord er det motsatte av egoistisk selvmord, hvor individet ikke har sterke nok bånd til samfunnet, og hvor samfunnets krav om at den enkelte må leve videre, ikke når frem til individet.
Anomisk selvmord er selvmord som inntrer når et bånd mellom individet og samfunnet plutselig brytes, som for eksempel ved plutselig tap av arbeid, formue eller et nært medmenneske.
Sentrale tanker hos Max Weber
- Weber er opptatt av rasjonalisering.
- Weber mener at sosiologien måtte bruke andre metoder enn naturvitenskapen.
- Weber mener at samfunnet er bygd opp av individer som gjør meningsfulle (rasjonelle) handlinger.
- Weber mener at vi må forstå hva individene legger i sine handlinger, for å forstå sosiale fenomener.
- Weber er i den kvalitative metode.
- Weber mener moderniteten og kapitalismen er for Weber en side av samme sak.
- Weber mener at en klasse er en sosial klasse med samme muligheter og livssjanser.
- Weber mener eierskap fører til større muligheter (alt fra språk, klær, utdanning, bosted, ekteskap, osv).
- Weber mener man øker makt ved å for eksempel være i en interesseorganisasjon.
Max Weber mente at sosiologien måtte bruke andre metoder enn naturvitenskapen. For Weber er samfunnet bygd opp av individer som gjør meningsfulle handlinger – og for å forstå sosiale fenomener må man forstå hva individene selv legger i handlingene. Moderniteten og kapitalismen for Weber er to sider av en sak. En klasse er for Weber er en gruppe mennesker som har de samme økonomiske ressursene og samme muligheter (livssjanser) i livet. Eierskap (eiendom) fører med seg større muligheter, markedsposisjonen din (kunnskap, evner, ferdigheter, kompetanse, kvalifikasjoner, ressurser), status (samhørighet, felles identitet, samme forbruksmønster og livsstil) og statusgrupper kommer i uttrykk på klesmåte, bosted, hvem du gifter deg med, osv. Den siste siden ved ulikhet er ifølge Weber er sosial makt - tilgang til makt ved for eksempel å være i en interesseorganisasjon som arbeider for deres felles interesser.
- Kvalitativ metode
På hvilke måter var den industrielle revolusjon viktig for framveksten av det
moderne samfunnet?
Den industrielle revolusjonen regnes fra 1740-1860, og fører med seg store omveltninger i samfunnet som er gjennomgripende for det vanlige mennesket - spesielt med tanke på det økonomiske livet. Perioden kjennetegnes av en kraftig endring i måten å drive produksjon på –- teknologiske og mekaniske (dampmaskiner, spinneriet, dampdrevne fartøy) produksjonsmidler blir sentrale og erstatter førmoderne landbruksøkonomi med store fabrikker. Dette fører med seg nye eiendomsformer som aksjeselskaper – og man får fremveksten av det moderne lønnsarbeidet. Flere forflytter seg fra landsbygdene til storbyene med – og det blir en voldsom vekst i byene som fører til urbanisering. Denne revolusjonen preger det vanlige mennesket i større grad enn de tidligere revolusjonene – da man går fra håndverk til fabrikkarbeid, hvor målet var å dekke den enkelte husholdningens behov. I førmoderne samfunn hadde innbyggerne et mer nært forhold til arbeidet. Den industrielle revolusjonen var startskuddet på det vi i dag kaller velferdssamfunnet.
Hva tenker du er aktuelle samfunnsvitenskapelige/sosiologiske problemstillinger i tiden vi lever i nå? Hvordan ligner de/skiller de seg fra de klassiske sosiologenes bekymringer?
Selvmord, sosial ulikhet, fattigdom, global oppvarming, psykiske lidelser, uførhet, mobbing i skolen, osv.
Folkesuverenitetsprinisppet
Folkesuverenitet, eller folkesuverenitetsprinsippet, er en idé som går ut på at all legitim statsmyndighet utgår fra folket.
Holisme
Med holisme brukes helheten til å forklare, fordi alt henger sammen og utgjør en helhet. Alle deler må forstås i en helhet – eksempelvis holistisk behandling.
Solidaritetsbegrepet
Solidaritetsbegrepet
Durkheim deler solidaritetsbegrepet i to deler: mekanisk og organisk solidaritet
Mekanisk solidaritet
Tradisjonelle samfunn er i større grad preget av mekanisk solidaritet – det er nært fellesskap mellom samfunnsmedlemmene og alle bidrar til familiens husholdning – med mindre aksept og avvik blant samfunnsmedlemmene.
Organisk solidaritet
Med organisk solidaritet sikter Durkheim til et samfunn som i stor grad er preget av vekst, og hvor produksjonen blir mer spesialisert – og det er relasjonen til yrkesgruppene (som gjør at vi blir avhengige av hverandre) som skaper solidaritet, og ikke relasjonen til storfamilien.
Logikk
Det finnes to måter å tenke logisk på, det er induksjon eller deduksjon – og de brukes av alle bevisst og ubevisst. Med induktiv fremgangsmåte ønsker vi å observere problemstillingen for å komme frem til en teori om et fenomen – eksempelvis hvorfor karaktergrader øker. Med deduktiv fremgangsmåte har vi en teori om et fenomen som vi ønsker å holdbarheten og riktigheten av.
Samfunn
Samfunn er et fellesskap av individer i samme geografisk område – som innebærer strukturer og institusjoner.
Sosiale strukturer og systemer
For å forstå hva et sosialt system er – må vi først forstå hva sosial struktur er. En sosial struktur er en gruppe som kan avgrenses – det vil si at man klart kan avgjøre hvem som hvem som er med i gruppen og hvem som ikke er med. Den må ha en viss varighet, opptre med en viss regularitet og og forutsigbar i den forstand at det er mulig å definere visse normer og regler for strukturen. En politisk parti har en sosial struktur – definert ved hjelp av medlemsregistre, regler, normer og varighet. Et sosialt system består av flere strukturer og er forbundet med hverandre – som påvirker hverandre.
For at et samfunn skal bestå – må grunnleggende prosesser som sosialisering, rekruttering, produksjon, fordeling regulering av atferd være til stede.
Institusjon
Er i samfunnsvitenskapene brukt som sosiale institusjoner. En sosial institusjon stabile praksiser og eller normer innenfor et samfunn – eksempelvis russefeiring eller rollen som bror.
