HISTORISME, HISTORIE OG HERMENEUTIKK Flashcards
Hva er historisme?
Historisme handler om at enhver tekst og enhver kilde (mennesker, samfunn og epoker) må forstås i lys av dets historiske kontekst. Formålet med historismen var å skrive historie så objektivt som mulig – slik historien var. Kildekritisk tekstlesing i renessansehumanismen kan anses som en forløper (en moderne måte å forstå historien på) for humanismen, og det er på slutten av 1700-tallet at historismebegrepet brukes om den endrede måten å oppfatte og forstå mennesker, samfunn og historie på. Tekster blir sett på som kilder til historien – da de kan dateres ved å grundig undersøke dem gjennom ord og språkbruk i teksten.
- Kvalitativ metode
Hva er forskjellen på syklisk og lineær historieoppfatning?
Syklisk historieoppfatning er forestillingen om at historien verken har en begynnelse eller slutt, men at den gjentar seg i et evig kretsløp – historien gjentar seg i form av hendelser.
Lineær historieoppfatning oppfatter historien som en utvikling langs en linje hvor vi ikke kan overskue start eller slutt. Alt er i konstant endring, historien gjentas ikke. Dette er hensikten med det moderne historiefaget: det skal bare fortelle for hvordan ting faktisk var.
Hva er hermeneutikk?
Hermeneutikk er læren om fortolkning - og betyr det samme som fortolkningslære og forståelseslære. Sentrale hermeneutiske begreper er fordommer, forforståelse, forståelseshorisont og horisontsammensmeltning.
Droysen, Dilthey og Gadamer om hermeneutikk?
Droysen, Dilthey og Gadamer er sentrale i hermeneutikken. Gadamer mente at forståelse blir konstruert ved horisontsammensmeltning, men at mennesket var begrenset av egen forståelseshorisont – og han er derfor mindre optimistisk til å forstå mennesker fra andre tider eller kulturer. Fordommene inngår i den individuelle forståelseshorisonten, og er dermed en forutsetning for å kunne forstå – Gadamer mener vi må være bevisst våre egne fordommer og førforståelser. Droysen mente at å forsøke å finne årsaker til menneskers handlinger er svært komplekst, fordi mennesket ofte har ulike og motstridende motiver – og dermed av og til kan handle uten å forstå seg selv. Dilthey pekte på hermeneutikken som en historisk metode – og han mente at man har med seg en forforståelse av tematikken som kan korrigeres ved å møte ny kunnskap. Kan forstås som en kvalitativ metode – og søker formålsforklaringer.
Leopold von Ranke (1795-1843) og hans syn på historie og historiefaget
Leopold von Ranke var en tysk historiker og han anses som det moderne historiefagets (vitenskapelig historieforskning) far. Ranke mente at historiefaget skulle skrives så objektivt som mulig (ikke dømme den) basert på kritisk bruk av autentiske kilder (helst primærkilder) – ikke på tro eller tradisjon. Kildekritikken ble metodelære. Ranke er av stor betydning historiefagets metodelære og gjorde den tyske historieskolen til et forbilde i Europa.
Hva er hermeneutisk sirkel og hermeneutisk spiral?
Den hermeneutiske sirkel innebærer at man må fokusere på del- og helhet (vekselvirkning mellom del og helhet). For å forstå helheten, må vi dypere inn på delene, og for å forstå delene må vi ha et grep om helheten – ved å ha en forhåndforståelse. Den hermeneutiske sirkel og den hermeneutiske spiral brukes om hverandre. Sirkelen kan tegnes opp som en spiral.
Rene Descartes (1959-1660)
Descartes ønsket en et deduktivt vitenskapsideal – for han var det som hadde med vitenskapelige påstander å gjøre, tilknyttet det evidente eller det innlysende, for enhver tvil skulle byttes ut med sikker vitens. Sanseinntrykk var eksempelvis ikke lenger holdbart, og at det teoretisk var mulig å sette tvil på oppfatninger og tidligere etablerte sannheter – naturvitenskapen var det riktige.
Giambattista Vico (1669-1744)
Vico var uenig med Descartes filosofi og mente at Descartes ikke engang kunne bevise at mennesket hadde en kropp, og han påpekte at Descartes selv var et tenkende vesen. Vico vektlegger at mennesket sammen med sine medborgere var opptatt av, diskuterte og stilte spørsmål om eksempelvis religion, politikk og kultur – og han mente at menneskenes tanker og opplevelser av virkeligheten var et samspill mellom sinn og kropp. Alt som eksisterte i verden delte han i to deler, den naturskapte og den menneskeskapte. Naturen kjenner vi ikke årsakene til, men det som gjelder historien og det menneskeskapte – det ligger i vår natur, og historien bestod av enkeltfenomener.
Johan Gottfried von Herder (1744-1803)
Herder så på historien som en kronikk (opplysende og argumenterende tekst) av menneskelig fremgang. Herder påpekte at fokuset på fornuften ble for snevert, men at hele mennesket og deres indre liv måtte tas i betraktning. For Vico og Herder måtte alle historiske begivenheter og verk forstås som et unikt produkt - med sin egen verdi.
Hvorfor er historisme som vitenskap ofte blitt assosiert med hermeneutikk?
Fordi naturvitenskapen er lovskapende – og derfor ikke fungerer i historien. Hermeneutikken er fortolkende og forstår konkrete hendelser idiografisk. Historien er en fortolkende vitenskap. Tyske filosofen og sosiologen William Dilthey pekte på hermeneutikken som historisk metode.
Historiefagets fremvekst
Leopold von Ranke ønsket å fortelle historien slik den egentlig var – verken dømme eller moralisere, og heller ikke lære av den i samtiden for fremtidens skyld. Han regnes som det moderne historiefagets far, og skrev ofte om stater og nasjoner. Alle historiske perioder måtte forstås på egne premisser. Ranke mente også at forskeren strengt måtte holde seg til historiske kilder (rester av fortiden) – og la seg lede dit kildene bringer, men ikke spekulere noe. Kildene han brukte var ofte fra statlige arkiver, eksempelvis arkivet i Venezia. Han krever objektivitet, og har en kumulativ historieoppfatning (økende/opphopende). Det er i løpet av 1800-tallet at historiefaget blir etablert og institusjonalisert – med preg av et lineært historiesyn, og blir ofte knyttet til den tyske historikeren Leopold von Ranke (1795-1886). Dette vitenskapelige faget skulle nå bli studert for sin egen skyld, med objektivitet og nøytralitet som idealer.
Historie relatert til antikken og middelalderen, og historie relatert til renessansehumanismen
Historie relatert til antikken og middelalderen
I antikken og middelalderen forsøkte man å forstå historien, slik at man kunne lære av den og løse politiske anliggende i egen samtid. . Den gang ble historien sett på noe som gikk i et kretsløp – den gjentok seg i form av hendelser.
Historie relatert til renessansehumanismen
Renessansehumanismen ble sett på som et forsøk å forstå kultur og samfunn på, slik vi forstår den i dag – og en slik forståelse av både kultur og samfunn, ble senere en forutsetning for de humanistiske og moderne samfunnsvitenskapene vi har i dag. Kultur og samfunn ble ikke lenger forstått som noe likt, men forskjellig. Historieoppfatningen gikk dermed fra en syklisk historieoppfatning til en lineær historieoppfatning, og det er på slutten av 1700-tallet historismen ble et grunnleggende trekk ved vestlig tankemåte.
Historie
Historiefaget forteller oss om fortiden – og gir oss innsikt i tidligere levemåter, samfunnsstrukturer, maktforhold, osv. Historien gir en fortelling av alt som i fortiden er menneskeskapt.
Levning
Levninger er alt som er overlevert fra fortiden, men når vi tar dem i bruk, blir de for oss kilder når vi svarer på spørsmål – og all informasjon overlevert stammer fra en situasjon i fortiden. Ved å bruke en kilde som levning – kan vi anvende kilden til å eksempelvis vise hvordan noen tenkte om en periode utenfor sin samtid – basert på kildens samtid. En levning er en historisk kilde som sier noe om den tiden og den bestemte historiske situasjonen den er blitt til i. Eksempelvis dagboken til en adelig kvinne fra 1700-tallet, eller kongesagaene til Snorre fra 1220-1230-tallet.
Beretning
Alle beretninger er levninger – men en beretning er også en direkte kilde til den enkelte periode.
Berettende kilder forteller om noe som har skjedd. Som berettende kilde forteller sagaene om begivenheter som fant sted lenge før fortellingene ble nedskrevet, til dels mange hundre år tilbake – men det stilles samtidig spørsmål til om opplysningene er korrekte.
