FORSKNINGSETIKK Flashcards
Forskningsetikk
Forskingsetikk handler om holdninger, kultur og vitenskapelig praksis – og det er etiske aspekter ved forskerrollen og utøvelsen av forskningsarbeidet. I samfunnsvitenskapen er rundt omkring liggende samfunnet som er vårt tema og studieobjekt – vi henter inn empiri og sender det ut i samfunnet som kunnskap.
Intern forskningsetikk
Intern forskningsetikk handler om at forskeren blant annet forplikter seg til å finne sannheten om det forskeren utforsker, for at det skal skapes troverdighet til resultatene – må forskerens sørge for at disse er etterprøvbare og kontrollerbare av andre og at forskeren krediterer andre ved hjelp av kildehenvisninger. Det skal være en god forskningskultur, forhindre juks og være redelig.
Ekstern forskningsetikk
Ekstern forskningsetikk handler om etiske hensyn som samfunnsforskeren må vise overfor de personene som på ulike vis blir berørt av – eller stiller seg til rådighet for forskning. Det er viktig at forskeren viser respekt og hensyn, at prosjektet utføres frivillig og med samtykke, at personvernet blir ivaretatt og at forskeren gjør det forskeren kan for at de som deltar i forskningsprosjekt ikke blir skadelidende eller lastebærende på noen som helst måte.
Frihet for vitenskapen
Frihet i vitenskapen (akademisk frihet) er viktig fordi den gir forskere og studenter rett til å undersøkelse. Bygger på to grunnprinsipper som begge har med vitenskapens troverdighet. Vitenskapelige institusjoner autonomi – Universitetene må ha frihet i stor grad fra politisk styring, fordi samfunnet må ha kunne ha tillit at den kunnskapen som kommer ut fra universitetene ikke er styrt av politiske agendaer. Den andre har med den enkelte forskers autonomi å gjøre – må ha frihet til å forfølge sin faglige overbevisning og ytre sin faglige overbevisning. oppriktige mening til samfunnet – uavhengig av press fra oppdragelsesgivere, ledelser, osv.
Informert samtykke
Informert samtykke handler om å gi deltakeren i forskningsprosjektet informasjon og opplysninger om prosjektet og prosessen – eventuelle fordeler og ulemper ved å delta og at vedkommende kan avslutte deltakelsen når som helst, uten noen form for negative konsekvenser rettet mot seg. Dette for at vedkommende skal kunne ta et informert og frivillig valg – og at deltakeren har en autonomi og selvbestemmelsesrett. Noen mennesker er ikke i stand til å ta et gi et fritt samtykke – dette kan skyldes alder, utviklingshemning og psykiske lidelser, eller andre forhold).
Sitatkikk
God sitatkikk er viktig med tanke på å kreditere og oppgi kilden, behandle kilden med respekt, ikke forvrenge eller forandre innholdet og være redelig. God sitatkikk bidrar også til å unngå plagiat og stjeling av andres verk.
Sannhetsforpliktelsen
Sannhetsforpliktelsen handler om at all vitenskap forutsetter ærlighet og sannferdighet. Forskere er fotpliktet til sannhet og må derfor forkaste utsagn som er beviselig falske og akseptere utsagn som er beviselig sanne. Med sannhetsforpliktelsen siktes det til krav om empirisk belegg og logisk grunngiving for de kravene til kunnskap forskere setter frem eller slutter seg til.
To redelighetsnormer i vitenskapen
God forskningskultur og sannhetsnormer.
Forskningskultur
God forskningskultur forutsetter redelighet og sannferdighet. Det sikter til god kollegial krediteringsskikk (fordi forskningsamfunnet er meritokratisk) og god publiseringsskikk (oppføring av forfattere – kriterier til medforfatterskap omfatter et substansielt bidrag).
Sannhetsnormer
Sannhetsnormer definerer vitenskap som virksomhet – fordi vitenskap er sannhetssøkende. Det innebærer at det ikke skal forekomme brudd som fabrikkering (oppdiktning av data), trimming (utelatt data som ikke passer inn i konklusjonen, pynter på dataene, eller støtte om bedre på forskerens argumenter enn det finnes grunnlag for) og det skal være mulig å kritisere og evaluere om forskningen er solid (etterprøvbarhet). Normen om grunngiving bygger på prinsippet om at sannhet eller sannsynlighet understøttet ved saklige argumenter som er grunnlag for aksept av påstander i vitenskap. En forsker skal være tro mot egen overbevisning, og ikke snakke mot bedrevitende.
Vitenskapens etos
Vitenskapens etos handler om de normene og verdiene som binder forskeren i sitt forskningsprosjekt. Normene kommer i uttrykk gjennom forskrifter, forbud, preferanser og tillatelser. Den moderne vitenskapens etos består av fire typer institusjonelle imperativer: kommunisme, universalisme, desinteresse og organisert skeptisisme.
De fire elementene i Mertons’ vitenskapens etos (KUDOS)
De fire elementene (normene) som den amerikanske sosiologien Robert. K. Merton (1910-2003) fremhever i vitenskapes etos bygger på kommunisme (vitenskapelige resultater skal offentligjøres og bli et felleseie – felles eie), universalisme (alle påstander som gjør krav på å være sanne, må harmonere med observasjoner og allerede bekreftet kunnskap – vitenskapen er upersonlig og det er like gyldighetsprinsipper for alle), desinteresse (forskeren skal ikke la andre motiver forstyrre innhenting og tolkning av data på en slik måte at de forvrenger prosess og resultat) og organisert skeptisisme (for å sikre vitenskapens troverdighet har forskerkollektivet institusjonalisert en form for intern mistillit – alt kan stilles spørsmål ved ). Disse fire normene skal bidra til å fremme effektiv kunnskapsproduksjon – selv om Merton mener de ikke er bindende. Merton krever at vitenskapelige resultater skal offentliggjøres – slik at metoder og resultater blir felleseie – han mener disse skal eies av forskningsamfunnet. Merton mener at vitenskap er virksomhet som bygger på et kulturelt grunnlag – denne kulturen (vitenskapens etos) har demokratiske trekk.
