KARL POPPER OG THOMAS KUHN OM VITENSKAPENS FREMVEKST

Question 1

Popper og Kuhn oppsummert

Answer 1

Popper mener at kunnskap aldri kan ta slutt fordi den er gjenstand for forfalskning og revidering, mens Kuhn fokuserer mer på hva vitenskap bør være – og har et mer realistisk og psykologisk syn på vitenskap.

Question 2

Karl Popper (1902-1994)

Answer 2

• Popper er en kritisk mot logisk positivisme og grunnlegger av kritisk rasjonalisme
• Popper avviser all metafysikk og trosspørsmål
• Popper mener eliminering av feil bringer oss videre
• Popper er for hypotetisk-deduktiv metode
• Popper mener induktiv-metode ikke bringer sikker kunnskap.
• Popper mener vi aldri kan være objektive når vi samler inn data, fordi vi på forhånd er preget av et perspektiv på hypoteser og teorier
• Popper mener hypoteser må utsettes for harde tester
• Popper mener det holder med et forsøk for å vise at en hypotese er feil, men et uendelig antall «bevis» for å verifisere hypotesen
• Popper betrakter vitenskapelig kunnskap som fornuftig fordi den søker etter sannhet.
• Popper mener at psykiateren Sigmund Freud med psykoanalysen driver med ren spekulasjon

Karl Popper er en vitenskapsfilosof og han er en rasjonalist som var kritisk til logisk positivisme - han også anses å være grunnlegger av kritisk rasjonalitet. Han står for den hypotetiske-deduktive metoden (en sentral vitenskapelig arbeidsmetode som går ut på å teste en hypotese, og ut fra resultatene vise om hypotesen er styrket eller avkreftet. Hypotetisk-deduktiv metode handler om prøving og feiling, gjette og gjendrive eller motbevise gjetningene – hvor det er feilen som bringer oss videre. En hypotese må forby noe – når den gjør det, er det noe som blir utelukket. Popper mener testene må utsettes for harde tester – og kun eliminering av feil bringer oss videre i prosessen ved å systematisk lete etter moteksempler. Det holder med å et forsøk for å vise at en hypotese er feil – men det krever uendelig antall «bevis» for å verifisere hypotesen. Freud med sin psykoanalyse driver bare med spekulasjon – hevder Popper. Popper mener induktive metoder og slutninger ikke gir sikker kunnskap – og avviser alle trosspørsmål og metafysikk/ontologi (studerer om det vi ser eller ikke ser eksisterer – eksempelvis det vi ser omkring oss (hus, bil og båt). Han mener vi aldri kan være objektive når vi samler inn data – fordi vi uansett har et perspektiv på en hypotese eller teori, og har ingen bestemt måte å finne hypoteser på. Popper betrakter vitenskapelig aktivitet som rasjonell (fornuftig), fordi vitenskapen søker etter sannhet - hvor teorier må være empirisk testbare. Popper var uenig i det positivistiske synet om at vitenskap kan reduseres til et formelt, logisk system eller metode.

Question 3

Thomas Kuhn (1922-1994)

Answer 3

• Kuhn mener induktiv metode ikke er en vitenskapelig metode, fordi den har forutsetningsløse forskere som ideal
• Kuhn mener ingen seriøse forskere foretar observasjoner uten å ville noe bestemt med det
• Kuhn mener vitenskapelige folk kjennetegnes av et paradigme
• Metafysikken kan styre arbeidet, selv om det ikke er empirisk
• Kuhn mener noen anomalier må finnes, men at det ikke gjør et paradigme ugyldig av den grunn, bare at forskeren ikke har gjort et godt nok arbeid eller er flink nok
• Kuhn mener naturvitenskapen har mye irrasjonell aktivitet
• Kuhn mener det ikke finnes noe som rene sansbare data
• Kuhn mener vitenskapelige revolusjoner bidrar til paradigmeskifter

Kuhn er en vitenskapsfilosof som mener at induktive metode ikke er en vitenskapelig metode – fordi man der har forutsetningsløse forskere som ideal. Kuhn mener at ingen seriøse forskere foretar observasjoner uten å ville noe bestemt med det. Han mener vitenskapsfolk kjennetegnes av paradigme. Et paradigme er en falles ramme for forskere innen et bestemt område – og bestemmer hva som er de sentrale problemene og hva som kan regnes for å være løsning av problemer. Et paradigme angir «reglene» for vitenskapelig arbeid og hvordan vitenskapelige spørsmål skal diskuteres – men et paradigme har også bestemte metafysiske (har ikke noe med empirisme å gjøre – fordi metafysikken ikke er empirisk testbar) – men kan likevel styre arbeidet. Paradigme kan forstås som enten den språklige, metodiske og metafysiske rammen for arbeidet eller som et såkalt eksemplar (et verdensbilde). Teorier må falsifiseres. Paradigmeskifte innebærer at de nye problemene man jobber med – vil som regel være nye problemer, mens anomalier er uregelmessigheter. Kuhn mener noen uregelmessigheter må finnes – og det gjør ikke et paradigme ugyldig av den grunn, men det blir bare tolket som at forskeren ikke har jobbet hardt eller er flink nok. Kuhn mener det er mye irrasjonelt i normalvitenskapelig aktivitet – og i følge Kuhn går den vitenskapelige utviklingen gjennom forskjellige faser, der vitenskapelige revolusjoner bidrar til at nye paradigmer erstatter de gamle. Han mener det ikke finnes noen sånt som rene sansedata.

Question 4

Anomali

Answer 4

Anomali er uregelmessigheter – og noen uregelmessigheter må finnes, hevder Kuhn, men de har ikke plass innenfor de rådende vitenskapelige lover. Når det blir for mange anomalier – kommer normalvitenskapen i krise, hvor det åpnes for en vitenskapelig revolusjon som innebærer et paradigmeskifte.

Question 5

Sansedata

Answer 5

Sansedata har med erfaring og observasjon å gjøre – erkjennelsesteori.

Question 6

Oppdagelseskontekst

Answer 6

Oppdagelseskonteksten viser til hvordan forskere får sine ideer og utvikler teorier og perspektiver. Innenfor tradisjonell vitenskapsteori har det vært hevdet at denne delen av forskningen er vanskelig å si noe sikkert om - da den omhandler sosiale og historiske forutsetninger for forskning og vitenskap.

Question 7

Begrunnelseskontekst

Answer 7

Begrunnelseskonteksten peker på mot den delen av vitenskapen som omhandler testing og utprøving av teorier for å sjekke om de er holdbare, for eksempel gjennom hypotetisk-deduktiv metode – men forutsetter at det skjer uavhengig av historiske, sosiale og psykologiske forutsetninger.

Question 8

Induktiv metode

Answer 8

• Handler om å bygge opp generelle og allmenne lover basert på observasjon av enkelttilfeller.

Med en induktiv metode trekkes slutninger basert på erfaring og observasjon – ofte av et utvalg. En slutning fra noe enkelt, til allment.

Question 9

Deduktiv metode

Answer 9

• Handler om å lage slutninger ut fra generelle lover.

en deduktiv metode trekkes slutninger basert samsvar mellom flere premisser som generelt antas å være fakta og sannheter – en logisk slutning fra noe allment til et enkelttilfelle. Man trekker slutninger på bakgrunn av det du vet om slike ting.

Question 10

Paradigme

Answer 10

Paradigme er et sett med allment aksepterte tanker, ideer og regler. Et paradigmeskifte skjer ofte når man for eksempel tenker helt nytt og gjør ting på en helt annen måte enn før.

Question 11

Positivisme

Answer 11

• Positivismen stammer fra August Comte
• Formålet er å forklare årsak- og virkningsforhold på en mest mulig presis måte
• Vi vet bare det vi kan observere
• Alle trosspørsmål må forkastes
• Avviser metafysikk
• Ser etter entydige svar og kan forstås som kvantitativ metode, årsaksforklaringer og naturvitenskap

I positivismen blir all kunnskap sett på som vitenskap. Noe som betyr at religion og kunst ikke regnes som kunnskap. I følge positivismen består verden av to enheter: Mennesket som et erkjennende subjekt. Verden utenfor som erkjennbare objektive ting og deres egenskaper. Positivismen har som mål å levere en tolkningsfri sannhet som kan gi universelle lover til menneskelig atferd og væren. Noe som forutsetter at forskeren er nøytral og kan presentere data ved bruk et nøytralt språk.

Målet er å produsere det som kalles enhetsvitenskap.

En positivistisk orientert vitenskap søker (årsaks)forklaringer, nomotetiske sammenhenger og et helhetsbilde basert på erfaringsmessige kjensgjerninger og (erfarings)vitenskapelige resultater. Positivisme har særlig vært en hovedtendens innenfor naturvitenskap, men finnes som tendens også innenfor menneskevitenskapene, for eksempel psykologi, sosiologi og sosialantropologi, særlig der vektlegging av observasjonsdata står sterkt.

Stammer fra den greske filosofien August Comte og ønsker å forklare årsak-virknings forhold på en mest presis måte – basert på sansbare, erfaringsmessige (empiriske) grunnlag, og avviser all metafysikk. Det er en empirisk studie av den sosiale verden – med formål om å formulere abstrakte og universelle lover. Positivismen står i motsetning til en hermeneutisk fenomenologisk tilnærmingsmetode – fenomenologien forsøker å studere hvordan verden fremstår for oss – eksempelvis hvordan man oppfatter å være på kino med venner. Det er bare faktisk kunnskap oppnådd gjennom observasjon (sansene), inkludert måling, som er pålitelig. I positivismen legges vitenskapelig tenkning til grunn for hva som kan sies å være virkelig.Ser etter entydige svar og kan forstås som kvantitativ metode, årsaksforklaringer og naturvitenskap. Vi vet bare det vi kan observere, og alle trosspørsmål må forkastes.

Question 12

Logisk positivisme

Answer 12

Logisk positivisme er en filosofisk retning utviklet på 1920-tallet – og mener at filosofien skal utelukke teologi og metafysikk fra logiske resonnementer.

Question 13

Metafysikk og ontologi

Answer 13

Metafysikken stiller spørsmål til hva som egentlig mest grunnleggende sett er, mens ontologien som er en undergren av metafysikken - stiller ontologien spørsmål til hva som grunnleggende sett finnes. Galileo Galilei satte eksperimenter og målbare data over metafysikken. Metafysikken stiller de virkelig store spørsmålene om hva ting egentlig er, hvor de kommer fra, og hvorfor de er som de er. Metafysikken søker det absolutt mest fundamentale grunnlaget forvirkeligheten. Som Hume mente Kant at vi ikke kan vite noe om virkeligheten, bortsett fra at den er der. Enhver filosofisk undersøkelse må derfor begynne med å undersøke hvordan vi oppnår kunnskap. Kants utgangspunkt er derfor et forsøk på å finne ut hvordan vårt sanseapparat og vår bevissthet fungerer.