Sykepleie ved svikt i blodsirkulasjonen Flashcards
hva er aterosklerose?
Årefokalking, som fører til at blodårene som frakter blod rundt i kroppen blir for trange. Det er en fortykning og økt hardhet i den innerste delen av arterieveggen som skylles avleiring av kolesterol, bindevev og andre celler som er en del av inflammasjonen som igangsettes. Inflammasjonsprosessen svekker endotelet, som til slutt vil sprekke, slik at det dannes en trompe.
Aterosklerose i arteriene i underekstremiteten reduserer blodtilførsel i beina som fører til funksjonsforstyrrelser og smerter.
Hva er iskemi
Nedsatt blodtilførsel til en del av kroppen eller et organ
Hvordan påvirker aterosklerose i underekstremitetene sirkulasjonen?
- tette årer fører til iskemi, som kan gi smerter
- Redusert blodtilførsel i beina gir kalde føtter
- Ved iskemi i beina forsvinner nervefibrene som registrerer lett berøring
- Aterotrombose
Medisinsk behandling ved aterosklerose i underekstremitetene
- Statiner (reduserer blodets innhold av kolesterol og forebygger aterosklerose), blodtrykkssenkende medisiner og platehemmere (hindrer at blodet koagulerer). Viktig med røykeslutt
- En kan også åpne en trang arterie gjennom det som heter PTA.
- Trombolyse
- Kirurgi hvis pasienten ikke behandles med PTA eller trombolyse.
Overvåkning av pasienter som er operert i underekstremitetene:
- Puls i det opererte beinet for å kontrollere sirkulasjonen
- Beinets temperatur og hudfarge gir indikasjon på blodtilførsel
- Kroppstemperatur
- Blødning
- Beinets omfang
- Symptomer og tegn på kompartmensyndrom
- Smerter
- Forandret hudsensibilitet
- Symptomer og tegn på rabdomyolyse (ødeleggelse av tverrstripet muskulatur)
Hvordan ivareta grunnleggende behov hos pasienter med aterosklerose i underekstremitetene
- Smertelindring
- Tidlig mobilisering for å forhindre dyp venetrombose
- Antikoagulasjonsbehandling
- Psykososiale behov ved å fremme personlig kontroll og mestring
- Fremme helsekompetanse
o Fysisk trening, røykeslutt og sunt kosthold
Hva er carotisstenose?
Aterosklerose i arterie carotis. Den oppdages gjerne ikke før stenosen er blitt så stor at den tetter åren, eller at det løsner en trombe. Embolier fra dette kan bli ført opp i hjernen og føre til symptomer eller sette seg fast
Medisinsk behandling ved carotisstenose
- Livsstilsendringer
- Legemiddelbehandling: statiner, platehemmere og behandling for hypertensjon
- Kirurgisk behandling for å forebygge at pasienten får hjerneslag
Datasamling og kliniske vurderinger ved carotisstenose
- Overvåke sirkulatoriske status
o Optimal perfusjon av hjernen oppnås ved et stabilt blodtrykk. Systolisk bør ligge mellom 100 og 150 mmHg.
o For lavt blodtrykk vil gi iskemi - Overvåke tegn til blødning
o Operasjonssnittet skal ha lett tape for å kunne se om det er blødning
Ivareta grunnleggende behov hos pasienter med carotisstenose
- Sirkulasjon: stabilt BT ved å administrere væske og legemiddelbehandling. Unngå blodtrykksfall ved å raskt mobiliseres
- Aktivitet: begrense aktivitet etter operasjonen, pasienten må ha ro
- Psykososiale behov: fremme helsekompetanse og opplevelse av kontroll og mestring
Hvordan forebygge DVT?
- Antikoagulasjonsbehandling
- Tidlig mobilisering (postoperativt)
- Kompresjonsstrømper
- God væskebehandling
Symptomer på dyp vene trombose:
- Hevelse eller ødem i det affiserte beinet
- At det affiserte beinet er varmere enn resten av kroppen
- Smerter i ro og ved gange, eller ømhet ved palpasjon i leggen
- Rødme
- At pasienten kan være subfebril
Posttrombotisk syndrom av dyp venetrombose
Etter en vene trombose kan veneklaffene har blitt skadet og fått dårligere funksjon. Det økte trykket innvendig i venene gjør at det siver væske ut i vevet og forårsaker ødem, smerter og hudforandringer.
Hva er sirkulatorisk sjokk?
Lavere enn 90 mmHg systolisk eller ett fall på 40 mmHg systolisk
Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov av hypotensjon og sirkulatoriske sjokk
- Ved sjokk blir blodtrykket for lavt og sirkulasjonen for liten til å kunne tilfredsstille kroppens oksygenbehov.
- Hjertet får økt kontraksjonsevne og hjertefrekvensen og oksygenbehovet øker
- Økt oksygenbehov krever større respirasjonsarbeid
- Hjernen utsettes for iskemi når autoreguleringen svikter – endret bevissthet
- Kan føre til nyreskade
- Tarm og lever blir dårlig sirkulert
