Strafferett - kap. 3: Grunnvilkår for straffeansvar, herunder forsett mv.

Question 1

Rt-2011-1104 (Panserdommen)

Forsett

Answer 1

Sannsynlighetsforsett etter strl. § 22 bokstav b.

En mann forsøkte å stjele en bil som stod på tomgang,
men da han kjørte avgårde festet bilens eier seg til frontruten. Etterhvert ble bileieren slengt løs fra frontruten og i en stolpe, og livet til bileieren gikk tapt.

1. Ved spørsmål om forsett konstaterte HR av sannsynlighetsforsett var det mest nærliggende.
2. HR erkjente at forsettet til tiltalte var tilsløret som følge av usikkerhet om virkningene. Likevel konstaterte HR brudd på straffebudet.
3. Bruk denne dommen restriktivt ifølge JJ.

Question 2

Rt-2004-1769 (Sjåfør til heorinsalg [mitt navn])

Answer 2

En 50 år gammel kvinne var som sjåfør med på et bilmøte der det foregikk overlevering av flere hundre gram heroin.

1. Hun ble domfelt av lagmannsretten, men avgjørelsen ble opphevet av Høyesterett med grunnlag i feil lovanvendelse. Lagmannsretten hadde forstått forsettskravet om eventuelt forsett feil.
2. HR uttaler: “Det er ikke tilstrekkelig til å konstatere forsett i form av dolus eventualis at det forhold som forsettet skal dekke, for gjerningspersonen fremstilte seg som mulig, og at vedkommende likevel valgte å handle. Det kreves i tillegg en positiv innvilgelse av dette momentet […]. Denne positive innvilgelse, som riktignok inneholder et hypotetisk element, skiller - i nedre grenseområde - forsettet fra den bevisste uaktsomhet”

Philip:

Ikke tilstrekkelig å konstatere forsett når man har sett for seg en mulighet, og likevel velge å handle. Må i tillegg foreligge en positiv innvilgelse av dette momentet. En hypotetisk test om at gjerningspersonen ville handlet om selv om visste at det var heroin.

Denne positive innvilgelse, som riktignok inneholder et hypotetisk element, skiller – i det nedre grenseområdet – forsettet fra den bevisste uaktsomhet.». HR opphevet derfor dommen med det grunnlag at den hypotetiske «testen» ikke forelå

Question 3

HR-2017-568-A (trussel mot politiadvokaten)

Answer 3

Dekningsprinsippet

En innsatt hadde truet politiadvokatet på livet, mens tiltalte var varetektsfengslet og hovedforhandlingen pågikk.

strl. § 157 om forhindring av rettsvesen.
1. LGM: “Var det sannsynlighetsforsett ved at han holdt det for mest sannsynlig at fengselsvakten ville høre han, eller var det slik å forstå at han snakket til seg selv, og bare holdt det for mulig at fengselsvakten hørte ham?”
2. Dekningsprinsippet i strl. § 157, jf. strl. § 22 (1) krever at handlingen retter seg “overfor en aktør” i en opplistet personkrets. Ettersom den tiltalte ikke hadde sannsynlighetsforsett om politiadvokaten eller “aktøren” var dekningsprinsippet ikke ivaretatt. HR opphevet LGM forståelse på dette punkt.

Question 4

Rt-1980-22 (drap for forsikringspremie [mitt navn])

Answer 4

Forsett om nødvendige betingelser.

Tiltalte hadde drept sin svigerfar for å oppnå en forsikringspremie.

1. hensikt foreligger også der gjerningen som straffebudet beskriver er et nødvendig middel for å oppnår det “egentlige målet” til gjerningspersonen.

Question 5

HR-2016-01802-A (Akroflyging)

Answer 5

Grov uaktsomhet

Utmålingsspørsmål. Mindre betydning for faget.

En helikopterpilot var dømt i lagmannsretten til fengsel i 60 dager for forsettlige overtredelser av luftfartslovens og luftfartforskriftens bestemmelser om minstehøyde og forbud mot såkalt «akroflyging», jf. luftfartsloven § 14-13, og grovt uaktsom overtredelse av forbudet mot skjødesløs og hensynsløs manøvrering, slik at det brakte andres liv eller eiendom i fare, jf. luftfartsloven § 14-31

1. Den kraftige høyde- og retningsendringen på helikopteret hadde ingen fornuftig sammenheng med oppdraget som skulle utføres, men var – ifølge lagmannsretten – «sannsynligvis … en respons på en bemerkning som B [en av passasjerene] kom med rett forut; at «det var deilig når det gynget
2. Dømt på alle tiltaleposter.

Question 6

Rt-2009-299 (bussjåfør-dommen [mitt navn])

Answer 6

Uaktsomhet:

Sakens gjaldt straffansvar for uaktsomt drap i trafikken. En bussjåfør hadde påkjørt en fotgjenger i et komplisert kryss. Uaktsomhet forelå.

1. Forsvarlighetsvurderingen må foretas konkret, nyansert og skjønnsmessig.
2. Flere momenter kan trekkes inn
   • Forærmedes opptreden
   • tiltaltes opptreden
   • risikoens art og grad
   • særlig aktpågivenhet i trafikken.

Question 7

Rt-1984-91 (kunnskapsbilisten [mitt navn])

Answer 7

Kunnskap forplikter under vurdering av rolleforventning

Saken gjaldt betydelig skade i trafikken. Bilisten hadde kjørt i et komplisert kryss, og var ikke aktpågivende nok. Domfellelse ble resultatet.

Avgjørende for HR var at tiltalte hadde særlig kunnskap om krysset, til tross for at han var alminnelig bilist uten en spesialisert rolle

Question 8

Rt-1970-787 (Sjokkbil-dommen [mitt navn])

Answer 8

Saken gjaldt spørsmål om uaktsom promillekjøring etter vtrl. § 31, jf. § 22. Tiltalte hadde drukket litt øl på formiddagen og på kvelden hadde han kjørt. Da holdt han på å kjøre over en unggutt, og ble svært oppskaket som følge. Tiltalte ble frifunnet av HR og herredsretten .

Vurderingstemaet ifølge HR var om tiltalte forstod eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning etter uhellet.

1. HR uttalte at gjerningspersonen var i en sjokktilstand, og kunne følgelig ikke vurderes etter den strenge målestokken som gjelder for vanlige mennesker”
2. hadde følgelig ikke normal vurderingsevne og kunne ikke bebreides.

Question 9

Rt-1974-382 (Lillehammer-aksjonen)

Answer 9

Krav om dobbelt forsett.

Saken gjaldt en gruppe utlendinger som hadde vært med på å likvidere en mann på Lillehammer, der flere ble dømt for medvirkning.

1. En kvinne med imidlertid bare dømt for uaktsomt drap, fordi hun ikke hadde hatt tilstrekkelig forsett om at aksjonen skulle lede til drap.
2. Hr tolket “forvelde en annens død” til at dette gjaldt medvirkning. En slik forståelse når hovedpersonene ble dømt for forsettlig drap er ikke i samsvar med gjeldende rett (tror jeg, mulig jeg har misforståt dommen)

Question 10

Rt-2008-1342 (Munch Museet)

Answer 10

Saken gjaldt en som hadde bistått med våpen og bil til ranet av Munch Museet. Lagmannsretten hadde uttalt at medhjelperen måtte ha hatt forsett om at redeskapene skulle benyttes til ranet. HR uenig og LG-dom ble opphevet.

1. tilstrekkelig at medvirkeren har hatt forsett om at det blir begått et grovt ran innen rimelig tid
2. ikke krav til at forsettet skal dekke hvem den fornærmede er eller hva som blir borttatt.

Question 11

Rt-2013-1015 (Christoffer-saken)

Answer 11

En far hadde utøvet kroppskrenkelse mot et barn med skadefølge, uten at moren grep inn. Moren ble dømt for medvirkning

Ankeutvalg

1. HR uttaler at foreldre har et omsorgsansvar for barn som manifesterer seg i en særlig handleplikt. Handleplikten går ut på at moren må gjøre det hun kan for å beskytte barnet.
2. Når handleplikten var forsømt forelå det passiv medvirkning

Question 12

Rt-2011-1455 (groomingdommen)

Answer 12

Uaktsomt forsøk:

Saken gjaldt et forsøk på “grooming” etter strl. § 306, jf. §§ 307 og 311. Etter straffebudet § 307 er det nok med svak uaktsomhet. Høyesterett uttalte at det ikke er til hinder for forsøksstraff at gjerningspersonen har vist uaktsomhet knyttet til alder, når øvrig straffebud omfatter forsett

Tilstrekkelig med svak uaktsomhet knyttet til offerets alder ved forsøk på grooming. Kritisert i teorien pga svak begrunnelse - fravikelse av ordlyden i § 16 til tiltaltes ugunst. Spørsmålet er unyansert behandlet av HR.

Provokasjon av private:
Mannen ble lurt av moren til jenta, ansett som en provokasjon til å begå et lovbrudd da moren tok over chatten. For at en tiltalt skal kunne frifinnes på bakgrunn av provokasjon av private uttaler HR at det etter en totalvurdering må virke støtende og i strid med den alminnelig rettsfølelse å straffedømme den som er lurt. Beror på en helhetsvurdering Dette vil være tilfelle om den fornærmede tilskynder handlingen selv (altså lurer han i en felle). Men det må også legge vekt på rettsgode, tiltaltes handlemåte, og hvor sterk grad av tilskyndelse (provokasjon til å begå et brudd). Konkret i denne saken ble ikke tiltalte frifunnet fordi han hadde initiert kontakten med jenta, foreslått å møtes, og kunne når som helst trukket seg. Det ville ikke ville være i støtende å dømme en potensiell overgriper etter omstendighetene

Det subjektive forsøksprinsipp:
Man straffes for noe man selv tror er et forsøk. Mannen trodde i saken at han avtalte med den unge jenta, når det i realiteten var inngått avtale med moren. Skal likevel straffes etter dette prinsippet. (philip)

Question 13

Rt-1939-890 (Lokkemann)

Answer 13

Forsøk

Saken gjaldt en mann som lokket en jente med sjokolade for å få henne med til loftet. Før han fikk sjansen til å overgripe jenta ble han stoppet av 3 menn.

1. HR uttalte at det avgjørende var sammenhengen i tid mellom som hadde hadde blitt gjort og hva som gjenstod.

Tiltalte ble dømt.

Question 14

Rt-2008-867 (Hotellobby [mitt navn])

Answer 14

Forsøk

Saken gjaldt en mann som forsøkte å få med en 15 år (litt usiker på alder) med opp på et hotellrom for seksuell omgang. Jenta hadde i utgangspunktet samtykket men ombestemte seg i lobbyen, noe mannen respekterte. Spørsmålet var om dette var forsøk på ulovlig seksuell omgang med barn mellom 14-16 år. Mannen ble frikjent av HR.

1. HR uttalte hadde tiltalte ikke hadde gjort noe ulovlig. Han hadde betalt drosje og hotell, som var lovlig i seg selv. Handlingsforløpet bar heller ikke preg av rettsstridig atferd.

Question 15

Rt-1948-431 (Starte bilen i rus [mitt navn])

Answer 15

Forsøk

Saken gjaldt en mann forsøkte å føre bil i ruspåvirket tilstand.

1. Det være nærhet i tid.
2. ble reist spørsmål om det hadde betydning at de forstått gjenstod flere handlingsbevegelser før kjøringen var fullbyrdet. Likevel uttalte HR at de resterende handlingene tok kort tid å utføre og var simple.

Han ble dømt for forsøk på kjøring i ruspåvirket tilstand.

Question 16

Rt-1995-17 (Parykkpyroman) [mitt navn])

Philip kaller den hotellbranndommen

Answer 16

Forsøk

Saken gjaldt spørsmål om en mann iført parykk kunne straffes for forsøk på brannstiftelse. Han hadde utført flere forberedende handlinger, slik som rekognosering av lokalet og innkjøp av fyrstikker og bensin.

Han ble likevel ikke dømt av HR.

1. Ifølge HR gjenstod viktige fysiske og psykiske handlinger. Han hadde ennå ikke beveget seg inn i lokalet eller hentet bensin fra bagasjerommet.
   Det han hadde gjort var alle lovlige handlinger. Noe påfallende å gå rundt med parykk, men heller ikke ulovlig.

Question 17

Rt-1991-95 (Sjekkbok-dommen)

Answer 17

Forsøk

Saken gjaldt en mann som hadde stjålet flere sjekker, opprettet omlag 140 konti med andres navn i flere banker for å bedra bankene. Han ble dømt av HR.

1. HR presiseres at det er tidsmessig nærhet mellom hva som er gjort og hva som gjenstår.
2. Avgjørende var likevel karakteren. Tiltalte hadde foretatt ulovlige handlinger forut for bedrageriet, herunder dokumentfalsk. Karakteren til hva som var gjort og gjenstod tilsa følgelig at vedkommende skulle dømmes for forsøk.

Question 18

Rt-1996-766 (parykkrandommen [mitt navn])

Answer 18

Forsøkets nedre grense - nærhetsvurderingen

Saken gjaldt to som forsøkte seg på ran. Ble dømt.

1. Sakens karakter stod sentralt. Gjerningsmennene hadde stått klar med tåregass og avsagd hagle, parykker samt forsøkte å lure forbipasserende før de ranet dem. Ikke mye psykologisk forskjell da.

Question 19

Rt-2010-1011 (Hasjfjøs [mitt navn])

Answer 19

Forsøkets nedre grense - nærhetsvurderingen

Saken gjaldt forsøk om tilvirkning av hasj i et ombygd fjøs. Tiltalte ble domfelt

1. HR uttaler at det faktum at tiltalte hadde engasjert arbeidskraft for å omgjøre fjøset talte vektig for at forsøksgrensen var oversittet.
2. EJH stiller spørsmål om dette akn karakteriseres som noe som “leder direkte mot utførelsen”.

Question 20

Rt-2010-287 (XFX-dommen [mitt navn])

Answer 20

Utjenlig forsøk

Forsøk på innføring av narkotika, det viste seg at substansen ikke var narkotika.

1. Snakk om et utjenlig objekt, men frikjente ikke for forsøksansvar.
2. Klart straffbart ifølge HR

Question 21

Rt-1991-532 (Bankenes betalingssentral)

Answer 21

Utjenlig forsøk

Saken handlet om en som jobbet i sentralen som hadde ordnet det slik at noen ære fra hver bank ble oversendt til en konti i sveits. estimatet på beløpet var omlag 250 000 kroner er lignende. Det viste seg imidlertid at datasystemet ikke håndtere transaksjonen.

1. Ble straffet. Utjenlig middel er straffbart.

Question 22

Håndløftdommen (Finn RT-kode)

Answer 22

Nødverge

Domfelte hadde dyttet en person over ende med skade til følge. Han hadde selv fremkalt situasjon ved et verbalt angrep mot fornærmede. Da fornærmede hevet armen, oppfattet domfelte dette som et angrep.

1. HR mente at domfelte burde heller ha trukket seg unna fremfor å dytte fornærmede over ende, selv om tiltalte anså håndhevelsen som et angrep.

Question 23

Homoseksuelle tilnærminger på båt-dommen (RT-kode)

Answer 23

Nødverge

Straffbar unnlatelse for å ha skapt en situasjon som satt en annen i fare og deretter ikke hjulpet vedkommende, selv om han i utgangspunktet handlet i nødverge. Dømt for drap.

Question 24

Musegiftdommen (HR-2019-47-A)

Answer 24

Tilbaketreden fra forsøk.

En kvinne hadde forsøkt ved flere aneldninger å drepe ektemannen sin ved hjelp av musegift. Siste gang var i 2016. Spørsmålet for Høyesterett var om det forelå tilbaketreden av forsøk da hun ringte AMK

Frivillighetsbegrepet blir presisert:
Frivillighet foreligger når den tiltalte har flere reelle handlingsalternativer i en situasjon, enten om å trå tilbake fra forsøket, eller å fortsette. HR viser til to eksempler der frivillighet ikke foreligger:

Dersom den tiltalte skjønner at han må ty til mer drastiske midler slik at lovbruddets karakter blir endret, eller fremstår som mer markert straffverdig, mangler elementet ved tilbaketreden

Ved gjennomføring av forsøket kan det oppstå forhold som gjør at vedkommende regner med at han blir avsløret, eller at han avverger fullbyrdelsen pga dette forholdet - slik at han trer tilbake - er kravet til frivillighet ikke oppfylt.

Konkret i saken hadde ektefellen fortsatt drapsforsett da hun ringte AMK. Hadde hun ikke fulgt anvisningene, ville hun blitt avslørt. Var derfor ikke en frivillig tilbaketreden.

Question 25

Rt-2008-549 (Rusbetinget psykose-dommen)

Answer 25

Utilregnelighet

Saken gjaldt en mann som drepte sine to venner med øks. Spørsmålet for HR var om mannen var utilregnelig på gjerningstidspunktet. Det ble bevist at tiltalte hadde inntatt amfetamin, og var ruset på handlingstidspunktet.

1. HR uttalte først generelt om psykosebegrepet i strl. § 20 bokstav b: “Forholdet til virkeligheten i vesentlig grad forstyrret. Evnen til å reagere adekvat på vanlige inntrykk og påvirkninger mangler. Den psykotiske mister kontroller over tanker, følelser og handlinger. Den intellektuelle funksjonen kan derimot være i behold”
2. HR uttaler at psykose også innebefattes av unntaket i annet ledd. Inngangsvilkåret er her at psykosen er kortvarig. Kritisert da dommen tilsynelatende kan rokke ved legalitetsprinsippet til tiltaltes ugunst.
3. Ved anvendelse av unntaket i annet ledd må det foretas en vurdering i tre ledd.
   1) må ha blitt inntat rus - lav terskel
   2) rusen må være selvforskyldt
   3) psykosen må være en følge av rusen
   
   • Etter omfattende rettspraksis stilles det her krav til at rusen er en “fremtredende årsaksfaktor i det medvirkende årsaksforholdet”
   • Særlig psykosens varighet etter toksinene i rusen avhører, er relevant.

Fulgt opp i øvrige dommer, herunder HR-2017-745

Question 26

Rt-kode (Drosjeransdommen)

Answer 26

Passiv medvirkning

Drosjesjåfør som vitet til at en av passasjerene ranet en annen i baksetet. Passiv medvirkning når han ikke grep inn

Her hadde en drosjesjåfør blitt oppmerksom på at en passasjer utførte et ran mot en medpassasjer. Likevel hadde han fortsatt kjøreturen uten å gripe inn. Sjåføren ble funnet skyldig i medvirkning til ran. HR uttalte at drosjesjåfører etter omstendighetene kan ha en omsorgsplikt overfor sin passasjer at det vil foreligge en aktiv handleplikt om passasjeren skulle bli utsatt for en straffbar handling - særlig når sjåføren i dette tilfellet hadde tatt initiativ til at flere reiste sammen.

Question 27

RT-kode SomStikkdommen

Answer 27

• tilbaketreden fra forsøk
• fra 1989, glem den fra 2015
  Finn ut mer av denne dommen.

Ved vurdering av tilbaketreden fra forsøk må det skilles mellom fullbyrdede og ikke fullbyrdede forsøk. I dette tilfelle var drapsforsøket allerede fullbyrdet men mannen angret og hjalp til med å redde mannens liv etter knivstikket. Ansett som et tilbaketreden fra forsøk

Question 28

Rt-2013-699 (Sexkjøpdommen)

Answer 28

Tilbaketreden ved ufullendte forsøk

I tilfellet omtalt Sexkjøpdommen - hadde tiltalte avtalt med en prostituert å kjøpe seksuelle tjenester av henne i strid med straffeloven 1902 § 202a bokstav a. Han møtte henne, men ombestemte seg utenfor stedet der det avtalte samleiet skulle finne sted.

1. Grunnen til at han oppga sitt forehavende var ikke opplyst. Det avgjørende var imidlertid at når lovbruddet ikke ble gjennomført «berodde [det] på As egen beslutning – hans ‘egen fri Vilje’».
2. Det var altså ikke ytre hindringer som gjorde at vedkommende avbrøt forsøket. Vilkårene for straffbortfall på grunn av tilbaketreden var dermed oppfylt

Question 29

Rt-2001-1671 (Kokainsjåførdommen)

Answer 29

Medvirkning

Fysisk medvirkning: Ikke enhver form for fysisk bistand anses som medvirkning.

I denne dommen hadde en bilfører blitt oppmerksom på at passasjeren hadde med seg kokain. HR anså det “tvilsomt” om det kvalifiserte til medvirkning til oppbevaring av stoffet at han likevel fortsatte kjøringen. Men da han senere smakte på stoffet og unnlot å stoppe for en politikontroll, solidariserte han seg med primærforbrytelsen på en slik måte at det forelå en medvirkning

Question 30

Rt-1995-355 (Drapsrandommen)

Answer 30

Passiv medvirkning

Kriminelt samvirke

A og B planla ran. A var mest aktiv under planlegging og gjennomføring, men ukjent med at B hadde kniv. Den som ble ranet gikk til motverge, og ble knivstukket av B under et basketak.

1. A ble dømt for medvirkning da han ikke grep inn etter å ha blitt oppmerksom på kniven

Question 31

Rt-2003-902 (Hjemmebrentdommen)

Answer 31

Passiv medvirkning

En kone hjalp mannen med å sette opp et hjemmebrentanlegg.

1. På grunn av stedstilknytning kan man bli passiv medvirker når man ikke griper inn ved kjennskap til en kriminell handling.
2. Dommen illustrerer likevel en rettsstridsreservasjon ved tilfeller der det er et nært forhold; her kone og mann.

Question 32

RT-kode (Tystedommen)

Answer 32

Tilbaketreden ved forsøk

Tiltalte hadde gitt politiet detaljert informasjon om opplegget for innførselen av amfetamin, og dette ledet til at den utenlandske hovedmannen ble pågrepet i forbindelse med innførselen.

Det var antatt at tiltalte tidligere hadde vært med på opplegget.

1. Siden de skadelige følger ble fullstendig forebygget av at de også fant stoffet, måtte han frifinnes etter reglene om tilbaketreden fra forsøk

Question 33

Rt-kode (Hytteinnbrudd-dommen)

Answer 33

Nødrett

En mann hadde brutt seg inn i en hytte etter at han kjørte bilen utfor veien. Selv om det var meget kaldt ute, ble han ikke hørt med nødrett ettersom faren var mulig avverge på annen måte, da noen stasjon og bebyggelse fantes 2-3 km fra hytten.

Question 34

RT-kode (Astmaanfall-dommen)

Answer 34

Nødrett

En beruset mann overtok styringen av bilen da hans kone fikk et astmaanfall i en tunell. Han ble imidlertid ikke hørt med nødrett ettersom farne kunne vært avverget på annen måte. Det var sentralt at domfelte kunne tilkalt hjelp fra andre bilister eller brukt en SOS-telefon i tunnelen. Synspunktet om å tilkalle hjelp fra andre, eller da han kjørte forbi en bensinstasjon, ble avgjørende for at mannen ikke ble hørt med nødrett.

Question 35

RT-kode (Kamerat ble slått ned-dommen)

Answer 35

• nødrett

Tiltaltes venn ble slått ned, og han vurderte situasjonen som kritisk. Han kjørte derfor i beruset tilstand til legevakten. Omfanget var ikke så alvorlig som han trodde, men uansett en faktisk villfarelse.

1. HR uttalte likevel at man måtte vurdere faregraden av å kjøre i beruset tilstand opp mot faren ved å unnlate å kjøre til legevakten. Tiltalte vant ikke frem.

Question 36

RT-kode (Brannmann-dommen)

Answer 36

Nødrett

Tiltalte var frivillig brannmann og kjørte 99 km/t i en 50-sone.

1 Selv om HR fant at brannmannen befant seg i en nødrettssituasjon, fant de ikke at proporsjonalitetskravet var oppfylt.

2. Uttalt at kjøringen i det aktuelle terrenget var på en uoppmerket vei, kupert terreng, mye vegetasjon og uoversiktlig. Kjøringen medførte derfor et betydelig farepotensiale (og derfor uproporsjonalt sett opp mot nødssituasjonen) slik at han ikke ble hørt med nødrett.

Question 37

RT-kode (Søster med hjerteanfall-dommen)

Answer 37

Søster med hjerteanfall-dommen
- nødrett

Tiltalte hadde med promille kjørt søsteren sin til å få legehjelp da hun midt på natten fikk kroppslige ubehag som tiltalte oppfattet som livstruende. Tiltalte forsøkte i 30 minutter å få tak i legevakt, sykehus og drosjesentralen, men uten hell. Den tiltalte hadde derimot ikke forsøkt å få tak i andre naboer.

1. HR frifant likevel mannen for kjøringen fordi kjøringen ikke utgjorde noen særlig fare - det var påske, midt på natten med ingen trafikk, og en kort distanse. At han ikke hadde prøvd å få tak i naboer kunne ikke forventes da det var påske, og dette fort kunne tatt lenger tid enn det tiltalte hadde til disposisjon.
2. Samlet sett var den faren som kjøringen innebar så liten, når den ble holdt opp mot tiltaltes kunnskap om at det var livsviktig med øyeblikkelig legehjelp.

Question 38

RT-kode (Flykt fra ungdomsgjengdommen)

Answer 38

Nødverge/nødrett

Tiltalte kjørte i beruset tilstand for å komme seg vekk fra en ungdomsgjeng som angrep ham og bilen hans.

1. HR presiserte at nødvergebestemmelsen må forstå slik at den bare retter seg mot tiltak som er rett mot angriperen. Dette tilfellet var mer en nødrettssituasjon. Grensen for nødrett var overskredet da han fortsatte kjøreturen etter at han var i sikkerhet

Question 39

Rt-kode (Mobbedommen)

Answer 39

Nødverge

En gutt som hadde blitt usatt for mobbing over flere år knivstakk en av mobberne uten at det forelå et ulovlig angrep på gjerningstidspunktet.

1. Gutten ble ikke hørt med at det var preventiv nødverge mot mobbing som kunne gå så langt.
2. HR uttalte at selvom det for gutten fremstod som hans eneste mulighet for å komme seg ut av den situasjonen han var i, så dreide det seg som et så farlig middel at grensene for nødverge klart var overskredet.
3. Dommen illustrerer at der man ikke står overfor et umiddelbart ulovlig angrep, så bør man i større grad benytte seg av alternative handlinger. I alle fall kreves moderasjon for å kunne bli hørt med nødverge, men her hadde man man gått for langt. Også et ønske om hevn og gjengjeldelse som HR avveide ikke var tillatt

(obs kritisert i teorien)

Question 40

RT-kode (Kroeierdommen)

Answer 40

Nødverge
Uaktsomt drap

En kroeier var sterkt plaget av innbruddstyver og valgte å overnatte bevæpnet i kroen for å ta tyvene på fersken. En tyv tok seg inn den natten, og ble skutt og drept av kroeieren fordi han var oppskaket og redd.

1. HR avviste at kroeieren kunne påberope seg nødverge. Det å ta et liv for å beskytte eiendomsretten var ikke proporsjonalt. I tillegg hadde mannen selv satt seg i situasjonen ved å overnatte på stedet.
2. Den domfelte ble dømt for drap fordi han ved å skyte ut av vinduet med en hagle utsatte tyven (som forsøkte å flykte) for en betydelig risiko. Han var imidlertid ikke klar over at han kom til å treffe tyven, slik at det kun ble dømt for uaktsomt drap

Question 41

RT-kode (Gullsmykkedommen)

Answer 41

Selvtekt

En eier av en gullsmedforretning hadde sterkt mistanke om at en dame hadde stjålet fra hans forretning. Han og to andre utga seg for å være fra et vannkraftverk for å få tilgang til boligen hennes i håp om å finne smykkene som hadde blitt stjålet.

1. Smykkene ble funnet, men mennene ble likevel ikke hørt med at det var lovlig selvtekt fordi de hadde gått lenger i sin private håndhevelse enn det rettsordenen kunne akseptere.
2. Dommen illustrerer at det er en høy terskel for å bli hørt med selvtekt, og at dersom damen hadde blitt tatt på fersk gjerning f.eks. ved forfølgelse, så hadde det vært en lovlig selvtekt. En viss nærhet som kreves