Strafferett - kap. 3: Grunnvilkår for straffeansvar, herunder forsett mv. Flashcards
Rt-2011-1104 (Panserdommen)
Forsett
Sannsynlighetsforsett etter strl. § 22 bokstav b.
En mann forsøkte å stjele en bil som stod på tomgang,
men da han kjørte avgårde festet bilens eier seg til frontruten. Etterhvert ble bileieren slengt løs fra frontruten og i en stolpe, og livet til bileieren gikk tapt.
- Ved spørsmål om forsett konstaterte HR av sannsynlighetsforsett var det mest nærliggende.
- HR erkjente at forsettet til tiltalte var tilsløret som følge av usikkerhet om virkningene. Likevel konstaterte HR brudd på straffebudet.
- Bruk denne dommen restriktivt ifølge JJ.
Rt-2004-1769 (Sjåfør til heorinsalg [mitt navn])
En 50 år gammel kvinne var som sjåfør med på et bilmøte der det foregikk overlevering av flere hundre gram heroin.
- Hun ble domfelt av lagmannsretten, men avgjørelsen ble opphevet av Høyesterett med grunnlag i feil lovanvendelse. Lagmannsretten hadde forstått forsettskravet om eventuelt forsett feil.
- HR uttaler: “Det er ikke tilstrekkelig til å konstatere forsett i form av dolus eventualis at det forhold som forsettet skal dekke, for gjerningspersonen fremstilte seg som mulig, og at vedkommende likevel valgte å handle. Det kreves i tillegg en positiv innvilgelse av dette momentet […]. Denne positive innvilgelse, som riktignok inneholder et hypotetisk element, skiller - i nedre grenseområde - forsettet fra den bevisste uaktsomhet”
Philip:
Ikke tilstrekkelig å konstatere forsett når man har sett for seg en mulighet, og likevel velge å handle. Må i tillegg foreligge en positiv innvilgelse av dette momentet. En hypotetisk test om at gjerningspersonen ville handlet om selv om visste at det var heroin.
Denne positive innvilgelse, som riktignok inneholder et hypotetisk element, skiller – i det nedre grenseområdet – forsettet fra den bevisste uaktsomhet.». HR opphevet derfor dommen med det grunnlag at den hypotetiske «testen» ikke forelå
HR-2017-568-A (trussel mot politiadvokaten)
Dekningsprinsippet
En innsatt hadde truet politiadvokatet på livet, mens tiltalte var varetektsfengslet og hovedforhandlingen pågikk.
strl. § 157 om forhindring av rettsvesen.
1. LGM: “Var det sannsynlighetsforsett ved at han holdt det for mest sannsynlig at fengselsvakten ville høre han, eller var det slik å forstå at han snakket til seg selv, og bare holdt det for mulig at fengselsvakten hørte ham?”
2. Dekningsprinsippet i strl. § 157, jf. strl. § 22 (1) krever at handlingen retter seg “overfor en aktør” i en opplistet personkrets. Ettersom den tiltalte ikke hadde sannsynlighetsforsett om politiadvokaten eller “aktøren” var dekningsprinsippet ikke ivaretatt. HR opphevet LGM forståelse på dette punkt.
Rt-1980-22 (drap for forsikringspremie [mitt navn])
Forsett om nødvendige betingelser.
Tiltalte hadde drept sin svigerfar for å oppnå en forsikringspremie.
- hensikt foreligger også der gjerningen som straffebudet beskriver er et nødvendig middel for å oppnår det “egentlige målet” til gjerningspersonen.
HR-2016-01802-A (Akroflyging)
Grov uaktsomhet
Utmålingsspørsmål. Mindre betydning for faget.
En helikopterpilot var dømt i lagmannsretten til fengsel i 60 dager for forsettlige overtredelser av luftfartslovens og luftfartforskriftens bestemmelser om minstehøyde og forbud mot såkalt «akroflyging», jf. luftfartsloven § 14-13, og grovt uaktsom overtredelse av forbudet mot skjødesløs og hensynsløs manøvrering, slik at det brakte andres liv eller eiendom i fare, jf. luftfartsloven § 14-31
- Den kraftige høyde- og retningsendringen på helikopteret hadde ingen fornuftig sammenheng med oppdraget som skulle utføres, men var – ifølge lagmannsretten – «sannsynligvis … en respons på en bemerkning som B [en av passasjerene] kom med rett forut; at «det var deilig når det gynget
- Dømt på alle tiltaleposter.
Rt-2009-299 (bussjåfør-dommen [mitt navn])
Uaktsomhet:
Sakens gjaldt straffansvar for uaktsomt drap i trafikken. En bussjåfør hadde påkjørt en fotgjenger i et komplisert kryss. Uaktsomhet forelå.
- Forsvarlighetsvurderingen må foretas konkret, nyansert og skjønnsmessig.
- Flere momenter kan trekkes inn
- Forærmedes opptreden
- tiltaltes opptreden
- risikoens art og grad
- særlig aktpågivenhet i trafikken.
Rt-1984-91 (kunnskapsbilisten [mitt navn])
Kunnskap forplikter under vurdering av rolleforventning
Saken gjaldt betydelig skade i trafikken. Bilisten hadde kjørt i et komplisert kryss, og var ikke aktpågivende nok. Domfellelse ble resultatet.
Avgjørende for HR var at tiltalte hadde særlig kunnskap om krysset, til tross for at han var alminnelig bilist uten en spesialisert rolle
Rt-1970-787 (Sjokkbil-dommen [mitt navn])
Saken gjaldt spørsmål om uaktsom promillekjøring etter vtrl. § 31, jf. § 22. Tiltalte hadde drukket litt øl på formiddagen og på kvelden hadde han kjørt. Da holdt han på å kjøre over en unggutt, og ble svært oppskaket som følge. Tiltalte ble frifunnet av HR og herredsretten .
Vurderingstemaet ifølge HR var om tiltalte forstod eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning etter uhellet.
- HR uttalte at gjerningspersonen var i en sjokktilstand, og kunne følgelig ikke vurderes etter den strenge målestokken som gjelder for vanlige mennesker”
- hadde følgelig ikke normal vurderingsevne og kunne ikke bebreides.
Rt-1974-382 (Lillehammer-aksjonen)
Krav om dobbelt forsett.
Saken gjaldt en gruppe utlendinger som hadde vært med på å likvidere en mann på Lillehammer, der flere ble dømt for medvirkning.
- En kvinne med imidlertid bare dømt for uaktsomt drap, fordi hun ikke hadde hatt tilstrekkelig forsett om at aksjonen skulle lede til drap.
- Hr tolket “forvelde en annens død” til at dette gjaldt medvirkning. En slik forståelse når hovedpersonene ble dømt for forsettlig drap er ikke i samsvar med gjeldende rett (tror jeg, mulig jeg har misforståt dommen)
Rt-2008-1342 (Munch Museet)
Saken gjaldt en som hadde bistått med våpen og bil til ranet av Munch Museet. Lagmannsretten hadde uttalt at medhjelperen måtte ha hatt forsett om at redeskapene skulle benyttes til ranet. HR uenig og LG-dom ble opphevet.
- tilstrekkelig at medvirkeren har hatt forsett om at det blir begått et grovt ran innen rimelig tid
- ikke krav til at forsettet skal dekke hvem den fornærmede er eller hva som blir borttatt.
Rt-2013-1015 (Christoffer-saken)
En far hadde utøvet kroppskrenkelse mot et barn med skadefølge, uten at moren grep inn. Moren ble dømt for medvirkning
Ankeutvalg
- HR uttaler at foreldre har et omsorgsansvar for barn som manifesterer seg i en særlig handleplikt. Handleplikten går ut på at moren må gjøre det hun kan for å beskytte barnet.
- Når handleplikten var forsømt forelå det passiv medvirkning
Rt-2011-1455 (groomingdommen)
Uaktsomt forsøk:
Saken gjaldt et forsøk på “grooming” etter strl. § 306, jf. §§ 307 og 311. Etter straffebudet § 307 er det nok med svak uaktsomhet. Høyesterett uttalte at det ikke er til hinder for forsøksstraff at gjerningspersonen har vist uaktsomhet knyttet til alder, når øvrig straffebud omfatter forsett
Tilstrekkelig med svak uaktsomhet knyttet til offerets alder ved forsøk på grooming. Kritisert i teorien pga svak begrunnelse - fravikelse av ordlyden i § 16 til tiltaltes ugunst. Spørsmålet er unyansert behandlet av HR.
Provokasjon av private:
Mannen ble lurt av moren til jenta, ansett som en provokasjon til å begå et lovbrudd da moren tok over chatten. For at en tiltalt skal kunne frifinnes på bakgrunn av provokasjon av private uttaler HR at det etter en totalvurdering må virke støtende og i strid med den alminnelig rettsfølelse å straffedømme den som er lurt. Beror på en helhetsvurdering Dette vil være tilfelle om den fornærmede tilskynder handlingen selv (altså lurer han i en felle). Men det må også legge vekt på rettsgode, tiltaltes handlemåte, og hvor sterk grad av tilskyndelse (provokasjon til å begå et brudd). Konkret i denne saken ble ikke tiltalte frifunnet fordi han hadde initiert kontakten med jenta, foreslått å møtes, og kunne når som helst trukket seg. Det ville ikke ville være i støtende å dømme en potensiell overgriper etter omstendighetene
Det subjektive forsøksprinsipp:
Man straffes for noe man selv tror er et forsøk. Mannen trodde i saken at han avtalte med den unge jenta, når det i realiteten var inngått avtale med moren. Skal likevel straffes etter dette prinsippet. (philip)
Rt-1939-890 (Lokkemann)
Forsøk
Saken gjaldt en mann som lokket en jente med sjokolade for å få henne med til loftet. Før han fikk sjansen til å overgripe jenta ble han stoppet av 3 menn.
- HR uttalte at det avgjørende var sammenhengen i tid mellom som hadde hadde blitt gjort og hva som gjenstod.
Tiltalte ble dømt.
Rt-2008-867 (Hotellobby [mitt navn])
Forsøk
Saken gjaldt en mann som forsøkte å få med en 15 år (litt usiker på alder) med opp på et hotellrom for seksuell omgang. Jenta hadde i utgangspunktet samtykket men ombestemte seg i lobbyen, noe mannen respekterte. Spørsmålet var om dette var forsøk på ulovlig seksuell omgang med barn mellom 14-16 år. Mannen ble frikjent av HR.
- HR uttalte hadde tiltalte ikke hadde gjort noe ulovlig. Han hadde betalt drosje og hotell, som var lovlig i seg selv. Handlingsforløpet bar heller ikke preg av rettsstridig atferd.
Rt-1948-431 (Starte bilen i rus [mitt navn])
Forsøk
Saken gjaldt en mann forsøkte å føre bil i ruspåvirket tilstand.
- Det være nærhet i tid.
- ble reist spørsmål om det hadde betydning at de forstått gjenstod flere handlingsbevegelser før kjøringen var fullbyrdet. Likevel uttalte HR at de resterende handlingene tok kort tid å utføre og var simple.
Han ble dømt for forsøk på kjøring i ruspåvirket tilstand.
Rt-1995-17 (Parykkpyroman) [mitt navn])
Philip kaller den hotellbranndommen
Forsøk
Saken gjaldt spørsmål om en mann iført parykk kunne straffes for forsøk på brannstiftelse. Han hadde utført flere forberedende handlinger, slik som rekognosering av lokalet og innkjøp av fyrstikker og bensin.
Han ble likevel ikke dømt av HR.
- Ifølge HR gjenstod viktige fysiske og psykiske handlinger. Han hadde ennå ikke beveget seg inn i lokalet eller hentet bensin fra bagasjerommet.
Det han hadde gjort var alle lovlige handlinger. Noe påfallende å gå rundt med parykk, men heller ikke ulovlig.