Straffebudene - Kap. 25: Voldslovbrudd

Question 1

Rt-2006-970 (Skadedommen)

Answer 1

Grensedragning kroppskrenkelse/kroppsskade

En mann var påført slag og spark under et slagsmål, og ble på grunn av dette sykemeldt i nærmere to uker.

1. Høyesterett fant at sykemeldingsperioden ikke uten videre kunne tillegges avgjørende vekt ved avgrensningen av begrepet legemsskade.
2. Forholdet ble ansett å være et grensetilfelle og ble rubrisert som legemsfornærmelse
3. “Om et forhold skal rubriseres som legemsfornærmelse eller legemsbeskadigelse, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, der skadens art, varighet og omfang tas i betrakting. Det er et utgangspunkt at rene lesjoner eller blåmerker som leges av seg selv, ikke er tilstrekkelig til at det blir en legemsbeskadigelse”
4. Kumulative forhold kan kvalifisere som kroppsskade.

Question 2

Rt-1991-7 Nedre grense for kroppskadedom I

Answer 2

Grensedragning kroppskrenkelse/kroppsskade

1. Det forelå legemsbeskadigelse (straffeloven § 229) i og med at bredden på såret etter knivrisp (stikk) var 7 mm og dybden gikk inn til kjevebenet
2. Ikke nærmere grunngitt i HR-dommen og kan komme som supplerende til andre dommer
3. Heller brukes som et typetilfelle.

Question 3

Rt. 1983 s. 1100 Nedre grense for kroppsskadedom III

Answer 3

Kroppskrenkelse vs. kroppsskade

En 39 år gammel mann, tidligere straffedømt 7 ganger bl.a. for ran og vold, ble i byretten dømt til 1 års fengsel og sikring i 5 år for 3 tilfeller av legemsbeskadigelse (§ 229) og 1 tilfelle av legemsfornærmelse (§ 228).

1. Påtalemyndigheten anket over lovanvendelsen og fikk medhold i at også «legemsfornærmelsen» var en forbrytelse mot § 229.
2. Det ble særlig lagt vekt på at det var tale om en sårskade i hodet som gikk inn til kraniet, og at såret ikke kunne heles på naturlig måte, men måtte syes

Question 4

Rt-1980-286 (Jernstykkedommen)

Answer 4

Grov kroppsskade

Saken gjaldt en 19 år gammel gutt som hadde benyttet et jernstykke da han slo en annen person. Spørsmålet var om jernstykket skulle betegnes som “særlig farlig redskap”, da det lå inne å hånden da slagene ble utført. HR besvarte spørsmålet bekreftende.

1. Ikke bare redskapet i seg selv, men også bruksmåten har betydning.
2. Ble lagt vekt på at slagene ble utført av en voksen person. Uttaler at han hadde erfaring med slagsmål ikke er en nødvendig betingelse.
3. Slik jeg tolker dommen kan tidligere erfaring trekkes inn, men vær her veldig varsom.

Question 5

Rt-1983-1268 (Ludderdommen)

Answer 5

Provokasjon etter strl. § 271 annet ledd
Innbilt provokasjon

I denne saken trodde den tiltalte at hun ble kalt et “ludder” av en annen kvinne, hvilket hun gjengjeldte med en kroppskrenkelse. I realiteten hadde den andre kvinnen sagt “slutt” eller lignende.

1. Tiltalte ble likevel frifunnet på grunnlag av provokasjonsreglen, fordi hun opplevde at utsagnet var en særlig provoserende ytring.
2. HR likestilte innbilt provokasjon som reell etter strl. § 25 om faktisk oppfatning på handlingstidspunktet.

Question 6

HR-2019-1780-A (Glassflaskedommen)

Answer 6

Kroppsskade

Slag med glassflaske, tre sting måtte sys på to sår.

Om skadens karakter heter det i lagmannsrettens dom:

1. «Skadene fornærmede ble påført kunne enkelt behandles og heles, men hun har fortsatt to godt synlige arr i ansiktet. Skaden må anses å ligge i det nedre anvendelsesområdet for straffeloven § 273.»
2. Ble domfelt i HR

Question 7

Rt-2013-879 (BDSM-dommen)

Answer 7

Mishandling i nære relasjoner

Spørsmålet i saken er om psykisk mishandling omfattes av strl. § 219 (nå § 282). Høyesterett bekreftet dette, og viste til ordlyden, forarbeider og praksis. Spørsmålet ble dermed hvor den nedre grensen for overtredelse av § 219 første ledd gikk, der volden utelukkende var av psykisk art.

1. Høyesterett uttalte i den forbindelse: Kjerneområdet for bestemmelsen er ifølge forarbeidene «den vedvarende og gjentakende krenkelsen og mishandlingen av den nærstående».
2. Karakteren av voldshandlingen er altså i seg selv ikke avgjørende. Bestemmelsen retter seg mot den som «grovt eller gjentatt mishandler».
3. Det «sentrale er i hvilken grad disse danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et ‘regime’ preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold», Selv om disse uttalelsene særlig tar sikte på fysisk vold, eller en kombinasjon av fysisk og psykisk vold, mener jeg at de også passer for rent psykiske krenkelser.
4. Men bestemmelsen rammer ikke enhver kritikkverdig atferd, heller ikke om den er gjentakende. Ordlyden «mishandling» viser at § 219 bare omfatter de mer kvalifiserte forhold, jf. Rt-2013-329 avsnitt 13. Etter mitt syn skal det en god del mer til i en sak som gjelder psykisk mishandling enn der voldsutøvelsen er både fysisk og psykisk

Question 8

RT-kode (Brukket nese-dommen)

Answer 8

Forsett/skade

Det oppstod basketak mellom to menn, slik at den ene ble slått med knyttet neve i ansiktet med brudd i nesebenet til følge.

1. Vedr. forsettsansvaret ble det uttalt at først der gjerningspersonen forutså det som sikkert eller mest sannsynlig ast skade kom til å inntreffe, forelå det forsett. Det er imidlertid nok at han forutse en form for skade - han må ikke forutse nøyaktig hva slags skade som inntreffer.

Question 9

RT-kode (Gjengvolddommen)

Answer 9

Grov kroppsskade

Slagsmål mellom to guttegjenger. En knakk nesen og fikk en del sår.

Lagmannsretten hadde automatisk lagt til grunn at det var en grov kroppsskade, jf. § 274, jf. § 273 fordi handlingen var “begått i fellesskap”.

1. HR mente det var feil å utelukkende legge vekt på dette momentet, og at det måtte foretas en helhetsvurdering der alvorligheten av skaden står sentralt. Var heller ikke opplagt hvem av de to guttene som hadde startet slåsskampen, så det var ikke i kjerneområdet av “begått i fellesskap”.
2. Tilfellet ble nedsubsumert fordi skaden ikke var av så alvorlig karakter