Rettsstridsreservasjon, alminnelige prinsipper, unnlatelse, konkurrens mv. Flashcards
Rt-2013-1442 (Legedommen [mitt navn])
Lovlig formål.
Saken gjaldt en lege som hadde gnidd en pose med narkotika mellom hendene for å fjerne DNA-bevis til en pasient. Han ble ikke ilagt straffeansvar i HR.
- Vurderingen må ofte foretas etter med konkrete forhold i det foreliggende tilfellet. Både utenfor og i straffelovgivningen.
Rt-2008-1789 (Reinsdyravliving [mitt navn])
Innskrenkende tolkning
Spørsmålet var om en reindsyrseier kunne straffes etter daværende dyrevernslov § 9 for å ha slaktet reinsdyret uten bedøvelse i forkant.
Spørsmålet for HR var om dyrevernsloven kunne tolkes innskrenkende.
Så til formålet med bestemmelsen, samt formålet bak folkerettslige traktater Norge hadde sluttet seg til. Ble funnet skyldig.
Rt-2008-1491 (Psykiater)
Saken gjaldt en psykiatrisk innsatt som hadde fremsatt en grov trussel overfor en psykiater. Spørsmålet var om man kunne foreta en innskrenkende tolkning.
- Har straffebudet en eksplisitt rettsstridsreservasjon er det større adgang for domstolen å foreta en innskrenkende tolkning. Alle straffebud kan imidlertid tolkes innskrenkende på et generelt grunnlag.
- Spørsmål for HR: Kunne man tolke bestemmelsen innskrenkende for å sikre fortrolighet og åpenhet i behandlingssituasjoner.
- Svarte at det må her foretas en helhetsvurdering hvor de hensyn som straffebudet skal verne, må veies mot andre hensyn som det også er grunn til å beskytte.
- Tillitsforholdet mellom lege og pasient tilsier i utgangspunktet en vid adgang for innskrenkende tolkninger.
- Trusselen falt langt utenfor slik fortrolighet og tillit mellom lege og pasient.
Tiltalte ble dømt.
Rt-1979-1492 (Listesaken)
Saken gjaldt innsamling og overlevering av materiale om hemmelige tjenester. De tiltalte var journalister som skulle bruke materialet til reportasje. Ble domfelt i HR.
- HR vurderte rettsstridsreservasjon ut fra pressens frie arbeid og samfunnskritiske formål. Fant ikke støtte i dette.
- Gjorde det samme for debatt og kritikk, og sikkerhetsproblemer og avgrensningsproblemer
- Foretok til slutt en konkret interesseavveining
Rt-2003-687 (Sovevoldtekt [mitt navn])
Spørsmålet i saken var om tiltalte skulle dømmes for voldtekt da han fortsatte den seksuelle akten selv om partneren hadde sovnet. (aldri sex, men lignende handlinger)
HR foretok en innskrenkende tolkning
- Hr erkjenner at handlingen var krenkende for den fornærmede, men uttalte at det her var snakk om å anvende meget alvorlige lovbestemmelsen som er karakterisert som voldtekt av lovgiver.
- Men innskrenkende fordi det var et så klart avvik fra normale voldtektstilfeller.
Men nyanser her. Hadde partneren sovnet før samleie hadde saken vært noe annet.
Rt-2002-1618 (Bootboys)
- Bruk grunnlovsbestemmelsen (menneskerettighetene) som utgangspunkt for drøftelsen om innskrenkende tolkning.
Rt-2004-1449 (Råfisk-dommen)
Konkurrens
Spørsmålet i saken var om gjerningspersonen kunne dømmes for falsk forklaring og for brudd på dokumentasjonsplikter etter den daværende råfiskloven. Høyesterett kom frem til at tiltalte bare kunne dømmes etter råsfisklovens bestemmelser om dokumentasjonsforpliktelser, da det var dette lgm hadde lagt til grunn
- Avgjørende for HR var at rettsgodet i strl. og i råfiskloven var det samme, nemlig offentlig interesser. Det ville følgelig innebære dobbel straff om tiltalte skulle dømmes etter begge bestemmelsene.
Rt-1997-1771 (Bankkortdommen [mitt navn])
Konkurrens
Saken gjaldt misbruk at bankkort ved flere tilfeller
Utgangspunktet og hovedregelen må være at det ved formuesforbrytelser mot flere fornærmede vil foreligge særlige straffbare forhold i relasjon til hver enkelt fornærmede.
- Her ble misbruket av hvert enkelt kort, ved flere anledninger, betraktet som et straffbart forhold. Selv om det rammet flere offer.
- Særlig vektig å bedømme som en straffbar handling dersom det er tilfeldig hvem ofrene er.
- Også hensynet til praktikabel straffeforfølgning var av betydning. Hvis hver enkelt handling skulle bedømmes isolert kunne det skape tvil. Rettstekniske hensyn kom ikke tiltalte til forsvar, da det med sikkerhet kunne sies at han var skyldig samlet. Om tvilen rundt omfanget, uttalte HR at det var et spørsmål under utmålingen.
Vurderer også om uttak av bankkort er å anse som tyveri eller bedrageri. Les dommen på dette punkt
Rt-1985-520(Selvbetjeningsdommen)
Konkurrens
En kvinne hadde over tid stjålet store verdier fra fire butikken.
- Hr vurdere det som riktig at det var dømt for fire grove tyverier, ett fra hver av butikkene.
- For hver av butikkenes del ble de gjentatte tyveriene vurdert som en “fortsatt forbrytelse”
Rt-1953-1025 (Pengeskap [mitt navn])
Konkurrens
Tyveri av 50 kroner og et førsøk på tyveri ved å bryte opp et pengeskap ble ansatt som ett grovt tyveri selv om gjenstandene hadde to ulike eiere.
- Kombinasjonen av at eiendomsretten er mindre graverende enn krenkelser på liv, helse og integritet, sammenholdt med hensynet til praktikabel straffeforfølgning tilsa en slik løsning.
Samme i Rt-1979-452 som gjaldt en vaktmann som hadde brutt seg inn i en rekke bankbokser med utbytte på 1,25 millioner kroner. Ansett som ett grovt tyveri. Det var så nærhet i tid og rom at samlet bedømmelse ble ansett hensiktsmessig.
Rt-1994-203 (Politiunnlatelse av anmeldelser-dommen [mitt navn])
Konkurrens
Saken gjaldt en politimanns unnlatelse av å behandle en rekke anmeldelser.
- HR uttaler: Spørsmålet om en står overfor ett fortsatt straffbart forhold eller enkeltstående lovovertredelser, beror på en helhetsvurdering, der sammenheng i tid, tilknytning til samme og et eventuelt felles forsett er momenter av betydning.
Rt-2005-1524 (narkotiakonkurrens (finn på bedre navn)
Konkurrens
straffealternativer
Saken gjaldt en narkotikaovertredelse og spørsmål om tiltalte skulle bedømmes for overtredelse av straffealternativene isolert eller samlet.
- Må avgjøres konkret.
- Førstvoterende uttaler at dersom den som innfører narkotikaen selger det etterpå, vil salget ansees som et selvstendig lovbrudd. Det samme, uttaler HR, vil oppbevaring under omstendighetene.
Teori: for narkotika vil lovigvers kjerneinteresse om forhindring av spredning av narkotika stå sentralt, og taler for å vurdere dem isolert.
HR-2018-1650-A (Hussain)
Spørsmålet var om en fremmedkriger kunne dømmes for økonomisk bidrag til terrorisme, rekruttering og deltakelse etter strl. § 136 a.
- HR regner deltakelse, rekruttering og økonomisk støtte som tre ulike forbrytelser, og mot flere av alternativene ble det konstatert flere separate krenkelser.
Teori: Siden deltakelse etter overskriften er et så overordnet kriterium, kan det rettes kritikk mot en så omfattende individualisering som HR foretok.
Rt-2000-970 (Drap på dørvakt [mitt navn])
Konkurrens
Feiltreff
Saken gjaldt en person som var nektet inngang til et utested og kom tilbake med skytevåpen. Den tiltalte mente å skyte vakten men traff i stedet en tilfeldig person. Domfellelse og dissens 3-2
- Flertallet la til grunn at dette var å anse som en og samme forbrytelse og begrunnet dette at de i realiteten ikke var noe forskjell på feiltreff og personforveksling. Den tiltalte ble dømt for forsettlig overlagt drap.
- Uttalt i denne sammenheng av flertallet at vurderingen må foretas konkret. Det avgjørende i denne saken var at ugjerningen ikke var konsentrert mot en bestemt person men “vaktene” generelt.
- Mindretallet var uenig og mente det forelå krenkelser på to straffebud. Både forsøk på forsettlig drap og uaktsom forvoldelse av død. Mindretallet ønsket å fremheve klanderverdigheten ved å dømme etter to straffebud. Dette ble anerkjent av førstvoterende som mer “logisk”
Rettstilstanden er følgelig fortsatt noe usikker. Teorien stiller seg bak mindretallet
Rt-1995-1228 (Flykaprer-dommen/Andrawes-saken)
Unnlatelsesansvar - kravet om hindringshandling var rimelig å kreve
Saken gjaldt om en kvinne kunne dømmes for medvirkning til overlagt drap på en flykaptein under en flykapring. Kjæremålsutvalget tok stilling til utlevering og medvirkning. Var grunnlag for utlevering.
Bemerkes at dette er et sakskompleks bestående av 4 kjennelser i kjæremålsutvalget. Mulig ref er feil.
- Av betydning for temaet vi behandler er at HR uttaler (noe indirekte emm.) at det stilles krav om det er rimelig å kreve hindringshandling for å avverge den skade, fare eller tilstand som oppstår av faresubjektet.