Straffebudene - Kap. 27: Vinningslovbrudd Flashcards
Rt-1976-245 (Viktoria Hotellran-dommen [mitt navn])
Ran vs. tyveri
En 23 år gammel tidligere flere ganger straffet mann ble i lagmannsretten dømt til 1 års fengsel og 5 års sikring for ran og grovt og simpelt tyveri. Høyesterett bemerker:
- “Men har volden og borttakelsen funnet sted samtidig, - eller i løpet av så kort tid at de praktisk må sees på som en og samme handling - må det etter min mening være riktig slik lagmannen har gitt uttrykk for, at vold og borttakelse må sees som en helhet, og at bemektigelsen ikke var fullført da volden trådte inn”
- Generelt synspunkt: Hva er den naturlig strafferettslige klassifiseringen av handlingen.
Rt-2011-462 (Uladd hagle-dommen)
Spørsmål om grovt ran etter nåværende strl. § 328
En maskert raner hadde ranet en bensinstasjon med en uladd og avsagd hagle. Spørsmålet for høyesterett var om dette var et “skytevåpen” etter § 328.
- HR viser til forarbeidene: Bruk av slik våpen atskiller seg imidlertid klart fra tilfelle hvor det har vært anvendt skarpladd våpen. Selv om ransmannen ikke har tenkt å skyte, medfører bruk av skarpladd våpen et uberegnelig faremoment ved at begivenhetsutviklingen kan ta et for gjerningsmannen uventet forløp. Bruk av skarpladd våpen gir derfor handlingen en særlig farlig karakter
- stilte seg bak dette
- Ranet i nærværende sak kan etter min mening ikke bedømmes som grovt. At handlingen åpenbart var svært truende og skremmende, særlig fordi domfelte benyttet et avsagd haglegevær som den ansatte på bensinstasjonen naturlig nok ikke kunne vite var uladd og fordi domfelte var maskert, kan i seg selv ikke være avgjørende
Rt-1964-1076 (Pantsettelsesdommen)
Tyveri
Spørsmålet var om en kvinne som hadde tatt eiendeler til den fornærmede med hensikt om å pantsette eiendelene, hadde tilegnet seg disse, selv om hun hadde i hensikt å levere tilbake eiendelene etter panten var innløst.
- HR slår kontant fast at borttakelse og pantsettelse er tilegnelse, da man disponerer over tingen så fritt.
- Det forelå følgelig også vinnings forsett.
HR-2019-676-A (Kredittunderslag-dommen [mitt navn])
Underslag
En overordnet arbeidstaker hadde benyttet selskapets kredittkort, som var utstedt til henne, til et stort antall uberettiget innkjøp til privat formål.
- HR regner tilgang på kreditt som “penger” etter strl. § 324 bokstav b. Kortet ga henne lett tilgang til likviditet på selskapets regning som måtte likestilles med at hun var betrodd firmaets penger.
- Så lenge firmaet hadde krav overfor banken senere, forføyet arbeidstakeren over virksomhetens penger.
- Ble ikke renget som økonomisk utroskap da underslagsbestemmelsen kunne anvendes, jf. § 390 annet ledd om konkurrens.
Rt-2004-1619 (Dataskadeverk-dommen [mitt navn])
Dataskadeverk og strafferettens stedelige virkeområde.
- HR uttaler: “Som lagmannsretten mener jeg det utslagsgivende må være at alle nødvendige handlinger for å bryte beskyttelsen fant sted i Norge”
- Under formuesforbrytelsene er det nok å konstatere at harddisken var gjenstand etter § 351, ikke nødvendigvis informasjonen på den.
Rt-1994-1002 (eneeier i aksjeselskaps-dommen [mitt navn])
Underslag/ØU
Grensedragning ved spørsmål om ting som en eier via et aksjeselskap er å regne som tilhørende en annen.
- HR uttaler at den formelle organiseringen i et selvstendig rettssubjekt er avgjørende. Av betydning var det at det gjaldt en eneeier, og at selskapet var insolvent.
Gjelder eventuelt økonomisk utroskap og underslag.
Samme lagt til grunn it Rt-2003-1112 og i Rt-2011-705 om grovt bedrageri og økonomisk utroskap. Begge gjaldt utmålingen og har noe redusert overføringsverdi?
Rt-2011-705 (samtykke fra eneeier-dommen [mitt navn])
Uberettiget vinning hensikt ved økonomisk utroskap
Det særskilte spørsmålet i slike tilfeller er om det er grunnlag for å utelukke uberettiget vinnings hensikts som følge av at en aksjeeier trodde det forelå et uformelt samtykke fra ham selv som eneeier eller fra de andre aksjonærene
- Førstvoterende uttalte at det her måtte gjøres unntak fra utgangspunktet om at tro på berettiget vinning hindrer domfellelse selv når denne troen er uaktsom.
Begrunnelsen er ikke nærmere forklart, og bør benyttes med varsomhet.
Rt-2012-1669 (Hackingdommen [mitt navn])
Datainnbrudd
Gjaldt hacking etter daværende strl. 1902 § 145 (nå § 205 i kapittel 21 om informasjon)
Saken gjaldt datainnbrudd.
- HR uttaler: Det er generelt lagt til grunn at når en person uberettiget skaffer seg goder med økonomisk verdi til eget bruk, har han vinnings hensikt uavhengig av hva slags personlig motiv han eller hun har.
Rt-1975.473 (Sjekkblankett [mitt navn])
Tyveri
Saken gjaldt en person som hadde stjålet ikke-utfylte sjekkblanketter, som av den grunn var verdiløse. Han ble likevel dømt for forholdet.
Hans forsett var å forfalske og heve penger gjennom sjekkblankettene.
- HR uttaler at det ikke stilles krav til at gjenstanden har økonomisk verdi i seg selv, men at forsettet må knytte seg til det.
- Stilles heller ikke krav til økonomisk tap for eieren/fornærmede ved spørsmål om tyveri
Rt-1894-484 (kjøttlår-dommen)
Tyveri
Spørsmål var om det forelå et tvyeri da gjerningspersonen hadde tatt et lammelår opp fra en tønne og lagt det oppå en annen tønne.
HR satte opp en lav terskel for handlingsvilkåret, og dømte for tyveri.
Rettstilstanden fulgt opp i Rt-1965-223 og Rt-1971-667
Generelt syntes oppfatningen å være om gjerningspersonen i større grad enn eieren har kontroll over gjenstanden. Da foreligger en besittelsesforrykkelse.
Rt-1973-180 (Baderomstyveri-dommen)
Medvirkning til tyveri
Spørsmålet var om en person kunne domfelles for medvirkning til tyveri, da hovedpersonen delte utbytte av en stjålet lommebok med tiltalte rett etter tyveriet fant sted.
- HR uttalte at når tyveriet er materielt avsluttet er ofte senere enn fullbyrdelsestidspunktet.
- Kreves mer definitiv kontroll over tingen før tyveriet er materielt avsluttet.
Philip
En kamerat av den tiltalte hadde tatt lommeboken fra en sovende person, og tatt den med seg ut på badet. Den tiltalte fulgte etter, og de delte innholdet mellom seg.
- Selv om tyveriet måtte anses som fullført allerede da lommeboken ble fjernet, og før den tiltalte tok del i det som skjedde, dømte Høyesterett ham for medvirkning til tyveri.
- Dommen er et eksempel på at det materielle fullbyrdelsestidspunktet blir utskutt, altså at ”ta”-handlingen strekkes der det er en så nær sammenheng mellom hovedgjerningen og den påberope medvirkningshandlingen at de praktisk må ses som èn og samme handling.
Rt-1982-1816 (Minibank med eget kort-dommen [mitt navn])
Underslag.
Saken gjaldt en mann som hadde ved 23 anledningen benyttet sitt bankkort til å ta ut penger på minibanker, selv om det ikke var penger på kortet. Han ble dømt i HR.
- HR uttaler at selv om bankkortet rettmessig var hans, kunne han ikke misbruke ordningen banken hvilte på, og kunne følgelig ikke gå klar av tyveribestemmelsen bare fordi han hadde selv rådighet over kortet.
- Ikke mulig i dag å ta ut penger på denne måten. Noe begrenset rekkevidde
- I Rt-1997-1771 uttalte HR at borttagelse av annens bankkort og kopiering av bankkort begge går under tyveribestemmelsen
Rt-2011-1317 (trussel om narkotikagjeld-dommen [mitt navn])
Utpressing
Den domfelte hadde her ved sin atferd ført fornærmede bak lyset ved å få ham til å tro at fornærmedes datter og den domfelte ville bli drept av bakmenn dersom narkotikagjeld ikke ble gjort opp
- HR uttaler: Tvang foreligger der gjerningspersonen ved rettsstridig atferd skaper et press på fornærmede som er bestemmende for vedkommendes handlingsvalg.
- Og videre: Tvang vil kunne foreligge selv om fornærmede rent faktisk har mulighet til å trosse presset, men opplever at konsekvensene av dette gjør det påkrevd å la være
Rt-1992-1258 (papppistolran-dommen [mitt navn])
Ran
§ 327 bokstav b er fullbyrdet der det foreligger tap eller fare for tap. I saken ble ranet fullbyrdet da bankfunksjonæren la pengene på skranken, selv om raneren ikke rakk å ta hånd om pengene.
Rt-1963-735 (Parktyveri-dommen)
To personer oppholdte seg i en park da han ene mistet lommeboken. De dro så hjem til den ene personen, og det ble oppdaget at lommeboken var mistet. Han andre gikk tilbake og tok ut pengene.
- Ble ansett som et tyveri, fordi vedkommende som hadde mistet lommeboken visste hvor han skulle lete etter den (derfor ikke hittegods)
