Statsvitenskap 2 Flashcards
barbari
…
General
.
Regiment
En stor militær organisasjon. Begrepet brukes i dag i to forskjellige betydninger; som operativ avdeling og som administrativ avdeling.
Mandat
.
regulere
ordne, lede, stille, korrigere, avpasse
utilbørlig
upassende, uverdig
Forvaltning
Forvaltning (av tysk Verwaltung) betyr styring eller administrasjon. Ordet brukes gjerne om den virksomheten som utøves av offentlige myndigheter, bortsett fra lovgivning og rettspleie, eller den virksomheten innen en bedrift som går ut på å bevare eller forbedre produksjonsmidlene. Andre typeeksempler er formuesforvaltning og ressursforvaltning. Forvaltningen kalles også administrasjon og byråkrati.
Myndighet
Myndighet, det å ha lovlig rett og makt til å bestemme. For eksempel er det bare domstolene som har myndighet til å drive rettergang og ilegge straff for forbrytelser.
Myndighet brukes også om offentlige organisasjoner eller institusjoner som har lovlig rett og makt til å bestemme noe i en stat, for eksempel myndigheten NAV.
I henhold til maktfordelingsprinsippet skal de statlige myndighetene fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.
etat
En etat er en del av offentlig forvaltning, enten statsforvaltningen eller kommuneforvaltningen. I Norge kan en etat også være fylkeskommunal.
En statlig etat er et forvaltningsorgan som har et sentralt hovedkontor med underliggende regionale og/eller lokale kontor. Etater har ansvar innen et begrenset område og ledes av embedsmenn og ikke politikere og kan ha betegnelser som direktorat, vesen, verk, tilsyn, styrelse, forvaltning og tjeneste.
En slik «ytre» etat er et utførende og rådgivende organ som opptrer på vegne av det departementet som det er underlagt. Dette departementet er også klageorgan for vedtak som er fattet av det underliggende organet. Den ytre etaten er slik sett forvaltningens spesialistenhet, mens det overliggende departementet skal da tilse at spesialistene opptrer innenfor gjeldende politiske rammer. Slik sett blir til syvende og sist statsråden for det overliggende departementet politisk ansvarlig for det arbeid som utføres i den ytre etaten. NAV og Skatteetaten er eksempler på statlige etater.
Kommunale etater er en del av kommuneforvaltningen. Områder som vann/avløp, renovasjon, parkering, kinoer og havnevesen kan være organisert som kommunale etater.
Statsråd
Statsråd er en betegnelse som brukes i skandinaviske land om møter der landets regjering samles for å fatte offisielle beslutninger, om den samlede regjering, og/eller som en embedsmannstittel for de enkelte medlemmer i regjeringen.
I Norge brukes betegnelsen om møtene der regjeringen samles hver fredag under Kongens ledelse. Betegnelsen brukes dessuten om det samlede kollegium av regjeringsmedlemmer, og som en embedsmannstittel av dets medlemmer (med unntak av stats- og utenriksministeren). Også i Danmark møtes regjeringen i statsråd under monarkens ledelse, og betegnelsen brukes videre om kollegiet av regjeringsmedlemmer som helhet, men ikke som en embedsmannstittel for dets medlemmer. I Sverige gikk en i 1974 bort fra å holde møtene under monarkens ledelse, og statsråd betegner der kun selve møtene der regjeringen samles for å fatte offisielle beslutninger. I Finland er derimot statsråd kun en tittel for regjeringens medlemmer og regjeringen som helhet, ikke dens møter.
I en del andre land benyttes betegnelsen statsråd om en engere del av regjeringen, også kalt kabinett.
Regjering
Norges regjering er landets utøvende makt. Regjeringen ledes av statsministeren og har et antall statsråder som utnevnes av kongen som medlemmer.
Statsministeren og regjeringsmedlemmene er medlemmer av statsrådet. Når regjeringen i fellesskap tar avgjørelser, skjer det som statsråd under kongens ledelse.
Regjering betyr dels selve virksomheten som handler om å styre et land, og betegner i tillegg en forsamling av regjeringsmedlemmer. Hvem som er medlemmer av en regjering varierer sterkt mellom ulike stater og i tid. I mange stater (herunder delstater) er regjeringen et råd underlagt statssjefen som har til formål å utføre det politiske styret. Regjeringer ledes av en regjeringssjef, som kan være statssjefen selv eller en annen person (kalt bl.a. statsminister, premierminister eller lignende). Dessuten består regjeringer i de fleste moderne stater av et antall ministre som hver leder et ministerium.
Regjeringer innsettes vanligvis av statssjefen, og må i parlamentariske systemer normalt ha støtte av majoriteten i nasjonalforsamlingen.
I noen stater er det eksempler på at bare en person forestod regjeringen, dvs. styrte landet.
politisk forsamling
En politisk forsamling er en debatterende og besluttende forsamling, som regel med lovgivende makt, og ofte også bevilgende makt.
Politiske forsamlinger er kjent under mange navn, inkludert parlament, kongress, riksdag, kommunestyre (bystyre), fylkesting og senat. I politiske systemer med maktfordeling er den politiske forsamlingen jevnbyrdig med – og uavhengig av – den utøvende regjeringen. I parlamentariske systemer er den politiske forsamlingen overordnet.
Departement
Departement (fransk for «område») har flere betydninger:
- Navnet på de administrative regioner i enkelte land. Eksempler på dette er Frankrikes departementer, Benins departementer, Bolivias departementer, El Salvadors departementer, Guatemalas departementer, Haitis departementer, Honduras’ departementer, Nicaraguas departementer, Paraguays departementer og Uruguays departementer.
- Den utøvende makt i Norge er administrert av ulike departementer som dekker ett eller flere fagområder. I andre land er disse ofte kalt ministerier. Alle departementer har en politisk leder, en statsråd, som har knyttet til seg en eller flere statssekretærer og politiske rådgivere. Departementsråden er departementets øverste administrative leder og er ikke politisk valgt. Under seg har departementsråden ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører, underdirektører, byråsjefer etc. Departementenes viktigste oppgaver er blant annet forberedende arbeid for regjeringen, iverksetting av vedtak, klage- og kontrollfunksjoner. Departementene har selvstendig avgjørelsesmyndighet på en del områder. Det er de enkelte departementenes oppgave å påse at forvaltningen utføres etter de retningslinjer Stortinget gir.
- Departement (Danmark), den administrative delen av et ministerium.
- Også i Sverige er den utøvende makt inndelt i departementer.
Utøvende makt
Utøvende makt (regjeringen) er makt til å iverksette, håndheve, tolke og opprettholde lover og lovlige beslutninger på statens vegne. Utøvende makt er en av de tre maktområdene som defineres og holdes adskilt under maktfordelingsprinsippet. Utøvende makt tilligger vanligvis monarker, presidenter og regjeringer. I Norge er den utøvende makt svekket i forhold til den lovgivende makt etter innføring av parlamentarisme i 1884. Statsforvaltningen, eller statsadministrasjonen, ligger tradisjonelt under den utøvende makt. Dette gjør at den utøvende makt øver en betydelig innflytelse over hvordan lover og stortingsbeslutninger fortolkes, ettersom en rekke lover overlater til regjeringen å gi utfyllende forskrifter. Også politi- og påtalemyndigheten er underlagt den utøvende makt. Det diskuteres for tiden om ikke tiltalebeslutninger bør bli offentlige, slik systemet er i en del andre land, blant annet Sverige.
Personen eller stillingen som innehar den utøvende makt blir normalt referert til som regjeringssjef. I en republikk kan den utøvende makt innehas av presidenten, mens den i et monarki som regel innehas av monarken eller keiseren. I slike tilfeller er de to stillingene statssjef og regjeringssjef slått sammen.
I noen land som både praktiserer parlamentarisme og maktfordeling, som Frankrike, må regjeringssjefen stå til ansvar både for statssjefen (presidenten) og de folkevalgte i nasjonalforsamlingen.
statssjef
En statssjef (også statsoverhode eller statsleder) er den øverste lederen i en suveren stat; for eksempel president, konge, fyrste, keiser eller pave. Vedkommende trenger ikke å sitte med den reelle makten i landet, heller ikke være formelt eller faktisk leder for regjeringen.
