Sosialpsykologi Kap 3

Question 1

Sosial interaksjon

Answer 1

Mennesker utfører aktiviteter og samhandling med andre, i ulike situasjoner og kontekst

Vår selvoppfatning er et resultat av kontakten vi har med andre i ulike situasjoner

Involverer virkelig eller forestilt kontakt med andre

Question 2

Sosial påvirkning

Answer 2

Forandringen i preferanser eller atferd hos et individ eller en gruppe forårsaket av andre (Cacioppo, Cacioppo, Petty 2017)

Question 3

Retninger innen sosial påvirkning

Answer 3

1) Individer
- hvordan et individ eller en gruppe prøver å påvirke tanker og handlinger hos enkeltpersoner

2) Grupper
- fokus på hvordan tilstedeværelse av andre mennesker, normer og gruppepress kan forandre folks atferd og oppfatninger

Question 4

Sosial påvirkning av individer (typer)

Answer 4

1) Overtalelse
2) Holdninger
3) Føyelighet
4) Autoriteter og lydighet
5) Nærvær av andre

Question 5

Overtalelse (sosial påvirking av individ)

Answer 5

Aktivt forsøk på å endre tanker, holdninger, atferd

Kan bruke overtalelse eller tvang

Hvordan fungerer det
- Kilden, innholdet, kontekst, mottakeren

To-rute-modellen
- Sentral rute (bruker System 2), god tid til refleksjon før valg, lengre varighet, meningen som endres blir sterkere og mer motstandsdyktig

• perifer rute (system 1), tommelfingerregel og heurestikker
• skilles vha kognitiv elaborering (hvor motiverte vi er til å prosessere informasjonen)

Question 6

Holdninger (sosial påvirkning av individer)

Answer 6

Evaluering eller vurdering av et objekt eller tema (pos eller neg)

Uttrykkes i form av tanker, emosjoner og atferd

Question 7

Richard LaPiere (1934), sosial påvirkning

Answer 7

Holdninger og atferd

Kinesisk ektepar i USA

Question 8

Leon Festinger (1950-tallet), sosial påvirkning

Answer 8

Konsistens, holdinger og kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans teori

Et indre ubehag som kan skje når det oppstår motsetninger mellom «kognisjoner» (holdninger og meninger eller tanker/refleksjoner om en handling)

Question 9

Carlsmith og Festinger (1959)

Answer 9

Folk fikk betalt for å si at det de var med på var morsomt

Individer kan forklare handlinger med en ytre grunn for å lette på ubehaget/dissonansen

Question 10

Føyelighet (sosial påvirkning av individer)

Answer 10

Samtykke til en forespørsel som kommer fra noen andre

Multiple forespørsler
- planlegge en overtalelse gjennom forskjellige etapper

Ingratiation (liking)

• finne ting som gjør at andre liker deg
• overbevise noen fordi de liker deg
• jo likere de er deg jo bedre funker det
• good cop, bad cop

Question 11

Autoriteter og lydighet (sosial påvirkning)

Answer 11

Lydighet
- si ja til en autoritetsfigurs forespørsel

Villighet til lydighet kan føre til føyelighet (autoritetsheurestikk)

Kan misbrukes

Question 12

Milgrams lydighetseksperiment (1960-tallet)

Answer 12

Hvor langt er man villig til å gå

Lærer gir støt til elev på ordre fra forsker

Nærere lærer - elev -> mindre lydig lærer

Nærere forsker - lærer -> mer lydig lærer

Question 13

Nærvær av andre (sosial påvirkning av individer)

Answer 13

1) påvirker prestasjon
- Normal Triplett 1898 (syklister som konkurrerte mot andre presterte bedre)
- overstimulering kan føre til dårligere prestasjon
- sosial fasilitering (nærvær av andre øker prestasjon ved enkle oppgaver men reduserer prestasjon ved komplekse oppgaver)
- Ringelmann-effekten 1913 (størrelsen på gruppen har noe å si, jo mindre jo bedre)
- sosial lathet (Latanè mfl: anstrenger oss mindre med en oppgave i gruppe enn alene)

2) påvirke individets handlekraft
- tilskuereffekten (Latanè og Darley, redde for andres reaksjoner hvis vi griper inn, noen andre hjelper sikker)

Question 14

Grupper

Answer 14

Gruppe: En samling individer som forstår seg selv eller som er forstått av andre til å være knyttet sammen i et slags kollektiv

Inn/Utgruppe

Question 15

Stainton Rogers 2011

Answer 15

Inndeling av gruppetyper

1) tilfeldige
- minimal involvering og forpliktelse, kort varighet

2) medlemsgrupper
- har forpliktelser til felles mål og verdier, over tid

3) identitetsreferansegruppe
- viktigst (inngruppe)
- identifisering og tilhørighet
- referanseramme: gir oss spilleregler for hvordan man skal opptre i sosial interaksjon med andre (individet handler ut fra dette i en situasjon)

Question 16

Normer

Answer 16

Regler for hva som er akseptabelt å gjøre i sosiale situasjoner

Uformelle uskrevne, formelle skrevne

Question 17

Muzafer Sherif (1935)

Answer 17

Hvordan normer ble til i grupper

Autokinetisk effekt

Vurdere avstanden til prikken som individer og gruppe

Gruppens felles vurdering ble førende for svaret (mer spredning i individuelle svar)

Question 18

Konformitet

Answer 18

Hvordan atferden og holdningene våre endres pga gruppepress

Uttrykk for å tilhøre en gruppe men også å ikke skille seg ut

Question 19

Solomon Asch (1950-tallet)

Answer 19

Streker som skulle sammenlignes

Hvis en annen person også svarte feil så sank konformiteten i gruppa og det var enklere å stå alene mot gruppa

Question 20

Roller

Answer 20

Forventninger til hvordan man skal handle og oppføre seg i ulike posisjoner

Hvordan vi skal forholde oss til andre når vi er i rollene våre

Vi handler ut fra rollen i møte med andre

Question 21

Phillip Zimbardo

Answer 21

Fengselsstudien

Tre faser:

• tilpasning
• opprør
• tyranni

Question 22

BBC-eksperimentet

Answer 22

Reicher og Haslam 2006

Manglende felles identitet blant vokterne -> ble utfordret av fangene

Oppstod likevel tyranni (gruppene fungerte ikke og folk opplevde maktesløshet)

Question 23

Politiroller

Answer 23

Kleinig (1996)

1) Crime fighter
- utkikk etter kriminelle, tydelig skille good/bad

2) Emergency operator
- håndtere alle mulige nødsituasjoner (må prioritere viktige)

3) Social enforcer
- øvrige to + tvangsmakt
- prioriterer maktsituasjoner

4) Social peacekeeper
- øvrige + service og hjelpe
- securing the peace
- opptatt av borgernes trygghet
- avhengige av tillit og god lokalkunnskap

Question 24

Intergrupperelasjoner

Answer 24

Hvordan vi samhandler på tvers av grupper og de mange psykologiske prosesser som skjer når vi skiller “oss” fra “dem”

Question 25

Muzafer Sherif: Sommerleirstudien

Answer 25

Oss mot dem: intergruppekonflikt * Fase 1: inngruppeformasjon – normer ble formet innad, navn på gruppene ble laget på eget initiativ * Fase 2: gruppekonflikt – gjennomført konkurranser med økende negativitet til den andre gruppa og sabotasje osv. * Fase 3: redusere konflikt – forsøk på samarbeid og kontakt, lastebil med mat som skulle reddes -> gruppene ble vennlige igjen * Forklarte forandringene med realistisk konfliktteori (gruppene konkurrerte om faktiske, begrensete ressurser) -> økt konfliktnivå

Question 26

Henri Tajfel

Answer 26

• Uenig med Sherif (f.eks hvis man ser bort fra ressursmangel eller der det ikke fører til konflikt) • Oss og dem (sosial kategorisering) viktigere • Minimale gruppeeksperimenter (1971) o Rekrutterte gutter 14-15 basert på minimale kriterier o Skulle fordele penger til to gutter uavhengig av gruppe o Viste inngruppe-favorisering ved en fra hver gruppe

Question 27

Sosial identitetsteori-rammeverket

Answer 27

Tajfel og John Turner (1979) Skiller mellom to identitetstyper 1) Personlig: egenskaper og trekk knyttet til oss som enkeltindivider 2) Sosiale: persons opplevelse av hvem hun er basert på eget gruppemedlemskap Alltid en blanding av de to Sterk og fremtredende sosial identitet = salient

Question 28

Differensiering

Answer 28

• Gruppemedlemskap fører til differensiering mellom grupper • Sosial kategorisering o Overvurderer ofte likheten mellom gruppemedlemmer og forskjellene mellom inn- og utgruppa  Øker jo mer vi identifiserer med egen gruppe • Diskriminering o Gruppemedlemskap fører heller til differensiering som kan føre til sterkere intergruppe-bias (utgruppa evalueres negativt) -> intergruppekonflikt o F.eks politistudenter vs musikkstudenter • Sosial sammenligning o Sammenligner egen gruppe med andre o Viktig prosess da mennesker ønsker å trekke positiv selvfølelse fra gruppemedlemskap eller sosiale identiteter  Evaluerer egen gruppe positivt  Positiv inngruppe-unikhet

Question 29

Mestringsstrategier for stigmatiserte

Answer 29

1) Avvise negative merkelapper og omskape gruppa til noe positivt (Howart 2002, folk i Brixton) 2) Begynne å identifisere seg som det man blir stigmatisert for (f.eks kriminelle) 3) Forlate gruppen eller skjule medlemskap eller differensiere mellom ulike subgrupper

Question 30

Sosiale identiteter og kollektive handlinger

Answer 30

1) Demonstrasjoner og opptøyer (intergruppe-fenomen) - mennesket handler som medlem av massen - normer og identiteter endres over tid gjennom interaksjon med utgruppe (f.eks politiet) 2) Politiet og masse-atferd - Politiet kan ha ulik oppfatning enn publikum - Politiet spiller en hovedrolle om det oppstår konflikt eller ro og orden under masse-atferd

Question 31

Stereotyper

Answer 31

En type skjema som består av forenklet kunnskap om en gruppe Pos/neg Skjer ofte og ubevisst

Question 32

Fordommer

Answer 32

Negative tanker eller holdninger mot en bestemt gruppe Kan gå på bekostning av gruppa

Question 33

Diskriminering

Answer 33

Negativ atferd mot andre mennesker eller grupper Kan hindre dem i å delta i samfunnet på lik linje med andre De diskriminerte opplever stigma

Question 34

Stigma

Answer 34

Synlig/skjult Kontrollerende (personen oppfattes å være ansvarlig or situasjonen de er i, f.eks rus) Ukontrollert (f.eks kjønn) De øvrige kan kombineres

Question 35

Hatkriminalitet

Answer 35

Rettet mot noen pga gruppetilhørighet

Question 36

Intergruppe vold

Answer 36

En gruppe mot en annen

Question 37

Redusere fordommer og diskrimingering

Answer 37

Kontakthypotesen (Gordon Allport) Kontakten reduserer negative reaksjoner på andre og øker positive reaksjoner og empati for andre Fire forhold må være på plass 1) Lik status 2) Samarbeid 3) Felles mål 4) Institusjonell støtte Svakheter: - mer kontakt viser mer likheter og status-quo ikke endres - ulikheter kan tildekkes

Question 38

Common ingroup identity model

Answer 38

Endre selve kategoriene som knyttes til fordommer og diskriminering F.eks bodø/bodin skoler: "alle er fra samme by" Levine mfl 2005 - man utd og liverpool fans og jogger - viste at konfliktfylte gruppeidentiteter kan påvirkes Felles overordnet identitet Svakheter - ulikheter kan dekkes til - majoritetsgrupper har mer makt til å definere innholdet i en overordnet identitet Må være inkluderende og med lik status