Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Psykologi > Sosialpsykologi Kap 3 > Flashcards

Sosialpsykologi Kap 3 Flashcards

1
Q

Sosial interaksjon

A

Mennesker utfører aktiviteter og samhandling med andre, i ulike situasjoner og kontekst

Vår selvoppfatning er et resultat av kontakten vi har med andre i ulike situasjoner

Involverer virkelig eller forestilt kontakt med andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Sosial påvirkning

A

Forandringen i preferanser eller atferd hos et individ eller en gruppe forårsaket av andre (Cacioppo, Cacioppo, Petty 2017)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Retninger innen sosial påvirkning

A

1) Individer
- hvordan et individ eller en gruppe prøver å påvirke tanker og handlinger hos enkeltpersoner

2) Grupper
- fokus på hvordan tilstedeværelse av andre mennesker, normer og gruppepress kan forandre folks atferd og oppfatninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Sosial påvirkning av individer (typer)

A

1) Overtalelse
2) Holdninger
3) Føyelighet
4) Autoriteter og lydighet
5) Nærvær av andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Overtalelse (sosial påvirking av individ)

A

Aktivt forsøk på å endre tanker, holdninger, atferd

Kan bruke overtalelse eller tvang

Hvordan fungerer det
- Kilden, innholdet, kontekst, mottakeren

To-rute-modellen
- Sentral rute (bruker System 2), god tid til refleksjon før valg, lengre varighet, meningen som endres blir sterkere og mer motstandsdyktig

  • perifer rute (system 1), tommelfingerregel og heurestikker
  • skilles vha kognitiv elaborering (hvor motiverte vi er til å prosessere informasjonen)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Holdninger (sosial påvirkning av individer)

A

Evaluering eller vurdering av et objekt eller tema (pos eller neg)

Uttrykkes i form av tanker, emosjoner og atferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Richard LaPiere (1934), sosial påvirkning

A

Holdninger og atferd

Kinesisk ektepar i USA

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Leon Festinger (1950-tallet), sosial påvirkning

A

Konsistens, holdinger og kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans teori

Et indre ubehag som kan skje når det oppstår motsetninger mellom «kognisjoner» (holdninger og meninger eller tanker/refleksjoner om en handling)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Carlsmith og Festinger (1959)

A

Folk fikk betalt for å si at det de var med på var morsomt

Individer kan forklare handlinger med en ytre grunn for å lette på ubehaget/dissonansen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Føyelighet (sosial påvirkning av individer)

A

Samtykke til en forespørsel som kommer fra noen andre

Multiple forespørsler
- planlegge en overtalelse gjennom forskjellige etapper

Ingratiation (liking)

  • finne ting som gjør at andre liker deg
  • overbevise noen fordi de liker deg
  • jo likere de er deg jo bedre funker det
  • good cop, bad cop
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Autoriteter og lydighet (sosial påvirkning)

A

Lydighet
- si ja til en autoritetsfigurs forespørsel

Villighet til lydighet kan føre til føyelighet (autoritetsheurestikk)

Kan misbrukes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Milgrams lydighetseksperiment (1960-tallet)

A

Hvor langt er man villig til å gå

Lærer gir støt til elev på ordre fra forsker

Nærere lærer - elev -> mindre lydig lærer

Nærere forsker - lærer -> mer lydig lærer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Nærvær av andre (sosial påvirkning av individer)

A

1) påvirker prestasjon
- Normal Triplett 1898 (syklister som konkurrerte mot andre presterte bedre)
- overstimulering kan føre til dårligere prestasjon
- sosial fasilitering (nærvær av andre øker prestasjon ved enkle oppgaver men reduserer prestasjon ved komplekse oppgaver)
- Ringelmann-effekten 1913 (størrelsen på gruppen har noe å si, jo mindre jo bedre)
- sosial lathet (Latanè mfl: anstrenger oss mindre med en oppgave i gruppe enn alene)

2) påvirke individets handlekraft
- tilskuereffekten (Latanè og Darley, redde for andres reaksjoner hvis vi griper inn, noen andre hjelper sikker)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Grupper

A

Gruppe: En samling individer som forstår seg selv eller som er forstått av andre til å være knyttet sammen i et slags kollektiv

Inn/Utgruppe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Stainton Rogers 2011

A

Inndeling av gruppetyper

1) tilfeldige
- minimal involvering og forpliktelse, kort varighet

2) medlemsgrupper
- har forpliktelser til felles mål og verdier, over tid

3) identitetsreferansegruppe
- viktigst (inngruppe)
- identifisering og tilhørighet
- referanseramme: gir oss spilleregler for hvordan man skal opptre i sosial interaksjon med andre (individet handler ut fra dette i en situasjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Normer

A

Regler for hva som er akseptabelt å gjøre i sosiale situasjoner

Uformelle uskrevne, formelle skrevne

17
Q

Muzafer Sherif (1935)

A

Hvordan normer ble til i grupper

Autokinetisk effekt

Vurdere avstanden til prikken som individer og gruppe

Gruppens felles vurdering ble førende for svaret (mer spredning i individuelle svar)

18
Q

Konformitet

A

Hvordan atferden og holdningene våre endres pga gruppepress

Uttrykk for å tilhøre en gruppe men også å ikke skille seg ut

19
Q

Solomon Asch (1950-tallet)

A

Streker som skulle sammenlignes

Hvis en annen person også svarte feil så sank konformiteten i gruppa og det var enklere å stå alene mot gruppa

20
Q

Roller

A

Forventninger til hvordan man skal handle og oppføre seg i ulike posisjoner

Hvordan vi skal forholde oss til andre når vi er i rollene våre

Vi handler ut fra rollen i møte med andre

21
Q

Phillip Zimbardo

A

Fengselsstudien

Tre faser:

  • tilpasning
  • opprør
  • tyranni
22
Q

BBC-eksperimentet

A

Reicher og Haslam 2006

Manglende felles identitet blant vokterne -> ble utfordret av fangene

Oppstod likevel tyranni (gruppene fungerte ikke og folk opplevde maktesløshet)

23
Q

Politiroller

A

Kleinig (1996)

1) Crime fighter
- utkikk etter kriminelle, tydelig skille good/bad

2) Emergency operator
- håndtere alle mulige nødsituasjoner (må prioritere viktige)

3) Social enforcer
- øvrige to + tvangsmakt
- prioriterer maktsituasjoner

4) Social peacekeeper
- øvrige + service og hjelpe
- securing the peace
- opptatt av borgernes trygghet
- avhengige av tillit og god lokalkunnskap

24
Q

Intergrupperelasjoner

A

Hvordan vi samhandler på tvers av grupper og de mange psykologiske prosesser som skjer når vi skiller “oss” fra “dem”

25
Q

Muzafer Sherif: Sommerleirstudien

A

Oss mot dem: intergruppekonflikt

  • Fase 1: inngruppeformasjon – normer ble formet innad, navn på gruppene ble laget på eget initiativ
  • Fase 2: gruppekonflikt – gjennomført konkurranser med økende negativitet til den andre gruppa og sabotasje osv.
  • Fase 3: redusere konflikt – forsøk på samarbeid og kontakt, lastebil med mat som skulle reddes -> gruppene ble vennlige igjen
  • Forklarte forandringene med realistisk konfliktteori (gruppene konkurrerte om faktiske, begrensete ressurser) -> økt konfliktnivå
26
Q

Henri Tajfel

A

• Uenig med Sherif (f.eks hvis man ser bort fra ressursmangel eller der det ikke fører til konflikt)
• Oss og dem (sosial kategorisering) viktigere
• Minimale gruppeeksperimenter (1971)
o Rekrutterte gutter 14-15 basert på minimale kriterier
o Skulle fordele penger til to gutter uavhengig av gruppe
o Viste inngruppe-favorisering ved en fra hver gruppe

27
Q

Sosial identitetsteori-rammeverket

A

Tajfel og John Turner (1979)

Skiller mellom to identitetstyper
1) Personlig: egenskaper og trekk knyttet til oss som enkeltindivider

2) Sosiale: persons opplevelse av hvem hun er basert på eget gruppemedlemskap

Alltid en blanding av de to

Sterk og fremtredende sosial identitet = salient

28
Q

Differensiering

A

• Gruppemedlemskap fører til differensiering mellom grupper
• Sosial kategorisering
o Overvurderer ofte likheten mellom gruppemedlemmer og forskjellene mellom inn- og utgruppa
 Øker jo mer vi identifiserer med egen gruppe
• Diskriminering
o Gruppemedlemskap fører heller til differensiering som kan føre til sterkere intergruppe-bias (utgruppa evalueres negativt) -> intergruppekonflikt
o F.eks politistudenter vs musikkstudenter
• Sosial sammenligning
o Sammenligner egen gruppe med andre
o Viktig prosess da mennesker ønsker å trekke positiv selvfølelse fra gruppemedlemskap eller sosiale identiteter
 Evaluerer egen gruppe positivt
 Positiv inngruppe-unikhet

29
Q

Mestringsstrategier for stigmatiserte

A

1) Avvise negative merkelapper og omskape gruppa til noe positivt (Howart 2002, folk i Brixton)
2) Begynne å identifisere seg som det man blir stigmatisert for (f.eks kriminelle)
3) Forlate gruppen eller skjule medlemskap eller differensiere mellom ulike subgrupper

30
Q

Sosiale identiteter og kollektive handlinger

A

1) Demonstrasjoner og opptøyer (intergruppe-fenomen)
- mennesket handler som medlem av massen
- normer og identiteter endres over tid gjennom interaksjon med utgruppe (f.eks politiet)

2) Politiet og masse-atferd
- Politiet kan ha ulik oppfatning enn publikum
- Politiet spiller en hovedrolle om det oppstår konflikt eller ro og orden under masse-atferd

31
Q

Stereotyper

A

En type skjema som består av forenklet kunnskap om en gruppe

Pos/neg

Skjer ofte og ubevisst

32
Q

Fordommer

A

Negative tanker eller holdninger mot en bestemt gruppe

Kan gå på bekostning av gruppa

33
Q

Diskriminering

A

Negativ atferd mot andre mennesker eller grupper

Kan hindre dem i å delta i samfunnet på lik linje med andre

De diskriminerte opplever stigma

34
Q

Stigma

A

Synlig/skjult

Kontrollerende (personen oppfattes å være ansvarlig or situasjonen de er i, f.eks rus)

Ukontrollert (f.eks kjønn)

De øvrige kan kombineres

35
Q

Hatkriminalitet

A

Rettet mot noen pga gruppetilhørighet

36
Q

Intergruppe vold

A

En gruppe mot en annen

37
Q

Redusere fordommer og diskrimingering

A

Kontakthypotesen (Gordon Allport)

Kontakten reduserer negative reaksjoner på andre og øker positive reaksjoner og empati for andre

Fire forhold må være på plass

1) Lik status
2) Samarbeid
3) Felles mål
4) Institusjonell støtte

Svakheter:

  • mer kontakt viser mer likheter og status-quo ikke endres
  • ulikheter kan tildekkes
38
Q

Common ingroup identity model

A

Endre selve kategoriene som knyttes til fordommer og diskriminering

F.eks bodø/bodin skoler: “alle er fra samme by”

Levine mfl 2005

  • man utd og liverpool fans og jogger
  • viste at konfliktfylte gruppeidentiteter kan påvirkes

Felles overordnet identitet

Svakheter

  • ulikheter kan dekkes til
  • majoritetsgrupper har mer makt til å definere innholdet i en overordnet identitet

Må være inkluderende og med lik status

Psykologi (11 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions