Sentralforvaltningen Flashcards
Hva er forvaltning?
Forvaltning er å utforme og iverksette offentlig politikk, f.eks. å tolke regler, lage budsjetter, yte tjenester. Vi tenker også som regel på ulike institusjoner, som f.eks. departementer og direktorater på ulike styringsnivå. Vi kan også se på forvaltning som de personene som befolker disse institusjonene, som f.eks. ekspedisjonssjefer, direktører, rådmenn, osv.
På hvilken måte representerer forvaltningen et kunnskaps- og kompetansereservoar?
F.eks. SSB er et av de største direktoratene som fører statistikk over utviklingen i befolkningen, næringsliv og samfunn over lengre tid. Dette er veldig viktig for å legge premissene for politikk, både innen f.eks. skole og skattepolitikk.
På hvilken måte er forvaltningen et ledd i en politisk prosess?
Forvaltningen er underlagt politisk styring og politisk kontroll. Forvaltningen står også til tjeneste for politiske makthavere og borgere. Derimot finnes det noen spilleregler for hvordan forvaltningen kan brukes. Regjeringen bruker forvaltningen til å få gjennom politikk.
Hva er forvaltningens verdigrunnlag?
- Flertallsstyret. Forvaltningen skal være et instrument for regjeringen, slik at de for gjennom politikk. Man kan f.eks. bruke departementet til å føre ønsket politikk. 2. Partsstyre. Hvordan folket kan delta gjennom en korporativ kanal. Forvaltningens rolle er å legge til rette for at berørte parter kan være med i prosessene. F.eks. gjennom høringer eller konferanser. 3. Fagstyre. Politikken skal ha et faglig og vitenskapelig fundament. 4. Rettssikkerhet. Betyr at man skal behandle ulike saker likt. At offentlig forvaltning følger lov, er en verdi i seg selv.
Hvorfor mente Max Weber at byråkrati var viktig?
Den byråkratiske organisasjonsform vil være en meningsfull måte å drive utøvelse av makt på. Å kontrollere forholdet mellom borger og offentlig myndighet.
Hva var Webers byråkratiske idealmodell?
- Avgjørelse etter formelle lover og regler (forutsigbarhet). 2. En fast lønnet administrativ stab (unngå korrupsjon). 3. Spesialiserte arbeidsoppgaver med inndeling av kompetanseområder. 4. Klare kommandolinjer (hierarki). 5. Autoritet knyttet til formell posisjon, ikke-arvelig posisjon eller person. 6. Skriftlig saksbehandling, og dokumentasjon av vedtak gjennom skriftlig og arkivert referat. 7. Ansatt på grunnlag av utdanning/kompetanse og i konkurranse.
Hva mener vi med organisasjonsstruktur?
Organisasjonsstrukturen gjør det enklere å ha roller og rolleforventninger, da man enklere forstår hvem som skal gjøre hva og hvordan noe skal utføres. Et sentralt trekk ved organisasjonsstrukturen er størrelse, som forteller noe om hvor mange ansatte og enheter man har opprettet. Det sier noe om hvor mye man ønsker å satse på spesifikke saker, basert på hvor mye kapasitet som er tilført innenfor de saksområdene.
Hva er horisontal spesialisering?
Horisontal spesialisering er måten saksområder er delt opp (spesialisering), hvordan de arbeider sammen på tvers, og hvordan de holdes adskilt.
Hva er vertikal spesialisering?
Vertikal spesialisering betyr hvordan oppgaver og ansvar er fordelt utover styringsnivåer. Hvor mange styringsnivåer spesifikke saksområder skal ha, og hvor mange ledd det skal være mellom politisk ledelse har f.eks. mye å si. Dette kan være hierarkisk organisert eller kollegial organisert.
Hva er kollegial organisering?
Hva er det motsatte av kollegial organisering?
Kollegial organisering betyr at aktørene har samme rammeordning, og løser saker gjennom diskusjon, argumentasjon og avstemning. I den hierarkiske settingen så er det det overordnete nivået som vil fatte beslutninger.
Hvordan ser forvaltningsapparatet ut?
Departement og SMK (politisk ledelse i regjeringen). –> Direktorat, tilsyn, mm. (over 60 direktorat). –> Regional og lokal statsforvaltning. –> Fristilte etater, foretak, selskap (offentlige/statlige organer). –> Forvaltning i kommunesektoren (kommuner, fylkeskommuner).
Hva er et departement?
Departementet er det statsorganet som er en del av den utøvende makt, og er ledet av statsråd. Departementets primære oppgave er å forberede saker for regjeringens medlemmer og for regjeringen. De ser også til at regjeringen og Stortingets beslutninger blir iverksatt. En annen rolle er å være overordnet et etat, og fører tilsyn ovenfor disse etatene.
Hva har vært den historiske endringen i departementene?
Historisk har departementene i Norge bygd seg opp fra «scratch» i 1814. Det har ikke vært noen store endringer siden da, men har vært endringer pga. moderne utvikling og prioriteringer (f.eks. miljø). Gjennomgående, over tid, har det vært en styrking i politisk ledelse (kapasitet), som f.eks. statssekretærer og politiske rådgivere.
Hva er konsekvensene av den norske oppbyggingen av departementene?
Effekten av hvordan departementene er bygget opp på, gjør at departementsansatte i stor grad tar hensyn til politiske signaler, i tillegg til at de har faglige premisser de legger vekt på. Vi kan derimot se at kontaktmønsteret er preget av hierarkiet.
Er departementstrukturen kollegial eller hierarkisk?
Departementene har kollegiale organer på tvers av hierarki og enhetsgrenser. Kollegiale organ kan også inkludere interesseorganisasjoner, ekstern ekspertise, og internasjonale kontakter. Departementene er ikke lukket, de organiserer møter med representanter for sektoren når de diskuterer ulike saker. I tillegg til denne hierarkiske strukturen, er det også en nettverksforvaltning som et supplement til dette.
