Politikkens allmenngjøring og nypluralistisk parlamentarisme Flashcards
Hva var den korporative fasen?
På 1950 – 1960-tallet var det en korporativ fase. Da ble beslutninger truffet gjennom forhandlinger, og de organiserte interessene var trukket inn i beslutningssystemet. Her hadde statlige styrer, råd og utvalg ulik representasjon fra interesseorganisasjonen.
Stein Rokkan sa «Stemmer teller, men ressurser avgjør». Det han mente med det utsagnet, var at korporativismen, det å være bundet sammen i ulike forhandlingssituasjoner som avgjorde, ikke valgkanalen. .
Hva fortalte Den første Maktutredningen?
På 70-tallet kom den første Maktutredningen, som la fram en tese om den segmentert stat. Innenfor områder (eks. landbruket) så var det smale interesser, samme aktørene som møttes, og makten i samfunnet fulgte ikke institusjonsgrensene. Det handlet mer om at et segment hadde makt, og var svært lukkede for andre aktører. F.eks. hadde landbrukskomiteen kontakt med landbruksdepartementet og bondeorganisasjonen som ble alene enige om jordbruksoppgjøret.
Hva fortalte Den andre Maktutredningen?
På 00-tallet kom den andre Maktutredningen, som la fram tesen om den fragmenterte stat. Det handlet ikke lenger så mye om segmenter, men snarere fragmenter – dette er fordi det har blitt så mange ulike aktører innen den norske parlamentarismen (mange å forholde seg til). Mer har blitt overlatt til markedet, da andre institusjoner anses som viktigere. Man er også bundet av en rekke internasjonale forpliktelser, som miljøavtaler og ulike lover og regler (f.eks. gjennom EØS).
Hva går Rommetvedts tese ut på?
Rommetvedt mener at staten ikke er segmentert, slik den første Maktutredningen hevdet. Den er mye bredere og allmenn. Det er ikke bare bondelaget som er lobbyister inn mot landbrukspolitikk, men en rekke organisasjoner. Rommetvedt mener at den andre maktutredningen ikke går nok inn på samordnete mekanismene som fins. Medisinen er rett og slett ikke nevnt.
Hva mener Rommetvedt med “Allmenngjøring”?
Det er ikke lenger bare landbruk som er opptatt av landbruk. Det er heller ikke slik lenger at det fins en landbrukskomite som kan snakke med et landbruksdepartement. Man har institusjonelt brutt ut disse koblingene, ved å ha mer komplekse komiteer og departementer. En næringskomite kan ikke bare ha dialog med landbruk, men andre politiske interesser også. Komitemedlemmer har først og fremst blitt representanter fra partiene, og fremmer ikke lenger meningene fra spesifikke interesseorganisasjoner. Alle er ikke så enige lenger.
Hva mener Rommetvedt med “Nypluralistisk parlamentarisme”
Grunnen til at det er en «ny» pluralisme, er rett og slett fordi pluralisme-perspektivet ble fremmet en gang på 60-tallet, og er tatt fram igjen. Pluralismen er synlig ved at det er en rekke organisasjoner som konkurrerer om oppmerksomheten. Disse organisasjonene har ikke bare kontakt med en komité, men en rekke komiteer. Det skjer også en økt påvirkning utenfor de etablerte kanalene, altså lobbyisme.
Rommetvedt snakker om en fragmentering av både privat og offentlig makt. Hva mener han med dette?
I markedet blomstrer det opp en rekke interesseorganisasjoner og private selskaper. På det offentlige plan kan vi både se på hvordan vi har fått flere partier, og hvordan det offentlige er skrudd sammen. Fristilling av direktorater og statsaksjeselskap (New Public Management), og at man dytter oppgaver over til det regionale og lokale, og ikke minst det private.
Hva kan være en årsak til denne utviklingen?
fragmentering
Vi har fått flere interesseorganisasjoner, og vi har fått sterkere konkurranse og flere bedrifter. Informasjons-samfunnet kan også være en grunn, da åpenheten og kontakten til det offentlige har blitt satt større fokus på. Innbyggere ønsker å vite hva som foregår i det offentlige, og det er betraktelig større rom for kritikk. Media har en stor rolle å spille her.
Hvilken “medisin” er det Rommetvedt snakker om?
Medisinen for denne fragmenteringen er å samle det sammen igjen. I Norge var løsningen å ha et regjeringskollegium. Østerud mener at regjeringskollegiet bare kan delvis motvirke denne fragmenteringen.
