Fornying og reform i offentlig sektor

Question 1

Hva er forvaltningspolitikk?

Answer 1

Forvaltningspolitikk betegner politikkområdet som handler om hvordan forvaltningen er organisert, styrt og ledet og hvordan den virker. Dette er viktig for å kunne styre, forme og reformere forvaltningsapparatet. Forvaltningspolitikken blir også et instrument i politikk på andre områder, f.eks. plassering av kapasitet.

Question 2

Hva er organisasjonsdød?

Answer 2

Det er når forvaltningsorgan forsvinner helt.

Question 3

Er alle endringer i forvaltningsapparatet en reform?

Answer 3

Nei, mange små endringer i en rekke direktorater kan føre til endringer, men er ikke av den grunn en reform. Det er heller ikke all reform som fører til endring, f.eks. avbyråkratisering. Ikke alle reform fører til forventet endring, dette henger sammen med forutsetningene for en aktiv forvaltningspolitikk.

Question 4

Hva forutsetter en aktiv forvaltningspolitikk?

Answer 4

En aktiv forvaltningspolitikk forutsetter blant annet at det finnes ulike alternativ, og at man har innsikt i hvilke løsninger som fører til hvilke konsekvenser. En annen ting er at politikere vet hva de vil, har innsikt i sammenhenger og har kontroll over gjennomføringen. Det kan også være begrensninger i vilje.

Question 5

Hva er New Public Management (NPM)?

Answer 5

New Public Management er en reformbølge som siden 1980-tallet har hatt som mål å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor.
I motsetning til det Weberianske byråkrati, finnes det ingen mal på NPM.

Question 6

Hvilke syv elementer er essensielle i New Public Management?

Answer 6

1. Oppsplitting og desintegrering. 2. Profesjonell ledelse. 3. Mål- og resultatstyring (MRS). 4. Personalpolitikk. 5. Konkurranse. 6. Service. 7. Kostnadskutt.

Question 7

Hva menes med “Oppsplitting og desintegrering” i New Public Management?

Answer 7

Dette går på strukturen, og er tidligere omtalt som horisontal- og vertikal spesialisering. I den horisontale spesialiseringen i NPM prøver man å differensiere oppgavene og lage enheter som har en oppgave av samme karakter i de ulike enhetene. Altså at de har ett formål. I den vertikale spesialiseringen er det opprettelsen av ulike tilsyn og direktorat som står sentralt.

Question 8

Hva menes med “Profesjonell ledelse” i New Public Management?

Answer 8

Troen på at man kan ha profesjonell ledelse, f.eks. lede et departement, et offentlig etat, på samme måte som man leder andre former for virksomheter. Dette er et ledelsesideal som er hentet fra markedet. Her er ideen å gi ledere spillerom og mulighet til å lede og styre virksomhet.

Question 9

Hva menes med “Mål- og resultatsstyring” (MRS) i New Public Management?

Answer 9

Den tradisjonelle regel-orienterte prosessene blir utfordret av introduksjon av mål- og resultatstyring i offentlig sektor. MRS har hatt utgangspunkt i (1) formulering av klare konsistente mål, (2) rapportering av oppnådd resultat og (3) resultatoppfølging – både positive og negative resultater.

Question 10

Hva menes med “Personalpolitikk” i New Public Management?

Answer 10

Å få ansatte til å prestere på jobben ved å fokusere på de resultatene som oppnås. Dette innebærer også at man introduserer nye former for belønning av prestasjon. F.eks. å få avlønning etter hva man presterer.

Question 11

Hva menes med “Konkurranse” i New Public Management?

Answer 11

Mer konkurranse i offentlig tjenester. Man skal eksponere offentlig tjenesteproduksjon for konkurranse, og introdusere mer markeds-lignende trekk, og i noen systemer – ren privatisering. Ideen er at hvis man styrer nedenfra og opp, vil borgeren (som bruker) kunne være med å styre, bestemme og påvirke tjenesteproduksjonen til det offentlige.

Question 12

Hva menes med “Service” i New Public Management?

Answer 12

Her er ideen at borgeren skal ha en sentral rolle. Borgeren er en bruker, og det offentlige skal «serve» deg med tjenester. En klassisk NPM reform var å etablere servicekontrakter, som skulle sikre brukere et godt tjenestenivå.

Question 13

Hva menes med “Kostnadskutt” i New Public Management?

Answer 13

Fokuset på kostnadskutt og budsjettdisiplin i offentlig sektor. Her introduserer man kostnadseffektivitet som verdi. Nesten litt som i markedet.

Question 14

Hva slags effekt har “Mål og resultatsstyringen” (MRS) i New Public Management hatt i Norge?

Answer 14

Et eksempel på hvordan man måtte ha klare og konsistente mål, var ved å innføre virksomhetsplaner. Det har alltid vært planer for enkelte sektorer for hva de skulle gjøre, men ikke direkte mål, hvor man måtte formulere og klargjøre indikatorer for måloppnåelse.

Question 15

Hva slags effekt har New Public Management hatt i Norge i forhold til budsjett og økonomistyring i offentlig sektor?

Answer 15

Tidligere var det spesifikke budsjett på hvor mye som skulle brukes på ulike poster, f.eks. penger til lønn skulle bare brukes til lønn. Nå ble det slik institusjonene fikk omdisponere de pengene de selv mener er best for å kunne nå de målene man har satt seg. Derimot medfører dette at man må rapportere hvordan midlene er brukt.

Question 16

Hva har vært en kritikk mot “Mål og resultatsstyringen” (MRS) fra New Public Management i Norge?

Answer 16

En kritikk er at det har blitt for mange mål, og for mange vurderinger og rapporteringer. En annen kritikk er hva som egentlig er målbart i offentlig sektor, noen offentlige tiltak ser man først på lang sikt. Et dilemma er at lederen skal finne beste veien til å oppnå mål, men samtidig vil voldsomme rapporteringer virke som mangel på tillit.

Question 17

Hva slags effekt har den strukturelle fristillingen fra New Public Management hatt i Norge?

Answer 17

Strukturell fristilling berører hvordan man skal balansere etaters selvstyre, frihet og behovet for overordnet politisk styring. NPM i Norge har kommet til utrykk gjennom indre fristilling (f.eks. departement til direktorat) og ikke minst at man oppretter flere autonome tilsyn (f.eks. mattilsynet). Ytre fristilling ble også gjort, hvor organ endret tilknytningsform, og ble selskap og foretak i stedet for f.eks. etat.

Question 18

Hva slags effekt har “Konkurranse” i New Public Management hatt i Norge?

Answer 18

Her er brukerstyring er en viktig del av konkurranseideen. Konkurranseutsettingen kan derimot komme i en rekke varianter, f.eks. gjennom bruken av anbud, internprising og brukervalg og -medvirkning. NPM i Norge har ikke ført til ren privatisering, slik det har i andre sammenhenger.

Question 19

Hvorfor kom New Public Management?

Answer 19

En teknisk forklaring var at det rett og slett var en «mismatch» mellom organisering av offentlig virksomhet og offentliges oppgaver. Muligheten til endringen av offentlig sektor i en rekke land kom som følger av økonomiske kriser. Offentlig sektor hadde også et omdømmeproblem, som medieomtaler som framstilte offentlig sektor som tregt.

Question 20

Hvorfor kom Post New Public Management?

Answer 20

Post New Public Management kom som en motreaksjon på NPM. Det er ofte slik at når det dukker opp en reform, kommer det en mot-reform, som skal rette opp effektene av reformen.

Question 21

Hva ønsket man å oppnå med Post New Public Management?

Answer 21

Post NPM ønsket samordning i offentlig sektor (etter mye oppsplittelse), sentralisering av det som var blitt desentralisert, sammenslå forvaltningsorgan (ta direktorat tilbake til departement), og en styrket politisk ledelse (SMK). Mens NPM var rettet inn mot å incentivere og individualisere adferd, så sier Post NPM at man må ha et offentlig etos – en offentlig forvaltningskultur – som grunnlag for forvaltningen.

Question 22

Hva var resultatet av Post New Public Management i Norge?

Answer 22

I Norge har det vært en kombinasjon av NPM og Post NPM, hvor man særlig ser mål og resultatstyring fremdeles er sentralt i reformer som f.eks. NAV-reformen. Derimot ser vi samtidig et forsøk på å samordne dem på en annen måte enn man gjorde før, blant annet ved å sentralisere f.eks. sykehusreformen.