Rettsmedisin: Identifisering, brann, massekatastrofe

Question 1

Hvorfor identifisere avdøde?

Answer 1

• Etisk/menneskelig med tanke på de
pårørende
• Offisielle/statistiske årsaker
• I forbindelse med gravferd
• Juridiske forhold/arv (gjeld/eiendeler)
• Forsikringer/pensjoner
• I etterforskning er det alltid viktig å vite
hvem den døde er

Question 2

Hva slags metoder til identifisering?

Answer 2

• Identifikasjon ved gjenkjennelse

- Politimessig/rettsmedisinsk identifikasjon

Question 3

Prinsipper ved politimessig/rettsmedisinsk

identifikasjon

Answer 3

– Signalement av saknede (ante mortemregistrering,
AM)
– Signalement av den døde (post mortemregistrering,
PM)
– Sammenligning mellom AM- og PMopplysninger

Question 4

Hvem har ansvar for identifisering?

Answer 4

Politiet + KRIPOS

• En sikker identifisering er politiets ansvar.
• Egen instruks for den nasjonale identifiseringsgruppen ved KRIPOS

Question 5

Når er det behov for politimessig/rettsmedisinsk

identifisering?

Answer 5

• I enkeltsaker, hvor avdøde ikke er gjenkjennbar pga skader, forråtnelse oa
• Ved ulykker/massekatastrofer

Question 6

Identifiseringsgruppen består av?

Answer 6

• Polititjenestemann fra KRIPOS (leder)
• Rettsmedisinere
• Rettsgenetikere
• Rettsodontologer
• Kriminalteknikere
• Politietterforskere

Gruppen er satt sammen slik at det er regionale team.
- Gruppen brukes ved nasjonale og internasjonale
massekatastrofer
- Interpol-samarbeid

Question 7

Hva gjør identifiseringsgruppen?

Answer 7

• Skal identifisere omkomne
• Skal bidra til å kaste lys over
hendelsesforløpet
• Avholder årlige møter

Question 8

Metoder for identifisering (hint: 7 punkter)

Answer 8

• Visuell gjenkjenning
• Kriminaltekniske undersøkelser
• Odontologisk indentifisering
• Fingeravtrykksundersøkelse
• Identifisering ved DNA-profilering
• Røntgenundersøkelser
• Fysisk-antropologiske undersøkelser:

Question 9

Visuell gjenkjenning?

Answer 9

• Visuell gjenkjenning, inkl. særlige
kjennetegn (arr, tatoveringer)
Man registrerer også hårfarge, størrelse på øreflipper med mer
• Ikke alltid like enkelt. I ekstreme stresssituasjoner
kan pårørende ta feil

Question 10

Eksempler på kriminaltekniske undersøkelser

Answer 10

Klær, smykker, identifiseringspapirer mm

Question 11

Hvordan utføres fingertrykksundersøkelse?

Answer 11

Fingertrykksundersøkelse utføres ved å sammenlikne fingeravtrykk hos den døde med a) registrerte fingeravtrykk, b) fingeravtrykk fra avdødes bopel/gjenstander

Question 12

Hvordan identifisere ved DNA-profilering?

Answer 12

• Samme prinsipp som i farskapsanalyser – påvise slektskap med den døde. Bruker foreldre/barn, men prøver fra søsken går også.
• SAmmenlikne materiale fra tannbørste, hårbørste o.a. fra den man antar avdøde var.
• I tillegg kan man ved metoden koble kroppsdeler (flyulykker f.eks.)

Question 13

Hva bruker man røntgenundersøkelser til?

Answer 13

sammenligning av f.eks
osteosyntesemateriale, særlige sykelige
forandringer mm

Question 14

Hva er fysisk-antropologiske undersøkelser?

Answer 14

Bestemmelse av alder, kjønn,
kroppslengde, evt spesielle kjennetegn
ved skjelettet

Question 15

Hva kan legen bidra med?

Answer 15

• Gi gode ante mortem-opplysninger!
• Alle detaljer kan være av betydning, hvor
ubetydelige de måtte synes å være!
• Bidra til prøvetaking av pårørende i
identifiseringsøyemed
• Være nøye med id-kontroll og
merking av prøveglass!

Question 16

9 %-regelen

Answer 16

10 % 2.-3. grad: Ofte alvorlig

50 % 2. – 3. grad: Ofte dødelig

Question 17

Tidsaspekter ved brannskader

Answer 17

Menneskelig vev overlever kun i temperaturintervallet +20-44°C

Men: Ved +44°C: Brannskader først etter 5 timer
Ved +60°C: Brannskader etter 60 sek

Question 18

førstegradsforbrenning

Answer 18

Skade kun i det ytre hudlaget, huden er tørr og
rødlig med lett hevelse i huden, ingen blemmer.
Intense smerter.

Lett solforbrenning er som regel
førstegradsforbrenning.

Question 19

2. grads forbrenning

Answer 19

Skaden går dypere ned i huden, men ikke ned i
underhuden.

Det er væskefylte blærer, fuktig/hoven hud med
rød/rosa farge, store smerter.

Question 20

3. grads forbrenning

Answer 20

Det er ofte store, omfattende skader og skaden
går gjennom alle lag av huden. Den kan gå helt
inn til beinet. Det er tørr, læraktig, voksaktig hud.
Huden kan også være sotet og forkullet,
knallrød, eller perlehvit. Det er ingen sirkulasjon i
huden, ødelagte nerver, lite/ingen smertefølelse.
Hår kan trekkes ut av forbrent hud uten
motstand.

Question 21

Varmeeffekter etter døden

Answer 21

• Koking
• Skrumpning og bløtdelsbristning
• Muskelstramming → stillingsendring
(fekterstilling)
• Ansiktsuttrykk
• Skjelettskader: Brudd og bøyning
OBS! Skallebasisbrudd er ikke en branneffekt
• Brannhematom

Question 22

Sot i luftveiene =

Answer 22

Vedkommende var i live

NB: Ved hurtig, eksplosjonsaktig brann ikke alltid
sot i luftveiene!

Question 23

Tegn på at vedkommende var i live da brannen begynte

Answer 23

• COHb ≥ 10 %
• Sot i dype luftrørsgrener
• Sot i spiserør/magesekk
• Vitale brannskader (?)
• Bleke rynker ved øynene
• Tegn på forsøk på slokking eller redning
• Ikke alle kriterier oppfylt hos alle

Question 24

Nevn dødsårsaken ved brann

Answer 24

• Forgiftning med branngasser, først og fremst CO
(kullos, karbonmonoksyd).
 - Over 45-50% kullosmetning av
 hemoglobinet anses som dødelig
• Varmepåvirkning (hud/luftveier)
• Skader forårsaket av nedfall o.l.

Question 25

Når ser man lyse dødsflekker?

Answer 25

Ved CO-forgiftning

Question 26

Skader ved eksplosjon

Answer 26

• Primære
direkte effekter av detonasjon: varme, trykkbølge
• Sekundære
skarp og stump vold fra flygende/fallende
fragmenter av omgivelsene
• Tertiære
Skader forårsaket av at kroppen slenges i vei
og treffer omgivelsene