Resuscitering og asfyksi - nyfødt.

Question 1

Forklar forskjellen på pimær og terminal apné og tiltakene du gjør ved de forskjellige tilstandene?

Answer 1

Primær apné = barnet puster ikke/puster dårlig og har vansker med å omstille seg fra placental til pulmonal gassutvekslin rett etter fødsel. De fleste barna har ok hjerteaksjon(store glycogenlagre) initialt og trenger støtteventialsjon for å sikre tilstrekkelig oksygenering. Dersom asfyksi/hypoksi-tilstand vedvarer utvikler barnet metabolsk acidose. Respirasjonssenteret i hjernestammen blir dysfunksjonelt pga lav O2-tilførsel. Ved støtteventilering og reoksygenering kan dette reverseres og barnet gjenvinner egenrespirasjon.

Terminal apné = dersom barnet har gjennomgått primær apné fase og har blitt utsatt for signifikant intrauterin hypoksi vil barnet fødes i terminal apné-fase. Barnet blir bradykard og hypotensivt, har manglende egenrespirasjon og er slapt. Barn født i terminal apné fase vil ha behov for mer avansert resuscitering.

Klinisk er det umulig å skille mellom primær og terminal apné. Start derfor resuscitasjon umiddelbart.

Question 2

Hvor lang tid tar det gjennomsnittlig før et fullbårent barn saturerer over 90%?

Answer 2

5-6 minutter.

Question 3

Ventilasjon er det viktigste tiltaket ved gjenopplivning av nyfødte. Ved manglende respons på ventilering skyldes det oftest obstruerte luftveier. Nevn 4 tiltak for sikre adekvat ventilasjon.

Answer 3

1. Reposisjonere hodet, legg håndkle under skuldrene og sikre frie luftveier.
2. Sjekk at det ikke er lekkasje rundt masken.
3. Gjør et nytt forsøk med ventilasjon.
4. Evt øke inflasjonstrykket( start med 30/5 hos fullbårne og 20/5 hos premature).

Question 4

Hvilke trykkinnstillilnger starter du med når du skal ventilere nyfødte?

Answer 4

Fullbårne: 30/5

Premature: 20/5

Question 5

Hvilke FiO2 starter man med ved resuscitasjon av nyfødte?

Answer 5

Over uke 32: 21%

Under uke 32: 30%

Question 6

Ventilasjonsfrekvens ved resuscitasjon av nyfødte?

Answer 6

Initialt 30-60/minutt. Reduseres så snart hjerteaksjon er god, slik at barnet stimuleres til å puste selv.

Question 7

Teknikk ved brystkompresjoner hos nyfødte?

Answer 7

Press med tomlene over nedre 1/3 del av brystbenet. Dybde 1/3 del av AP-diameter av thoraks. Frekvens 100-120. Ventilasjon og kompresjoner koordineres 1:3. Tell høyt! Viktig med god kooridnasjon.

Question 8

Hva er Apgar score?

Answer 8

Hvilken farge har barnet?
Hva slags tonus har barnet?
Hvordan puster barnet?
Hvordan responderer barnet på stiumulus?
Hva er barnets puls?

0 eller 1 eller 2 poeng gis ved hvert punkt.

Question 9

Når gis Naloxon ved nyfødtresuscitasjon, og i hvilken dosering og administreringsform?

Answer 9

Dersom barnet er slapt og mor har fått opiat i løpet av de 4 siste timene før fødsel. Naloxon doseres 0,01mg/kg og gis intramuskulært. Kan gjentas med intervaller på 2-3 minutter.

Question 10

Adrenalindosering ved nyfødtresuscitasjon?

Answer 10

0,1mg/ml IV adrenalin:

GA 23 - 26: 0,1ml
GA 27 - 34: 0,25
GA over 34: 0,5

Question 11

Når bør man vurdere å avslutte gjenopplivning av nyfødte?

Answer 11

Etter 20 minutter UTEN HJERTEAKSJON bør man avslutte gjenopplivning. Barn som får ROSC etter dette har meget dårlig prognose mtp nevrologisk funksjon.

Question 12

Når startes brystkompresjoner ved nyfødtresuscitering?

Answer 12

Ved hjertefrekvens under 60/min.

Question 13

Du ventilerer et nyfødt barn GA 33. Barnet trekker ikke pusten godt, er slapt og har en puls på 75. Hva gjør du?

Answer 13

Kontroller luftveier og sjekk at det ikke er maskelekkasje. Kontinuerer ventilasjon til barnet puster adekvat. Vurder opptrapping av O2 etter klinikk og SpO2-verdier.

Question 14

DDx ved perinatal asfyksi?

Answer 14

• medikamentpåvirkning.
• sepsis.
• fødselstraume.
• misdannelser i CNS, hjerte eller lunger.
• metabolske sykdommer.
• nevromuskulære sykdommer.

Question 15

Skadeomfang av disse to organsystemer er avgjørende for behandling og prognose ved perinatal asfyksi?

Answer 15

• Asfyktisk nyreskade.

- Neonatal encefalopati

Question 16

5 punkter som tyder i retning av alvorlig asfyksi med risiko for komplikasjoner?

Answer 16

1. 5-10 min Apgar under 3.
2. Initial bradykardi umiddelbart etter fødsel.
3. Navlearterie-pH under 7.0 og/eller navlearterie BE under 12-16
4. Utvikling av NE 1. døgn.
5. Andre organmanifestasjoner som tyder på asfyksi(oliguri, kreatininstigning, hypotensjon, stigende leverprøver).

Question 17

Prognose i NE grad 1, 2 og 3

Answer 17

Grad 1: Ikke assosiert med økt forekomst av CP. Usikkert om barna kan ha lett kognitiv påvirkning eller ikke.

Grad 2: God prognose dersom komplett klinisk normalisering innen 5-7 døgn(80-90% er nevrologisk intakte, men mulighet for kognitiv affeksjon)

Grad 3: prognosene er dårlige med 50% mortalitet. Overlevende får som regel alvorlige cerebrale skader(tetraplegi, atethose).

Question 18

Hva er A-kriteriene for terapeutisk hypotermi ved perinatal asfyksi?

Answer 18

Fra GA 36 + 0 og minst et av følgende:

1. Apgarscore under eller lik 5 ved 20 minutter.
2. Behov for overtrykksventilasjon 10 minutter etter fødsel.
3. pH nder 7.0 i navlearterieblod eller i arterieblod innenfor 60 minutter etter fødsel.
4. BE under -16 i navlearterieblod eller blod innenfor 60 min etter fødsel.

Ved GA 34 - 35 startes behandling etter individuell vurdering.

Question 19

Hva er B-kriteriene for terapeutisk hypotermi ved perinatal asfyksi?

Answer 19

Moderat til alvorlig encefalopati i form av nedsatt bevissthetstilstand (sløvhet/letargi, fjernhet/stupor eller reaksjonsløshet/koma)) og minst en av følgende:

1. Muskelhypotoni.
2. Unormale dype scenereflekser.
3. Svak eller manglende sugerefleks.
4. Kramper.

Question 20

Kontrainidkasjoner til terapeutisk hypotermi er?

Answer 20

• barnet er eldre enn 6 timer ved start av kjøling. NB oppstart av kjøling ved alder 6-12 timer kan vurderes individuelt hvis barnet ellers fyller kriterier for TH.
• ved misdannelser som krever kirurgi innen de første levedager.
• ved kromosomavvik eller CNS-misdannelser som i betydelig grad begrenser barnets leveutsikter/funksjonsnivå.

Question 21

Hvilken screeningundersøkelse kan gjøres for å evaluere sirkulasjon av nyfødte?

Answer 21

Hastighet målt med Doppler i høyre utløpstraktus brukes som en screening på systemisk flow. Ved maksimal hastighet > 0,45 m/s er systemisk flow vanligvis normal eller høy og hvis maksimal hastighet er < 0,35 m/s er det vanligvis lav systemisk flow.

Question 22

Når får man full celestoneffekt?

Answer 22

Etter to doser(48 timer)?