Radiologisk diagnostikk og behandling ved karsykdommer

Question 1

Hvilke bildediagnostiske modaliteter bruker man ved karsykdommer?

Answer 1

Question 2

Hva er fordelene/ulempene med UL ved karsykdommer?

Answer 2

Question 3

Hva er fordelene med CT angiografi ved karsykdom?

Answer 3

Question 4

Når brukes MR angiografi ved karsykdommer?

Answer 4

Question 5

Når er det aktuelt å bruke PET ved karsykdommer?

Answer 5

Those abbreviations stand for: fluorodeoxyglucose (FDG)-positron emission tomography (PET). The role of this procedure is to detect metabolically active malignant lesions

Fluorodeoksyglukose PET; Detektere metabolske, aktive lesjoner i kroppen.

Question 6

Hva er invasiv angiografi, og når brukes dette?

Answer 6

Question 7

Hva er arteriosclerosis obliterans?

Answer 7

Question 8

Hva er, sett i karpatologisk sammenheng:
- Plaque?
- Stenose?
- Okklusjon?
- Obstruksjon?

Answer 8

Question 9

Når er en stenose hemodynamisk signifikant?

Answer 9

Papaverin; morfinlignende virkning, men virker avslappende på glatt muskulatur, virker vasodilaterende og gir økt blodgjennomstrømning.

Question 10

Hvilke andre faktorer spiller inn når det kommer til et blodkars hemodynamikk?

Answer 10

Question 11

Hvordan graderer man stenoser vba. radiologi?

Answer 11

Question 12

Hva viser bildet?

Answer 12

Question 13

Hva er en aneursyme?

Answer 13

Question 14

Hva viser dette bildet?

Answer 14

Abdominalt aortaaneurisme; CT abd. (med konstrast, aksialt plan): Den aterosklerotiske aorta abdominalis har et aneurisme, med sentral kontrastladende lumen (grønn) fagre og en perifer hypodense trombe (rød fagre). 1: Lever, 2: Galleblære, 3: Duodenum, 4: Nyrer, 5: Vena cava inferior.

Question 15

Hva viser dette bildet?

Answer 15

Infrarenal AAA; Konstra-forsterket CT skann av abd. (transversalt snitt av L3; arteriell fase): Indrarenalt aaa (5 x 5.5 cm) med perifer, hypodens trombemasse (rød farge) og sentral, hyperdens konstrastladende blod (grønn farge). En liten kalsifisering av aortaveggen er synlig (rød "outline").

Question 16

Hva er aortadisseksjon?

Answer 16

Question 17

Hva viser dette bildet?

Answer 17

Aortadisseksjon (Stanford type A); CT thx. (med kontrast, aksialt snitt): En mukosal "flapp" (grønn linje) deler inn lumen av både a.ascendens (A) og a.descendens (D). Dette radiologiske funnet bekrefter en aortadisseksjon, Type A. T; truncus pulmonalis.

Question 18

Hva viser dette bildet?

Answer 18

Aortadisseksjon (Stanford A); CT bryst (med kontrast, på skrå sagittal rekonstruksjon): En kompleks Stanford type A disseksjon som involverer a. ascendens, arcus og descendens. 1: a.desendence, 2: a.subclavia sinistra, 3: a.ascendens; røde piler: disseksjonsflaps.

Question 19

Hva er intramuralt hematom?

Answer 19

Question 20

Hva viser dette bildet?

Answer 20

Question 21

Hvilken modalitet bruker man for å diagnostisere dyp venetrombose?

Answer 21

Question 22

Hva mener man med “POCUS”?

Answer 22

POCUS PROTOKOLL FOR Å DETEKTERE DYP VENETROMBOSE; Ulike POCUS ("point og care ultrasound") finnes for å detektere DVT. I stedet for å CT-skanne hele undereks., inneholder POCUS bare 2-3 "points of interest", ved å legge press (komprimere) langs vv. femoralis og poplitea. 1. Fortrukket probe; lineær. 2. Pasientposisjonering; ryggleie/stående; foten roterte lateralt ved hoften og bøyd kne (30°). 3. Kompresjonsteknikk; Holder proben perpendikulært (vinkelrett) mot huden, og legger på nok press til å komprimere den pulsslående arterien. 4. Tolkning; Presset som trengs for så vidt å komprimere arterien bær stenge av en ikke-trombosert vene. En ikke-kollapsbar vene er en sterk indikasjon for DVT. Direkte visualisering av en intraluminal, høyekkogen masse (stjernetegn) bekrefter diagnosen. 3. PUNKTS PROTOKOLLMÅTE: 1. Lokaliser v.femoralis communis (CFV) og a.iliaca communis (CFA) ved forgreningspunktet til CFA over til v.saphena magna (GSV). Legge på press. 2. Flytt proben distalt langs CVF, like forbi forgreningspunktet til v.femoralis superficialis (FV) og v.femoralis profunda (DFV), hvor femoralarterien ligger superfisielt for femoralvenen. Legg på press. 3. Reposisjoner proben bak kneet og lokaliser v. poplitea (PV) superfiselt for a.poplitea (PA). Legg på press.

Question 23

Hvilken annen bildemodalitet er aktuell ved DVT?

Answer 23

A radiologic technique that uses intravenously injected contrast dye in combination with an imaging modality (e.g., CT, MRI, fluoroscopy) to evaluate blood flow through the veins. Can be used to diagnose deep vein thrombosis, identify suitable veins for arterial bypass grafting, and assess venous malformations.

Venografi; en radiologisk teknikk som bruker intravenøs, injisert kontrast farge ("dye") sammen med en bildemodalitet (CT, MR, fluroskopi) for å evalere blodflyten gjennom venene. Kan brukes til å diagnostisere DVT, identifisere passende vener for en arteriell bypassop. og å vurdere venøse malformasjoner.

Question 24

Hva viser dette bildet?

Answer 24

Okkluderende lungeemboli; CT bryst (IV konstrast; aksialt snitt): En oppfylningsdefekt (konstrast-fritt områpde; grønn farge) er synlig i venstre lungearterie. Mangelen på en kant i kontrasten som ligger rundt den indikerer at tromben er okkluderende.

Question 25

Hva viser dette bildet?

Answer 25

"Sadelemboli"; CT thx. (med kontrast; aksialt snitt): En stor embolimasse ses (grønn farge), med ekstensjoner over bifurkaturen av truncus pulmonalis, og inn i både høyre og venstre lungearterie. Emboliblokkeringen av truncus pulmonalis blir noen ganger referert til som en "sadelemboli".

Question 26

Hva viser bildet?

Answer 26

Intern karotis stenose; Duplex sonografi av høyre a.carotis interna: Det er en synlig innsnevring på < 70% av arterien pga. 3 plakk. Plakk (a) er ikke kalsifisert og ligger overfladisk på karveggen. Plakk (b) og (c) er kalsifisert i de dypere lagene i åraveggen ("calcified on the deep wall of the vessel"). Dette er en typisk duplex sonografi av karotisstenose.

Question 27

Hva viser bildet?

Answer 27

Karotisstenose; MR angiografi av hode og nakke (med kontrast, koronalt snitt): Obstruksjon av konstrasten sees i venstre bifurkasjon (rød pil). Typisk utseende ved høygradig karotisstenose.

Question 28

Hva viser dette bildet?

Answer 28

Ekstern karotisstenose; CT angiografi (venstre a.carotis) av en pasient med Takayasy artritt: A.carotis externa viser en 50-60% stenose (piler). Veggfortykkelse (grønn farge) og irregulariteter av venstre karotisarterie er og synlig.

Question 29

Hva er intervensjonsradiologisk behandling?

Answer 29

Question 30

Hvilken teknikk brukes ved angiografi?

Answer 30

Ved innlegging i blodkar punkterer man først karet med en hul nål. Når blodet renner fritt gjennom nålen, fører man en ledesonde gjennom nålen og inn i blodkaret. Med ledesonden på plass i åren trekkes nålen ut og et kateter tres deretter utenpå ledesonden og videre inn i blodkaret. Når kateteret er på plass fjernes ledesonden og kontrastvæske injiseres inn i blodkaret via kateteret.

Question 31

Hva slags funksjon gir angiografi oss?

Answer 31

Question 32

Hva er IR behandling?

Answer 32

Question 33

Hvilke prosedyrer er IR behandling?

Answer 33

Question 34

Hva skjer patologisk ved PTA?

Answer 34

PTA; Perkutan transluminal angioplastikk

Question 35

Hva er vaskulære stenter?
Hva er problematisk med disse?

Answer 35

Question 36

Hva bruker man ved aneurismer?

Answer 36

Question 37

Hva er Parodis prinsipp?

Answer 37

Question 38

Hva er avanserte stentgraft?

Answer 38

Question 39

Hvilken behandling kan gis ved okkludert arterie/vene?

Answer 39

Question 40

Ved hvilke indikasjoner gir man lokal trombolyse?

Answer 40

Question 41

Hvilken teknikk brukes ved lokal trombolyse?

Answer 41

Question 42

Hva er trombektmi?

Answer 42

Question 43

Hva er trombektomi?

Answer 43

Question 44

Hvilke indikasjoner for vaskulær embolisering utenfor CNS finner man?

Answer 44

Varicocele; dilatasjon av det venøse pampiniform plexus i scrotum.

Question 45

Hva bør henvisningen til angiografi inneholde?

Answer 45