PSYKISK HELSEARBEID Flashcards
Forståelsen av psykisk helse er knyttet til ulike modeller. Redegjør for de sentrale modellene, og hva som preger dem. Reflekter deretter rundt hvordan disse kan kombineres.
Sentrale modeller for forståelsen av psykisk helse:
1. Biomedisinsk modell: • Fokuserer på psykiske lidelser som sykdommer med biologiske årsaker, som genetikk, kjemiske ubalanser i hjernen eller nevrologiske forandringer. Behandling er ofte medisinsk (f.eks. medisiner, elektrosjokkterapi). • Preget av: Fokus på diagnose og behandling gjennom medisinske intervensjoner. 2. Psykologisk modell: • Ser på psykiske helseproblemer som resultat av psykologiske faktorer, som tidlige barndomserfaringer, traumer eller negative tanke- og mestringsmønstre. Behandling kan inkludere kognitiv atferdsterapi (CBT) eller psykodynamisk terapi. • Preget av: Fokus på individets tanker, følelser og livshistorie som årsak til psykiske problemer. 3. Sosial modell: • Betoner hvordan sosiale faktorer som miljø, økonomisk status, arbeidsforhold, relasjoner og kulturelle normer påvirker psykisk helse. Behandling inkluderer sosial støtte og samfunnsmessige tiltak. • Preget av: Fokus på hvordan samfunn og miljø kan støtte eller hindre psykisk helse, og behovet for samfunnsendringer. 4. Erfaringsbasert/Recoveryorientert modell: • Fokus på at personer med psykiske helseproblemer har rett til å definere sin egen vei til bedring, og at helbredelse er en individuell prosess som innebærer mestring, håp og deltakelse i samfunnet. • Preget av: Vekt på brukerens stemme og aktive deltakelse i egen behandling, med fokus på helhetlig livskvalitet.
Refleksjon og kombinasjon av modellene:
• Komplementaritet: De ulike modellene kan utfylle hverandre. For eksempel kan medisinsk behandling (biomedisinsk modell) kombineres med psykologisk terapi (psykologisk modell) for å adressere både biologiske og psykologiske aspekter av psykiske lidelser. Samtidig kan sosial støtte og samfunnstiltak (sosial modell) være avgjørende for langvarig bedring. • Helhetlig tilnærming: En integrert tilnærming som kombinerer medisinsk, psykologisk og sosial støtte gir et mer helhetlig perspektiv på psykisk helse, som kan tilpasses individuelle behov. Dette kan bidra til mer effektive og bærekraftige behandlingsresultater.
Oppsummert:
De ulike modellene for psykisk helse (biomedisinsk, psykologisk, sosial og recoveryorientert) gir forskjellige perspektiver på årsaker og behandling. Ved å kombinere dem kan man tilby en mer helhetlig, individuell og effektiv tilnærming til psykisk helse.
Den offentlige helsetjenesten er organisert i tre nivåer. Hva heter disse nivåene, og hvilke roller har hvert av dem?
De tre nivåene i den offentlige helsetjenesten i Norge er:
1. Primærhelsetjenesten:
• Roller: Tilbyr helsetjenester nær befolkningen, som fastleger, helsesøstre, legevakt og fysioterapeuter. Dette nivået håndterer vanligvis vanlige helseplager og forebygging, samt tidlig diagnostikk og behandling.
2. Spesialisthelsetjenesten:
• Roller: Består av sykehus og spesialister som gir mer spesialiserte og avanserte helsetjenester. De behandler komplekse eller alvorlige helseproblemer som ikke kan håndteres på primærnivået, og inkluderer spesialister som psykologer, psykiatere og kirurger.
3. Tredje nivå – Helse- og sosialtjenester på regionalt og nasjonalt nivå:
• Roller: Dette nivået inkluderer helsemyndigheter som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, som har ansvar for nasjonal politikk, forskning, regulering og forebygging av helseproblemer. Det er også ansvar for styring og koordinering mellom de andre nivåene.
Oppsummert:
Primærhelsetjenesten leverer grunnleggende helseomsorg, spesialisthelsetjenesten håndterer mer komplekse helsetilstander, og det nasjonale nivået regulerer og koordinerer helsearbeidet på en overordnet måte.
Det har vært en økning i psykiske vansker blant unge i løpet av de siste tretti årene. Hvordan kan dette forklares?
Økningen i psykiske vansker blant unge de siste tretti årene kan forklares med flere faktorer:
1. Økt stress og press:
• Økt fokus på prestasjon i skole, arbeidsliv og sosiale medier kan føre til høyere stressnivå og psykiske belastninger for unge.
2. Sosiale medier og digitalt press:
• Bruken av sosiale medier kan bidra til økt sammenligning, mobbing og redusert selvfølelse, som påvirker den psykiske helsen negativt.
3. Endringer i samfunnsstrukturer:
• Økt individualisering, redusert sosialt fellesskap og usikkerhet om fremtiden kan føre til økt psykisk belastning hos unge.
4. Bedre diagnostikk og økt bevissthet:
• Økt fokus på psykisk helse har ført til bedre diagnostisering og rapportering, noe som kan gjøre at flere psykiske problemer blir identifisert.
5. Familie- og relasjonsdynamikk:
• Endringer i familieforhold, som skilsmisser og økonomiske utfordringer, kan påvirke unges psykiske helse.
Oppsummert:
Økningen i psykiske vansker blant unge kan forklares med økt stress, digitalt press, samfunnsendringer, bedre diagnostikk og utfordringer i familieforhold.
God samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er veldig viktig. Gi eksempler på hvordan samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste kan være formalisert og hvordan den kan styrkes på systemnivå.
Samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste kan formaliseres og styrkes på flere måter:
1. Avtaler og samarbeidsrutiner:
• Eksempel: Avtaler mellom kommune og helseforetak som tydelig definerer ansvarsområder, kommunikasjonsprosedyrer og samarbeid om pasientbehandling, f.eks. “Samhandlingsreformen”.
2. Felles elektroniske systemer:
• Eksempel: Bruk av felles journalsystemer og elektronisk kommunikasjon (f.eks. EPJ) for bedre informasjonsdeling og koordinering av pasientbehandling.
3. Felles møter og nettverk:
• Eksempel: Regelmessige møter mellom kommunehelsetjenesten, fastleger og spesialister for å diskutere pasientbehandling, oppfølging og utskriving.
4. Tverrfaglige team:
• Eksempel: Samarbeid om tverrfaglige team som inkluderer både kommunalt ansatte og spesialister for å gi helhetlig behandling og oppfølging.
5. Kapasitets- og kompetanseheving:
• Eksempel: Kursing og kompetanseheving for ansatte i både kommune og spesialisthelsetjeneste for å forstå hverandres roller og ansvarsområder bedre.
Oppsummert:
Samhandling kan formaliseres gjennom avtaler, felles journalsystemer, regelmessige møter og tverrfaglige team, samt ved å styrke kompetansen til de involverte aktørene. Dette bidrar til bedre koordinering og helhetlig behandling på systemnivå.
Det er også et mål at helse- og omsorgtjenester i Norge skal ha god kvalitet og at befolkningen skal ha likeverdig til tjenestene (Riksrevisjon, 2021 s, 5). Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester (2021) viste til en del utfordringer med hensyn til kvalitet og likeverdig tilgang til tjenester. Hvilke utfordringer er det snakk om?
Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester (2021) identifiserte flere utfordringer knyttet til kvalitet og likeverdig tilgang:
1. Ulik tilgang til tjenester:
• Det er geografiske forskjeller i tilgjengeligheten av psykiske helsetjenester, med ulikhet mellom by og land. Mange steder mangler det tilstrekkelig kapasitet og spesialkompetanse.
2. Ventetider:
• Lang ventetid på behandling, spesielt innen spesialisthelsetjenesten, kan føre til at personer med psykiske helseproblemer ikke får den nødvendige hjelpen til rett tid.
3. Ulik kvalitet på tjenestene:
• Kvaliteten på tjenestene kan variere, blant annet i form av manglende samordning mellom kommunale og spesialisthelsetjenester, samt forskjeller i kompetanse og behandlingsmetoder.
4. Mangel på helhetlig og koordinert behandling:
• Det er utfordringer med å tilby helhetlig behandling som involverer både medisinsk, psykologisk og sosial støtte, samt med å koordinere tjenester mellom ulike nivåer (kommune og spesialisthelsetjeneste).
Oppsummert:
Utfordringene Riksrevisjonen peker på inkluderer ulik tilgang til tjenester, lange ventetider, varierende kvalitet på tjenestene og manglende helhetlig og koordinert behandling for psykiske helseproblemer.
Hvorfor er det viktig å ta tak i disse?
Det er viktig å ta tak i disse utfordringene fordi:
1. Forebygge forverring av psykisk helse:
• Uten rettidig tilgang til tjenester kan psykiske problemer utvikle seg og bli mer alvorlige, noe som fører til lengre behandlingstider og høyere kostnader.
2. Likeverdig helse for alle:
• Ulik tilgang til tjenester skaper helseforskjeller, der personer i ulike geografiske områder eller med ulik sosial bakgrunn får ulik behandling, noe som strider mot prinsippet om likhet i helse.
3. Bedre behandlingsresultater:
• Koordinert, helhetlig og kvalitetsrik behandling øker sjansene for bedre resultater og gir pasientene bedre muligheter til å mestre psykiske helseproblemer.
4. Redusere samfunnsbelastning:
• Tidlig intervensjon og tilgang til effektive behandlingstjenester kan redusere belastningen på både helsevesenet og samfunnet generelt, ved å forhindre langvarige sykemeldinger og tapte arbeidsdager.
Oppsummert:
Å adressere disse utfordringene er viktig for å sikre likeverdig tilgang til helsetjenester, bedre behandlingsresultater og forebygge forverring av psykisk helse, samt redusere samfunnsbelastning.
Kan du peke på eksempler på hva som kan være gode grep i møte med noen av dem?
Her er noen eksempler på gode grep for å møte utfordringene i psykiske helsetjenester:
1. Forbedre tilgang til tjenester:
• Eksempel: Øke tilgjengeligheten av digitale helsetjenester, som e-helseplattformer og videokonsultasjoner, for å nå personer i rurale områder eller med begrenset tilgang til fysiske helsetjenester.
2. Redusere ventetider:
• Eksempel: Øke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten ved å ansette flere behandlere og bruke mer effektive arbeidsmetoder som gruppebehandling eller kortere, målrettede terapiforløp.
3. Sikre likeverdig kvalitet:
• Eksempel: Standardisere behandlingstilbudet gjennom nasjonale retningslinjer og sikre at alle helsearbeidere får opplæring i evidensbaserte metoder for behandling av psykiske helseproblemer.
4. Bedre samhandling mellom nivåene:
• Eksempel: Etablere tverrfaglige team og felles journalsystemer for å forbedre koordineringen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at pasienter får en helhetlig og sammenhengende behandling.
Oppsummert:
For å møte utfordringene kan vi forbedre tilgang til digitale tjenester, redusere ventetider ved økt kapasitet, sikre kvalitet med standardisering, og forbedre samhandling mellom nivåene gjennom tverrfaglige team og felles systemer.
