FLYKTNINGER OG INTEGRERINGSARBEID

Question 1

Vannebo og Breimo (2020) benytter begrepet «tidevannsstyring» om driften i flykningtjenesten. Forklar og utdyp hva som menes dette?

Answer 1

Begrepet “tidevannsstyring” i flyktningtjenesten, som brukt av Vannebo og Breimo (2020), refererer til en situasjon der tjenestene reagerer på svingninger i flyktningtilstrømmene, på samme måte som tidevann stiger og synker. Dette innebærer at flyktningtjenestene ofte må tilpasse seg og justere sine ressurser og tiltak basert på varierende behov, som kan være uforutsigbare og preget av høye topper (f.eks. ved økt ankomst av flyktninger) og lave perioder (f.eks. når antallet flyktninger er lavt).

Tidevannsstyring illustrerer hvordan tjenestene må være fleksible og reaktive, til tider med utilstrekkelig ressurser til å håndtere uforutsigbare svingninger i etterspørselen etter tjenester, noe som kan skape utfordringer i å opprettholde kontinuerlig og stabil støtte til flyktningene.

Oppsummert:

Tidevannsstyring refererer til hvordan flyktningtjenesten kontinuerlig må tilpasse seg og reagere på uforutsigbare og varierende behov for tjenester, som en reaksjon på svingende flyktningtilstrømninger.

Question 2

Forklar hva som menes med begrepene «etnisk matching/ Kulturell kompatibilitet» og fordeler og ulemper ved dette?

Answer 2

Etnisk matching/kulturell kompatibilitet refererer til praksisen med å matche ansatte i velferdstjenester eller helsetjenester med brukere basert på etnisk eller kulturell bakgrunn. Dette innebærer at personer fra samme etniske gruppe eller med lik kulturell forståelse får tjenester fra ansatte med tilsvarende bakgrunn.

Fordeler:

1.	Bedre kommunikasjon og forståelse: Felles kulturell bakgrunn kan føre til lettere kommunikasjon og bedre forståelse mellom tjenesteyter og bruker.
2.	Økt tillit: Brukere kan oppleve større trygghet og tillit til en tjenesteyter som forstår deres kulturelle referanserammer.
3.	Mindre risiko for misforståelser: Kulturell kompatibilitet kan redusere risikoen for misforståelser og konflikter relatert til kulturelle normer og verdier.

Ulemper:

1.	Stigmatisering: Etnisk matching kan føre til at man kun ser på brukerens etnisitet og kulturelle bakgrunn, og ikke på individuelle behov og ressurser.
2.	Begrenset mangfold: Overdreven vektlegging på kulturell kompatibilitet kan føre til at tjenestene mister mangfoldet og kompetansen som er nødvendig for å møte et bredt spekter av behov.
3.	Overforenkling: Det kan være en feilaktig antakelse at personer fra samme etniske gruppe nødvendigvis har samme behov eller ønsker.

Oppsummert:

Etnisk matching/kulturell kompatibilitet kan styrke kommunikasjonen og tilliten, men det kan også føre til stigmatisering og forenkling av individuelle behov.

Question 3

Hva menes med grenseløs tjenesteyting i flyktningtjenesten?

Answer 3

Grenseløs tjenesteyting i flyktningtjenesten refererer til en tilnærming der tjenestene tilbys uten de vanlige organisatoriske, byråkratiske eller geografiske begrensningene. Det innebærer at flyktningene får helhetlig og fleksibel støtte, uavhengig av hvor de er i prosessen, og at ulike instanser og tjenestenivåer samarbeider tett for å møte flyktningenes behov på en kontinuerlig og sammenhengende måte.

Oppsummert:

Grenseløs tjenesteyting i flyktningtjenesten handler om å tilby helhetlig, fleksibel og uavbrutt støtte uten organisatoriske eller byråkratiske barrierer, og med tett samarbeid mellom ulike tjenestenivåer.

Question 4

Refleksjonsoppgave: Nevn noen forhold som kan være med på å utfordre flytningers integreringsprosess og forklar hvorfor dette er ufordrende.

Answer 4

Flere forhold kan utfordre flyktningers integreringsprosess:
1. Språkbarrierer: Manglende språkkunnskaper kan hindre flyktninger i å kommunisere effektivt, både i arbeidslivet og i sosiale sammenhenger, noe som kan føre til isolasjon og begrensede muligheter for deltakelse i samfunnet.
2. Kulturelle forskjeller: Ulike verdier og normer kan skape misforståelser og konflikt, og flyktninger kan oppleve utfordringer i å tilpasse seg vertssamfunnets kultur, noe som kan hindre sosial integrering.
3. Diskriminering og rasisme: Opplevelse av diskriminering kan redusere mulighetene for å få jobb og sosial deltakelse, og kan føre til lavere selvtillit og tilhørighet i samfunnet.
4. Psykiske helseutfordringer: Traumatiske erfaringer fra flukt og krig kan føre til psykiske helseproblemer, som depresjon og posttraumatisk stress, som igjen kan hemme integreringen og deltakelsen i samfunnet.
5. Økonomiske vanskeligheter: Mangel på jobb, lav inntekt eller usikre boligforhold kan skape økonomiske barrierer, som igjen kan hindre tilgang til nødvendige ressurser for integrering, som utdanning og helse.

Oppsummert:

Språkbarrierer, kulturelle forskjeller, diskriminering, psykiske helseutfordringer og økonomiske vanskeligheter kan alle være utfordrende faktorer som hindrer flyktningers integreringsprosess i samfunnet.