ARBEID OG ARBEIDSINKLUDERING Flashcards
Vis til noen grupper som står utenfor arbeidslivet, og presenter noen forklaringer på hva som er de ulike bakgrunnene for dette.
Grupper som står utenfor arbeidslivet kan inkludere:
1. Langtidsledige:
• Forklaring: Langvarig arbeidsløshet kan skyldes mangel på relevant kompetanse, helseproblemer eller diskriminering. Økonomiske svingninger og endringer i arbeidsmarkedet kan også være medvirkende faktorer.
2. Unge utenfor arbeid eller utdanning (NEET-gruppen):
• Forklaring: Denne gruppen kan stå utenfor arbeidslivet på grunn av manglende motivasjon, utdanning eller støtte fra sosiale nettverk. Psykiske helseproblemer eller dårlige boligforhold kan også være faktorer.
3. Personer med funksjonshemming:
• Forklaring: Fysiske eller psykiske helseutfordringer kan gjøre det vanskelig for personer med funksjonshemming å komme inn på arbeidsmarkedet. Manglende tilrettelegging og tilgjengelighet i arbeidslivet kan være hindrende.
4. Eldre arbeidstakere:
• Forklaring: Eldre kan ha vanskeligheter med å finne arbeid på grunn av aldersdiskriminering, manglende kompetanseoppdatering eller helseproblemer som påvirker arbeidsevnen.
5. Innbyggere med lav utdanning eller utenfor arbeidsmarkedet i lang tid:
• Forklaring: Lav utdanning og manglende erfaring kan gjøre det vanskelig for disse personene å konkurrere på arbeidsmarkedet, og de kan oppleve at det er færre tilgjengelige jobber for dem.
Oppsummert:
Grupper som står utenfor arbeidslivet kan ha ulike bakgrunner som helseproblemer, manglende utdanning eller erfaring, diskriminering, eller mangel på støtte og tilrettelegging i arbeidsmarkedet.
Et mye brukt ordpar omkring arbeidsinkludering er «train then place» og «place then train». Redegjør for hva som ligger i hvert av begrepene, og gi en oppsummering av som generelt antas å være fordeler og ulemper med hver tilnærming.
- Train then place
• Hva det innebærer: Først får individet opplæring og trening (f.eks. kompetanseheving, arbeidsforberedende tiltak) før de plasseres i en jobb.
• Fordeler:
• Gir individet nødvendige ferdigheter før arbeidsplassen, noe som kan øke sjansene for å lykkes i jobben.
• Kan føre til bedre tilpasning til arbeidsmiljøet.
• Ulemper:
• Risiko for at individet mister motivasjonen i ventetiden før jobbplasser er tilgjengelige.
• Opplæringen kan være irrelevant eller ikke tilpasset arbeidsmarkedets reelle behov. - Place then train
• Hva det innebærer: Individet blir plassert i en jobb først, og får deretter opplæring og støtte i jobben.
• Fordeler:
• Gir tidlig arbeidserfaring og øker muligheten for nettverksbygging.
• Kan føre til høyere motivasjon og mer umiddelbar tilknytning til arbeidslivet.
• Ulemper:
• Uten nødvendige ferdigheter kan individet føle seg usikker i jobben.
• Risikerer å bli frustrert eller mislykkes hvis opplæringen ikke er tilstrekkelig tilpasset arbeidskravene.
Oppsummert:
“Train then place” fokuserer på å gi opplæring før jobb, som gir bedre forberedelse, men kan føre til ventetid. “Place then train” gir raskere arbeidsdeltakelse og motivasjon, men kan skape utfordringer hvis opplæringen er utilstrekkelig i jobben.
Redegjør først for de sentrale prinsippene i «supported employment». Forklar deretter nærmere om IPS.
Sentrale prinsipper i “supported employment”:
1. Individuell tilpasning:
• Arbeidet tilpasses den enkelte arbeidstakers ferdigheter og behov, med fokus på at arbeidstaker skal kunne delta på arbeidsmarkedet på sine premisser.
2. Jobbmatching:
• Jobben og arbeidstakeren matches basert på interesser, ferdigheter og behov for støtte, slik at det blir en god “fit” mellom arbeidstaker og arbeidsplass.
3. Arbeidstrening på arbeidsplassen:
• Individet får opplæring og støtte direkte på arbeidsplassen, der de lærer ferdighetene som er nødvendige for å utføre jobben.
4. Kontinuerlig støtte:
• Støtten opprettholdes gjennom hele ansettelsesforholdet, ikke bare under opplæring, for å sikre at individet kan opprettholde og utvikle sine arbeidsferdigheter.
IPS (Individual Placement and Support):
IPS er en spesifikk modell innen supported employment, og har følgende kjennetegn:
1. Rask jobbplassering:
• Deltakere blir raskt plassert i ordinære jobber, i stedet for å vente på opplæring eller forberedelse, for å øke motivasjonen og muligheten for å komme i arbeid.
2. Integrering av arbeid og behandling:
• IPS kombinerer arbeidsplassering med behandling (for eksempel psykisk helse eller rusbehandling), der støtte og arbeidsforberedelse gis parallelt.
3. Arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet:
• Fokus på å plassere deltakerne i vanlige, betalte jobber fremfor tilpassede eller beskyttede arbeidsplasser.
4. Intensiv, kontinuerlig støtte:
• Deltakere får kontinuerlig støtte både før og etter jobbplasseringen, og støtte tilbys i samarbeid med arbeidsgiver.
Oppsummert:
Supported employment handler om individuell tilpasning, jobbmatching, arbeidstrening på arbeidsplassen og kontinuerlig støtte. IPS er en spesifikk modell som legger vekt på rask jobbplassering, integrering av arbeid og behandling, samt intensiv støtte i det ordinære arbeidsmarkedet.
Hva er de vanligste tiltakene – tilgjengelige gjennom Nav – for å hjelpe mennesker inn i arbeidslivet?
De vanligste tiltakene tilgjengelig gjennom NAV for å hjelpe mennesker inn i arbeidslivet inkluderer:
1. Arbeidspraksis:
• Gir deltakerne mulighet til å få arbeidserfaring og oppdatere ferdighetene sine i en virkelig arbeidsplass, ofte med støtte fra veileder.
2. Jobbspesialister:
• NAV tilbyr jobbspesialister som kan hjelpe med jobbmatching, finne passende arbeidsplasser, og gi støtte både før og etter ansettelse.
3. Opplæring og kompetanseheving:
• NAV tilbyr kurs, videreutdanning og spesifikke opplæringstiltak for å øke deltakerens kvalifikasjoner og forberede dem på arbeidsmarkedet.
4. Støtte til tilrettelegging:
• Støtte til tilpasning av arbeidsplassen (for eksempel fysisk tilrettelegging eller tilpassede arbeidsoppgaver) for personer med funksjonsnedsettelser.
5. Arbeidstrening:
• Tiltak som kombinerer arbeid og opplæring, hvor deltakerne får trening på arbeidsplassen, samtidig som de mottar støtte og veiledning.
6. Permittering og lønnstilskudd:
• Tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med nedsatt arbeidsevne eller som har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet.
7. IPS (Individual Placement and Support):
• En tilnærming som hjelper personer med psykiske helseproblemer eller rusutfordringer raskt ut i ordinære arbeidsforhold, med kontinuerlig støtte.
Oppsummert:
NAV tilbyr ulike tiltak som arbeidspraksis, jobbspesialister, opplæring, tilrettelegging på arbeidsplass, arbeidstrening, og lønnstilskudd for å hjelpe mennesker inn i arbeidslivet.
Et mye brukt begrep i beskrivelsen av utenforskap er NEET. Hva ligger i dette begrepet, og hva preger livet og utfordringene for gruppen?
NEET står for “Not in Education, Employment, or Training”, og refererer til unge mennesker (ofte mellom 16 og 29 år) som verken er i utdanning, arbeid eller opplæring.
Livet og utfordringene for NEET-gruppen:
• Manglende struktur: Mange NEET-individer har lite struktur i hverdagen, noe som kan føre til isolasjon og lav motivasjon.
• Psykisk helse: Økt risiko for psykiske helseproblemer som angst, depresjon og lav selvfølelse, delvis som følge av manglende tilhørighet og usikker fremtid.
• Økonomisk usikkerhet: Uten arbeid eller utdanning kan denne gruppen ha dårlig økonomi og være avhengig av offentlige støtteordninger.
• Langvarig utenforskap: Uten tilgang til utdanning eller jobb kan NEET-personer utvikle varige vanskeligheter med å komme tilbake i arbeidslivet eller utdanningssystemet.
Oppsummert:
NEET-gruppen består av unge som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring. De møter utfordringer som manglende struktur, psykiske helseproblemer, økonomisk usikkerhet og langvarig utenforskap, noe som kan gjøre det vanskelig å komme tilbake i samfunnet og arbeidslivet.
Hva kan konsekvensene være ved utenforskap fra arbeidslivet og manglende inkludering?
Konsekvensene av utenforskap fra arbeidslivet og manglende inkludering kan være:
1. Økonomisk usikkerhet:
• Uten arbeid eller inntekt kan individer oppleve økonomiske vanskeligheter, avhengighet av offentlig støtte og lav livskvalitet.
2. Psykisk helse:
• Økt risiko for psykiske helseproblemer som depresjon, angst og lav selvfølelse, ofte som følge av isolasjon og mangel på meningsfulle aktiviteter.
3. Sosial isolasjon:
• Manglende tilhørighet og nettverk kan føre til sosial isolasjon, og det kan være vanskeligere å delta i samfunnet.
4. Redusert livskvalitet:
• Uten tilgang til jobb og fellesskap kan livskvaliteten synke, og individer kan føle seg utenfor samfunnet.
5. Langvarig utenforskap:
• Uten tiltak for inkludering kan utenforskap bli vedvarende og føre til varige vanskeligheter med å komme tilbake i arbeidslivet eller utdanning.
Oppsummert:
Utenforskap fra arbeidslivet kan føre til økonomisk usikkerhet, psykiske helseproblemer, sosial isolasjon, redusert livskvalitet og langvarig utenforskap, som alle kan ha negative effekter på individers velvære og samfunnsdeltakelse.
