JURIDISKE RAMMER Flashcards
Juridiske spørsmål løses iht. den juridiske metoden. Kan du gjøre rede for hva som menes med begrepet rettskildefaktor, og nevn tre slike.
Rettskildefaktorer er kilder og argumenter som brukes for å finne frem til og begrunne hva som er gjeldende rett i et juridisk spørsmål. De veileder rettsanvendelsen og bidrar til å løse konkrete saker.
Tre sentrale rettskildefaktorer er:
1. Lover og forskrifter: Skriftlige rettsregler vedtatt av lovgivende myndigheter, som Grunnloven, lover og underliggende forskrifter.
2. Rettspraksis: Tidligere dommer og avgjørelser fra domstolene, spesielt høyesterettspraksis, som gir veiledning for tolkning av regler.
3. Forarbeider: Offentlige dokumenter som utredninger og proposisjoner utarbeidet i forbindelse med lovgivningsprosessen, som forklarer lovgivers intensjon.
Andre rettskildefaktorer kan inkludere sedvanerett, juridisk teori og reelle hensyn.
Hva er legalitetsprinsippet?
Legalitetsprinsippet er et grunnleggende rettslig prinsipp som innebærer at all offentlig maktutøvelse må ha hjemmel i lov. Dette betyr at myndighetene kun kan handle i henhold til lover og forskrifter som er vedtatt av lovgivende organer, og ikke på bakgrunn av vilkårlige beslutninger.
Prinsippet beskytter individets rettigheter ved å sikre at det ikke skjer inngrep eller pålegg uten lovlig grunnlag. Dette gjelder både i forhold til straff, tvang, økonomiske tiltak og andre rettslige handlinger.
Enkelt forklart: Legalitetsprinsippet, også kjent som lovens prinsipp, er en grunnleggende regel i rettsstaten. Det sier at ingen kan straffes eller pålegges andre rettslige konsekvenser uten at det er fastsatt i loven på forhånd. Med andre ord, for at noe skal være ulovlig, må det være en lov som sier at det er det. Dette prinsippet beskytter enkeltpersoner mot vilkårlig og urettferdig maktbruk fra staten.
Hvilken betydning har legalitetsprinsippet i saker om tvangsbruk?
Legalitetsprinsippet har stor betydning i saker om tvangsbruk, da det krever at all tvang skal ha klart hjemmel i lov. Dette betyr at myndighetene kun kan bruke tvang når det er spesifikt tillatt etter lov, og det må være strenge krav til formål, omfang og gjennomføring.
I praksis innebærer dette at tiltak som bruk av fysisk makt, tvangsinnleggelse eller beslaglegging kun kan skje dersom det er lovfestede regler som gir myndighetene rett til å gjennomføre slike handlinger. Prinsippet beskytter enkeltpersoner mot vilkårlige eller ubegrunnede inngrep i deres frihet og rettigheter.
Gi eksempler på saksområder hvor tvang kan være aktuelt og om hvilke lover som regulerer dette.
Tvang kan være aktuelt i flere saksområder, og noen eksempler er:
1. Psykisk helsevern:
• Lov: Lov om psykisk helsevern
• Tvang: Tvangsinnleggelse, tvangsbehandling og tvangsmedisinering kan benyttes for personer som utgjør en fare for seg selv eller andre, eller som ikke kan samtykke til behandling.
2. Strafegjennomføring:
• Lov: Straffegjennomføringsloven
• Tvang: Tvangsinnleggelse i fengsel, bruk av tvang i forbindelse med isolasjon eller transport av innsatte.
3. Barnevern:
• Lov: Barnevernloven
• Tvang: Tvangsflytting av barn fra hjemmet eller tvangstiltak for å sikre et barns beste ved fare for overgrep eller omsorgssvikt.
4. Tvangsinndrivelse av gjeld:
• Lov: Lov om tvangsfullbyrdelse
• Tvang: Bruk av tvang for å inndrive gjeld, som tvangssalg av eiendom eller lønnstrekk.
I alle disse tilfellene kreves det lovhjemmel for å bruke tvang, og prinsippet om at tvang bare kan brukes i samsvar med loven gjelder strengt.
I forvaltningsloven fremkommer det at enhver som utfører arbeid eller tjeneste har taushetsplikt omkring «noens personlige forhold» som hen er blitt kjent med «i forbindelse med tjenesten eller arbeidet».
I forvaltningsloven § 13 står det at alle som utfører arbeid eller tjeneste for offentlig forvaltning, har taushetsplikt om «noens personlige forhold» som de blir kjent med i forbindelse med sitt arbeid. Dette innebærer at informasjon om en persons private liv, helse, økonomi eller andre sensitive forhold, som man får tilgang til gjennom sitt arbeid, ikke kan deles med andre uten samtykke eller lovhjemmel.
Taushetsplikten beskytter enkeltpersoners personvern og sikrer at sensitiv informasjon behandles konfidensielt.
Spørsmål 1) Hva menes med «noens personlige forhold»? Gi eksempler.
«Noens personlige forhold» refererer til informasjon som gjelder en enkeltpersons privatliv, helse, økonomi eller andre sensitive opplysninger som ikke er offentlig kjent. Eksempler på slike forhold er:
1. Helseopplysninger: Diagnoser, medisinske behandlinger eller sykehistorikk.
2. Økonomiske forhold: Inntekt, gjeld, skatteligninger eller økonomisk situasjon.
3. Familieforhold: Ekteskap, barn, eller forhold knyttet til barnevern.
4. Personlige livsforhold: Fysiske eller psykiske forhold, som rusproblematikk eller personlige kriser.
Disse opplysningene skal beskyttes av taushetsplikt, og kan kun deles dersom det er lovhjemmel eller samtykke.
Spørsmål 2) Hva innebærer det at hen er blitt kjent med opplysningene «i forbindelse med tjenesten eller arbeidet»?
At noen er blitt kjent med opplysninger «i forbindelse med tjenesten eller arbeidet» innebærer at informasjonen er blitt kjent i løpet av en arbeidsrelatert aktivitet eller oppgave, der man har hatt tilgang til personopplysninger som en del av jobben. Dette kan være som følge av:
1. Saksbehandling: Når man behandler en søknad, en klage eller annen offentlig sak som involverer personlig informasjon.
2. Veiledning eller rådgivning: Når man gir rådgivning eller hjelp til en person og får innsikt i deres personlige forhold.
3. Arbeid med registrering eller dokumentasjon: Når man i sitt arbeid får tilgang til, eller registrerer, sensitive opplysninger om en person.
Taushetsplikten gjelder derfor informasjon som er innhentet i arbeidssammenheng, og ikke informasjon som er kjent fra private eller offentlige kilder utenfor arbeidsrelasjonen.
Hvordan fastsettes foreldreskap?
Foreldreskap fastsettes på følgende måter i norsk rett:
1. Ektefellers barn: Når et barn fødes i et ekteskap, anses begge ektefellene som barnets foreldre (medmindre annet blir bevist).
2. Uektefødte barn: Hvis barnet ikke er født i ekteskap, fastsettes foreldreskapet ved at mor automatisk blir ansett som barnets mor. Far kan anerkjenne farskapet, eller det kan fastsettes gjennom en paternitetsakts (farskapserklæring) eller en rettslig avgjørelse.
3. Farskapserklæring: Hvis faren er kjent, kan foreldreskapet fastsettes gjennom en frivillig farskapserklæring fra far og mor.
4. Rettslig fastsettelse: Dersom farskap ikke er anerkjent, kan det fastsettes gjennom en rettslig prosess, der faren kan bli DNA-testet for å fastslå biologisk farskap.
Foreldreskap kan også fastsettes ved hjelp av DNA-testing i tilfeller der det er tvil om farskapet.
Hva er menneskerettighetene, og hvordan påvirker disse de juridiske rammene for velferdsstatens virksomhet? Nevn noen sentrale menneskerettigheter.
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter og friheter som tilkommer alle mennesker, uavhengig av nasjonalitet, etnisitet, kjønn eller annen status. De er universelle og forankret i internasjonale avtaler som FN-erklæringen om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Menneskerettighetene påvirker de juridiske rammene for velferdsstatens virksomhet ved å sikre at velferdsordningene utformes og gjennomføres i samsvar med prinsipper om likhet, ikke-diskriminering, rett til liv, helse og utdanning, samt sosial og økonomisk beskyttelse.
Noen sentrale menneskerettigheter inkluderer:
1. Retten til liv (FNs menneskerettighetserklæring, art. 3)
2. Retten til helse (FNs økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, art. 12)
3. Retten til utdanning (FNs menneskerettighetserklæring, art. 26)
4. Retten til arbeid og rettferdige arbeidsforhold (FNs økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, art. 7)
Disse rettighetene setter rammer for hvordan velferdstjenester skal organiseres og sikrer at alle mennesker får tilgang til nødvendige goder og tjenester.
